Gravid og plutselig aversjon mot mannen

[AnonymBruker]

Hvorfor forberedte ingen meg på dette?

Helt siden uke 6 i graviditeten har jeg ikke tålt trynet på mannen min. Jeg syns han lukter vemmelig, takler ikke at han tar på meg og har null lyst å ta på han også. Blir sint hvis han så mye som prøver å stryke meg på armen. Vi har klemt to ganger og kyssing har vært totalt fraværende. Merker at jeg har mistet all tenning på han også. Finner han ikke litt attraktiv en gang, finner han faktisk meget uattraktiv. Blir irritert av å være i nærheten av han.

Altså... hva skjer med meg? Før jeg ble gravid var vi planetens største turtelduer og jeg fikk ikke nok av han. Savnet han så mye når han var på jobb at det gjorde vondt! Hadde sex hver dag...

Og nå. Ingenting! All lidenskap er borte. All tiltrekning er borte. Han lukter vondt!

Hva er det som skjer? Jeg var ikke forberedt på dette 😭 

Anonymkode: ae9aa...999

[Gjest GulSol]

Kjærlighet og tiltrekning er kjemi. Hormoner og feromoner styrer dette.

Graviditet er vel det største hormonforstyrrende elementet kvinner kan utsettes for..

Dette husker jeg ikke hvor jeg fant, men: 

En god partner har den motsatte kjemien enn deg selv - motsetning tiltrekker. 

Kvinner som går på P-piller finner seg oftere partnere med likere kjemi (more like brother - less like other), og endrer mening om forholdet og partneren sin etter en stund av hormonprevansjon. 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

Sånn var mannen min mot meg da jeg ble gravid. Han mistet alle følelser mot meg. En grusom opplevelse. 

Prøv å ikke vis det til han, det kan ødelegge og såre han myyyye. 

Anonymkode: bce52...7f1

[AnonymBruker]

Kan være fordi du innerst inne ikke anser ham som ditt beste realistiske alternativ. Følte du at du begynte å få dårlig tid med å formere deg da du gikk for ham? Kan hende det er det som nå biter deg i baken.

Normalt sett, dersom du oppriktig anså ham som "det beste du kan gjøre", skulle de hormonene som nå skyller igjennom kroppen din fått deg til å søke mye bekreftelse og trygghet fra ham i denne tiden. Men istedet ser det ut til at du søker å støte ham fra deg nå, som om hans nærvær er en påminnelse for deg om at du føler du egentlig kunne gjort bedre.

Tenker det er viktig at dere forsøker samlivsterapi nå, så snart som mulig. Dette må være ekstremt tøft for ham (og for deg og forsåvidt). Graviditet og småbarnslivet er tøft nok fra før av, for begge parter, uten at man skal måtte deale med sånn som det her på toppen av det hele. Sikkert lurt for deg og å forebygge en evt. fødselsdepresjon i god tid før.

Anonymkode: ba8ed...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan være fordi du innerst inne ikke anser ham som ditt beste realistiske alternativ. Følte du at du begynte å få dårlig tid med å formere deg da du gikk for ham? Kan hende det er det som nå biter deg i baken.

Normalt sett, dersom du oppriktig anså ham som "det beste du kan gjøre", skulle de hormonene som nå skyller igjennom kroppen din fått deg til å søke mye bekreftelse og trygghet fra ham i denne tiden. Men istedet ser det ut til at du søker å støte ham fra deg nå, som om hans nærvær er en påminnelse for deg om at du føler du egentlig kunne gjort bedre.

Tenker det er viktig at dere forsøker samlivsterapi nå, så snart som mulig. Dette må være ekstremt tøft for ham (og for deg og forsåvidt). Graviditet og småbarnslivet er tøft nok fra før av, for begge parter, uten at man skal måtte deale med sånn som det her på toppen av det hele. Sikkert lurt for deg og å forebygge en evt. fødselsdepresjon i god tid før.

Anonymkode: ba8ed...b57

LOL

Anonymkode: 9bb14...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan være fordi du innerst inne ikke anser ham som ditt beste realistiske alternativ. Følte du at du begynte å få dårlig tid med å formere deg da du gikk for ham? Kan hende det er det som nå biter deg i baken.

Normalt sett, dersom du oppriktig anså ham som "det beste du kan gjøre", skulle de hormonene som nå skyller igjennom kroppen din fått deg til å søke mye bekreftelse og trygghet fra ham i denne tiden. Men istedet ser det ut til at du søker å støte ham fra deg nå, som om hans nærvær er en påminnelse for deg om at du føler du egentlig kunne gjort bedre.

Tenker det er viktig at dere forsøker samlivsterapi nå, så snart som mulig. Dette må være ekstremt tøft for ham (og for deg og forsåvidt). Graviditet og småbarnslivet er tøft nok fra før av, for begge parter, uten at man skal måtte deale med sånn som det her på toppen av det hele. Sikkert lurt for deg og å forebygge en evt. fødselsdepresjon i god tid før.

Anonymkode: ba8ed...b57

Kilder?

Anonymkode: b17d9...b58

[AnonymBruker]

I min første graviditet syntes jeg mannen luktet helt grusomt.  Men jeg syntes mange andre luktet ekkelt også, men mannen var værst 🤮🙈  (og han hadde uendret og helt normal hygiene, det var ikke skitt/svette)

Anonymkode: fd23f...afb

[Kipling]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor forberedte ingen meg på dette?

Helt siden uke 6 i graviditeten har jeg ikke tålt trynet på mannen min. Jeg syns han lukter vemmelig, takler ikke at han tar på meg og har null lyst å ta på han også. Blir sint hvis han så mye som prøver å stryke meg på armen. Vi har klemt to ganger og kyssing har vært totalt fraværende. Merker at jeg har mistet all tenning på han også. Finner han ikke litt attraktiv en gang, finner han faktisk meget uattraktiv. Blir irritert av å være i nærheten av han.

