Noen her som har gitt referanser som er redd for å si noe galt?

[AnonymBruker]

Jeg har for noen dager siden gitt referanser for en kollega av meg (jeg er kollega i lik stilling som henne, ikke leder). Merket at jeg hadde veldig noia for å si noe som høres feil ut. Jeg ønsker jo at hun skal få seg jobb, hun er dyktig og fortjener det, synes jeg. Dette var første gangen jeg ga referanser. Jeg var jo ærlig, men det føltes ikke bra at jeg potensielt kunne ødelegge for en kollega hvis jeg sa noe som ikke hørtes bra ut. Andre som kjenner seg igjen i dette? 

Anonymkode: d2f0c...548

[AnonymBruker]

Dere ledere som gir referanser, tenker dere over om dere spolerer for den dere gir referanser for? 

Anonymkode: d2f0c...548

[AnonymBruker]

Jeg føler på dette, for man ønsker jo å hjelpe den man gir referanser for til å få en ny jobb.

Men her var det ikke noen svar, så hva vet jeg, er jeg den eneste på KG som har empati i forhold til dette? 🤷‍♀️

Anonymkode: b2d05...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg føler på dette, for man ønsker jo å hjelpe den man gir referanser for til å få en ny jobb.

Men her var det ikke noen svar, så hva vet jeg, er jeg den eneste på KG som har empati i forhold til dette? 🤷‍♀️

Anonymkode: b2d05...43c

Gir du Kg svarfrist på 12 timer?

Anonymkode: 4cb72...b13

[anonymbruker2312]

Jeg ga selv referanse til en tidligere kollega av meg for en uke siden, når en arbeidsplass ringte meg. Dette er første gangen jeg har gitt referanse til noen ever, og jeg selv er ikke leder. 

Jeg fikk veldig angst de dagene etter og følte jeg ikke sa noe riktig - selv om det eneste jeg sa var kun positive ting. Men jeg følte også virkelig på en ting... Den arbeidsplassen som ringte var veldig opptatt av det negative og ville flere ganger at jeg skulle påpeke negative sider. Det var nesten som om det positive ikke var "viktig" nok. Da jeg rett og slett ikke hadde noen negative tilbakemeldinger om henne rent fra hjertet, så hadde jeg ingenting å si til det. 

Så jeg vet ikke hvorfor jeg satt igjen med en slik angst-følelse, tror det også kommer av at jeg har gjort noe for første gang i mitt liv og derfor begynner å automatisk overtenke det. Tror det også kommer av at jeg ikke følte meg trodd, da jeg kun sa positive ting. Er jo ofte slik at om man kun sier noe positivt og ikke har noe negativ å komme med, selv etter oppfordring, så vil man ikke bli sett på som troverdig. 

Men jeg tror nok at jeg hadde hatt enda mere angst om jeg hadde nevnt noe negativt, hadde fått så dårlig samvittighet. Det kommer jo også selvfølgelig an på hvem det er snakk om - er det en tidligere kollega som bare har vært respektløs og ufin, så hadde jeg ikke hatt problemer med å nevne det negative. Så jeg trøster meg med at jeg ikke sa noe galt, men føler igjen at jeg gjorde noe galt da jeg bare nevnte positive ting - om du skjønner hva jeg mener? At det at jeg kun nevnte positive ting gjorde at troverdigheten min ble totalt svekket, som igjen kan føre til at vedkommende ikke får jobb. 

Så det at vi ofte får angst og en følelse av "redsel" etter en slik hendelse som har skjedd for første gang i vårt liv, trenger ikke bety at vi har gjort noe galt. Det kan så enkelt forklares med at vi automatisk bare overtenker hele hendelsen, da den har skjedd for første gang i vårt liv. Det er veldig vanlig å overtenke og analysere ting som har skjedd som aldri før har skjedd.