Folk i ektesksp som sliter

[AnonymBruker]

- Hva er deres alder?

- Hvor lenge har dere vært gift?

- Har dere barn?

- Hvorfor holder dere fortsatt ssmmen?

Anonymkode: f7c85...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

- Hva er deres alder?

- Hvor lenge har dere vært gift?

- Har dere barn?

- Hvorfor holder dere fortsatt ssmmen?

Anonymkode: f7c85...1d6

- 45år

-15 ekteskap

- 3 barn

-Orker ikke skillsmisseprosessen og hybeltilværelsen med barn, det vil ramme tungt. 
Vi får se når alle barna har flyttet ut.

Anonymkode: 7f820...8de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

- Hva er deres alder?

- Hvor lenge har dere vært gift?

- Har dere barn?

- Hvorfor holder dere fortsatt ssmmen?

Anonymkode: f7c85...1d6

Jeg er 45 og mannen 53

Gift i 20 år

1 barn sammen, han har 2 voksne barn.

Holder sammen fordi vi elsker hverandre, selv om det har vært tøffe tak. Kommer aldri til å gå i fra han.

Anonymkode: 3ce69...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 45 og mannen 53

Gift i 20 år

1 barn sammen, han har 2 voksne barn.

Holder sammen fordi vi elsker hverandre, selv om det har vært tøffe tak. Kommer aldri til å gå i fra han.

Anonymkode: 3ce69...c07

Spørsmålet var åpenbart ikke rettet til deg.

Anonymkode: d4cd6...5cf

[AnonymBruker]

36 år

Gift i 15

2 barn

Holder mest sammen for barna akkurat nå. Vi samarbeider godt, har en rolig og vennlig tone oss i mellom her hjemme, lite krangling egentlig, men for meg er den store kjærligheten over. 

Jeg tror vi har opplevd for mye negativt sammen over mange år til at det kan repareres nå. Jeg har sviktet han og han har sviktet meg, kanskje sårene er for dype, jeg vet ikke. 

Jeg håper jo at vi kan finne tilbake til kjærligheten igjen, det hadde jo vert lettere enn en skilsmisse og starte på ny på bar bakke. 

Anonymkode: ef4c1...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Spørsmålet var åpenbart ikke rettet til deg.

Anonymkode: d4cd6...5cf

Jo? Spørsmålet var til folk som sliter i ekteskapet. De kan da slite for det om de nekter å gi seg. 

Anonymkode: 1d0e7...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

- Hva er deres alder?

- Hvor lenge har dere vært gift?

- Har dere barn?

- Hvorfor holder dere fortsatt ssmmen?

Anonymkode: f7c85...1d6

42 år og 46 år

8 år

3 barn

Pga barn, økonomi.  Planlegger å gå etter eldste er konfirmert.

Anonymkode: fd64d...b72

[norw]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

42 år og 46 år

8 år

3 barn

Pga barn, økonomi.  Planlegger å gå etter eldste er konfirmert.

Anonymkode: fd64d...b72

Fatter ikke at det er mulig å planlegge å gjøre det slutt flere år frem i tid. Hva slags forhold blir dette de kommende årene? 

Hvorfor har evt konfirmasjon noen betydning? 

Endret 23. mars 2022 av norw

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

- Hva er deres alder?

- Hvor lenge har dere vært gift?

- Har dere barn?

- Hvorfor holder dere fortsatt ssmmen?

Anonymkode: f7c85...1d6

Vi er 54 og 58 år. 

Gift i 27 år. 

Tre voksne barn, alle har flyttet ut. 

Kjærligheten er borte, bor sammen som venner. Lite krangling men også lite kommunikasjon. Men redselen for å bli ei gammel, bitter og ensom skilt kvinne gjør at jeg holder igjen. Hva mister jeg, hvilke fordeler oppnår jeg om jeg blir skilt? Dette tenker jeg ofte på. Hva veier tyngst? 
Foreløpig tenker jeg at det er levelig å bo sammen med en venn heller enn å være alene. Men hva gjør et slikt forhold på sikt? Og kan vi finne tilbake til fellesskap og glede nå som yngste barnet har flyttet ut? Oppleve en ny glede? Mange rare tanker i hodet for tida…

Er det greit å bli gammel sammen med en venn?

Anonymkode: 3e7df...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det greit å bli gammel sammen med en venn?

En god venn? Ja, det høres helt fantastisk ut for meg i alle fall. 

Anonymkode: 6082c...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er 54 og 58 år. 

Gift i 27 år. 

Tre voksne barn, alle har flyttet ut. 

Kjærligheten er borte, bor sammen som venner. Lite krangling men også lite kommunikasjon. Men redselen for å bli ei gammel, bitter og ensom skilt kvinne gjør at jeg holder igjen. Hva mister jeg, hvilke fordeler oppnår jeg om jeg blir skilt? Dette tenker jeg ofte på. Hva veier tyngst? 
Foreløpig tenker jeg at det er levelig å bo sammen med en venn heller enn å være alene. Men hva gjør et slikt forhold på sikt? Og kan vi finne tilbake til fellesskap og glede nå som yngste barnet har flyttet ut? Oppleve en ny glede? Mange rare tanker i hodet for tida…

Er det greit å bli gammel sammen med en venn?

