Jeg er feit og får høre det.

[AnonymBruker]

Nå har jeg rundet 90 kg og liker det ikke. Men får høre ting fra samboer som han tar meg på magen: "hvis dette var vekke hadde du ikke hatt vondt i ryggen. " Hvis vi går tur sammen, skal han dra meg til de øverste topper og jo lengre jo bedre. Turer som ikke passer meg. Jeg liker kortere tur og ikke de høyeste. Så føler jeg at når vi skal gå tur, er det kun for å slanke meg. 

Alt dette er utrolig sårende. Jeg har sagt det, men han avviser det og slutter å prate. Altså han prater ikke i forholdet. Så da sitter jeg alene med sårende følelser og avvist. 

Hva gjør jeg? 

Anonymkode: c142b...518

[AnonymBruker]

Så mannen din er både uempatisk og ignorant? (matinntak er 95% av grunnen til vektopp-/nedgang, ikke trening.)

 

Er for trøtt til å være konstruktiv.

Tilfører han livet ditt mer glede enn ikke? 

Lykke til

Anonymkode: 18705...426

[AnonymBruker]

Å ta grep om overvekten før det går så langt at det blir ennå mer stress fremstår som det beste alternativet. Evt. kan du være et offer dersom det gir deg mer, men det tror jeg egentlig ikke det vil i lengden.

Anonymkode: 5a400...45e

[nisselue]

Hmm... Hva ønsker du at han skal gjøre?

[AnonymBruker]

Vil du ned i vekt selv da? Hvis du vil han skal slutte å blande seg så kan du si at du vil gjøre det på eget initiativ, eller om du ikke ned i vekt så kan du si det. Jeg er enig i at det er teit å hele tiden gi deg stikk, men det virker ikke som om det er vondt ment, heller at han prøver å hjelpe deg. Men jeg skjønner samtidig at det er irriterende å ha en kjæreste som prøver å være PT for deg. 

Anonymkode: 9cf02...0ca

[AnonymBruker]

Har du lagt på deg betydelig etter du traff han, vil jeg si han har rett til å si fra. Du er jo ikke den han først traff lenger.

Var du overvektig mens dere møttes for første gang og ble sammen burde han holde munn  

Skjønner slike kommentarer kan være sårende uansett situasjon, men er du overvektig og misfornøyd med egen kropp kan det kanskje være til hjelp og? Før det blir verre? Jeg har vært hvertfall tenkt det selv, når jeg la på meg en del sa moren min i fra til meg, der og da ble jeg kjempe sint, men nå i ettertid når jeg har gått ned, er jeg glad hun sa fra før det ble verre.  

Anonymkode: 87675...456

[AnonymBruker]

Det jeg kunne ønske var at han sluttet å såre meg. Det trykker meg ned. 

Jeg vet hvordan kroppen og vekten er. Det er som om når han stadig hinter og kommer med småkommentarer blir jeg nedtrykt. ts

Anonymkode: c142b...518

[FastShadesKåre]

Hvilke kjønn er du og hvor høy er du? Altså, du kan lett gi faen, men fakta er faktisk det at om du er overvektig kommer du til å slite. Sorry, vet at mange er for kroppspositivitet osv. og at mange ikke kan noe for sine egne gener, spesielt de som vil legge på seg av den minste ting. Verden er urettferdig, men om du er 160-170 som kvinne å veier 90kg må du ta livsgrep. Det handler ikke om å like lengre turer eller se ut som en instagram modell, men det handler om egen helse. Kroppen er ment for å brukes, uansett hvor mye du vil skammes og bannes over den hjelper det ikke at du gir alt i en 10 timers arbeidsdag for så å dynke nedpå med potetgull, middag med mye saus osv. det vil fortsatt treffe deg like hardt. Utfordrer deg selv, lær om kalorier og kosthold. Tviler ikke på at du er sterk ett sekund ❤️

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå har jeg rundet 90 kg og liker det ikke. Men får høre ting fra samboer som han tar meg på magen: "hvis dette var vekke hadde du ikke hatt vondt i ryggen. " Hvis vi går tur sammen, skal han dra meg til de øverste topper og jo lengre jo bedre. Turer som ikke passer meg. Jeg liker kortere tur og ikke de høyeste. Så føler jeg at når vi skal gå tur, er det kun for å slanke meg. 

Alt dette er utrolig sårende. Jeg har sagt det, men han avviser det og slutter å prate. Altså han prater ikke i forholdet. Så da sitter jeg alene med sårende følelser og avvist. 

Hva gjør jeg? 

Anonymkode: c142b...518

Hei TS ❤️

Klarer ikke forstå hvorfor noen mennesker holder på slik jeg, man er jo smertelig klar over vekta og problemene den medfører selv! Har du et ønske om å gå ned i vekt? 

