Når det har låst seg mellom stedatter og stemor...

[AnonymBruker]

Pappa fikk en kjæreste i 2018, og vi hadde i utgangspunktet et greit forhold i starten, men det har forverret seg de siste månedene.

 

Jeg har ofte hatt mye å si i alle sammenhenger hjemme. Ferieturer, middager, planer for helga, og så videre. Det har aldri vært et problem for min far, og vi samarbeider egentlig veldig bra sammen.

Inn kommer stemor. Hun synes det var fryktelig kjipt at jeg hadde meninger om det hun mente var de voksnes ansvar - og jeg mente det var fryktelig kjipt at hun ble så sur over at jeg prøvde å hjelpe dem.

I tillegg til det, blir hun svært ukomfortabel når jeg diskuterer politikk og boligmarkedet. Om jeg snakker om mine planer for fremtiden økonomisk - da får jeg beskjed om at det "snakker man ikke om". Jeg tror dette er et sårt tema for henne, som ligger på en halv mill i året - kontra min far, som tjener rundt 300k mer enn henne.

Det har vært vanskelig for oss to å bli venner, nettopp på grunn av disse differansene. Hun har selv to døtre, som hun behandler likt som meg - forskjellen ligger jo på modenhetsnivået. Jeg er snart 17, mens de er 15 og 12. 

 

Jeg har i grunn ikke mye å si til dem. Mine interesseområder ligger rundt økonomi og politikk, eller naturfag. Førstnevnte har jeg allerede skrevet hvordan hun reagerer på. Hun interesserer seg ikke for naturfag. Derfor stanser samtalen på "hvordan var skolen?". Jeg får nesten ikke innledet med noe mer. 

Samtidig sier min far at han ser jeg vender henne en kald skulder, fordi jeg ikke snakker så mye til henne. Jeg må jo innrømme at det er sant, men så vet jeg at hun ser for seg et forhold hvor jeg koser og klemmer på henne, og ler og skratter, sitter i stua... alt slik som hennes døtre gjør. Jeg tror ikke min far har sagt at han elsker meg på minst 7 år. Kontraster.

Nå har jeg fått beskjeden om at de ikke planlegger noen ferie sammen på grunn av dette - på grunn av meg. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg slipper å forholde meg til henne, men jeg undrer jo på hvor dette går hen, for våre familiers del. De har jo snakket om å flytte sammen, men hun har for dårlig råd til å kjøpe i området vi jobber og går på skole i (alle sammen). 

Jeg føler egentlig at jeg blokkerer hele forholdet dems / foreningen av familien. Har noen andre stått i det samme? Hvordan endte det?

 

Anonymkode: 2d4b9...26b

[Marimma]

Det er stemor som er voksen, så det er hennes ansvar å håndtere egne følelser. Samtidig kan du, som snart voksen, også begynne å vurdere hvilke samtaleemner som kanskje passer seg bedre for dere? Har dere noen ting dere er enige om, eller kan diskutere som begge er interessert i? 

Det er synd at faren din sier til deg at det er din skyld, for det synes jeg ikke han kan si. Kanskje kan du og faren din ta en samtale om dette på familievernkontoret, eller om du kan snakke med helsesøster om det?

[AnonymBruker]

Prøv å involvere deg mer i familien og aktiviteter. Evnt bare innse at du burde snart flytte ut.. 

Anonymkode: 1e826...433

[AnonymBruker]

Marimma skrev (9 minutter siden):

Det er stemor som er voksen, så det er hennes ansvar å håndtere egne følelser. Samtidig kan du, som snart voksen, også begynne å vurdere hvilke samtaleemner som kanskje passer seg bedre for dere? Har dere noen ting dere er enige om, eller kan diskutere som begge er interessert i? 

Det er synd at faren din sier til deg at det er din skyld, for det synes jeg ikke han kan si. Kanskje kan du og faren din ta en samtale om dette på familievernkontoret, eller om du kan snakke med helsesøster om det?

Har dere noen ting dere er enige om, eller kan diskutere som begge er interessert i?

Hun slår meg ikke som en person som har mange diskusjoner om vitenskap og filosofi, og slikt. Hun er nok mer praktisk orientert, og liker nok å snakke om det som skjer akkurat der og da. For eksempel et show, en kjendis, turmuligheter i nærområdet, eller hva som har skjedd i livet hennes siden sist gang.

Mitt liv er ganske kjedelig og repetitivt, så det stopper der for meg. For hennes del, er det jo ikke alt hun vil dele med meg - apropos du er barn, jeg er voksen.

