Når ble fødselsdepresjonen bedre hos dere?

[AnonymBruker]

Har en gutt på 1,5 år. 

Kort tid etter fødselen så merket jeg at noe ikke helt stemte. Jeg var ikke fornøyd, ikke særlig lykkelig, opplevde permisjonstiden som lite givende og løp derfor tilbake i jobb da lille var 5 måneder og mannen fikk resten av permisjonen. Jeg trodde det skulle løse det meste, og alt jeg trengte var å få en litt annen hverdag. Men så gikk følelsene ikke bort, det ble heller tyngre. Jeg begynte å stå opp om morgenen og kjenne at jeg var skikkelig ulykkelig uten å egentlig vite hvorfor. Jeg begynte å få angst symptomer - var overbevist om at sjefene og kollegaene mine baksnakket meg, jeg var elendig på jobb, elendig mor, elendig kone, elendig venninne som ikke hadde energi til å møtes like ofte. Jeg kom til å ende opp alene fordi jeg var bare helt ubrukelig. 

Jeg gikk rundt med disse tankene og følelsene i noen måneder og havnet på en smell. Gikk fortsatt 100% på jobb, men valgte å snakke med en psykolog. Det hjalp litt, avogtil. Hun mente at jeg hadde en fødselsdepresjon. Så gikk det noen måneder til og jeg fikk en ny smell. Kunne begynne å grine i bilen på vei til jobb etter barnehagen, føle skyld over å føle lettelse av å levere barnet i barnehagen, ikke ha energi til å gjøre noe utover dagen etter jobb. Var rimelig apatisk på jobb også. Matlaging og handling ble en utfordring. Ble litt sykemeldt for å hente meg inn. Det hjalp veldig, men er redusert tilbake nå, og merker at symptomene kommer snikende tilbake. 

Jeg er skikkelig lei av dette her. Av å ha sånne depressive perioder og kjenne på ulykkeligheten og angsten når jeg egentlig bare burde være glad og takknemlig for at det fine jeg har i livet mitt. Vet at det ikke fungerer sånn, men jeg blir så oppgitt over meg selv. 

Hvor lenge slet dere med depresjon etter fødsel? Er det sånn at den kan bli værende for alltid? 

Anonymkode: 2d7be...fd9

[AnonymBruker]

14 måneder etter fødsel kan jeg fremdeles kjenne på det av og til. Jeg har ikke fått noen diagnose eller snakket med psykolog, men vet jeg har symptomene og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Det som hjelper for meg er å tenke på at denne tiden er unntakstilstand. Jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for å ville ha alenetid, det er lov å gi smoothieposer og å sette på tv-en sånn at babyen sitter litt i ro. Jeg elsker virkelig babyen min, men det ble et større sjokk for systemet å bli mamma enn jeg trodde. 
 

Prøv også å tenke at jobb er jobb, familien og vennene dine er der for deg uansett og enda mer hvis du snakker åpent med dem ❤️
 

 

Anonymkode: 51299...23d

[AnonymBruker]

Hos meg ble det MYE bedre når rutinene var skikkelig i gang og ungen begynte i barnehage. H*n fikk ikke plass før 4 mnd før 2 årsdagen. 

Fikk psykologhjelp i tillegg, så hjalp endel det og 

Anonymkode: 55144...c92

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har en gutt på 1,5 år. 

Kort tid etter fødselen så merket jeg at noe ikke helt stemte. Jeg var ikke fornøyd, ikke særlig lykkelig, opplevde permisjonstiden som lite givende og løp derfor tilbake i jobb da lille var 5 måneder og mannen fikk resten av permisjonen. Jeg trodde det skulle løse det meste, og alt jeg trengte var å få en litt annen hverdag. Men så gikk følelsene ikke bort, det ble heller tyngre. Jeg begynte å stå opp om morgenen og kjenne at jeg var skikkelig ulykkelig uten å egentlig vite hvorfor. Jeg begynte å få angst symptomer - var overbevist om at sjefene og kollegaene mine baksnakket meg, jeg var elendig på jobb, elendig mor, elendig kone, elendig venninne som ikke hadde energi til å møtes like ofte. Jeg kom til å ende opp alene fordi jeg var bare helt ubrukelig. 

Jeg gikk rundt med disse tankene og følelsene i noen måneder og havnet på en smell. Gikk fortsatt 100% på jobb, men valgte å snakke med en psykolog. Det hjalp litt, avogtil. Hun mente at jeg hadde en fødselsdepresjon. Så gikk det noen måneder til og jeg fikk en ny smell. Kunne begynne å grine i bilen på vei til jobb etter barnehagen, føle skyld over å føle lettelse av å levere barnet i barnehagen, ikke ha energi til å gjøre noe utover dagen etter jobb. Var rimelig apatisk på jobb også. Matlaging og handling ble en utfordring. Ble litt sykemeldt for å hente meg inn. Det hjalp veldig, men er redusert tilbake nå, og merker at symptomene kommer snikende tilbake. 

Jeg er skikkelig lei av dette her. Av å ha sånne depressive perioder og kjenne på ulykkeligheten og angsten når jeg egentlig bare burde være glad og takknemlig for at det fine jeg har i livet mitt. Vet at det ikke fungerer sånn, men jeg blir så oppgitt over meg selv. 

Hvor lenge slet dere med depresjon etter fødsel? Er det sånn at den kan bli værende for alltid? 

Anonymkode: 2d7be...fd9

hmm du trenger mer omfattende hjelp tror jeg.. Leste om moren til en kjent politiker, hun bollestad, som fikk fødselsdepresjon etter hun fikk henne. Hun fikk eller oppsøkye forøvrig ingen hjelp og hun ble aldri frisk igjen...

[AnonymBruker]

Med tanke på forverring ved oppstart jobb igjen.. er det riktig jobb du har? Føler du glede,  mestring og trivsel på jobb? Følte du det før du gikk ut i permisjon? 

Anonymkode: 6dd44...ee9

[AnonymBruker]

Etter at jeg søkte om hjelp. 6 mnd

Anonymkode: b4eaf...a5d

[AprilLudgate]

For å svare på en annen måte: har du vurdert medikamentell hjelp?

Jeg tenker du hadde hatt stor nytte av det. 
 

Men ja, det tok tid - og i ettertid angret jeg på at jeg ikke prøvde lavere dose ssri. Det hadde nok hjulpet meg ganske mye, i tillegg til samtaler.