Selv var jeg 114 kg på mitt tyngste - og var/er fortsatt veldig plaget med rygg, ledd og mer til tross for å ha gått mye ned nå. Turer sammen med din kjære skal jo være koselig, ikke kun for slankingens del. Dessuten er jo matinntak det aller viktigste iforhold til vekttap. 

Var jeg deg ville jeg satt ned foten, og sagt at jeg ikke blir med på den høyeste toppen etc når jeg ikke føler for det. Sett klare grenser. 

Jeg ville nok også satt meg ned med ham for å ha en samtale om kommunikasjonen i forholdet, han kan jo ikke bare avvise deg og slutte å prate hver gang det er noe, det er hersketeknikk. 
 

 

Anonymkode: 42bac...339

[AnonymBruker]

Jeg har sjøl vært feit og 90 kg, og alle i samme situasjon og som har speil hjemme klarer fint å se at en er feit. 
Det er sannheten og da må en ta seg sammen og gjøre noe med kroppen sin. 
En kan ikke forvente at mannen eller kona skal være likegyldig til at den en skapte et liv sammen med bare eser ut og blir noe helt annet enn før. 
En kan risikere at partneren mistet helt tenninga, og det er en del av prisen en må betale for å fortsette med den dårlige livsstilen. 
Sånn er det bare. 
Hvorfor lyve til seg selv og late som en ikke er feit ?  Er det utløst av sykdom eller medisiner så blir det litt annerledes, men en kan ta en realitetsjekk allikevel 

Anonymkode: 05d93...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det jeg kunne ønske var at han sluttet å såre meg. Det trykker meg ned. 

Jeg vet hvordan kroppen og vekten er. Det er som om når han stadig hinter og kommer med småkommentarer blir jeg nedtrykt. ts

Anonymkode: c142b...518

Jeg skjønner. Da vil jeg prøvd å si at den oppførselen faktisk er en deal breaker fordi det får deg til å føle deg dritt, og en sånn kjæreste vil du ikke ha. 

Anonymkode: 9cf02...0ca

[nisselue]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det jeg kunne ønske var at han sluttet å såre meg. Det trykker meg ned. 

Jeg vet hvordan kroppen og vekten er. Det er som om når han stadig hinter og kommer med småkommentarer blir jeg nedtrykt. ts

Anonymkode: c142b...518

Ok. Så det er ikke noe du vil at han skal gjøre på noen måte men bare at han slutter å såre deg. Innebærer det å akseptere hvordan du ser ut? Slik jeg forstår ditt innlegg så aksepterer du det ikke selv og da er det kanskje litt i overkant at han skal akseptere det. Eller mener du at han skal slippe å akseptere det bare han ikke sier noe?

Det er vanskelig å lese ut ifra dette hva du selv mener om det annet enn at du helst ikke vil høre noe om at du har gått opp i vekt.

[AnonymBruker]

Jeg må bare si til deg - jeg er kjempe dårlig på å uttale meg. Jeg mener aldri noen ondskap, men min mann oppfatter mine utsagn veldig ofte slikt.. ka mannen din også være det?

 

Og..jeg kjente en som også hadde ryggplager av overvekt. Det skjedde noe med ryggen hans, så oppdaget han dette veldig seint og han gikk bort dessverre. 

Anonymkode: cb462...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har sjøl vært feit og 90 kg, og alle i samme situasjon og som har speil hjemme klarer fint å se at en er feit. 
Det er sannheten og da må en ta seg sammen og gjøre noe med kroppen sin. 
En kan ikke forvente at mannen eller kona skal være likegyldig til at den en skapte et liv sammen med bare eser ut og blir noe helt annet enn før. 
En kan risikere at partneren mistet helt tenninga, og det er en del av prisen en må betale for å fortsette med den dårlige livsstilen. 
Sånn er det bare. 
Hvorfor lyve til seg selv og late som en ikke er feit ?  Er det utløst av sykdom eller medisiner så blir det litt annerledes, men en kan ta en realitetsjekk allikevel 

Anonymkode: 05d93...05f

Beklager, men hvor ser du at TS lyver til seg selv og later som hun ikke er overvektig? Hun nevner heller ikke at hun ønsker at partneren sin skal være likegyldig til vekten sin. Hun nevner blant annet at partner ikke evner å kommunisere med hun, og at det føles som at han skal «slanke» henne, når de gjør noe som for de fleste er en hyggelig opplevelse. Helt greit å være en støttespiller for sin overvektige partner - for all del, det er kjempebra å ha støttespillere! Men måten TS sin mann gjør dette på, uten å ville kommunisere, er ikke bra for forholdet det heller  

Anonymkode: 42bac...339

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke selv min vekt og gjør noe for dette med trim og matendring. Men jeg syns det er vanskelig og jeg kommer til å bruke tid på å knekke koden for meg selv med å gå ned i vekt. 

Men jeg syns han kunne heie på meg. På de ting jeg faktisk gjør for å bedre meg. Ts

Og jeg kunne aldri sagt til noen: du er feit, du må slanke deg. 

