Passer du i dette yrket lengre?

[AnonymBruker]

Det spørsmålet fikk jeg av sjefen i går 😞

 

Jeg har hvert mye syk de siste to årene etter en bilulykke og i yrke mitt ( barnehage) så betyr jo det vikar inn, jeg som da snart er 50 år jobber sammen med andre på rundt 30, vikaren som jobbet for meg er og rundt 30 år og jeg merket med en gang jeg så henne at hun hadde en mye bedre tone enn jeg har med de andre på jobben, ikke at jeg har en dårlig tone med de men de er nok mer på bølgelengde med vikaren enn meg, lang historie kort, nå får jeg plutselig klager på ting jeg gjør og sier, jeg sa til vikaren at det er lurt å ta votter til slutt og ikke først siden vi prøver lære barna å kle på selv å de lærer det best med fri fingre ( sakt i en hjelpsom tone) måtte da til styrer å fikk beskjed om at opplæring er ikke mitt ansvar. Så var vi på tur en dag og jeg ble da beskyldt for ikke å passe barna men bare konsentrere meg om to barn det meste av turen, svarte da at jeg hadde full oversikt over de andre barna også pluss av de to andre voksne som satt å pratet å drakk kaffe uten å prate med et barn, da var jeg negativ! Etter fler slike episoder var jeg på møte med styrer hvorpå hun spurte om jeg mente dette fremdeles var rett yrket for meg, hun ville ikke gi meg sparken for hun var glad i meg og syntes jeg gjorde en god jobb, men etter ulykken hadde jeg forandret meg så mye at jeg kanskje burde søke meg ny jobb et sted.

 

Jeg er så lei meg og rådvill nå, har jobbet med dette i snart 25 år, har fagbrev og alltid før ulykken fått mye skryt og følt jeg ble litt sett opp til av de yngre for erfaringen jeg har, nå er jeg plutselig for gammel og for dårlig! Ikke er det let for en i min alder og yrkesbakkrund å finne se ny jobb som ikke har med dette å gjøre. Er så lei meg. har hvert i den barnehagen i 12 år nå men ser og at jeg er en av 3 som er igjen fra de som var der for 12 år siden. Jeg har jo fremdeles jobben og de har ikke nok grunn til å sparke meg men det er ikke noe gøy å dra på jobb om du føler deg uønsket. Møtet ble avsluttet med et spørsmål om jeg ikke kanskje skulle sykemelde meg litt, komme til hektene igjen etter ulykken, hva om jeg kanskje begynte tenke på hvertfall 50% ufør?

 

Er så lei meg nå, fortvilet og deprimert.

Anonymkode: 77f96...b74

[AnonymBruker]

Det høres ikke noe bra ut. Her ville jeg nok ha kontaktet fagforeningen og bedt om råd. Synes det er skikkelig ugreit måten leder tar dette på, snakk om å senke motivasjon og selvfølelse! 

Anonymkode: 968b5...f34

[AnonymBruker]

Sjokkert over hvordan din leder nærmest har gjort deg invalid og vil uføretrygde deg. Ta dette med fagforeningen. 

Hvis du selv er bekymret for helsen din etter ulykken tar du dette med legen din. Hvis du føler at alt er som før skal du bare fortsette som før på jobb også. Eller du kan se deg rundt i andre barnehager om de har mer profesjonelle ledere der. 

Anonymkode: 17806...376

[AnonymBruker]

Om helsa handler, er det lurt å holde på den jobben du har.

Kanskje er det nok å rasle litt med sablene? Si til leder at du vil ha med noen fra forbundet på møter? Ta litt styringen på ting?

Anonymkode: 57250...ec0

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fint at barna får oppleve ulike aldersgrupper som jobber i barnehagen og syns det skaper en god dynamikk. Det høres ikke ut som at du har en god leder eller et støttende arbeidsmiljø der du er nå og kanskje vil du få det bedre et annet sted hvis holdningene ikke endres. Det høres ikke ut som at det er deg det er noe feil med, og sykdom og skade kan ramme absolutt alle. 

Om du selv fortsatt er glad i å jobbe i barnehage, syns jeg du skal fortsette med det med hevet hode. Du har lang og verdifull erfaring som er viktig for andre å dra nytte av. Om du kjenner at du vil få det bedre i en annen jobb ville jeg benyttet anledningen til å fulgt en drøm som du tidligere ikke har turt å satse på og gjøre noe helt annet. Hva ønsker du? 

Anonymkode: 607b6...a59

[AnonymBruker]

Jeg er en mann som har jobbet i barnehage i 17 år og jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette du skriver her, er du ikke en av gruppa så ligger du dårlig an.

Jeg ga opp til slutt å fant meg et annet yrke da jeg ikke orker lengre å få dritt i fra vennegjengen, synd for jeg elsket virkelig å jobbe med barn og savner det utrolig mye men jeg skal aldri jobbe i et kvinnedominert yrke lengre for det miljøet er som regel pil råttent, du skal ikke være bedre enn de andre, barna skal ikke like deg mer, du skal ikke gjøre mer, engasjere deg mer og du skal i hvertfall ikke komme å tro du kan noe. Jobbet i 4 barnehager og det var for det meste likt i alle. Klart at om du er med i en av disse gjengene så har du det sikkert kjempe fint på jobb men for oss som er på jobb for å jobbe ikke får å skravle, drikke kaffe eller prate dritt om andre så er det mange som opplever det som et tøft yrke å stå i.

Å nærme seg 50 er ikke kroken på døra, har du vurdert Sfo eller småskole? Hva med å jobbe med barn med spesielle behov på institusjon? Tenker ikke at du skal rømme men vet selv hvor mye det krever å gå i et slikt miljø dag etter dag, så høye skuldre at du går med hodeverk hver dag, gruer deg til jobb hele tiden og får ikke sove pga jobb tanker, da er det bedre å prøve redde seg ut av det mens du enda er mentalt frisk. 

 

Anonymkode: 82f2e...635

[AnonymBruker]

Kan høres ut som et forsøk på å presse deg ut, her ville jeg tatt kontakt med fagforeningen. Arbeidsgiver kan ha et poeng hvis du er veldig mye syk, men dersom du hovedsakelig nå er frisk og ellers gjør jobben din, så skal du ikke bli forsøkt skjøvet ut. 

Anonymkode: 39f04...5be