Å være gjeldsslave...

[AnonymBruker]

Hvordan er "folkets" oppfatning av de som kan defineres som ekte gjeldsslaver? Ikke de som har mye gjeld, men også da eier (har lån i banken) hus, hytte, bil, båt osv. Men de som har gjeld og ikke eier noe, eller de som holder på å miste det de har, fordi gjelden vokser utenfor hva som er håndterbart?

Jeg har lagt merke til at på tv virker det som at refinansieringsselskapene nesten har tatt over for bettingsselskaper når det gjelder reklame- tid og plass. Men det kan jo være jeg som ser på feil kanal. Men med tanke på mengden reklamer jeg legger merke til, fra alle disse selskapene, så må det jo være mange av oss? For reklame koster masse penger, noe ingen bruker hvis de ikke vet at kundemassen er der, slik at det kan tjenes inn igjen.

Jeg skriver "oss" fordi jeg er gjeldsslave. Jeg har rotet det til, og har nesten en million i gjeld, unødvendig gjeld. Inkassoregninger her, og der. Gamle, 10+ år det meste, fra starten av 20årene. Uåpnet, gjemt, forsvunnet og glemt. Sistnevnte dessverre bare av meg. Årsaken til at dette er gammelt og, til nå, ennå urørt, er fordi jeg i en syvårsperiode ikke kunne håndtere regninger, eller noe økonomi. I dag er jeg midt i 30årene, har nesten 40 000 kroner utbetalt hver måned, men må likevel, om jeg lever på livsopphold (minstesats) vente omtrent seks år før jeg er gjeldsfri. For jeg må også betale for meg andre steder, hus, strøm og noen andre faste utgifter som faller utenom livsopphold. Og dette er selvsagt en skikkelig bedriten følelse å kjenne på. At jeg først kan leve "normalt" etter å ha passert 40år. Men det er en realitet, min virkelighet. Og det finnes ingen vei utenom ennå å leve på livsopphold i de neste seks årene. De færreste rundt meg vet om det - bare de som står meg nære. Og det påvirker også selvsagt husstandens økonomiske situasjon - uten at det betyr at vi sliter.

Men hva ville folk på gata tenkt om de viste om min situasjon? At jeg ikke en gang kan ha mitt eget mobilabonnement? Hva ville folk på gata tenkt om min samboer - som har alt på stell - og valgte meg? Der tilsynelatende ingenting er på stell.

Og hvorfor er det slik at det åpenbart, med utgangspunkt i reklamemengden, blir flere og flere av oss? Blir vi alle fattigere, selv om vi tjener godt - fordi alt blir så mye dyrere? Eller blir flere og flere av oss uansvarlige?

Det som nærmest er paradoksalt; med min inntekt kunne jeg uproblematisk betjent et lån i banken på tre millioner, et lån jeg selvsagt ikke får - fordi jeg ikke er betalingsdyktig. Men jeg skal likevel de neste seks årene betale mer per måned på gjelden min enn hva jeg ville måtte betalt banken. Og jeg skjønner at dette handler om helt andre faktorer enn "penger inn / penger ut" - men det er likevel litt komisk, hvis en evner å zoome ut og se det fra et større perspektiv enn det som er kapitalismens eget sikkerhetsnett; betalingsanmerkninger.

Anonymkode: e423a...0d1

[AnonymBruker]

Sannheten er at banken ønsker å tjene penger på å låne ut penger, og da er det naturlig å se på historikken til låntager for å vurdere om denne personen kommer til å betale tilbake. Gitt din historikk er det forståelig at de ikke lar deg låne penger, det er rett og slett for stor risiko for tap.

6 år er ikke lenge, og på den andre siden kommer du ut med god lønn og mye lærdom. Tenk deg om du var 65 år og i samme situasjon!

Anonymkode: 52aba...8f4

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke har barn ville jeg tatt en deltidsjobb i tillegg og jobbet så mye jeg klarte. På den måten kan du betale mer på gjelden din og spare renteutgifter. 

Anonymkode: fcffc...647

[AnonymBruker]

Jeg har levd svært sparsomt hele livet. Alltid satt tæring etter næring og sparer opp sakte, men  sikkert og må helt ærlig si at jeg ikke kjenner den minste medfølelse en gang med sånne som deg som har "unnet seg" alt mulig i en årrekke uten å tenke konsekvenser, for så å sitte og synes synd på seg selv  fordi kreditorene faktisk vil ha pengene sine.

Anonymkode: df63a...c13

[AnonymBruker]

Hvis du aktivt jobber med å rette opp i det, og har lært noe av det, så er det det viktigste. Det høres ut som du har klart det TS, og jeg ønsker deg lykke til med fremtiden. ❤️

Anonymkode: ec89c...f34

[Gjest Igga]

Det er mange mennesker i gata som har det slik som deg. 

Alle kan få økonomiske problemer. Jeg føler omsorg kanskje? Eller sympati. 

Og tenker ikke noe spesielt om din samboer. Jeg håper bare ikke hun bruker dette i mot deg. 

[AnonymBruker]

Jeg er snart 41, og har ingen gjeld bortsett fra et studielån jeg betaler 2000 i mnd på. 

Har levd mange år på AAP og har ingen sparepenger og eier ingenting. Skal snart uføretrygdes og lurer på om jeg i det hele tatt kommer til å kunne kjøpe min egen bolig. 

Vi er mange forskjellige skjebner. Forstår godt at det er stressende og tungt å ha mye gjeld, og at det er mange år til du når målet, men jeg håper at du klarer å tenke at livet i 40-årene ofte er mye bedre enn 20-og 30-årene. Mange av mine venner som har kommet inn i 40-årene sier at 20-og 30-årene var slitsomme år, men at 40-årene virker mye bedre. Og bedre vil det bli. 

Anonymkode: 19282...7cc