Noen her som har vært så overbelastet og gått på smell etter smell i jobb?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har vært såpass overbelastet og gått på smell etter smell, gang på gang i jobb? 
 

hva var årsaken? Hva hjalp isåfall for at du skulle klare å stå i jobb? Prøver å finne ut av hva jeg kan gjøre, er lei av jeg ikke takler all belastningen. Til tross for at jeg har hjelp med barna innimellom, så smeller det og smeller det. Kroppen tåler det ikke, å jobbe, ha barn, husarbeid, huske på alt, skrive ned alt, glemme alt, en kropp som vrir seg i smerte av utmattelse. Hva gjøre jeg rett og slett? Når ingenting fungerer, men jeg likevel ønsker å være i jobb.. 

noen som har vært igjennom det samme? Klarte du å komme deg i arbeid? 

Anonymkode: 7e60a...daf

[AnonymBruker]

Jeg gikk på en ordentlig smell for 4 år siden. Jeg har en fysisk skade i kroppen som overhodet ikke var forenlig med yrkene jeg kvalifiserte til. Det psykiske ble bare tyngre og tyngre, og til slutt gikk jeg fullstendig på veggen. Jeg er fremdeles ikke i jobb i dag, men jeg har fått ordnet omskolering, da alternativet var å søke ufør, etter flere forsøk tilbake i arbeid. 

Så ja, min vei ut av situasjonen var rett og slett å endre situasjonen. 

Anonymkode: c79b0...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det noen her som har vært såpass overbelastet og gått på smell etter smell, gang på gang i jobb? 
 

hva var årsaken? Hva hjalp isåfall for at du skulle klare å stå i jobb? Prøver å finne ut av hva jeg kan gjøre, er lei av jeg ikke takler all belastningen. Til tross for at jeg har hjelp med barna innimellom, så smeller det og smeller det. Kroppen tåler det ikke, å jobbe, ha barn, husarbeid, huske på alt, skrive ned alt, glemme alt, en kropp som vrir seg i smerte av utmattelse. Hva gjøre jeg rett og slett? Når ingenting fungerer, men jeg likevel ønsker å være i jobb.. 

noen som har vært igjennom det samme? Klarte du å komme deg i arbeid? 

Anonymkode: 7e60a...daf

Jepp. Hadde det helt likt som deg. Gikk til slutt inn i en depresjon. Snakk med din arbeidsgiver om hva som tynger deg. Jeg ble tusen ganger lettere da jeg sa i fra til min sjef. 

Anonymkode: 13db3...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg gikk på en ordentlig smell for 4 år siden. Jeg har en fysisk skade i kroppen som overhodet ikke var forenlig med yrkene jeg kvalifiserte til. Det psykiske ble bare tyngre og tyngre, og til slutt gikk jeg fullstendig på veggen. Jeg er fremdeles ikke i jobb i dag, men jeg har fått ordnet omskolering, da alternativet var å søke ufør, etter flere forsøk tilbake i arbeid. 

Så ja, min vei ut av situasjonen var rett og slett å endre situasjonen. 

Anonymkode: c79b0...405

Ikke bra. Jeg har gått på en smell hele livet for å si det sånn. I alle jobber. Verre når barna kom, for nå overbelaster de meg så mye at jeg har ikke mer å gi av meg selv. Kan gå 2 dager også smell. Jobben er helt grei, selvfølgelig litt tungt til tider, men det er mer det psykiske, hjernen/utmattelsen. 

Klarer ikke finne ut av hva som skulle gjort det bedre. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jepp. Hadde det helt likt som deg. Gikk til slutt inn i en depresjon. Snakk med din arbeidsgiver om hva som tynger deg. Jeg ble tusen ganger lettere da jeg sa i fra til min sjef. 