 

Det er synd at faren din sier til deg at det er din skyld, for det synes jeg ikke han kan si

Jeg vet ikke helt om jeg er enig med deg. Hadde jeg hatt et bedre forhold til henne, hadde vi nok bodd sammen. Hennes ultimate mål er å flytte inn med faren min. Jeg føler liksom at hele forholdet dem i mellom ebber av fordi de ikke kommer noen vei med meg. Jeg bare klarer ikke å kaste meg i armene på en person som er så forskjellig fra meg.

Anonymkode: 2d4b9...26b

[AnonymBruker]

Først så er det viktig, ts, at du forstår at du er barnet. De voksne dropper ikke ferie på grunn av deg. De velger å droppe ferie av sine helt egne grunner. Og så velger de å gi deg skylden. Også av sine egne motiver.

Forholdet mellom en voksen og hans eller hennes barn er den voksne sitt ansvar. Er forholdet dårlig så er det den voksne sin feil. Det er den voksne som må fikse det.

Det er også viktig at du forstår at du ikke trenger lyve for å skåne voksnes følelser. Du kan og bør når du blir spurt heller svare ærlig. «Jeg gir ikke din samboer en kald skulder. Hun velger å fortelle meg at hun ikke ønsker å delta i samtaler om mine interesser. Da ønsker hun ikke å snakke med meg på mine premisser. Det er ikke mitt valg, men hennes.»

Og «det er ikke min feil at du og *navn* ikke ønsker å dra på ferie. Det ansvaret må dere bære selv. Dere er de voksne»

«Forholdet mellom meg og *navn* er hennes ansvar. Hun er den voksne.»

og du kan godt føye på at du ikke ser for deg at det er spesielt realistisk at dere vil ha noe særlig til forhold når du blir voksen, gitt at de så åpent gir utrykk for at de ikke liker deg, som den du er.

Anonymkode: 01cb1...d4f

[AnonymBruker]

Du har ingen mor som er engasjert i deg og en far som muligens ikke viser så mye kjærlighet til deg. Føler du deg truet på noe vis av stemor og hennes nære forhold til sine døtre?

Anonymkode: 2f088...b8f

[AnonymBruker]

Faren din har gjort en klassisk feil som mange alenefedre gjør, nemlig at du nærmest har fått rollen som hans «partner» i familien, istedenfor barnet, som du jo er. Når det kommen en kvinne inn i livet hans så blir set kamp om den rollen. Du vil ikke gi slipp på den, men det må du.

Faren din har heller ikke lært deg ydmykhet og respekt for voksne. Det er synd, og det er noe som kommer til å gi deg problemer etterhvert.

Men du vet… det er jo ikke du som skal leve sammen med denne kvinnen, det er din far. Du bør faktisk trekke deg tilbake her. Det er ikke riktig at du skal bestemme middager og turer i fremtiden. Nå skal du snart begynne ditt eget liv, flytte hjemmefra, studere osv. La faren din og kjæresten hans være i fred.

Anonymkode: 24f59...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Faren din har gjort en klassisk feil som mange alenefedre gjør, nemlig at du nærmest har fått rollen som hans «partner» i familien, istedenfor barnet, som du jo er. Når det kommen en kvinne inn i livet hans så blir set kamp om den rollen. Du vil ikke gi slipp på den, men det må du.

Faren din har heller ikke lært deg ydmykhet og respekt for voksne. Det er synd, og det er noe som kommer til å gi deg problemer etterhvert.

Men du vet… det er jo ikke du som skal leve sammen med denne kvinnen, det er din far. Du bør faktisk trekke deg tilbake her. Det er ikke riktig at du skal bestemme middager og turer i fremtiden. Nå skal du snart begynne ditt eget liv, flytte hjemmefra, studere osv. La faren din og kjæresten hans være i fred.

Anonymkode: 24f59...21c

👆

Spesielt det med at de har levd som to partnere og ikke far/ datter. Begge damene kjemper om å være denne mannens kvinne nå. 
 

Tror også mye skyldes mangel på nærhet. Får denne kvinnen nærheten du gjerne skulle hatt selv? Er det kjæresten han nå sier «jeg elsker deg» til?

Anonymkode: 2f088...b8f

[AprilLudgate]

Tja.

Jeg sliter litt med å tro du er 17 år på formuleringene dine, men - om du er det:

Fortsett å være deg selv, men ikke forvent at alle er interessert i dine interesser.

