Hvor sint kan man bli på barn?

[AnonymBruker]

Man blir selvsagt sur, frustrert og sint på sine barn innimellom. Jeg mener min kone blir for sint på våre barn,en jeg vet at jeg selv har lav terskel på hva som er for mye. Jeg vil gjerneat dere sier noe om hva man mener er ok eller ikke. Når går det evt over i det man kan kalle psykisk vold?

Hva er ok, og hva er ikke ok?

Kan man «Kjefte» med streng stemme?

Kan man heve stemmen?

Kan man bli rasende?

Kan man kaste ting rundt seg?

Kan man komme med trusler?

Hvor ofte kan man si er ok? 
Tar barn skade?

og, om man opplever at barna får mer enn det man mener er ok, hvordan bør man takle det? Del gjerne opplevelser og erfaringer. 
 

Anonymkode: c8933...4be

[Blueberrymuffin]

Vil omformulere litt på ordleggingen din.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan man «Kjefte» med streng stemme?

Dette kan man selvsagt gjøre, dersom det er berettiget. Selvsagt skal man heve stemmen dersom barn ikke hører. Men alt med måte, også må man være rettferdig 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan man heve stemmen?

Selvsagt kan man det, selv lærere gjør dette dersom barna ikke hører etter. Så lenge man ikke skriker, men heller bruker en tydelig og bestemt stemme.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan man bli rasende?

Barn har lov til å se voksne bli sint, barn har lov til å se at voksne også har en grense. MEN man skal aldri ta det utover barna, man skal aldri bli sint/rasende på barn. Da må man heller være den voksne, og jobber med seg selv.

Man skal aldri bli rasende på barn.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan man kaste ting rundt seg?

Nei, jeg mener man ikke ikke skal være til fare for seg selv eller barnet. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan man komme med trusler?

Ville ikke brukt ordet trusler, men konsekvenser. Det er lov å komme med konsekvenser, men da er det viktig at barnet forstår konsekvensene.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tar barn skade?

Ja, selvsagt kan barn ta skade.

Det er lov å være streng, konsekvent, tydelig, men man skal aldri være sint, rasende eller legge skyld på barn. Det kan være skadelig, barn skal vokse opp i trygge og forutsigbare rammer.

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (5 minutter siden):

Vil omformulere litt på ordleggingen din.

Dette kan man selvsagt gjøre, dersom det er berettiget. Selvsagt skal man heve stemmen dersom barn ikke hører. Men alt med måte, også må man være rettferdig 

Selvsagt kan man det, selv lærere gjør dette dersom barna ikke hører etter. Så lenge man ikke skriker, men heller bruker en tydelig og bestemt stemme.

Barn har lov til å se voksne bli sint, barn har lov til å se at voksne også har en grense. MEN man skal aldri ta det utover barna, man skal aldri bli sint/rasende på barn. Da må man heller være den voksne, og jobber med seg selv.

Man skal aldri bli rasende på barn.

Nei, jeg mener man ikke ikke skal være til fare for seg selv eller barnet. 

Ville ikke brukt ordet trusler, men konsekvenser. Det er lov å komme med konsekvenser, men da er det viktig at barnet forstår konsekvensene.

Ja, selvsagt kan barn ta skade.

Det er lov å være streng, konsekvent, tydelig, men man skal aldri være sint, rasende eller legge skyld på barn. Det kan være skadelig, barn skal vokse opp i trygge og forutsigbare rammer.

Hvorfor skal man aldri bli sint på barn?

høres usunt ut spør du meg. Barn må lære å håndtere verden, og å aldri oppleve at noen er sint på deg som barn gjør jo at man ikke er rustet til å håndtere det som voksen?

Anonymkode: dee10...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man blir selvsagt sur, frustrert og sint på sine barn innimellom. Jeg mener min kone blir for sint på våre barn,en jeg vet at jeg selv har lav terskel på hva som er for mye. Jeg vil gjerneat dere sier noe om hva man mener er ok eller ikke. Når går det evt over i det man kan kalle psykisk vold?

Hva er ok, og hva er ikke ok?

Ok å kjefte, men uten å såre, skremme eller krenke barnet,. Blir barnet likevel skremt, må man si unnskyld og huske det fremover. Man må ikke skade barnet fysisk eller psykisk. 

Kan man «Kjefte» med streng stemme?

Ja, helt innafor, så lenge man ikke går over grensen ved å si ting som ikke er greit. Det du sier rolig, kan sies med kjeftestemme. 

Kan man heve stemmen?

Ja, om det må til. 

Kan man bli rasende?

Så lenge man oppfører seg ordentlig. Å være rasende og samtidig oppføre seg ordentlig overfor barnet er jo vanskelig, så kanskje ikke bli rasende. 

Kan man kaste ting rundt seg?

Nei, det er teit. 

