Min mor og min datters svik

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig,vondt og sårt. Jeg ber derfor ev nettroll å la være å kommentere. 

Kvinne 40+ vært utsatt for omsorgssvikt som barn av en mor som er i kategorien antisosial/dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hun hater meg og hennes livs prosjekt er å ødelegge mitt liv. Alle gode relasjoner jeg har hatt har hun ødelagt. Sprer falske rykter,kjører splitt og hersk og i det hele tatt. Jeg har måttet bryte med henne og resten av fam pga dette. Hun har de siste 8/9 årene systematisk satt min datter opp mot meg. Jeg har vært og er en oppofrende mor. Har ikke vært på en eneste jentetur feks siden jeg ble mor for 20 år siden. Jeg har vært veldig bevisst på at min datter IKKE lille ha en mor som jeg har. Jeg har vært der og virkelig hatt fokus på vår relasjon og at hun skal føle seg elsket og verdsatt. Men hun lot seg manipulere. Hun har utviklet seg til å bli en yngre utgave av min mor og jeg kan rett og slett ikke fordra henne lenger. Hun ser på meg med samme misbilligende blikket som min mor og jeg er kun god nok når hun skal ha noe. Hun behandler både meg,min mann og yngre søsken som pesten. Og nei,dette er ikke noe jeg innbiller meg eller projiserer fra min mor over på henne. Hun klarer ikke holde på venner, kjæreste eller noe. Hun bruker folk,og når hun ikke kan skvise mer ut av de så dumper hun de. Hun havner i konflikter og folk trekker seg unna. Jeg er så sint,skuffet og lei meg. Jeg har jobbet aktivt for at hun skulle ha det greit også dolker hun meg så til de grader i ryggen ! Jeg blir fysikk kvalm bare jeg ser henne. Hun blir 20 og jeg vil bare ha henne ut og vekk fra meg og de andre. 

Anonymkode: 334c8...c31

[AnonymBruker]

Kan din datter rett og slett ha samme diagnose som din mor? Jeg ville ha søkt hjelp hos psykolog. Ikke for dem, men for deg, slik at du kan sortere dine følelser og lære deg å sette (og håndheve) grenser og for å få gode råd.

Anonymkode: d0f29...64c

[Solsikkeogpeoner]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan din datter rett og slett ha samme diagnose som din mor? Jeg ville ha søkt hjelp hos psykolog. Ikke for dem, men for deg, slik at du kan sortere dine følelser og lære deg å sette (og håndheve) grenser og for å få gode råd.

Anonymkode: d0f29...64c

Er mulig.... Er jo som å ha med henne og gjøre. Har gått i mange år til terapi og traumebehandling pga min egen barndom. Er bare så vondt at min egen datter skulle ende opp slik😢

[AnonymBruker]

Jeg synes også det høres ut som en datter med sine egne personlighetsforstyrrelser, ikke en datter som er blitt manipulert av sin bestemor. 

Anonymkode: de980...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan din datter rett og slett ha samme diagnose som din mor? Jeg ville ha søkt hjelp hos psykolog. Ikke for dem, men for deg, slik at du kan sortere dine følelser og lære deg å sette (og håndheve) grenser og for å få gode råd.

Anonymkode: d0f29...64c

Dette opplever jeg og fra eksmann, vet hvor vondt det er❤️jeg fikk traumeterapi,og det er det klokeste jeg har gjort.Det hjalp veldig, redskap til å takle det bedre.vil gi deg en goooooo klem,og du høres ut som et fantastisk godt menneske❤️❤️hilsen dame 45.

Anonymkode: aff4b...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2022 den 14.31):

Dette opplever jeg og fra eksmann, vet hvor vondt det er❤️jeg fikk traumeterapi,og det er det klokeste jeg har gjort.Det hjalp veldig, redskap til å takle det bedre.vil gi deg en goooooo klem,og du høres ut som et fantastisk godt menneske❤️❤️hilsen dame 45.

Anonymkode: aff4b...efe

Tusen takk♥️ huff ja er ikke noe godt... Er jo liksom ikke dette man ser for seg når man får barnet på brystet for første gang 😢

AnonymBruker skrev (På 22.3.2022 den 14.27):

Jeg synes også det høres ut som en datter med sine egne personlighetsforstyrrelser, ikke en datter som er blitt manipulert av sin bestemor. 