Dette opplever du vel i like stor grad på skolen? 
 

Jeg var veldig interessert i musikk og politikk (er forsåvidt det fortsatt som 40åring), men jeg snakket ikke egentlig om det hjemme. Jeg hadde mitt liv med mine venner 🤷‍♀️
 

Jeg var som 17-åring veldig opptatt av norsk litteratur for eksempel, og fordypet meg i Sigrid Undset og diverse. Men heller ikke dette holdt jeg særlig monologer om - ikke var vennene mine særlig interesserte heller 😅 Så jeg tilpasset meg litt hvem enn jeg skulle omgå den dagen. 

Jatt med - og husk at dere er 5 i denne nye familien nå. Ikke 2. Derfor «hjelper» du ikke så mye om du maser om tur til New York. 
 

Og vær litt ydmyk angående økonomi, det er ikke sikkert du får oppfylt alle dine ønsker i fremtiden. At din far tjener så mye mer og hun så mye mindre på å jobbe like mye kan også være et uttrykk for manglende likestilling og likelønn - er ikke fordi hun er «dum» slik du jo synes.
 

Mulig hun er dum - men hun er åpenbart heller ikke helt urimelig da hun jo ifølge deg behandler dere likt. 
 

Suck it up og bestem egne ferier når du flytter om et par tre år. Vær glad du kommer deg på en betalt ferie enn så lenge 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Faren din har gjort en klassisk feil som mange alenefedre gjør, nemlig at du nærmest har fått rollen som hans «partner» i familien, istedenfor barnet, som du jo er. Når det kommen en kvinne inn i livet hans så blir set kamp om den rollen. Du vil ikke gi slipp på den, men det må du.

Faren din har heller ikke lært deg ydmykhet og respekt for voksne. Det er synd, og det er noe som kommer til å gi deg problemer etterhvert.

Men du vet… det er jo ikke du som skal leve sammen med denne kvinnen, det er din far. Du bør faktisk trekke deg tilbake her. Det er ikke riktig at du skal bestemme middager og turer i fremtiden. Nå skal du snart begynne ditt eget liv, flytte hjemmefra, studere osv. La faren din og kjæresten hans være i fred.

Anonymkode: 24f59...21c

Faren din har heller ikke lært deg ydmykhet og respekt for voksne. Det er synd, og det er noe som kommer til å gi deg problemer etterhvert.

Jeg tror ikke det kommer til å gi meg problemer videre i livet - og jeg har ikke ydmykhet og respekt for voksne fra første møte, slik jeg heller ikke kjenner på det når jeg møter andre barn. Voksne gjør seg fortjente til respekt gjennom sine valg og sine personligheter, særlig også ydmykhet. Det er ikke noe man har krav på, kun fordi man er eldre enn et annet menneske.

Når det kommen en kvinne inn i livet hans så blir set kamp om den rollen. Du vil ikke gi slipp på den, men det må du.

For meg høres det helt merkelig ut at jeg ikke får "være med" i familien lenger - at kun fordi jeg får en stemor, så blir alle valg i hennes domene.  Synes også du i overkant dramatiserer min rolle. Vi har ikke vært partnere - det er en ganske ekkel formulering... mer kompiser. Det gjør det ikke særlig mye bedre, nei, men slik er det.

Jeg nekter å gi opp meningene mine og rollen min i familien, når jeg vet hvem det går til.

Anonymkode: 2d4b9...26b

Fløff skrev (20 timer siden):

Tja.

Jeg sliter litt med å tro du er 17 år på formuleringene dine, men - om du er det:

Fortsett å være deg selv, men ikke forvent at alle er interessert i dine interesser.

Dette opplever du vel i like stor grad på skolen? 
 

Jeg var veldig interessert i musikk og politikk (er forsåvidt det fortsatt som 40åring), men jeg snakket ikke egentlig om det hjemme. Jeg hadde mitt liv med mine venner 🤷‍♀️
 

Jeg var som 17-åring veldig opptatt av norsk litteratur for eksempel, og fordypet meg i Sigrid Undset og diverse. Men heller ikke dette holdt jeg særlig monologer om - ikke var vennene mine særlig interesserte heller 😅 Så jeg tilpasset meg litt hvem enn jeg skulle omgå den dagen. 

Jatt med - og husk at dere er 5 i denne nye familien nå. Ikke 2. Derfor «hjelper» du ikke så mye om du maser om tur til New York. 
 

