Vi har som har opplevd avvik på foster - mulig å få et friskt barn til slutt?

[AnonymBruker]

Leser iblant om de som må avbryte svangerskapet pga. avvik på fosteret, misdannelser, kromosomavvik etc. Har alltid følt sympati med de det skjer med, og tenkt at de er utrolig sterke og tøffe som våger å prøve igjen, og forhåpentligvis får et friskt barn til slutt.

Så nå skjedde det meg også, ble en del av statistikken over de som fikk beskjeden av fosteret var sykt og svangerskapet måtte avbrytes. Føles som et mareritt og, jeg beundrer de som har klart å komme seg gjennom det.

I starten tenkte jeg kun på at jeg MÅ bli gravid igjen så fort som mulig. Men nå, etter å ha tenkt noen dager til, kjenner jeg at jeg er livredd for å oppleve dette igjen. Komme glad og forventingsfull på tidlig ultralyd, føle at man er gravid og at alt er normalt. Og så, stillhet og beskjeden "her er det noe alvorlig galt."

Tiden er heller ikke på min side, eller noe annet. Er 40, og dette var det jeg trodde var min eneste sjanse til å få et veldig ønsket barn med min store kjærlighet. Nå fyller jeg 41 om noen måneder, og kjenner at jeg er helt i oppløsning.

Googler på statistikk, og ser at risikoen for kromosomavvik som f.eks. downs er veldig stor (noen steder står det 1:100, andre steder 1:66, eller 1:47), og jeg bare gråter. Og så de andre avvikene man hører mindre om, som det vårt foster hadde, som ca. 1 av 10 000 fostre får. Så når vi fikk det, så skal det vel mye til å unngå downs som er det er mye større sjanse for å få.

Tør jeg å prøve igjen egentlig? Er det noen som har opplevd dette, og endt opp med et friskt barn til slutt? Om jeg i det hele tatt tør, og klarer, å bli gravid igjen, forestiller jeg meg den intense redselen og bekymringen jeg i så fall må takle i 9-10 uker før jeg kan ta NIPT og evt. ekstra tidlig tidlig ultralyd.

Kjenner en intens uro, fortvilelse og sorg. Vet ikke akkurat alt jeg ønsker med dette innlegget, men håper vel mest på å høre om lignende historier og hvordan dere taklet evt ny graviditet, hvor tidlig dere kunne få vite om fosteret denne gangen var friskt. Hvordan dere "overlevde" i ny prøveperiode etter aborten? Føler jeg er en zombie på jobb, og har to kolleger hvor en er gravid og ene fikk barn nylig, bestevenninna mi (som også er 40) fikk et friskt barn før jul. Alt føles virkelig mørkt. Jeg er selvsagt glad på kollegers vegne, og på bestevenninna mi sine vegne, men skulle så gjerne ønsket jeg var glad og gravid fremdeles, med et kjærlighetsbarn å se frem til.

Beklager, ble lengre enn planlagt dette. Tusen takk til alle som leser og evt også svarer.

Anonymkode: c36ce...c4a

[AnonymBruker]

Ikke helt det du leter etter kanskje da jeg har et barn det ble oppdaget avvik hos sent i svangerskapet, så lever med et kronisk og alvorlig sykt barn (ikke kognitivt og ikke palliativt/livsavkortet heldigvis). Det beste som har skjedd meg og ville aldri vært det foruten. Blitt kjent med så mange flotte mennesker pga av dette og opplevd livet og samfunnet på en annen måte, samt måttet kjempet med nebb og klør for bistand og hjelpemidler man har krav på. Oppdager stadig vekk nye ting om meg selv. 
Blir nok ikke flere barn da. Vi har 50% sjanse for å få et barn med samme diagnose. 

Anonymkode: 6d12b...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke helt det du leter etter kanskje da jeg har et barn det ble oppdaget avvik hos sent i svangerskapet, så lever med et kronisk og alvorlig sykt barn (ikke kognitivt og ikke palliativt/livsavkortet heldigvis). Det beste som har skjedd meg og ville aldri vært det foruten. Blitt kjent med så mange flotte mennesker pga av dette og opplevd livet og samfunnet på en annen måte, samt måttet kjempet med nebb og klør for bistand og hjelpemidler man har krav på. Oppdager stadig vekk nye ting om meg selv. 
Blir nok ikke flere barn da. Vi har 50% sjanse for å få et barn med samme diagnose. 

