Hvorfor klarer jeg ikke å være sjarmerende?

[AnonymBruker]

Har hørt at jeg burdte gått på sjarmskole. Har hele livet følt meg klønete. Jeg eier ikke sjarme. Føler egentlig jeg er en person som er lett å misslike. Jeg er ikke slem, men jeg er ikke smiskete. Jeg er nøyaktig, pliktoppfyllende og hjelpsom men det viktigste er vel dessverre at du skal få folk til å le, føle seg sett hele tiden og generelt være glad. Er det helt umulig å bli sånn?

Anonymkode: 173b1...3f8

[AnonymBruker]

Ikke prøv å være noen annen enn den du er. Du er nøyaktig, pliktoppfyllende og hjelpsom. Du er ikke smiskete. Høres ut som en person jeg liker! 

Anonymkode: 4775c...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke prøv å være noen annen enn den du er. Du er nøyaktig, pliktoppfyllende og hjelpsom. Du er ikke smiskete. Høres ut som en person jeg liker! 

Anonymkode: 4775c...c19

Det virker egentlig mest som at de fleste foretrekker de som holder show, smisker, og får folk til å le. At de gjør en god jobb, er ryddige og pliktoppfyllende er ikke så viktig. 

Anonymkode: 173b1...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det virker egentlig mest som at de fleste foretrekker de som holder show, smisker, og får folk til å le. At de gjør en god jobb, er ryddige og pliktoppfyllende er ikke så viktig. 

Anonymkode: 173b1...3f8

Jeg skal innrømme at jeg ofte ble trekt mot de utadvendte og sjarmerende før (da jeg var ung og dum), men nå går jeg bevisst etter de introverte, de som er litt stille i forsamlinger og ikke tar så stor plass. De er lojale og gode venner. Og så fine mennesker, fordi de ofte har blitt oversett, såret og følt seg ensom, så blir de verdens beste venner. 

Anonymkode: 4775c...c19

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke prøv å være noen annen enn den du er. Du er nøyaktig, pliktoppfyllende og hjelpsom. Du er ikke smiskete. Høres ut som en person jeg liker! 

Anonymkode: 4775c...c19

En kan da smile til andre uten at det blir smisk. 

Er ikke sjarm ofte bare å være interessert i andre?

[AnonymBruker]

Når jeg tenker på de menneskene jeg enten har studert med, eller jobber med som ville beskrevet seg slik, så er det første jeg tenker på at disse menneskene oppfattes å være arrogante, at de føler seg bedre enn andre, og ser ned på andre. 

Noen er faktisk slik, men de fleste er jo ikke slik når man blir bedre kjent med dem. 

Nå sier ikke jeg at du ikke skal være som du er - så lenge du er lykkelig med det. Men, om jeg allikevel skal få komme med noen råd (og det er godt mulig at dette er skivebom, enten noen eller alle rådene, men jeg tenker tilbake på "feilene" som jeg har opplevd hos personer som kanskje ville beskrevet seg litt som deg:

Ikke vær den som alltid flagger at man er ferdig med oppgavene sine før alle andre. 

Ikke rynk på nesa når noen forteller om episoder der de gjør ting du aldri ville gjort. 

Når noen får til ting du mestrer fint - vær oppmuntrende - ikke snakk det ned. "jøss, har du virkelig ikke klart det før nå, det klarte jeg for to år siden" <- og det er få som sier den setningen slik, men veldig mange sier dette mellom linjene. 

Hehe - nå ser jeg at jeg skriver janteloven, mer eller mindre - og det er egentlig ikke meninga for jeg mener at alle bør være seg selv, men jeg har opplevd noen mennesker som har falt veldig utenfor det sosiale, uten at de helt skjønner hvorfor selv, og dette er noen av stedene skoen har trykket. 

Anonymkode: a727d...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg skal innrømme at jeg ofte ble trekt mot de utadvendte og sjarmerende før (da jeg var ung og dum), men nå går jeg bevisst etter de introverte, de som er litt stille i forsamlinger og ikke tar så stor plass. De er lojale og gode venner. Og så fine mennesker, fordi de ofte har blitt oversett, såret og følt seg ensom, så blir de verdens beste venner. 

Anonymkode: 4775c...c19

Samme her. Noen mennesker er som en lyspære som tiltrekker seg folk som møll. Men jeg orker ikke å løpe etter de, kjempe om tiden og oppmerksomheten deres, blir barefn i mengden og en av mange perifere venner. De er har sikkert en spesiell utstråling, men det føles feil når det blir så ensidig. Og noen ganger føler jeg at slik sjarm ikke stikker så dypt.