Anonymkode: de980...f7c

Terapeuten min mener og at hun nok har en form for personlighetsforstyrrelse hun og, og i samme retning som sin bestemor. Er bare så vondt 😢

Anonymkode: 334c8...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dette er vanskelig,vondt og sårt. Jeg ber derfor ev nettroll å la være å kommentere. 

Kvinne 40+ vært utsatt for omsorgssvikt som barn av en mor som er i kategorien antisosial/dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hun hater meg og hennes livs prosjekt er å ødelegge mitt liv. Alle gode relasjoner jeg har hatt har hun ødelagt. Sprer falske rykter,kjører splitt og hersk og i det hele tatt. Jeg har måttet bryte med henne og resten av fam pga dette. Hun har de siste 8/9 årene systematisk satt min datter opp mot meg. Jeg har vært og er en oppofrende mor. Har ikke vært på en eneste jentetur feks siden jeg ble mor for 20 år siden. Jeg har vært veldig bevisst på at min datter IKKE lille ha en mor som jeg har. Jeg har vært der og virkelig hatt fokus på vår relasjon og at hun skal føle seg elsket og verdsatt. Men hun lot seg manipulere. Hun har utviklet seg til å bli en yngre utgave av min mor og jeg kan rett og slett ikke fordra henne lenger. Hun ser på meg med samme misbilligende blikket som min mor og jeg er kun god nok når hun skal ha noe. Hun behandler både meg,min mann og yngre søsken som pesten. Og nei,dette er ikke noe jeg innbiller meg eller projiserer fra min mor over på henne. Hun klarer ikke holde på venner, kjæreste eller noe. Hun bruker folk,og når hun ikke kan skvise mer ut av de så dumper hun de. Hun havner i konflikter og folk trekker seg unna. Jeg er så sint,skuffet og lei meg. Jeg har jobbet aktivt for at hun skulle ha det greit også dolker hun meg så til de grader i ryggen ! Jeg blir fysikk kvalm bare jeg ser henne. Hun blir 20 og jeg vil bare ha henne ut og vekk fra meg og de andre. 

Anonymkode: 334c8...c31

Jeg har samme mor som deg. Fra første stund jobber jeg for at barna ikke skal kjenne henne. Jeg har flyttet langt vekk fra henne og familien. Jeg håper ikke barnet mitt trives med henne av en eller annen grunn i fremtiden. 

Anonymkode: 23927...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har samme mor som deg. Fra første stund jobber jeg for at barna ikke skal kjenne henne. Jeg har flyttet langt vekk fra henne og familien. Jeg håper ikke barnet mitt trives med henne av en eller annen grunn i fremtiden. 

Anonymkode: 23927...107

Har brutt all kontakt nå, og de to yngste har hatt minimalt med kontakt,så de ender ikke at hun er ute av bildet. Bor langt unna jeg og heldigvis,men eldste har vært der på ferie osv innimellom. Tidlig nok det...😢

Anonymkode: 334c8...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er vanskelig,vondt og sårt. Jeg ber derfor ev nettroll å la være å kommentere. 

Kvinne 40+ vært utsatt for omsorgssvikt som barn av en mor som er i kategorien antisosial/dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hun hater meg og hennes livs prosjekt er å ødelegge mitt liv. Alle gode relasjoner jeg har hatt har hun ødelagt. Sprer falske rykter,kjører splitt og hersk og i det hele tatt. Jeg har måttet bryte med henne og resten av fam pga dette. Hun har de siste 8/9 årene systematisk satt min datter opp mot meg. Jeg har vært og er en oppofrende mor. Har ikke vært på en eneste jentetur feks siden jeg ble mor for 20 år siden. Jeg har vært veldig bevisst på at min datter IKKE lille ha en mor som jeg har. Jeg har vært der og virkelig hatt fokus på vår relasjon og at hun skal føle seg elsket og verdsatt. Men hun lot seg manipulere. Hun har utviklet seg til å bli en yngre utgave av min mor og jeg kan rett og slett ikke fordra henne lenger. Hun ser på meg med samme misbilligende blikket som min mor og jeg er kun god nok når hun skal ha noe. Hun behandler både meg,min mann og yngre søsken som pesten. Og nei,dette er ikke noe jeg innbiller meg eller projiserer fra min mor over på henne. Hun klarer ikke holde på venner, kjæreste eller noe. Hun bruker folk,og når hun ikke kan skvise mer ut av de så dumper hun de. Hun havner i konflikter og folk trekker seg unna. Jeg er så sint,skuffet og lei meg. Jeg har jobbet aktivt for at hun skulle ha det greit også dolker hun meg så til de grader i ryggen ! Jeg blir fysikk kvalm bare jeg ser henne. Hun blir 20 og jeg vil bare ha henne ut og vekk fra meg og de andre. 

