Skuffet over at mannen prioriterer å reise bort i påske / jul framover?

[AnonymBruker]

I dag fortalte min mann at han drar hjem til sitt hjemland i påsken. Det kom overraskende for planen var at han skulle dra utenom påsken. Han fortalte også at han kommer til å prioritere moren sin og søsken i utlandet når det gjelder jul og høytider. Jeg ble litt skuffet for jeg trodde det var vanlig å prioritere sin partner på slike dager. Men okey. Da blir jeg alene ved høytider framover. Han sa at familien hans betyr alt og at de kommer i første rekke. 

Jeg har voksne barn som jeg bruker tid på selv. Men treffes vi på høytider så inkluderer jeg min mann. Jeg reiser iblant å treffer mine barn på bostedene deres uten min mann inkludert. Det er korte turer. Han har ikke barn, og er derfor veldig knyttet til sin mor og søsken / onkelbarn. 

Vi har heller ingen sexliv. Jeg tror at vi har hatt maks en gang sex i år. Han bruker mye tid på kamerater fra samme land som han i fritiden. De har felles hobby i fiske.

Jeg føler at jeg er glad i å dele leilighet. Jeg har dårlig økonomi og det hjelper å dele med han. Han er rolig og hyggelig. Henter og kjører meg til jobb og butikker, og til andre ærend som jeg skal på. Lager mat til meg og behandler meg fint ellers. Men jeg vet ikke om jeg er rar. Føler at han blir mer som en slags venn / en slags bror for meg istedet for en kjæreste. Har av og til lurt på om han faktisk er homofil. Jeg er glad i han, men vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen. Mulig jeg bør reise mer / være mer borte fra hjemmet på lik linje som han slikt han forstår? 

Noen som har råd eller erfaringer? 

Anonymkode: 59d12...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I dag fortalte min mann at han drar hjem til sitt hjemland i påsken. Det kom overraskende for planen var at han skulle dra utenom påsken. Han fortalte også at han kommer til å prioritere moren sin og søsken i utlandet når det gjelder jul og høytider. Jeg ble litt skuffet for jeg trodde det var vanlig å prioritere sin partner på slike dager. Men okey. Da blir jeg alene ved høytider framover. Han sa at familien hans betyr alt og at de kommer i første rekke. 

Jeg har voksne barn som jeg bruker tid på selv. Men treffes vi på høytider så inkluderer jeg min mann. Jeg reiser iblant å treffer mine barn på bostedene deres uten min mann inkludert. Det er korte turer. Han har ikke barn, og er derfor veldig knyttet til sin mor og søsken / onkelbarn. 

Vi har heller ingen sexliv. Jeg tror at vi har hatt maks en gang sex i år. Han bruker mye tid på kamerater fra samme land som han i fritiden. De har felles hobby i fiske.

Jeg føler at jeg er glad i å dele leilighet. Jeg har dårlig økonomi og det hjelper å dele med han. Han er rolig og hyggelig. Henter og kjører meg til jobb og butikker, og til andre ærend som jeg skal på. Lager mat til meg og behandler meg fint ellers. Men jeg vet ikke om jeg er rar. Føler at han blir mer som en slags venn / en slags bror for meg istedet for en kjæreste. Har av og til lurt på om han faktisk er homofil. Jeg er glad i han, men vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen. Mulig jeg bør reise mer / være mer borte fra hjemmet på lik linje som han slikt han forstår? 

Noen som har råd eller erfaringer? 

Anonymkode: 59d12...4e6

Hvorfor kan ikke du bli med han til hans familie i høytidene?

Ellers er jeg enig med deg i at dere høres mer ut som romkamerater enn kjærester. Hvis det er en situasjon begge trives i så er ikke det noe problem, men hvis du ikke føler at det er nok så er det på tide å ta en skikkelig prat for å finne ut av ting. …og eventuelt gå hvert til sitt. 

Anonymkode: 0f9fc...a64

[Nooni]

Jeg forstår ikke hva problemet ditt er. 
At dere ikke har sex? 
At dere ikke tilbringer ferier og tid sammen?

Hvorfor kan du ikke bli med han hjem til familien hans? 

Det høres ikke ut som du kjenner kjæresten din, verdiene hans og hva som er viktig for han, veldig godt. Jeg foreslår at dere setter dere ned å prater om det, også tar du da stilling til om det er noe du kan leve med. 

Det er du som må ta stilling til hva du kan leve med, ikke KG. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med dette, men hvis mannen gjør noe jeg ikke liker, hjelper det ikke å hinte. Det merker han ikke. Det hjelper ikke å gi tilbake med samme mynt. Da driver vi lengre fra hverandre og blir enda dårligere på kommunikasjon. Det hjelper ikke å være verdens beste kjæreste. Da tar han meg mer for gitt og regner med at jeg har det fint. Det eneste som hjelper er å snakke med ham. Jeg blir noen ganger irritert over at det alltid er jeg som må ta opp ting, men det er det eneste som hjelper. Høres ut som dere må finne ut hva dere begge ønsker. 