Kan man komme med trusler?

Ikke trusler, men konsekvenser. Trusler typ hvis du ikke gjør som jeg sier, skal jeg slå deg, er jo ikke greit i det hele tatt. Men hvis du ikke kan høre etter å rydde opp etter deg, må jeg sette lekene bort en stund til du klarer å rydde opp. Feks.. Det er ok. 

Hvor ofte kan man si er ok? 

Hvis hverdagen er gjennomsyret med negativitet og småhakking hele tiden, så er jo ikke det så koselig for barna. At barnet hører mer kjeft en gode ord, er heller ikke hyggelig. Noen ganger må kjeft til, og det er nesten ikke til å unngå. Et par ganger i uken vil jeg si er ok, men for hva og hvorfor osv.. 
Tar barn skade?

Ikke av kjeft, men de kan ta skade av det du sier om det sårer, skremmer eller krenker. Unngå å bruke setninger som "du er.. Du er alltid..", samtidig tenker jeg at om man knuser et glass med vilje, smeller døra og brøler, tar ikke barn skade av det om det skjer én gang.de kan bli skremt, men da forklarer man etterpå. Også prøver man å beherske seg litt.. 

og, om man opplever at barna får mer enn det man mener er ok, hvordan bør man takle det? Del gjerne opplevelser og erfaringer. 

Mener du at barna dine lever i omgivelser som er unødvendig mye kjeft og surhet, bør du jo snakke med partneren din og si at dette ikke er innafor og at hun må søke hjelp. Skjer ikke dette, hadde jeg nok gått fra personen. Barn skal slippe sånt. 

Hilsen kjeftemamma.. 
 

Anonymkode: c8933...4be

 

Anonymkode: 8748f...4d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal man aldri bli sint på barn?

høres usunt ut spør du meg. Barn må lære å håndtere verden, og å aldri oppleve at noen er sint på deg som barn gjør jo at man ikke er rustet til å håndtere det som voksen?

Anonymkode: dee10...a0c

Tja. Det kan slå motsatt ut også. Jeg ble utsatt for mye sinneutbrudd i oppveksten. Og tåler svært dårlig at andre blir sint på meg nå. 

Anonymkode: 8064e...84b

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tja. Det kan slå motsatt ut også. Jeg ble utsatt for mye sinneutbrudd i oppveksten. Og tåler svært dårlig at andre blir sint på meg nå. 

Anonymkode: 8064e...84b

Samme her, livredd autoriteter, så mye at det har fått konsekvenser for blant annet karriere og i kjærlighetslivet.

Jeg skal ikke si hvor grensa går, men jeg tror det er viktig å tenke på at barn er egne individer som lærer av oss voksne. Er det greit å skrike til kjæresten sin? Nei, jeg synes ikke det. Det hender en sjelden gang at vi gjør det likevel, men da sier vi unnskyld etterpå, og at det er bedre å snakke om det.

Jeg tror jeg ville blitt redd hvis mannen min hadde blitt så sint at han kastet ting rundt seg, og vi bør heller ikke gjøre det foran barna våre. Det meste er løsbart på andre måter og kan i større grad løses gjennom dialog.

Å skrike til barn bør man spare til det er fare på ferde og man skal avverge skade.

[AnonymBruker]

Sint har jeg blitt på mine når de var 4

år- har også hevet stemmen men roping er ikke greit..(forutenom Til tenåringer-himmel-forsøker og la være meeeeen..😵‍💫) 

kaste ting/komme med trusler er aldri greit- der vil man treffe seg selv i døra etter kort tid. Konsekvenser ja-men aldri trusler. Det er maktmisbruk.  
Normalt sinne tar ikke et barn skade av, så fremst man ikke roper/skriker og har et unødvendig språkbruk. Barn har ikke vondt av å se foreldre sinte, det er en normal reaksjon noen ganger, men igjen-alt har sine grenser. Jeg og min mann kan også bli sinte på hverandre, jeg bryr meg katta om barna ser det-da jeg mener det er normalt-men igjen, vi roper ikke, kaller ikke og kaster iallefall ikke ting rundt omkring. Vi snakker om det på er «normalt» vis. Måten vi foreldre takler konflikter på er samme måte våre barn vil takle det på når de opplever det. 

Anonymkode: 8fd4b...286

[AnonymBruker]

Å kaste ting og å bli rasende (slik jeg forstår ordet) er ikke ok. Jeg mener selv at man kan bli sint på barn fordi sinne er en følelse akkurat som glede. Det handler mer om hvordan en handler ved sinne. Min far ble veldig ofte sint og kunne kjefte høyt for små ting- det har jrg tatt skade av og fryser helt til hver gang jeg gjør en liten feil som å velte et glass vann fks. Jeg blir ofte sint på barn, men prøver å ta et par minutter på å finne ut hvorfor jeg er sint før jeg reagerer (lettere sagt enn gjort, men fullstendig mulig). Da kan jrg heller bruke ordene mine til å fortelle hvorfor jeg blir sint, og helt ærlig så finner jeg oftest ut at jeg ikke er sint, men heller såret eller redd, og da sier jeg det.