Anonymkode: 13db3...118

De kan ikke tilrettelegge, og det handler ikke så veldig mye om jobben, da det skjer i alle jobber. Enten så er det hjernen, eller så er det utmattelsen. 
blir så sliten av det. Hadde jeg ikke hatt barn, så hadde saken vært en helt annen og jeg kunne klart meg, men nå, bare barna sliter meg såpass mye ut at å jobbe 1-2 dager så klarer jeg ikke mer. Jeg blir sliten av alt som skal huskes på, gjøres, får ikke gjort husarbeid, kjøkken, klær, utmattelsen blir så kraftig og det tar dager å komme seg. 
 

vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, ønsker jo å jobbe å bygge en fremtid. Men går på smell hele tiden, hele livet har jeg det. 

ts

Anonymkode: 7e60a...daf

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om vi «har» det samme, men omtaler det ulikt. Jeg takler også dårlig å jobbe, spesielt etter barna kom og kanskje spesielt etter siste barnet som har spesielle behov. Men jobber gjør jeg likevel. Ikke en spesielt fysisk belastende jobb, men psykisk kan den ta på. Jeg opplever å stå i stresset dag ut og dag inn. Klær som skal pakkes, unger som skal vaskes, flekker, ark som skal hit og dit, invitasjoner, avtaler til tannlegen og spesialisthelsetjenesten, logistikken som tar knekken på meg. Jeg sank ned på gulvet i fortvilelse en ettermiddag med handleposer, bager med vått og gjørmete yttertøy, skolesekker med lekser og tursekker som oser bål, hjelpemidler som skal lades, matpakkes som skal vaskes og jeg kjente at livet bare ble for mye noen minutter. Hjernen klarte ikke prosessere alt. Det gikk heldigvis over i løpet av minutter, men sliten er jeg døgnet rundt. Gruer meg til å stå opp hver eneste dag, og opplever at ingen forstår meg. Alle mødre har det jo slik?

Anonymkode: ce224...3f3

[Snedig]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De kan ikke tilrettelegge, og det handler ikke så veldig mye om jobben, da det skjer i alle jobber. Enten så er det hjernen, eller så er det utmattelsen. 
blir så sliten av det. Hadde jeg ikke hatt barn, så hadde saken vært en helt annen og jeg kunne klart meg, men nå, bare barna sliter meg såpass mye ut at å jobbe 1-2 dager så klarer jeg ikke mer. Jeg blir sliten av alt som skal huskes på, gjøres, får ikke gjort husarbeid, kjøkken, klær, utmattelsen blir så kraftig og det tar dager å komme seg. 
 

vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, ønsker jo å jobbe å bygge en fremtid. Men går på smell hele tiden, hele livet har jeg det. 
ts

Anonymkode: 7e60a...daf

Det høres ut som du må senke forventningene til deg selv. Er du alene med barna? Husarbeid, kjøkken og de tingene der må du prøve å ikke la deg stresse av. Alt trenger ikke være så perfekt hele tiden. Fjordland eller pølse i brød er helt ok middager innimellom. Og at oppvasken blir stående til neste dag innimellom er ikke krise. Dagene som er tøffe må du prioritere deg selv etter barna er lagt. Barna blir eldre og mer selvstendig så du vil ikke være så sliten for alltid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er usikker på om vi «har» det samme, men omtaler det ulikt. Jeg takler også dårlig å jobbe, spesielt etter barna kom og kanskje spesielt etter siste barnet som har spesielle behov. Men jobber gjør jeg likevel. Ikke en spesielt fysisk belastende jobb, men psykisk kan den ta på. Jeg opplever å stå i stresset dag ut og dag inn. Klær som skal pakkes, unger som skal vaskes, flekker, ark som skal hit og dit, invitasjoner, avtaler til tannlegen og spesialisthelsetjenesten, logistikken som tar knekken på meg. Jeg sank ned på gulvet i fortvilelse en ettermiddag med handleposer, bager med vått og gjørmete yttertøy, skolesekker med lekser og tursekker som oser bål, hjelpemidler som skal lades, matpakkes som skal vaskes og jeg kjente at livet bare ble for mye noen minutter. Hjernen klarte ikke prosessere alt. Det gikk heldigvis over i løpet av minutter, men sliten er jeg døgnet rundt. Gruer meg til å stå opp hver eneste dag, og opplever at ingen forstår meg. Alle mødre har det jo slik?