Anonymkode: 272ed...a62

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor kan ikke du bli med han til hans familie i høytidene?

Ellers er jeg enig med deg i at dere høres mer ut som romkamerater enn kjærester. Hvis det er en situasjon begge trives i så er ikke det noe problem, men hvis du ikke føler at det er nok så er det på tide å ta en skikkelig prat for å finne ut av ting. …og eventuelt gå hvert til sitt. 

Anonymkode: 0f9fc...a64

Det er et vanskelig tema å prate med han om. Han er ikke flink til å ville høre etter når jeg vil diskutere noe. Da avviser han meg å sier: ikke snakk om dette. Så jeg synes det er veldig ubehagelig å ta opp temaet men jeg må nok bare forsøke igjen. Og bestemme meg for om jeg vil leve et slikt liv eller ikke. 

Anonymkode: 59d12...4e6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke erfaring med dette, men hvis mannen gjør noe jeg ikke liker, hjelper det ikke å hinte. Det merker han ikke. Det hjelper ikke å gi tilbake med samme mynt. Da driver vi lengre fra hverandre og blir enda dårligere på kommunikasjon. Det hjelper ikke å være verdens beste kjæreste. Da tar han meg mer for gitt og regner med at jeg har det fint. Det eneste som hjelper er å snakke med ham. Jeg blir noen ganger irritert over at det alltid er jeg som må ta opp ting, men det er det eneste som hjelper. Høres ut som dere må finne ut hva dere begge ønsker. 

Anonymkode: 272ed...a62

Det hjelper nok ikke å ta tilbake med samme mynt. Men jeg tenker at jeg bør prioritere annet enn han I livet mitt med tanke på hans egne prioteringer. Jeg kan umulig være så viktig i livet hans tenker jeg. Jeg kan fortsette å bo under dette og tenke på han som venn. Han blir ikke en kjæreste med tanke på at kjørestebiten mangler. 

Anonymkode: 59d12...4e6

[AnonymBruker]

Sexlivet deres, eller mangel på det, høres ut som et enda større problem enn hvor dere tilbringer påska. Jeg ville ikke orka et forhold med så lite sex.

Om dere har vært sammen ei stund, eller blir gift, er det vel naturlig at du følger med ham på en del av turene til hjemlandet hans. Har dere snakket om dette? 

Anonymkode: bc5e0...8c5

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Sexlivet deres, eller mangel på det, høres ut som et enda større problem enn hvor dere tilbringer påska. Jeg ville ikke orka et forhold med så lite sex.

Om dere har vært sammen ei stund, eller blir gift, er det vel naturlig at du følger med ham på en del av turene til hjemlandet hans. Har dere snakket om dette? 

Anonymkode: bc5e0...8c5

Tenker det samme. Sexlivet er så og si helt fraværende. Det er på en måte det verste. Jeg er passert midten av førti årene, og føler null interesse for å begynne på nytt igjen med dating osv. Men tenker samtidig at et liv med null sexliv sammen er kun vennskap og ikke forhold. Jeg kan velge å se på han som en venn eller flytte ut tenker jeg. 

Anonymkode: 59d12...4e6

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som at dere er kjærester engang. Bare venner som bor sammen. 

Anonymkode: 78cb2...956

[Nooni]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er et vanskelig tema å prate med han om. Han er ikke flink til å ville høre etter når jeg vil diskutere noe. Da avviser han meg å sier: ikke snakk om dette. Så jeg synes det er veldig ubehagelig å ta opp temaet men jeg må nok bare forsøke igjen. Og bestemme meg for om jeg vil leve et slikt liv eller ikke. 

Anonymkode: 59d12...4e6

Jeg leser videre i tråden at du har passert 40 år. 

Jeg er ganske sjokkert. Jeg trodde dette var en tråd laget av en på 22. Jeg sier ikke dette for å "disse" deg på no vis, men det ligger noe umodent over denne problemstillingen og fremstillingen din. Du viker unna fordi han synes det er ubehagelig å prate om? Men du får vel bare forsøke igjen? 
Dette høres ut som en ung kvinne som klager om relasjonen til sin far/mor, ikke et likestilt og kjærlighetsfylt forhold mellom en mann og en kvinne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er et vanskelig tema å prate med han om. Han er ikke flink til å ville høre etter når jeg vil diskutere noe. Da avviser han meg å sier: ikke snakk om dette. Så jeg synes det er veldig ubehagelig å ta opp temaet men jeg må nok bare forsøke igjen. Og bestemme meg for om jeg vil leve et slikt liv eller ikke. 

Anonymkode: 59d12...4e6

Høres ut som en drømmemann. *ironi*

Anonymkode: 0f9fc...a64

[AnonymBruker]

Er dette et fornuftsekteskap eller kun for å få oppholdstillatelse ? 

Anonymkode: 76284...070

[AnonymBruker]

Få deg en elsker. 