Anonymkode: 6d12b...c80

For en fin holdning ❤️
Bedre p få et alvorlig sykt var , enn ingen barn. Og det er jo dere et tydelig bevis for. Skjønner dog godt at dere ikke orker en slik runde igjen. 

Anonymkode: 6d074...a92

[AnonymBruker]

Måtte ta abort pga alvorlig ryggmargsbrokk og væskeansamling i hjernen. Fått tre friske etter det🙃 tilfeldigheter tenker jeg

Anonymkode: 0c6dd...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Måtte ta abort pga alvorlig ryggmargsbrokk og væskeansamling i hjernen. Fått tre friske etter det🙃 tilfeldigheter tenker jeg

Anonymkode: 0c6dd...607

Så trist. Ble sorgen mindre da du fikk et friskt barn? Og hvor gammel var du? Sorry, ble to spørsmål.

Anonymkode: c36ce...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For en fin holdning ❤️
Bedre p få et alvorlig sykt var , enn ingen barn. Og det er jo dere et tydelig bevis for. Skjønner dog godt at dere ikke orker en slik runde igjen. 

Anonymkode: 6d074...a92

Takk❤️ Det varmet hjerte mitt! 

Anonymkode: 6d12b...c80

[AnonymBruker]

Har tatt abort pga alvorlig sykt foster. Har to barn med andre misdannelser, som på ingen måtte er abortgrunn. Har ikke vært gjennom genetisk testing, men vi har sansynligvis bare hatt uflaks. Har ikke vært gravid etter at vi mistet minstemann, og er glad for at jeg slipper den påkjenningen det ville vært. 
 

håper du klarer å la de grusomme kommentarene du får her prelle av. De vet ikke. Ingen vet hvordan det er før de har vært der selv, og selv da vet man bare hvordan det er for akkurat en selv. All kjærlighet til deg ❤️

Anonymkode: b3d72...5f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har tatt abort pga alvorlig sykt foster. Har to barn med andre misdannelser, som på ingen måtte er abortgrunn. Har ikke vært gjennom genetisk testing, men vi har sansynligvis bare hatt uflaks. Har ikke vært gravid etter at vi mistet minstemann, og er glad for at jeg slipper den påkjenningen det ville vært. 
 

håper du klarer å la de grusomme kommentarene du får her prelle av. De vet ikke. Ingen vet hvordan det er før de har vært der selv, og selv da vet man bare hvordan det er for akkurat en selv. All kjærlighet til deg ❤️

Anonymkode: b3d72...5f8

Tusen takk. ❤️

Mitt foster hadde dessverre et avvik som var uforenlig med liv, og hadde kommet til å dø i magen min om det hadde gått flere uker. Om det hadde "bare" vært snakk om mindre misdannelser, hadde jeg nok ikke tatt abort. Fosteret skal obduseres, så får svar om noen uker på om det er noe genetisk eller om det var tilfeldig.

Håper det er som du skriver; uflaks.

 

Anonymkode: c36ce...c4a

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å heller skrive et innlegg på babyverden. Der vil du få langt bedre svar. Forumet her er på god vei å bli helt ødelagt. Litt mer oppegående folk på babyverden, der kommer du til å få svar på det du lurer på.

Anonymkode: 48ab3...487

[AprilLudgate]

Til TS:

De fleste barn med avvik sees hos yngre kvinner - selv om risikoen øker statistisk ved alder.

Den vil likevel ikke være veldig høy ved fylte 41-42 år. Sannsynligvis var det ikke alder som førte til dette.

Jeg har venninner som har opplevd det samme som deg, de var under 35 år når det skjedde. Noen under 30. De fikk friske barn senere, men ekstra oppfølging tidlig.

Om dette skulle skje deg flere ganger handler det sannsynligvis om gener, ikke alder. 
 

Jeg tenker, rent rasjonelt sett, at det er veldig synd om du gir opp utelukkende i frykt. Det kan hende du ikke lykkes med graviditet på grunn av alder, men jeg personlig hadde nok gitt det et par tre år til. 

 

Delryddet. Fjernet sitering av regelbrudd.
Chantielle mod.

Endret 25. mars 2022 av Chantielle

[AnonymBruker]

Fløff skrev (På 23.3.2022 den 22.23):

 

Til TS:

De fleste barn med avvik sees hos yngre kvinner - selv om risikoen øker statistisk ved alder.

