Søster som ekskluderer meg men involverer barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg var i et ekteskap der mor dessverre led av en tung mental lidelse. Jeg brukte mange av årene på å hjelpe henne til å håndtere lidelsen. Jeg skriver jeg da hun selv ikke klarte å ta i mot hjelpen hun ble tilbudt. Jeg måtte tilslutt innse at jeg og min datter måtte forlate skuten slik at vi ikke gikk ned sammen med den. Skilsmissen var et faktum og alt det som et stygt brudd måtte medføre av barnefordeling, rettsaker m.m. Mor forlot byen tilslutt og viser nå minimalt interesse for sin datter. På en måte ble situasjonen veldig mye lettere å håndtere. Selv datteren min virket lettet. Men, også det har en skyggeside. Dette preger henne voldsomt i form av svært tunge tanker. Spesielt når mor forteller hun skal være i byen i flere uker og velger å treffe datteren sin 1-2 ganger når hun er her. Over halvparten av avtalene som blir gjort avlyses. Vi har god støtte rundt det å håndtere og bekrefte vanskelige følelser og tanker men jeg er veldig usikker på hvor mye mer hun tåler. Jenten er nå 10 år. 

Det var ikke poenget med denne tråden men jeg føler dette måtte forklares først.

Jeg har to søsken. Disse har hele veien vært helt fantastiske og jeg har følt meg heldig som har hatt en slik sammensveiset og omtenksom familie. Men... Etter jeg besluttet å ta ut skilsmisse så begynte problemene. Den ene søsteren min snudde ryggen til meg og ble bestis med min ekskone. Alt som kom fra min kone ble tatt som god fisk. De rottet seg etterhvert sammen med min eldste søster og sendte en bekymringsmelding til BV som var så sprø at du ikke vil tro det. BV selv beskriver den som en lang liste som er helt normalt å skrive om en eks etter et stygt brudd, men at det kommer fra søsknene mine var unormalt. Selv barndomsopplevelsene min kone har opplevd ble skubbet over på meg igjennom en bekymring til barnevernstjenesten om misbruk og en haug med andre ting. På dette tidspunktet kjente barneverntjenesten meg bedre enn noen andre så denne ble undersøkt og lagt til ro på rekordtid.

Nå er det noen år siden denne meldingen men livet bærer fortsatt preg av den. Familien er splittet i alle kanter, ikke bare søsken men også foreldrene mine har valgt å holde avstand til søstrene mine etter alt som har foregått opp igjennom årene. Jeg har etter mange forsøk på å få oss nærmere en normal igjen gitt helt opp. De tar ikke kontakt med meg og det er egentlig helt greit. Livet er mye bedre uten bråk fra den siden.

Men alt dette går ut over min datter. Min søster sender den ene etter den andre invitasjonen til min datter uten å informere meg på forhånd. Hun har mange ganger fått beskjed om at det ikke er meg hun straffer men min datter som får enda mer å tenke på og bekymre seg over. Selv sakkyndig psykolog valgte å uttale seg om søsknene mine under barnefordelingssaken. Hun anbefalte at min datter ikke hadde kontakt med dem overhodet så lenge ting var som det var. Min datter synes det er kjempevondt når hun får disse invitasjonene og mener også selv at jeg bør få de slik at jeg kan spørre henne om hun ønsker å gå eller ikke. På den måten får hun en bekreftelse fra meg med en gang om at det er helt greit og slipper å tenke på det hele dagen. Samtidig får hun snakket ut med meg om det vonde med en gang. Det trenger ikke være vanskeligere enn det. Jeg sier ikke nei så lenge det er noe min datter virkelig ønsker.

Jeg føler min søster har tatt over foreldreansvaret for min datter når det kommer til å ta avgjørelsen om hun skal i besøk eller ikke. Denne gangen kom det faktisk ikke på tale å sende over informasjon om besøket i det hele tatt. Min søster ville heller høre direkte med min datter og engasjere bestefaren for å hente. Moren har holdt på akkurat samme måte, men hun har faktisk skjerpet seg litt der utrolig nok.

Hvordan ville du håndtert en situasjon som dette? Ville du fortsatt å gjøre ditt beste for at din datter ikke skal lide for dine søsken er bærtur eller ville du satt foten ned og kuttet kontakten selv for din datter.

Jeg vurderer faktisk det siste nå, men det også blir feil. Hun trenger den familien hun kan få selv om hun ser mindre og mindre på de som familie lenger.

Anonymkode: 58d9c...537

[Bedrevilteren]

Dette høres veldig vondt ut. Jeg synes du blir behandlet som en umyndig person.

[AnonymBruker]

Bedrevilteren skrev (8 minutter siden):

Dette høres veldig vondt ut. Jeg synes du blir behandlet som en umyndig person.