Anonymkode: 334c8...c31

Det er en del her som gjør at jeg tenker at det muligens er du som har en utfordring og ikke din mor og datter.  Hvorfor har du feks måtte bryte med resten av familien og ikke bare din mor? Og måten du snakker om din datter. Den avskyen du beskriver, at du blir fysisk kvalm av henne og bare vil ha henne bort. Det er ikke mye ubetinget kjærlighet for å si det sånn. Selv moren til mordere fortsetter å elske barna sine. 

Anonymkode: 270e6...aa9

[AprilLudgate]

Stusser litt på innlegget ditt? 

Hvordan konkret har din mor har såpass kontakt at hun har greid å endre hele barnebarnet personlighet og valg?

Og hvorfor måtte du kutte kontakt med hele familien?

Og hva tenker du om tanken om å ville ha dattera di bort fremfor at beskytterinstinktet slår til? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er en del her som gjør at jeg tenker at det muligens er du som har en utfordring og ikke din mor og datter.  Hvorfor har du feks måtte bryte med resten av familien og ikke bare din mor? Og måten du snakker om din datter. Den avskyen du beskriver, at du blir fysisk kvalm av henne og bare vil ha henne bort. Det er ikke mye ubetinget kjærlighet for å si det sånn. Selv moren til mordere fortsetter å elske barna sine. 

Anonymkode: 270e6...aa9

Jeg ser ikke det du skriver her! Det er ikke rart å bli sterkt emosjonelt påvirket av relasjonen til datteren når man har dårlige erfaringer med lignende personlighetstrekk. Det er også noe som har vokst frem over tid, og er tett knyttet til ts sin utvikling fra barn og relasjon til mor.

Personlighet og personlighetsforstyrrelser er genetisk i tillegg til miljø.

Anonymkode: 9b120...1ae

[AnonymBruker]

Jeg har en psykisk syk mor, som gjorde alt hun kunne for å ødelegge meg.

Men jeg får likevel en litt odd følelse av det du skriver TS. Det hatet mot din egen datter... jeg vet ikke, men din datter må jo merke det.

Her kan det ha skjedd en ond sirkel. Nemlig at din datter merker at du misliker visse personlighetstrekk hos henne (de som minner deg om din mor), men hun kunne ikke kontrollere disse sidene ved seg selv for hun var jo bare et barn. Hun var for ung til å forstå at du ikke mislikte hele henne, så hun tror at du hater hele henne. Som betyr at hun begynner å mislike deg også. En mor skal elske sitt barn betingelsesløst sies det, men din datter merker at du ikke elsket henne slik. Så hun beskytter seg selv ved å ta avstand fra deg og etterhvert bli sint fordi du ikke var/er den moren hun trengte. 

Jeg sier ikke at det er sånn, men det kan være en ons spiral som nå er helt ute av kontroll? Hva tenker du om det? Har du snakket med din psykolog om dette?

Det kan også være at din mors psykiske sykdom har blitt videreført til din datter. Og da er det jo selvfølgelig greit å hate henne selv om hun er ditt barn. Jeg hadde aldri klart å betingelsesløst elske eget barn hvis det faktisk var ondt.

Anonymkode: d3241...bdf

[AnonymBruker]

Hvis det er sånn at datteren din har samme personlighetsforstyrrelse som din mor, så kan jeg ikke tenke meg at de to kommer til å gå overens i lengden.

Som flere andre reagerer jeg litt på måten du omtaler din datter. Hvis hun er 20 så er ikke hun fremdeles ikke helt utviklet i toppetasjen, hun kan fremdeles endre seg.

Anonymkode: b7ec0...8e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Terapeuten min mener og at hun nok har en form for personlighetsforstyrrelse hun og, og i samme retning som sin bestemor. Er bare så vondt 😢

Anonymkode: 334c8...c31

Har du vurdert å skaffe deg hjelp med dette? Psykolog, altså?