Den vil likevel ikke være veldig høy ved fylte 41-42 år. Sannsynligvis var det ikke alder som førte til dette.

Jeg har venninner som har opplevd det samme som deg, de var under 35 år når det skjedde. Noen under 30. De fikk friske barn senere, men ekstra oppfølging tidlig.

Om dette skulle skje deg flere ganger handler det sannsynligvis om gener, ikke alder. 
 

Jeg tenker, rent rasjonelt sett, at det er veldig synd om du gir opp utelukkende i frykt. Det kan hende du ikke lykkes med graviditet på grunn av alder, men jeg personlig hadde nok gitt det et par tre år til. 

Tusen takk. ❤️

For ordens skyld, barnet var veldig ønsket. Alt var klart, vi gledet oss veldig. Det var ikke noe valg, det ville ha dødd før eller senere. Fikk beskjed om enten abort, eller vente og oppleve spontanabort - kanskje sent i svangerskapet. Så alternativ 1 var det beste for alle.

Jeg håper at det var uflaks, tilfeldigheter som gjorde at det ble sånn. På sykehuset sa de at de ser det kun noen få ganger per år. Er veldig sjeldent, googlet og fant alt fra 1:10 000 til 1:20 000, så håper inderlig det ikke skjer igjen om jeg tør, og lykkes, i å bli gravid igjen.

 

 

Anonymkode: c36ce...c4a

Endret 25. mars 2022 av Chantielle

[AnonymBruker]

Trist opplevelse ❤️
Støtter innlegget til @Fløff ! Ikke gi opp av redsel hvis barneønsket er sterkt.

Vil anbefale deg å benytte deg av privat NiPT ved neste svangerskap. 

Anonymkode: 4182d...696

[Drizzt]

TS, la meg fortelle deg noen ting.

1. ALLE svangerskap bærer risiko for at fosteret har avvik. Også 20-åringer føder barn med DS.

2. Ja, alderen er ikke til din fordel nå - jo høyere alder, jo dårligere kvalitet på eggene dine. Jo dårligere kvalitet på eggene, jo flere feil i DNA og jo større fare for at det blir en baby med misdannelser eller andre diagnoser.

3. Men tross nr.2 er det fortsatt mulig å få funksjonsfriske barn. Kjenner flere som ble mødre midt i 40-årene sine og har friske barn. Så det toget har ikke gått ennå. Så lenge du har mensen og produserer egg, så er det en sjanse.

4. Det er MYE mer som kan gå galt under befruktningen enn DS eller de andre diagnosene som kan testes med NIPT o.l. tester nå. Hvis du er så redd for å få et barn med funksjonsnedsettelse som ikke er A4 og ikke tror du orker å gi barnet det barnet fortjener av omsorg og kjærlighet, så er det tryggeste å la være. Adopter istedet, bli fostermor, finn en annen måte å være mor på. 

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (8 timer siden):

TS, la meg fortelle deg noen ting.

1. ALLE svangerskap bærer risiko for at fosteret har avvik. Også 20-åringer føder barn med DS.

Ja, det kan ramme tilfeldig, men alder hos mor er vel en viktigste fatoren.

Drizzt skrev (8 timer siden):

2. Ja, alderen er ikke til din fordel nå - jo høyere alder, jo dårligere kvalitet på eggene dine. Jo dårligere kvalitet på eggene, jo flere feil i DNA og jo større fare for at det blir en baby med misdannelser eller andre diagnoser.

Er smertelig klar over dette. Hører og leser likevel stadig vekk om kvinner på min alder som får helst friske barn, og kjenner til noen personlig. Men etter det som skjedde nylig, tenker jeg mye mer på alt som kan gå galt.

Drizzt skrev (8 timer siden):

3. Men tross nr.2 er det fortsatt mulig å få funksjonsfriske barn. Kjenner flere som ble mødre midt i 40-årene sine og har friske barn. Så det toget har ikke gått ennå. Så lenge du har mensen og produserer egg, så er det en sjanse.

Ja, kjenner og til flere som har klart det.

Drizzt skrev (8 timer siden):

4. Det er MYE mer som kan gå galt under befruktningen enn DS eller de andre diagnosene som kan testes med NIPT o.l. tester nå. Hvis du er så redd for å få et barn med funksjonsnedsettelse som ikke er A4 og ikke tror du orker å gi barnet det barnet fortjener av omsorg og kjærlighet, så er det tryggeste å la være. Adopter istedet, bli fostermor, finn en annen måte å være mor på. 