Anonymkode: 55f81...d86

[Mooza]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er ok, og hva er ikke ok?

Kan man «Kjefte» med streng stemme?

Kan man heve stemmen?

Kan man bli rasende?

Kan man kaste ting rundt seg?

Kan man komme med trusler?

Hvor ofte kan man si er ok? 
Tar barn skade?

og, om man opplever at barna får mer enn det man mener er ok, hvordan bør man takle det? Del gjerne opplevelser og erfaringer. 

Uten at jeg har noe fasit;

- Å kaste ting høres ikke bra ut. Det vil jeg tro kan være skadelig. Det må være skummelt for et barn når en voksen mister kontrollen over seg selv på den måten, og det er nok noe de vil huske når de blir eldre. Det kommer gjerne opp i terapitimen når de er ungdommer- for å si det slik. 

- Å true dem- vel det kommer vel an på hva du truer med. Da må du i så fall gjennomføre. "Hvis dette ikke skjer, så kan du glemme å få lov til - something." Men det handler jo om hva du truer om. Det er handlinger og det er konsekvenser, og det kan du minne barnet på. 

- å kjefte med streng stemme. Vel, det synes jeg er lov. Jeg ville vel heller snakket med streng stemme, og vært ærlig og alvorlig, uten å godta tull fra dem. 

Du må jo ikke miste kontroll overfor ungene, da mister de respekt og tillit til deg, tenker jeg. Og det vil jo være skadelig for dem og øedeleggende for forholdet mellom barn og foreldre. Samtidig kan man jo være streng og konsekvent. Det er noe annet enn å klikke og kaste ting rundt seg. Da handler det vel egentlig om at personen selv har mistet kontroll over seg selv..

Ungene har sett meg veldig sint, tidvis,  der jeg kanskje kan ha noen monologer som ikke er så hyggelig.   Men kanskje aldri direkte mot dem. Der er jeg mer streng og rolig.  

jeg  greier aldri å bli skikkelig rasende på dem. Utålmodig og irritert når de var mindre og vanskelig, ja det kunne jeg nok bli. Da ba jeg dem i så fall med stemmen og blikket og gå opp på rommet sitt øyeblikkelig!! ...og roet meg ned. Så var det den velkjente samtalen da jeg hadde roet meg. Noe de nok heller ikke satt pris på. At at man sitter der med steinansikt og har en svært alvorlig samtale om dem og deres oppførsel- 

Anyway....det er lenge siden nå. De er ungdommer nå, og da er det helt annerledes. Det er større problemer, og kjeft og tilsnakk er liksom ikke veien å gå. Da må man ha dialog og snakke sammen. Samtidig så har de til tross for brutte grenser aldri vært frekk med meg. Det regner jeg med kommer fra oppdragelse tidligere og at de faktisk har respekt for meg. 

Det høres ut som kona di føler seg overveldet og mister kontroll over seg selv. Det er kanskje lettere når barna er mindre (selv om det høres fælt ut) for det kan jo være veldig overveldene med barn som er vanskelig. Hun er kanskje ikke stolt av det selv heller, og kanskje hun trenger hjelp til å håndtere sitt sinne bedre. Så kan du jo se om du kanskje kan ta over noe av oppgavene hvis det blir for mye for henne. Det er jo ofte en kombinasjon av stress, forventninger, umulige unger, at man er sliten selv osv, som gjør at det klikker for noen...jan jeg tenke meg. 

Så her må du gjerne ta over den del av oppgavene, i tillegg til at du snakker med henne om at du ser at hun mister kontroll, og at dere er nødt til å løse dette. 

[Lonelily]

Med litt antenner tror jeg raskt man ser hvor alvorlig barnet opplever at en forelder blir sint. Jeg kan bli sint på barna mine, men det er tydelig at de aldri opplever det som en trussel eller noe som gjør de utrygge. De tester jo grenser så det holder. Jeg er jo et menneske jeg og selv om jeg er mamma, følgelig renner begeret litt over noen ganger. Ikke noe å være stolt av akkurat, men veldig menneskelig. 

Det hjelper sjeldent å bli sint. Det har mao liten hensikt. Med mindre barna blir redde og derfor gjør som du sier, men det er jo virkelig slikt barn kan ta skade av. Skriker man til barna skriker jo gjerne de også, det blir en svært dårlig sirkel. Å bli sint på barna fører sjeldent noe godt med seg, men det er heller ikke sunt å ha foreldre som dikker, dakker og aldri hever stemmen. 