Og vær litt ydmyk angående økonomi, det er ikke sikkert du får oppfylt alle dine ønsker i fremtiden. At din far tjener så mye mer og hun så mye mindre på å jobbe like mye kan også være et uttrykk for manglende likestilling og likelønn - er ikke fordi hun er «dum» slik du jo synes.
 

Mulig hun er dum - men hun er åpenbart heller ikke helt urimelig da hun jo ifølge deg behandler dere likt. 
 

Suck it up og bestem egne ferier når du flytter om et par tre år. Vær glad du kommer deg på en betalt ferie enn så lenge 🤷‍♀️

Hun er slettes ikke dum.

Interessene våre er bare motpoler, og hun tar ikke særlig godt til at jeg har "voksendiskusjoner" med dem. 

Jeg har heller nesten aldri foreslått turer noe sted som helst - fordi jeg ikke vil tråkke på hennes tær. Økonomimessig har jeg ikke merket det voldsomt. Greia er kun at hun ikke får kjøpt seg inn i en ny bolig på samme måten faren min kan, siden han har en verdi. Han kan også ta opp mye mer lån, mens hun har ikke høy låneevne for området vi bor i (hun og, men hun leier).

Anonymkode: 2d4b9...26b

[Jadaomatte]

Som sagt en gang før, jeg beklager for at jeg svarte deg slikt, må nok gå i meg selv så plutselig ble så provosert. Beklager. 

Jeg kjenner ett barn som er litt på samme måte som deg, hun var mye yngre enn deg. Det viste seg at barnet hadde tatt på seg en rolle som en voksen, hun måtte ta kontroll hjemme pga familieproblemer. (Vold, rus)  Hun var da «en forstrekt barn» Har du måtte tatt på deg oppgaver/valg /kontroll som du egentlig ikke burde ha tatt som barn?  Sier overhodet ikke at familievold etc er inne i bildet her, men har du blitt sett på som voksen fra barnsben av? 

Håper det ordner seg mellom alle dere.
 

[Mooza]

 Jeg vet ikke hvor lenge faren din har vært alene, men han fortjener kanskje litt lykke hvis han har funnet noen han liker? Du er jo snart voksen. Din stemor høres jo ut som en snill dame, om enn veldig ulik deg selv. Kanskje det kan være lurt å ta et lite skritt tilbake, og la ferier være opp til din far og din stemor. Begge tjener greit, og du tjener jo gjerne ingenting... Så det er jo de som skal betale ferien, og du skal faktisk få lov til å være med. Nå skal du legge føringer som du faktisk ikke burde. Jeg og mannen bestemmer ferier, og barna våre gjør det ikke. Selv om vi har ei på 17 og ei på 19. DVS, de er mine barn. De eldste våre har flyttet ut, og de får faktisk ikke lov til å være med på ferie lenger. 

Her virker det som du kanskje synes hele dette stemorsopplegget er vanskelig, og du må forholde deg til mennesker som har et annet intimt forhold enn deg og din far. De diskuterer andre ting, og liker ikke å snakke om det du liker å snakke om-. Du har nok sikkert fått utfoldet deg ganske mye ovenfor din far, og han har latt deg blande seg, snakke om akkurat hva du vil osv. Slik er det jo ikke nødvendigvis i familier. Vi har 4 barn, og alle skal slippe til i samtalen, og vi må finne ting vi kan snakke om alle sammen. Vi har ei jente med master i biologi, og hun forteller jo litt- men samtidig vet hun jo at dette har vi begrenset interesse for, så det er jo naturlig å dempe seg litt. Samtidig skal jo du få lov til å vise hvem du er, på din unike måte. 

Kanskje det bare er litt mye å forholde seg til. Jeg tenker vel at du kan vinne på å tre litt tilbake og heller si at dette er litt vanskelig for deg å forholde deg til. Du er jo vant til å være sentrum i din fars liv-. 

[AnonymBruker]

I min verden er det helt naturlig st barna får være med og bestemme ferien, noe annet er jo bare merkelig 

Anonymkode: 794ad...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I min verden er det helt naturlig st barna får være med og bestemme ferien, noe annet er jo bare merkelig 

Anonymkode: 794ad...825

Bare lurer på om du er rundt samme alder som TS selv evnt har ingen erfaring med barn rundt samme alder siden du virker som du har rimelig samme tankemønster. 

Selv har jeg en datter selv som snart er voksen og samboer som ikke er moren hennes og kjenner meg veldig igjen i oppførselen til TS. I den forstand at jeg ser den selv hjemme der tenåringen har så å si null selvinnsikt og bryr seg katten i hvordan resten av familien påvirkes av at en er super egoistisk. 