Anonymkode: 3e7df...729

Dere høres ikke ut som venner, du skriver at det er lite kommunikasjon. 

Anonymkode: 75cb6...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dere høres ikke ut som venner, du skriver at det er lite kommunikasjon. 

Anonymkode: 75cb6...022

Det har du helt rett i. VI snakker om middag og jobb og barnebarn, men ikke om oss liksom. Eller når vi snakker om oss så går vi i skyttergravene, for vi blir lite enig. Hva er vi for hverandre? Hvordan gjør vi hverandre til en bedre utgave av oss selv? Jeg klarer ikke å si "jeg er glad i deg", for da ljuger jeg.  Jeg vet at noen venner ikke orker å invitere oss fordi vi ofte har en amper tone oss imellom.

Men vi har jo et halvt felles liv å se tilbake på, og det er det som knytter oss sammen. Vanskelig det her...

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En god venn? Ja, det høres helt fantastisk ut for meg i alle fall. 

Anonymkode: 6082c...65d

Akkurat ja. Gode venner er vi ikke, men en venn...

Anonymkode: 3e7df...729

[AnonymBruker]

norw skrev (17 timer siden):

Fatter ikke at det er mulig å planlegge å gjøre det slutt flere år frem i tid. Hva slags forhold blir dette de kommende årene? 

Hvorfor har evt konfirmasjon noen betydning? 

Samme forhold som det har vært de siste 8 årene, vi er stort sett gode venner. 
Man vil beholde husro og stabilitet mm. til det er naturlig å gå videre. 

Anonymkode: 7f820...8de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det har du helt rett i. VI snakker om middag og jobb og barnebarn, men ikke om oss liksom. Eller når vi snakker om oss så går vi i skyttergravene, for vi blir lite enig. Hva er vi for hverandre? Hvordan gjør vi hverandre til en bedre utgave av oss selv? Jeg klarer ikke å si "jeg er glad i deg", for da ljuger jeg.  Jeg vet at noen venner ikke orker å invitere oss fordi vi ofte har en amper tone oss imellom.

Men vi har jo et halvt felles liv å se tilbake på, og det er det som knytter oss sammen. Vanskelig det her...

Akkurat ja. Gode venner er vi ikke, men en venn...

Anonymkode: 3e7df...729

Dere lurer bare dere selv. Det er kun redsel for fremtiden og feighet som knytter dere sammen i dag.  Barna, barnebarna og alle andre rundt dere har garantert plukket opp stemningen mellom dere. 

Anonymkode: dd68f...815

[AnonymBruker]

Dere som har svart tenker akkurat det samme som meg før jeg ble skilt. Til dere vil jeg bare si at det går bra å skilles. Høres fryktelig ut å gå og vente på at barna skal bli voksne for da skal man gå. Jeg er singel nå og har tenåringsbarn. 

Anonymkode: 8f0ff...6e2

[norw]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samme forhold som det har vært de siste 8 årene, vi er stort sett gode venner. 
Man vil beholde husro og stabilitet mm. til det er naturlig å gå videre. 

Anonymkode: 7f820...8de

Tenkte på det intime, hva man sier til hverandre, sex, "jeg elsker deg" osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Vi er 54 og 58 år. 

Gift i 27 år. 

Tre voksne barn, alle har flyttet ut. 

Kjærligheten er borte, bor sammen som venner. Lite krangling men også lite kommunikasjon. Men redselen for å bli ei gammel, bitter og ensom skilt kvinne gjør at jeg holder igjen. Hva mister jeg, hvilke fordeler oppnår jeg om jeg blir skilt? Dette tenker jeg ofte på. Hva veier tyngst? 
Foreløpig tenker jeg at det er levelig å bo sammen med en venn heller enn å være alene. Men hva gjør et slikt forhold på sikt? Og kan vi finne tilbake til fellesskap og glede nå som yngste barnet har flyttet ut? Oppleve en ny glede? Mange rare tanker i hodet for tida…

Er det greit å bli gammel sammen med en venn?

Anonymkode: 3e7df...729

Hvis du føler at du har det bra sånn så er det vel ingenting galt i det? Men om du lengter etter noe mer, så kan det jo hende det er der ute, men hvem vet.

Jeg er singel og synes det er litt trassig å bo aleine. Jeg har nesten mer lyst på en samboer enn jeg har på kjæreste, om det gir mening 🤷‍♀️

Anonymkode: c25d7...7aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2022 den 16.31):

Jeg er 45 og mannen 53

Gift i 20 år

1 barn sammen, han har 2 voksne barn.

Holder sammen fordi vi elsker hverandre, selv om det har vært tøffe tak. Kommer aldri til å gå i fra han.

Anonymkode: 3ce69...c07

Du er bestemor for voksne barnebarn som 45åring? Ung mor?

Anonymkode: 91333...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er bestemor for voksne barnebarn som 45åring? Ung mor?

Anonymkode: 91333...dd2

Hun skriver jo at HAN har to voksne barn. 

Anonymkode: c25d7...7aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun skriver jo at HAN har to voksne barn. 

Anonymkode: c25d7...7aa

Haha, ser det nå. 😅 takk! Tar dette som et tegn på at jeg må legge meg... 

Anonymkode: 91333...dd2