Er en overvektig er en veldig klar over det selv tror jeg da. 

Anonymkode: c142b...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Beklager, men hvor ser du at TS lyver til seg selv og later som hun ikke er overvektig? Hun nevner heller ikke at hun ønsker at partneren sin skal være likegyldig til vekten sin. Hun nevner blant annet at partner ikke evner å kommunisere med hun, og at det føles som at han skal «slanke» henne, når de gjør noe som for de fleste er en hyggelig opplevelse. Helt greit å være en støttespiller for sin overvektige partner - for all del, det er kjempebra å ha støttespillere! Men måten TS sin mann gjør dette på, uten å ville kommunisere, er ikke bra for forholdet det heller  

Anonymkode: 42bac...339

Hun klager over at mannen hennes synes hun er feit, og hun er overvektig og det vet hun. 
Hvorfor klage over det? Hun har sjøl sørget for at hun har lagt på seg. 
Det er en ting å gjøre, og det er å komme i gang å spise mindre, kutte dukker og begynne å trene. 
Veldig konkret, men tøft å ta avgjørelsen og komme i gang . 
Men det er verdt det. 
Vi et mange som har vært i TS sine sko, og det nytter ikke å være i offerrollen. 
Ta utfordringen og kjenn på mestringsfølelsen som kommer etterhvert ! 

Anonymkode: 05d93...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg liker ikke selv min vekt og gjør noe for dette med trim og matendring. Men jeg syns det er vanskelig og jeg kommer til å bruke tid på å knekke koden for meg selv med å gå ned i vekt. 

Men jeg syns han kunne heie på meg. På de ting jeg faktisk gjør for å bedre meg. Ts

Og jeg kunne aldri sagt til noen: du er feit, du må slanke deg. 

Er en overvektig er en veldig klar over det selv tror jeg da. 

Anonymkode: c142b...518

Hvis han veit at du prøver så kan det jo hende at han prøver å hjelpe deg mer.

Jeg veit ikke om det er en rar ting å si, men jeg tror jeg selv hadde syntes det var gøy om jeg klarte å hjelpe en overvektig person (nå er ikke du SÅ overvektig da) til å gå ned i vekt. Med motivasjon og tips og oppfølging. Det er jo et prosjekt i seg selv, og det kan være belønnende for den som hjelper om man får det til, liksom.

Så hva motivasjonen hans for å hjelpe deg veit vi jo ikke helt? Det trenger ikke å være så negativt som du tolker det.. 

Anonymkode: 9cf02...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun klager over at mannen hennes synes hun er feit, og hun er overvektig og det vet hun. 
Hvorfor klage over det? Hun har sjøl sørget for at hun har lagt på seg. 
Det er en ting å gjøre, og det er å komme i gang å spise mindre, kutte dukker og begynne å trene. 
Veldig konkret, men tøft å ta avgjørelsen og komme i gang . 
Men det er verdt det. 
Vi et mange som har vært i TS sine sko, og det nytter ikke å være i offerrollen. 
Ta utfordringen og kjenn på mestringsfølelsen som kommer etterhvert ! 

Anonymkode: 05d93...05f

Det er jo TO problemer her, og det andre problemet er at hun oppfatter typen som frekk og respektløs. Jeg veit ikke om han er det, men HVIS han er det, så er ikke løsninga og gå ned i vekt, dessverre. 

Anonymkode: 9cf02...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Nå har jeg rundet 90 kg og liker det ikke. Men får høre ting fra samboer som han tar meg på magen: "hvis dette var vekke hadde du ikke hatt vondt i ryggen. " Hvis vi går tur sammen, skal han dra meg til de øverste topper og jo lengre jo bedre. Turer som ikke passer meg. Jeg liker kortere tur og ikke de høyeste. Så føler jeg at når vi skal gå tur, er det kun for å slanke meg. 

Alt dette er utrolig sårende. Jeg har sagt det, men han avviser det og slutter å prate. Altså han prater ikke i forholdet. Så da sitter jeg alene med sårende følelser og avvist. 

Hva gjør jeg? 

Anonymkode: c142b...518

Hadde det vært omvendt hadde ingen hevet hverken stemmen eller øyebryn. 

Anonymkode: 7b4d3...c7a

[nisselue]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo TO problemer her, og det andre problemet er at hun oppfatter typen som frekk og respektløs. Jeg veit ikke om han er det, men HVIS han er det, så er ikke løsninga og gå ned i vekt, dessverre. 

Anonymkode: 9cf02...0ca

Skal jeg gjette så er mannens problem at han har lagt merke til vektoppgangen og finner temaet helt umulig å snakke om. Jeg mener ... er det noen her som vet hvordan man begynner en slik samtale slik at vedkommende man snakker med ikke kan ta det ille opp?

Alkoholisme, piller, dop. Alt sammen lettere å ta opp enn vekt.