Da vil jeg heller ha venner som er mer på bølgelengde med meg. Trivelige, ikke like voldsomt utadvendte. Venner som regner meg som like god/nær venn som jeg regner dem.

Anonymkode: 6c384...b32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg tenker på de menneskene jeg enten har studert med, eller jobber med som ville beskrevet seg slik, så er det første jeg tenker på at disse menneskene oppfattes å være arrogante, at de føler seg bedre enn andre, og ser ned på andre. 

Noen er faktisk slik, men de fleste er jo ikke slik når man blir bedre kjent med dem. 

Nå sier ikke jeg at du ikke skal være som du er - så lenge du er lykkelig med det. Men, om jeg allikevel skal få komme med noen råd (og det er godt mulig at dette er skivebom, enten noen eller alle rådene, men jeg tenker tilbake på "feilene" som jeg har opplevd hos personer som kanskje ville beskrevet seg litt som deg:

Ikke vær den som alltid flagger at man er ferdig med oppgavene sine før alle andre. 

Ikke rynk på nesa når noen forteller om episoder der de gjør ting du aldri ville gjort. 

Når noen får til ting du mestrer fint - vær oppmuntrende - ikke snakk det ned. "jøss, har du virkelig ikke klart det før nå, det klarte jeg for to år siden" <- og det er få som sier den setningen slik, men veldig mange sier dette mellom linjene. 

Hehe - nå ser jeg at jeg skriver janteloven, mer eller mindre - og det er egentlig ikke meninga for jeg mener at alle bør være seg selv, men jeg har opplevd noen mennesker som har falt veldig utenfor det sosiale, uten at de helt skjønner hvorfor selv, og dette er noen av stedene skoen har trykket. 

Anonymkode: a727d...75e

Jeg er ikke slik som flagrer om at jeg er ferdig med noe. Sier ingenting. Jeg blir heller ikke sur når andre mestrer det jeg mester  er bare at det ikke faller meg naturlig å være morsom og komme med masse komplimenter. 

Anonymkode: 173b1...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det virker egentlig mest som at de fleste foretrekker de som holder show, smisker, og får folk til å le. At de gjør en god jobb, er ryddige og pliktoppfyllende er ikke så viktig. 

Anonymkode: 173b1...3f8

Helt enig. Har det på samme måten. 

Anonymkode: b94d3...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har hørt at jeg burdte gått på sjarmskole. Har hele livet følt meg klønete. Jeg eier ikke sjarme. Føler egentlig jeg er en person som er lett å misslike. Jeg er ikke slem, men jeg er ikke smiskete. Jeg er nøyaktig, pliktoppfyllende og hjelpsom men det viktigste er vel dessverre at du skal få folk til å le, føle seg sett hele tiden og generelt være glad. Er det helt umulig å bli sånn?

Anonymkode: 173b1...3f8

Å være litt klønete kan for mange være sjarmerende, da, men det er kontrasterende til det neste du skriver om å være nøyaktig. Utover det, vil jeg påstå at det å være sjarmerende neppe er synonymt med å smiske, for det kan implisitt virke som du mener det. Videre mener jeg at et sjarmerende menneske samtidig kan være pliktoppfyllende, nøyaktig og hjelpsom. Det ene utelukker ikke det andre. 

Noen har bare mindre sjarm og karisma enn andre, og om det er mulig å gjøre noe med det vet jeg ikke, men du kan fremdeles være interessert i andre mennesker. Bare det vil gi deg mer sjarm. Folk liker å bli stilt spørsmål i en samtale. De liker også at man følger opp spørsmålene senere ved eksempelvis å spørre hvordan det gikk med "den og den saken". Det er også mulig å erte litt godmodig når det faller seg sånn, eller å komplimentere noe personen har gjort og er stolt over. Det er kanskje dette du ser på som smisk? Uavhengig av det liker de fleste å bli anerkjent for den de er og det de gjør. 

Å ha glimt i øyet, få andre til å le og å være en god lytter er kanskje ikke naturlig for alle, men det skal være fullt mulig å vende seg en anelse ut fra seg selv for å få menneskene rundt deg til å føle seg mer sett og hørt. 

Om du ser på sjarmerende mennesker som smiskete, unøyaktige, lite pliktoppfyllende og uhjelpsom, kan kanskje dette få deg til å fremstå mer reservert og kald i en samtale? 

 

Anonymkode: 7b396...b62

[AnonymBruker]

Det virker som du oppfatter det å være hyggelig, som smisk? 

Å være hyggelig, småprate litt, og se andre mennesker, er jo det som er limet i alle sosiale sammenhenger. Hvis du ikke vil være hyggelig, er det jo naturlig at folk ikke liker deg. 

Reflekter litt over hvorfor du oppfatter alt som smisk.  

Anonymkode: a54af...6d3