Det har påvirket ferie planer osv oppover, ikke noe i mot at alle skal ha innspill til ferie men om en person skal være negativ til alt andre ønsker så er det ikke poeng å bruke energi på.

 

 

Anonymkode: 1e826...433

[AnonymBruker]

Jadaomatte skrev (4 minutter siden):

Som sagt en gang før, jeg beklager for at jeg svarte deg slikt, må nok gå i meg selv så plutselig ble så provosert. Beklager. 

Jeg kjenner ett barn som er litt på samme måte som deg, hun var mye yngre enn deg. Det viste seg at barnet hadde tatt på seg en rolle som en voksen, hun måtte ta kontroll hjemme pga familieproblemer. (Vold, rus)  Hun var da «en forstrekt barn» Har du måtte tatt på deg oppgaver/valg /kontroll som du egentlig ikke burde ha tatt som barn?  Sier overhodet ikke at familievold etc er inne i bildet her, men har du blitt sett på som voksen fra barnsben av? 

Håper det ordner seg mellom alle dere.
 

Takk for unnskyldningen din.

Ja, det virker på svarene her som om jeg er forut min alder og rolle når det gjelder ansvar. Faren min har alltid vært en "tøffel" (mors beskrivelse), i det at han aldri turte å ta opp kampen med meg. Ville jeg ikke skylle av meg såpen i badekaret, nei vel. Ville jeg ikke bli med til farmor, nei vel. Ville jeg ikke på skolen... ikke så mye å gjøre med den saken.

Istedenfor å ta de dårlige valgene, fikk jeg så mye skyldfølelse at jeg sto opp av meg selv om morgenen (kl 0630) for å lage frokost til alle i en periode når jeg gikk i 2.klasse. Jeg har gjort "alt" selv i alle aspekter av barndommen min - han har vært en tilskuer. For meg har det gått fint (akademisk), men det kunne jo gått ganske galt.

Til de andre som har spurt inne på forumet, så kjenner jeg på at jeg ikke vil gi opp uavhengigheten min til stemor - men det har ingenting med økonomien hennes å gjøre, der må det ha blitt i surr. Det var kun en liten fotnote til hvorfor vi ikke enda bor sammen. 

Hun liker helt andre filmer enn jeg gjør. Nekter å se norske filmer. Hun ønsker å ha olje i salaten sin - jeg har spurt pent om hun kan ha det i sin egen porsjon, så kan jeg forsyne meg av salat uten, men det har aldri blitt innfridd. Hun har blitt sur fordi jeg ikke spurte henne om hun skulle vaske sine klær sammen med mine (heller oppgitt, men snakket ikke med meg på mange timer. 

Så ikke økonomien, men alt det små i hverdagen. Hun er så forskjellig fra meg - og mesteparten av vår interaksjon er gjennom min far. Han spør om vi skal ta oss en tur ut - jeg takker nei (har vært ute allerede). Senere får jeg vite at det egentlig var stemor som hadde lyst til at vi skulle gå på tur, men det var "lost in translation". 

Anonymkode: 2d4b9...26b

[Mooza]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

I min verden er det helt naturlig st barna får være med og bestemme ferien, noe annet er jo bare merkelig 

Vi hører jo med barna våre om det er greit det vi planlegger, og om dette er noe de har lyst å være med på. Men det er jo ikke slik at vi reiser til Japan selv om ungene vil. Det har vi for det første ikke råd til, for det andre har vi ikke lyst til det. Samtidig så planlegger vi jo en ferie der vi tror alle vil trives. Men det er jo slik at man sjekker priser og flytid, aktiviteter, osv....Det er jo ikke bare å kaste ut en destinasjon fordi det er spennende. Slik fungerer det vel sjelden. Det ville jo være veldig forstyrrende når man skal planlegge at en som har null inntekt skal bestemme hvor hele familien skal reise, som kanskje beløper seg til en sum av 100 000. Det tjener verken far eller stemor godt nok til. 

Men jeg er jo enig i at ferie er noe der alle skal få lov til å si sin mening om. Vi bestiller og betaler ikke før vi har hørt at alle gleder seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare lurer på om du er rundt samme alder som TS selv evnt har ingen erfaring med barn rundt samme alder siden du virker som du har rimelig samme tankemønster. 