Ja det kan du si. Personlig så er jeg situasjonen tatt i betraktning kommet over det vonde. Livet er så mye bedre uten de så lenge de holder på sånn.

Det som gjør vondt er å se hvordan det påvirker min datter. Det kommer nok aldri til å slutte å gjøre vondt. Nå er puberteten i gang og det gjør ikke disse tankene lettere for henne.

Hun føler seg heldigvis helt trygg på meg og vi kan snakke om det meste. Fortsetter det slik så skal det nok gå bra, men hun kommer etterhvert til å gjøre seg mindre avhengig av meg og det er på det punktet jeg er redd det kan briste helt for henne. 

Anonymkode: 58d9c...537

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du ikke for lengst har kuttet søsterens kontakt til barnet? Hun er 10 år, og all kontakt til andre (enn folk du stoler 100% på) burde gå gjennom deg.

Anonymkode: 464d4...35a

[finn.jajo]

I en slik situasjon bør du vurdere å blokkere søstrene dine fra din datters mobil, epost osv. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde bikket numrene til dine søstre 

Anonymkode: f74fd...67b

[Ginny]

Blokkert alt, og kutta all kontakt. Tror faktisk jeg hadde flytta og. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner ikke hvorfor du ikke for lengst har kuttet søsterens kontakt til barnet? Hun er 10 år, og all kontakt til andre (enn folk du stoler 100% på) burde gå gjennom deg.

Anonymkode: 464d4...35a

Det har vært vurdert mange ganger. Det er desverre mange hensyn å ta. Hun har alt for mange som har trukket seg helt ut av livet hennes. (Hele mor sin side). Derfor har jeg ikke gjort det. Så lenge de oppfører seg voksent rundt henne, hun selv har lyst å ha kontakt med de og hun er med en jeg stoler fullt og helt på så har jeg sagt ja.

Men nå er hun begynt å gjøre sine egne meninger og denne gangen vet hun ikke helt om hun vil. Det har vist seg med moren og det kommer nok til å skje med tantene også om de ikke tar seg sammen.

Jeg har antennene ute og finner de på et stunt til så er det slutt.

Anonymkode: 58d9c...537

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Det har vært vurdert mange ganger. Det er desverre mange hensyn å ta. Hun har alt for mange som har trukket seg helt ut av livet hennes. (Hele mor sin side). Derfor har jeg ikke gjort det. Så lenge de oppfører seg voksent rundt henne, hun selv har lyst å ha kontakt med de og hun er med en jeg stoler fullt og helt på så har jeg sagt ja.

Men nå er hun begynt å gjøre sine egne meninger og denne gangen vet hun ikke helt om hun vil. Det har vist seg med moren og det kommer nok til å skje med tantene også om de ikke tar seg sammen.

Jeg har antennene ute og finner de på et stunt til så er det slutt.

Anonymkode: 58d9c...537

Tror noe ble 'lost in translation' her, så for å presisere: Jeg skjønner ikke hvorfor du har latt folk som bærtur-søstrene ha direkte kontakt (telefon?) med datteren, altså utenom deg. Det er ikke det samme som at noen ikke skal være i livet hennes overhodet. Men hvorfor har du ikke grepet inn og moderert kontakten etter det 'bombardement av invitasjoner' som du nevner? 

Anonymkode: 464d4...35a

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt beskjed til søster om at det er fint at hun har kontakt med din datter, men det må være på datterens premisser. Fra nå av skal all kommunikasjon gå igjennom deg, fordi det gir plagsomt stress for en jente på 10 år slik det bedrives nå. Hun behøver å skjermes, og den jobben er din å ta som far.

Anonymkode: 4e900...84a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vurderer faktisk det siste nå, men det også blir feil. Hun trenger den familien hun kan få selv om hun ser mindre og mindre på de som familie lenger.

Anonymkode: 58d9c...537

KUTT KONTAKTEN!

jeg kan ikke få sagt det tydelig nok! Dine søstre er ikke på lag med deg, de undergraver deg! Nei: du skader ikke din datter via å ekskludere dem! Du skader henne via å la henne vokse opp i dette rotet! Du må faktisk skjerme henne! Det første jeg tenkte når du forteller at hennes tante sender henne SMS utenfor din viten, er : 

hvorfor har du ikke sperret nummeret??! 

Det er helt unormalt å drive å ta kontakt med ett så ungt barn «bak din rygg».

Jeg synes kvinnene i ditt liv utøver maktmisbruk rundt deg. Hadde rollene vært reversert og du var den eneste kvinnen med tre menn rundt deg som holdt på sånn, hadde absolutt alle ropt varsko her og sagt at du er omgitt av en gjeng kontrollerende psykopater. Jeg gjetter at du lar de slippe unna fordi de er kvinner og dermed tror man instinktivt at de er omsorgspersoner. Men, kvinner er ikke nødvendigvis bedre omsorgspersoner enn menn.

Det er du jo et levende bevis på! 