Jeg har to friske barn fra tidligere, men ønsker barn med mannen i mitt liv. Derfor vi nok prøver igjen. Er ikke aktuelt med å adoptere, er jo allerede mor.

Anonymkode: c36ce...c4a

[Chantielle]

Tråden er ryddet for krenkende innhold,brukerangrep,brukerdebatt,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2022 den 19.30):

Leser iblant om de som må avbryte svangerskapet pga. avvik på fosteret, misdannelser, kromosomavvik etc. Har alltid følt sympati med de det skjer med, og tenkt at de er utrolig sterke og tøffe som våger å prøve igjen, og forhåpentligvis får et friskt barn til slutt.

Så nå skjedde det meg også, ble en del av statistikken over de som fikk beskjeden av fosteret var sykt og svangerskapet måtte avbrytes. Føles som et mareritt og, jeg beundrer de som har klart å komme seg gjennom det.

I starten tenkte jeg kun på at jeg MÅ bli gravid igjen så fort som mulig. Men nå, etter å ha tenkt noen dager til, kjenner jeg at jeg er livredd for å oppleve dette igjen. Komme glad og forventingsfull på tidlig ultralyd, føle at man er gravid og at alt er normalt. Og så, stillhet og beskjeden "her er det noe alvorlig galt."

Tiden er heller ikke på min side, eller noe annet. Er 40, og dette var det jeg trodde var min eneste sjanse til å få et veldig ønsket barn med min store kjærlighet. Nå fyller jeg 41 om noen måneder, og kjenner at jeg er helt i oppløsning.

Googler på statistikk, og ser at risikoen for kromosomavvik som f.eks. downs er veldig stor (noen steder står det 1:100, andre steder 1:66, eller 1:47), og jeg bare gråter. Og så de andre avvikene man hører mindre om, som det vårt foster hadde, som ca. 1 av 10 000 fostre får. Så når vi fikk det, så skal det vel mye til å unngå downs som er det er mye større sjanse for å få.

Tør jeg å prøve igjen egentlig? Er det noen som har opplevd dette, og endt opp med et friskt barn til slutt? Om jeg i det hele tatt tør, og klarer, å bli gravid igjen, forestiller jeg meg den intense redselen og bekymringen jeg i så fall må takle i 9-10 uker før jeg kan ta NIPT og evt. ekstra tidlig tidlig ultralyd.

Kjenner en intens uro, fortvilelse og sorg. Vet ikke akkurat alt jeg ønsker med dette innlegget, men håper vel mest på å høre om lignende historier og hvordan dere taklet evt ny graviditet, hvor tidlig dere kunne få vite om fosteret denne gangen var friskt. Hvordan dere "overlevde" i ny prøveperiode etter aborten? Føler jeg er en zombie på jobb, og har to kolleger hvor en er gravid og ene fikk barn nylig, bestevenninna mi (som også er 40) fikk et friskt barn før jul. Alt føles virkelig mørkt. Jeg er selvsagt glad på kollegers vegne, og på bestevenninna mi sine vegne, men skulle så gjerne ønsket jeg var glad og gravid fremdeles, med et kjærlighetsbarn å se frem til.

Beklager, ble lengre enn planlagt dette. Tusen takk til alle som leser og evt også svarer.

Anonymkode: c36ce...c4a

Min hadde et alvorlig avvik, oppdaget sent i svangerskapet. Ble operert og er i dag helt frisk. Hvis det oppdages tidlig velger mange å ta abort. Heldigvis så de det sent på min så abort var utelukket.  Det absurde er at mitt barn er så energisk, frisk og rask at mange ikke klarer å passe på han over tid. Da puster og peser de og sier at han sliter dem helt ut. Han er høyt og lavt og sitter sjeldent stille. På venterom og i fellesarealer tiltrekker han seg alltid oppmerksomhet pga dette. Babler og vil konstant kikke på og studere ting, bevege seg. Ja han sitter ikke stille. Selv da han ble kraftig forkjølet nylig ville han bare surre rundt. Blir helt imponert over helsa hans, energien tar aldri slutt. Alltid blid. Sover godt. Spiser godt. Drømmebarn. 