Anonymkode: 22380...52c

[Trilili]

Solsikkeogpeoner skrev (4 timer siden):

Er mulig.... Er jo som å ha med henne og gjøre. Har gått i mange år til terapi og traumebehandling pga min egen barndom. Er bare så vondt at min egen datter skulle ende opp slik😢

Samtidig så er det greit for datteren din å ha noen som ligner henne. Bestemor forstår henne nok veldig godt. Det er bra at de har et forhold 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er en del her som gjør at jeg tenker at det muligens er du som har en utfordring og ikke din mor og datter.  Hvorfor har du feks måtte bryte med resten av familien og ikke bare din mor? Og måten du snakker om din datter. Den avskyen du beskriver, at du blir fysisk kvalm av henne og bare vil ha henne bort. Det er ikke mye ubetinget kjærlighet for å si det sånn. Selv moren til mordere fortsetter å elske barna sine. 

Anonymkode: 270e6...aa9

Selvom drapsofferet var moren selv?  Grunnen til at jeg har brutt med hele fam er for å få nødvendig avstand fra min mor. Hun bruker alle for å skaffe kontroll over meg. Jeg startet med min mor og brøt gradvis av med resten etterhvert som jeg oppdaget at de opptrådte som hennes sendebud. Det er feks et søskenbarn jeg mer eller mindre aldri har hatt kontakt med som ble veldig "på" da jeg brøt med min mor. Siden fikk jeg vite at han videreformidlet alt av info om meg til henne. Ubetinget kjærlighet, det var det en gang, og den er der enda. Men det er ikke synonymt med at jeg tolererer hva som helst av oppførsel?

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har en psykisk syk mor, som gjorde alt hun kunne for å ødelegge meg.

Men jeg får likevel en litt odd følelse av det du skriver TS. Det hatet mot din egen datter... jeg vet ikke, men din datter må jo merke det.

Her kan det ha skjedd en ond sirkel. Nemlig at din datter merker at du misliker visse personlighetstrekk hos henne (de som minner deg om din mor), men hun kunne ikke kontrollere disse sidene ved seg selv for hun var jo bare et barn. Hun var for ung til å forstå at du ikke mislikte hele henne, så hun tror at du hater hele henne. Som betyr at hun begynner å mislike deg også. En mor skal elske sitt barn betingelsesløst sies det, men din datter merker at du ikke elsket henne slik. Så hun beskytter seg selv ved å ta avstand fra deg og etterhvert bli sint fordi du ikke var/er den moren hun trengte. 

Jeg sier ikke at det er sånn, men det kan være en ons spiral som nå er helt ute av kontroll? Hva tenker du om det? Har du snakket med din psykolog om dette?

Det kan også være at din mors psykiske sykdom har blitt videreført til din datter. Og da er det jo selvfølgelig greit å hate henne selv om hun er ditt barn. Jeg hadde aldri klart å betingelsesløst elske eget barn hvis det faktisk var ondt.

Anonymkode: d3241...bdf

Frem til i sommer var jeg "lykkelig uvitende" om hva som har foregått bak min rygg. Jeg har merket at hun tok avstand,men har fortsatt å være den mammaen jeg alltid har vært; kjærlig, oppmerksom, hjelpsom osv. Men da dette kom frem nå i sommer, så distanserte jeg meg,ja. Og det merker hun garantert. Men har ikke vært distansert i flere år slik du hevder her. 

Anonymkode: 334c8...c31

[AnonymBruker]

Denne personlighetsforstyrrelsen er ikke arvelig betinget slik jeg har forstått det.   

Anonymkode: a58af...bc6

[AnonymBruker]

Stakkars deg ❤️ 
Må ha vært helt forferdelig å ha en slik mor i oppveksten. 
Les boken «psykopatene blant oss» den er også på lydbok. 
Her får du masse tips og kunnskap. 
At en mor gjør slikt mot sitt barn er jo helt forferdelig. 
Veldig trist at din datter har trekk som din mor har. 
vil bare gi deg en klem ❤️ 
 

Anonymkode: 5acab...541

[AnonymBruker]

Du har gjort rett i å bryte kontakt med familien. Det er det det rådes til å gjøre. Holder ikke med null kontakt med personen. Alle involverte i personen, må dessverre også vike. 

Ikke sikkert din datter har pf. Kanskje er hun bare hjernevasket av hennes manipulasjon, splitt og hersk og sverting. Du vet jo selv hvor ødelagt man kan bli av det. Forsøk å huske på dette og hent frem medfølelsen når du får de vanskelige følelsene.

Du har gjort alt du kan for å gi henne god omsorg. Det er ikke alt som er innenfor din kontroll, husk det

❤

Anonymkode: b49c9...d4d