Til slutt: Familie kan du bygge selv! Dine søstre er ikke et tap i din datters liv. Har du andre nære relasjoner som er positiv for deg og din datter skal du dyrke disse.   Med positive relasjoner mener jeg noen som er en støttespiller for deg, både som menneske og far, og noen som kan «se» din datter, anerkjenne henne og tilby trygghet. Lojalitet!

Dette er verdier som representerer grunnlaget for en familie. 
 

og du: RESPEKT!!! 👏🏼👏🏼👏🏼❤️❤️❤️💪🏼👊🏼

Endret 23. mars 2022 av Raven.Writingdesk

[Bedrevilteren]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja det kan du si. Personlig så er jeg situasjonen tatt i betraktning kommet over det vonde. Livet er så mye bedre uten de så lenge de holder på sånn.

Det som gjør vondt er å se hvordan det påvirker min datter. Det kommer nok aldri til å slutte å gjøre vondt. Nå er puberteten i gang og det gjør ikke disse tankene lettere for henne.

Hun føler seg heldigvis helt trygg på meg og vi kan snakke om det meste. Fortsetter det slik så skal det nok gå bra, men hun kommer etterhvert til å gjøre seg mindre avhengig av meg og det er på det punktet jeg er redd det kan briste helt for henne. 

Anonymkode: 58d9c...537

Jeg synes det er fint å høre om hvordan du lærer datteren din om ærlighet og kjærlighet. Husk å fortelle henne hva du føler også. Det høres ut som dysfunksjonelle mennesker og de er det umulig å forholde seg til.

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner ikke hvorfor du ikke for lengst har kuttet søsterens kontakt til barnet? Hun er 10 år, og all kontakt til andre (enn folk du stoler 100% på) burde gå gjennom deg.

Anonymkode: 464d4...35a

Jeg er helt  enig med deg og alle andre som sier dette. Ikke ofte et kommentarfelt her er enstemmig. Jeg har vel egentlig vært dumsnill. Jeg er oppdratt til å se det beste i alle. Jeg kan opplyse om at min søster nå har fått et ultimatum av meg. Et varsel om at hvis hun går bak min rygg en gang til så blir jeg nødt til å brenne noen broer fremover.

Anonymkode: 34d2d...d86

[AnonymBruker]

12 hours ago, Raven.Writingdesk said:

KUTT KONTAKTEN!

jeg kan ikke få sagt det tydelig nok! Dine søstre er ikke på lag med deg, de undergraver deg! Nei: du skader ikke din datter via å ekskludere dem! Du skader henne via å la henne vokse opp i dette rotet! Du må faktisk skjerme henne! Det første jeg tenkte når du forteller at hennes tante sender henne SMS utenfor din viten, er : 

hvorfor har du ikke sperret nummeret??! 

Det er helt unormalt å drive å ta kontakt med ett så ungt barn «bak din rygg».

Jeg synes kvinnene i ditt liv utøver maktmisbruk rundt deg. Hadde rollene vært reversert og du var den eneste kvinnen med tre menn rundt deg som holdt på sånn, hadde absolutt alle ropt varsko her og sagt at du er omgitt av en gjeng kontrollerende psykopater. Jeg gjetter at du lar de slippe unna fordi de er kvinner og dermed tror man instinktivt at de er omsorgspersoner. Men, kvinner er ikke nødvendigvis bedre omsorgspersoner enn menn.

Det er du jo et levende bevis på! 

Til slutt: Familie kan du bygge selv! Dine søstre er ikke et tap i din datters liv. Har du andre nære relasjoner som er positiv for deg og din datter skal du dyrke disse.   Med positive relasjoner mener jeg noen som er en støttespiller for deg, både som menneske og far, og noen som kan «se» din datter, anerkjenne henne og tilby trygghet. Lojalitet!

Dette er verdier som representerer grunnlaget for en familie. 
 

og du: RESPEKT!!! 👏🏼👏🏼👏🏼❤️❤️❤️💪🏼👊🏼

Det var rene direkte og ærlige ord. Setter pris på det. Jeg har ikke sperret nummeret av to årsaker. Det første har vært som forklart over i et annet svar at jeg er oppdratt til å se det beste i folk. Det andre er at hun har mistet så mange relasjoner og virkelig trenger disse tantene (som de var før dette skjedde). Jeg må innse at det ikke er noe håp og det har jeg gjort nå. Ultimatumet er stilt og det blir opp til min søster og avgjøre hva som skjer fremover.

Jeg er helt enig i at familie er noe man bygger selv. Dette er et motto jeg holder sterkt fokus på i vanskelige perioder for både meg og henne. Familie er for meg ikke DNA men gode venner som støtter hverandre i tykt og tynt. Man skaper sin egen fremtid og det er det som gir håp i situasjoner som dette. 

Anonymkode: 34d2d...d86