Min sønn er et levende bevis på at avvik ikke trenger bety noe som helst. Folk tror ikke på meg når jeg forteller historien hans. Friskere barn får man rett og slett ikke. 

Anonymkode: 2df03...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2022 den 20.03):

Har tatt abort pga alvorlig sykt foster. Har to barn med andre misdannelser, som på ingen måtte er abortgrunn. Har ikke vært gjennom genetisk testing, men vi har sansynligvis bare hatt uflaks. Har ikke vært gravid etter at vi mistet minstemann, og er glad for at jeg slipper den påkjenningen det ville vært. 
 

håper du klarer å la de grusomme kommentarene du får her prelle av. De vet ikke. Ingen vet hvordan det er før de har vært der selv, og selv da vet man bare hvordan det er for akkurat en selv. All kjærlighet til deg ❤️

Anonymkode: b3d72...5f8

Det finnes mange mange barn ja som ble født med misdannelser. Ingen aner noe, for de har blitt operert og fungerer helt fint. Derfor tror jeg mange foreldre legger det bak seg og egentlig ikke gjør noe sak ut av det lenger. Men kanskje man burde være litt mer åpen om det, ufarliggjøre det litt. For det høres jo så fælt ut og alvorlig ut, misdannelse liksom. Jeg liker å kalle det en komplikasjon jeg. Noe som må fikses, som en del i et klokkeur. Og når den delen er fikset, ja så går klokka bra igjen. Sånn er det med mange misdannelser også. Det trenger ikke være alvorlig i det lange løp, selv om det seff der og da er en stor påkjenning. 

Anonymkode: 2df03...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Min hadde et alvorlig avvik, oppdaget sent i svangerskapet. Ble operert og er i dag helt frisk. Hvis det oppdages tidlig velger mange å ta abort. Heldigvis så de det sent på min så abort var utelukket.  Det absurde er at mitt barn er så energisk, frisk og rask at mange ikke klarer å passe på han over tid. Da puster og peser de og sier at han sliter dem helt ut. Han er høyt og lavt og sitter sjeldent stille. På venterom og i fellesarealer tiltrekker han seg alltid oppmerksomhet pga dette. Babler og vil konstant kikke på og studere ting, bevege seg. Ja han sitter ikke stille. Selv da han ble kraftig forkjølet nylig ville han bare surre rundt. Blir helt imponert over helsa hans, energien tar aldri slutt. Alltid blid. Sover godt. Spiser godt. Drømmebarn. 

Min sønn er et levende bevis på at avvik ikke trenger bety noe som helst. Folk tror ikke på meg når jeg forteller historien hans. Friskere barn får man rett og slett ikke. 

Anonymkode: 2df03...7c6

ADHD?

Anonymkode: 3d151...abe

[AnonymBruker]

Om du først klarer å bli gravid igjen med en spire som sitter, så er det fremdeles absolutt størst sjanse for et friskt barn, selv om sjansen for kromosomavvik er høyere enn når du var yngre. Og det at du tross alt ble gravid naturlig som 40-åring er i alle fall ikke et dårlig tegn.

Du har ikke all verdens tid på deg, så i grunnen kommer det mest an på deg selv og hvordan du tror du vil takle eventuelle utfordringer på veien. Statistisk sett tar det lengre tid å bli gravid i din alder. Sjansen for spontanabort er også mye høyere (ca 50%) enn sjansen for Downs o.l., da kroppen stort sett ordner opp selv om noe ikke utvikler seg normalt. Du har rett på NIPT, tidlig ultralyd osv. så du kommer til å få vite om eventuelle avvik, men det er jo på langt nær alt som kan avdekkes under graviditeten. (Og selv om alt går bra under graviditeten er det uansett ingen garanti mot å få et barn med spesielle behov.) Mange kvinner får friske barn i 40-årene, men veien dit kan bli tung og det er ingen garanti for om dere lykkes tilslutt. Det er bare du som kan svare på om du likevel syns det er verdt det å forsøke. 

 

Anonymkode: ead15...ba4

[AnonymBruker]

Selv 1:47 er jo ganske lav risiko da. Lavere enn sjansen for å få to enere om du kaster to terninger (1:36). Selv om den kan være noe høyere for noe som har skjedd deg før. Vil det hjelpe om du ikke tenker på deg selv som gravid før du er forbi undersøkelsene? Livet er et eneste stort sjansespill med sannsynligheter for flaks og uflaks hele veien.

Anonymkode: 273e5...543