Anonymkode: 5578f...0bd

[AnonymBruker]

Du bor i kollektiv.

Anonymkode: 25668...669

[temolitus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag fortalte min mann at han drar hjem til sitt hjemland i påsken. Det kom overraskende for planen var at han skulle dra utenom påsken. Han fortalte også at han kommer til å prioritere moren sin og søsken i utlandet når det gjelder jul og høytider. Jeg ble litt skuffet for jeg trodde det var vanlig å prioritere sin partner på slike dager. Men okey. Da blir jeg alene ved høytider framover. Han sa at familien hans betyr alt og at de kommer i første rekke. 

Jeg har voksne barn som jeg bruker tid på selv. Men treffes vi på høytider så inkluderer jeg min mann. Jeg reiser iblant å treffer mine barn på bostedene deres uten min mann inkludert. Det er korte turer. Han har ikke barn, og er derfor veldig knyttet til sin mor og søsken / onkelbarn. 

Vi har heller ingen sexliv. Jeg tror at vi har hatt maks en gang sex i år. Han bruker mye tid på kamerater fra samme land som han i fritiden. De har felles hobby i fiske.

Jeg føler at jeg er glad i å dele leilighet. Jeg har dårlig økonomi og det hjelper å dele med han. Han er rolig og hyggelig. Henter og kjører meg til jobb og butikker, og til andre ærend som jeg skal på. Lager mat til meg og behandler meg fint ellers. Men jeg vet ikke om jeg er rar. Føler at han blir mer som en slags venn / en slags bror for meg istedet for en kjæreste. Har av og til lurt på om han faktisk er homofil. Jeg er glad i han, men vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen. Mulig jeg bør reise mer / være mer borte fra hjemmet på lik linje som han slikt han forstår? 

Noen som har råd eller erfaringer? 

Anonymkode: 59d12...4e6

Hadde jeg vært deg hadde jeg reagert på at han ikke anser deg som hans familie 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag fortalte min mann at han drar hjem til sitt hjemland i påsken. Det kom overraskende for planen var at han skulle dra utenom påsken. Han fortalte også at han kommer til å prioritere moren sin og søsken i utlandet når det gjelder jul og høytider. Jeg ble litt skuffet for jeg trodde det var vanlig å prioritere sin partner på slike dager. Men okey. Da blir jeg alene ved høytider framover. Han sa at familien hans betyr alt og at de kommer i første rekke. 

Jeg har voksne barn som jeg bruker tid på selv. Men treffes vi på høytider så inkluderer jeg min mann. Jeg reiser iblant å treffer mine barn på bostedene deres uten min mann inkludert. Det er korte turer. Han har ikke barn, og er derfor veldig knyttet til sin mor og søsken / onkelbarn. 

Vi har heller ingen sexliv. Jeg tror at vi har hatt maks en gang sex i år. Han bruker mye tid på kamerater fra samme land som han i fritiden. De har felles hobby i fiske.

Jeg føler at jeg er glad i å dele leilighet. Jeg har dårlig økonomi og det hjelper å dele med han. Han er rolig og hyggelig. Henter og kjører meg til jobb og butikker, og til andre ærend som jeg skal på. Lager mat til meg og behandler meg fint ellers. Men jeg vet ikke om jeg er rar. Føler at han blir mer som en slags venn / en slags bror for meg istedet for en kjæreste. Har av og til lurt på om han faktisk er homofil. Jeg er glad i han, men vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen. Mulig jeg bør reise mer / være mer borte fra hjemmet på lik linje som han slikt han forstår? 

Noen som har råd eller erfaringer? 

Anonymkode: 59d12...4e6

Er du mye eldere enn han?

Anonymkode: a308c...88e

[AnonymBruker]

temolitus skrev (3 minutter siden):

Hadde jeg vært deg hadde jeg reagert på at han ikke anser deg som hans familie 

Hun anser jo ikke hans familie som egen heller da siden hun reagere så heftig. 

Anonymkode: a308c...88e

[AnonymBruker]

Syns ikke det er rart at han drar til familie i høytider når dere ikke har barn sammen.

Men hvorfor har ikke han barn?

Og hvordan kan han kjøre og hente deg så mye? Jobber han ikke selv?

 

Anonymkode: 77c55...1ab

[AnonymBruker]

Dette kommer til å tære deg opp i lengden. Hvor lenge har dere vært gift? Har han alltid vært slik? 
Siden han ikke vil snakke om det, så må du nesten ta det som det er, eller gå. 

Anonymkode: 8ffa5...182

[AnonymBruker]

Får du lov til å være med til familien? Har du spurt? Har du råd?

Kan du være med barna dine i påsken? Hvis du er alene, spør du barna dine da, eller tør du ikke?

Er du gift?

Ønsker du å være uten sex resten av livet? Hvis ikke, slå opp og finn deg en annen. Jeg fant kjærligheten da jeg var 45 år! ❤️

Anonymkode: a3787...c9d