Selv har jeg en datter selv som snart er voksen og samboer som ikke er moren hennes og kjenner meg veldig igjen i oppførselen til TS. I den forstand at jeg ser den selv hjemme der tenåringen har så å si null selvinnsikt og bryr seg katten i hvordan resten av familien påvirkes av at en er super egoistisk. 

Det har påvirket ferie planer osv oppover, ikke noe i mot at alle skal ha innspill til ferie men om en person skal være negativ til alt andre ønsker så er det ikke poeng å bruke energi på.

 

 

Anonymkode: 1e826...433

Ts her

Hva legger du i alt dette?

Jeg brukte 4 timer (kl 1500 - 1900) for å finne et perfekt hotell til alle sammen - rom til hver enkelt, all inclusive til en god pris, med badebasseng, vet at stemor ikke liker sol så kikket etter ett med skyggeside, broren min liker ikke klor, så måtte være rett ved stranda, utvalg av steder å være på, i nærheten av byen siden min far liker kafeer.

Jeg benyttet meg av mange ulike reisebyråer for å sammenligne priser, jeg passet på å få alle datoer ned til uken helt riktig, før jeg viste min far mitt eksempel av en ferie som kunne vært noe for oss alle sammen.

Han svarte simpelthen at kjæresten ville til et annet land, og at vi skulle feriere sammen siden vi var "en familie". Vi snakket aldri om den uka hun og barna var i Spania nå for litt siden, hvor vi ikke var inviterte.

Anonymkode: 2d4b9...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bare lurer på om du er rundt samme alder som TS selv evnt har ingen erfaring med barn rundt samme alder siden du virker som du har rimelig samme tankemønster. 

Selv har jeg en datter selv som snart er voksen og samboer som ikke er moren hennes og kjenner meg veldig igjen i oppførselen til TS. I den forstand at jeg ser den selv hjemme der tenåringen har så å si null selvinnsikt og bryr seg katten i hvordan resten av familien påvirkes av at en er super egoistisk. 

Det har påvirket ferie planer osv oppover, ikke noe i mot at alle skal ha innspill til ferie men om en person skal være negativ til alt andre ønsker så er det ikke poeng å bruke energi på.

 

 

Anonymkode: 1e826...433

Nei jeg er voksen over 40 år 

Anonymkode: 794ad...825

[Marimma]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her

Hva legger du i alt dette?

Jeg brukte 4 timer (kl 1500 - 1900) for å finne et perfekt hotell til alle sammen - rom til hver enkelt, all inclusive til en god pris, med badebasseng, vet at stemor ikke liker sol så kikket etter ett med skyggeside, broren min liker ikke klor, så måtte være rett ved stranda, utvalg av steder å være på, i nærheten av byen siden min far liker kafeer.

Jeg benyttet meg av mange ulike reisebyråer for å sammenligne priser, jeg passet på å få alle datoer ned til uken helt riktig, før jeg viste min far mitt eksempel av en ferie som kunne vært noe for oss alle sammen.

Han svarte simpelthen at kjæresten ville til et annet land, og at vi skulle feriere sammen siden vi var "en familie". Vi snakket aldri om den uka hun og barna var i Spania nå for litt siden, hvor vi ikke var inviterte.

Anonymkode: 2d4b9...26b

Jeg skjønner at du mener dette velmenende, men det kan nok oppleves invasivt for svært mange. Det normale er at de voksne bestiller ferie, men selvsagt hører med barna om de har ønsker eller andre ting som kan hensyntas. Hvis de ikke ba deg om å overta feriebestillingen, så har du heller ingenting med det å gjøre - det er det de voksne, som partnere, som skal gjøre. Du er barnet i familien, de er de voksne: Ikke forsøk å være medbestemmende som om du er partneren til din far, når han allerede har en partner.

[lillevill]

Du er umoden, men du er ung. Det er lov. 

Hun tjener 500 k i året..ok. Men det er da 31 000 i måneden, det har jeg akkurat nå, overlever fint.   300 000 er ikke så stor forskjell heller da.. og du er ikke så mye eldre enn hennes barn. Jeg vil si at du er på deres alder, faktisk.

Du er interessert i x, men nevner ikke hva hun liker, eller hva hennes barn interesserer seg for. Kansje dere har noe til felles?

Du har disse menneskene i ditt liv, og det er en flott mulighet. Kanskje de vil bli folk som du vil sette god pris på? Hva ønsker du? Vil du ha et godt forhold , eller vil du fortsette å irritere deg ?

Endret 23. mars 2022 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, mod.