Å kaste ting rundt seg? Eh, da ville jeg vel påstå at man bør fjerne seg fra situasjonen og roe seg. Det syntes jeg ikke er ok og man opptrer som en veldig dårlig rollemodell for hvordan barna skal takle eget sinne. 

Om man har trått over grensen mener jeg det er viktig at man innrømmer at man har gjort feil og sier unnskyld. "unnskyld for at jeg ble så sint, det var feil av meg". 

[~white lady~]

Det er hverken nødvendig eller hensiktsmessig å kjefte på barna, det lærer de ingenting av. Tvert i mot går de i forsvar, og adopterer forelderens væremåte. 
Veloppdragne barn har foreldre som respekterer dem, setter fornuftige grenser og bruker kommunikasjon i stedet for utagering i form av å kaste ting rundt seg/skrike til ungene. (Ta en time-out om du må roe deg ned først).

Husk på at du er barnets rollemodell, og hvordan du oppfører deg, vil bli kopiert av dem. 

Endret 23. mars 2022 av ~white lady~
Retting

[nisselue]

5 minutter siden, ~white lady~ said:

Det er hverken nødvendig eller hensiktsmessig å kjefte på barna, det lærer de ingenting av. Tvert i mot går de i forsvar, og adopterer forelderens væremåte. 
Veloppdragne barn har foreldre som respekterer dem, setter fornuftige grenser og bruker kommunikasjon i stedet for utagering i form av å kaste ting rundt seg/skrike til ungene. (Ta en time-out om du må roe deg ned først).

Husk på at du er barnets rollemodell, og hvordan du oppfører deg, vil bli kopiert av dem. 

Veldig enig i dette.

I tillegg har barn en solid sans for rettferdighet og om man er rettferdig i sin reaksjon kan barn tåle endel forskjellige reaksjoner.

[tussi84]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Man blir selvsagt sur, frustrert og sint på sine barn innimellom. Jeg mener min kone blir for sint på våre barn,en jeg vet at jeg selv har lav terskel på hva som er for mye. Jeg vil gjerneat dere sier noe om hva man mener er ok eller ikke. Når går det evt over i det man kan kalle psykisk vold?

Hva er ok, og hva er ikke ok?

Kan man «Kjefte» med streng stemme?

Kan man heve stemmen?

Kan man bli rasende?

Kan man kaste ting rundt seg?

Kan man komme med trusler?

Hvor ofte kan man si er ok? 
Tar barn skade?

og, om man opplever at barna får mer enn det man mener er ok, hvordan bør man takle det? Del gjerne opplevelser og erfaringer. 
 

Anonymkode: c8933...4be

Noe av det er greit en sjelden gang, andre ting er ikke greit noen gang.

Å heve stemmen, of kjefte med streng stemme mener jeg er innenfor, så lenge det ikke skjer hele tiden. Å skrike derimot er ikke ok. Uansett da hvis man har hevet stemmen til barnet, så bør man forklare barnet hvorfor etterpå, og be om unnskyldning. Foreldre er ikke super mennesker.

Rasende; tja spørs hvordan man håndterer raseriet. Å utøve fysisk eller psykisk vold pga raseriet er ikke greit. Heller ikke å oppføre seg truende slik at barnet blir redd.

Kaste ting rundt seg: Nei, dette kan skremme barnet.

Komme med trusler: Spørs på hva det gjelder. Er det feks trusler om en konsekvens som ikke går under fysisk eller psykisk vold så Ja. Feks Hvis du ikke rydder rommet ditt, så tar mamma bort *navn på leke, eller hvis du ikke slår av PCen nå, så blir det ingen tur på kino i helgen. 

Derimot så er trusler som feks å lenke fast barnet til noe, ødelegge en leke eller lignende ikke ok.

Om barn tar skade eller ikke varierer etter hvor hyppig det er. Om foreldrene kjefter og smeller hver dag så ja. Er dette derimot noe som skjer en sjelden gang så nei.

[AnonymBruker]

Jeg var rasende på tiåringen senest i går kveld når det var tre timer over leggetid og hun på ingen måte hadde planer om å samarbeide. 

Jeg ropte ikke, kjeftet ikke, truet ikke, kastet overhodet ikke ting rundt meg, men var likevel veldig tydelig sint. 

Det er helt innafor å være sint, så lenge man viser det på adekvate måter. 

Anonymkode: db407...b26

[Gjest DislayName]

Du merker om du har gått over streken. Både inni deg og på ungen. Barn tåler det en sjelden gang iblant, hvis man reparerer. Men hvis det blir ofte er det bekynringsfullt....

[AnonymBruker]

Hvorfor blir kona de så sint? Må hun gjøre mye huslige ting, ta mye vare på barna, stressende jobb? 

Anonymkode: f1c16...03d