Altså... hva skjer med meg? Før jeg ble gravid var vi planetens største turtelduer og jeg fikk ikke nok av han. Savnet han så mye når han var på jobb at det gjorde vondt! Hadde sex hver dag...

Og nå. Ingenting! All lidenskap er borte. All tiltrekning er borte. Han lukter vondt!

Hva er det som skjer? Jeg var ikke forberedt på dette 😭 

Anonymkode: ae9aa...999

Har å gjøre med om kroppen din ser på ham som familie eller en god genetisk match for befruktning. Kvinner som ikke er gravide og spesielt når de har eggløsning er tiltrukket av menn med komplimentær genetikk (de måler det med å se på immunforsvaret). Så du trekkes mot menn som du er genetisk ulik fra fordi sæden deres vil gi deg et bedre barn. Når du så blir gravid så skifter dette og disse mennene som er gode sæddonorer blir mindre interessante fordi du ikke trenger sæd, og da søker kroppen tryggheten av familie, de mennene som da vil lukte godt vil være menn som er mer genetisk lik deg (som fedre og brødre).

Tror også testosteron har en innvirkning på dette her, så jeg vil gjette at mannen din har høyt testosteron og er en veldig god genetisk match for deg, men som kroppen din da ser på som fremmed trussel uten fordel nå som du ikke tenger sæden.

Jeg gjetter at du ikke har gått på p-pille mens du har vært sammen med mannen din? P-piller pleier ofte å switche dette på samme måte som graviditet gjør, så da burde du merket det når du var på pillen.

Men det klassiske eksempelet er det motsatte, at en kvinne går på pillen og da er i "gravid modus " når hun møter mannen sin og kroppen hennes liker han fordi den oppfatter ham som en bror (ville vært positivt om hun var gravid) . Og så når de faktisk skal prøve å få barn så går hun av pillen og han blir plutselig motbydelig for henne, og ekstra motbydelig rundt eggløsning fordi kroppen hennes føler at han er som en bror og at det blir incest.

[AnonymBruker]

Tror det er et veldig vanlig fenomen altså. Har opplevd det selv, men det endret seg litt uti begge graviditetene. Det er håp!

Anonymkode: 28b5e...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor forberedte ingen meg på dette?

Helt siden uke 6 i graviditeten har jeg ikke tålt trynet på mannen min. Jeg syns han lukter vemmelig, takler ikke at han tar på meg og har null lyst å ta på han også. Blir sint hvis han så mye som prøver å stryke meg på armen. Vi har klemt to ganger og kyssing har vært totalt fraværende. Merker at jeg har mistet all tenning på han også. Finner han ikke litt attraktiv en gang, finner han faktisk meget uattraktiv. Blir irritert av å være i nærheten av han.

Altså... hva skjer med meg? Før jeg ble gravid var vi planetens største turtelduer og jeg fikk ikke nok av han. Savnet han så mye når han var på jobb at det gjorde vondt! Hadde sex hver dag...

Og nå. Ingenting! All lidenskap er borte. All tiltrekning er borte. Han lukter vondt!

Hva er det som skjer? Jeg var ikke forberedt på dette 😭 

Anonymkode: ae9aa...999

Been there, done that. Opplevde akkurat det samme med far til de to eldste. Det gikk heldigvis over etter fødsel.

Anonymkode: c6352...610

[Gjest GulSol]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan være fordi du innerst inne ikke anser ham som ditt beste realistiske alternativ. Følte du at du begynte å få dårlig tid med å formere deg da du gikk for ham? Kan hende det er det som nå biter deg i baken.

Normalt sett, dersom du oppriktig anså ham som "det beste du kan gjøre", skulle de hormonene som nå skyller igjennom kroppen din fått deg til å søke mye bekreftelse og trygghet fra ham i denne tiden. Men istedet ser det ut til at du søker å støte ham fra deg nå, som om hans nærvær er en påminnelse for deg om at du føler du egentlig kunne gjort bedre.

Tenker det er viktig at dere forsøker samlivsterapi nå, så snart som mulig. Dette må være ekstremt tøft for ham (og for deg og forsåvidt). Graviditet og småbarnslivet er tøft nok fra før av, for begge parter, uten at man skal måtte deale med sånn som det her på toppen av det hele. Sikkert lurt for deg og å forebygge en evt. fødselsdepresjon i god tid før.

Anonymkode: ba8ed...b57

Dette lyser projeksjon... 😂

[AnonymBruker]

Jeg ble totalt aseksuell under svangerskapet 🙈 Klarte heldigvis kyssing og "vanlige" berøringer. Har blitt mer normalt etter fødselen

Anonymkode: 143b5...edf

[AnonymBruker]

2 hours ago, GulSol said:

Dette lyser projeksjon... 😂

Dette var min erfaring, ja. Innså etterhvert at det var "babykløa" som hadde spilt meg et puss, og endte til slutt med å gå fra mannen. Derfor skrev jeg også "kan være...". Det kan være fordi det hendte meg. 

Anonymkode: ba8ed...b57

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt. Det er hormonelt. Jeg taklet ikke mannen i første trimester og så ble det gradvis bedre i andre trimester og jeg likte ham som normalt igjen. Hormonene roer seg i andre trimester og øker på igjen i tredje. Jeg er nå i tredje trimester og merker at det svinger mer igjen 😅🤣 blir godt når baby er ute og hormonene etterhvert roer seg

Anonymkode: f9df8...cc8