Anonymkode: ce224...3f3

Skjønner. Men her er greien at det tar såpass knekken på meg med sammenbrudd konstant, gråt konstant ukontrollert, klarte ikke gå ut med barna, sank meg ned i sofaen med smerter og utmattelse, klarte nesten ikke røre meg, klarte ikke lage middag så måtte ha ovn mat/mikro mat hver dag, klesvasken måtte jeg ha hjelp til, samme med å rydde kjøkkenet, hodet mitt var ikke tilstedet på jobb ( veldig mye feil ) var ikke tilstedet hjemme, svimmel, alt gikk rundt for meg, måtte ringe bv og grein i telefonen når det var for mye, vaskemaskin som må settes på 3 ganger fordi jeg glemmer det, ligger i tørketrommel uten å ha blitt slått på, klær som ligger vått i poser i 1-3 dager fordi jeg ikke ser det, jeg glemmer å ta med mat, klær, alt er bare et stort kaos, takler ikke skrik eller mye lyder og forsvinner ut av meg selv, kan stå lenge på kjøkkenet for å komme på den og den og den tingen jeg skulle ha, om det er i skuffen eller kjøleskapet. Klarer ikke tenke. Griner på sengekanten ved legging, litt bedre nå selvfølgelig når jeg ikke er i jobb. Klarte ikke lære meg ting i arbeid, aldri klart det pga lærevanskene og alt blir ekstremt krevende. Føles ut som jeg jobber for 50 personer. Får ikke puste. Kroppen synker sammen, og bare det å være hjemme med sykt barn er så belastende at jeg trenger tid å komme meg. Kroppen skriker av utmattelse og smerter på det verste. 
 

oppgitt 😅 er det virkelig sånn det skal være?

ts

Anonymkode: 7e60a...daf

[AnonymBruker]

Min løsning er å jobbe deltid.

Er du alene med barna? Om dere er to, må mannen/medmor helt klart ta sin del av husarbeidet.

Hvor gamle er barna dine? Har du/dere venner eller familie som kan avlaste deg, passe barnet/barna en dag i uka eller en helg?

Du må også senke kravene til husarbeid. Få også barna med på husarbeidet, rydde inn i oppvaskmaskina m.m.. Er barnet/barna større, kan de også bidra med å lage mat/middag.

Skriv ned det du skal gjøre (lag lister eller skriv ned i en liten notisbok) slik at du slipper å gå rundt og huske på det. Å måtte gå rundt og huske på alt, suger energi.

Ta også kontakt med legen. Kanskje har du lite av noen vitaminer, f.eks. d-vitamin.  Jeg hadde lavt nivå av D-vitamin (selv om jeg tar tran hver dag), og måtte ha skikkelig tilskudd for å få opp nivåene. Ble mindre utslitt etter det. Det samme gjelder også andre vitaminer/mineraler.

Anonymkode: 865c5...a92

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skjønner. Men her er greien at det tar såpass knekken på meg med sammenbrudd konstant, gråt konstant ukontrollert, klarte ikke gå ut med barna, sank meg ned i sofaen med smerter og utmattelse, klarte nesten ikke røre meg, klarte ikke lage middag så måtte ha ovn mat/mikro mat hver dag, klesvasken måtte jeg ha hjelp til, samme med å rydde kjøkkenet, hodet mitt var ikke tilstedet på jobb ( veldig mye feil ) var ikke tilstedet hjemme, svimmel, alt gikk rundt for meg, måtte ringe bv og grein i telefonen når det var for mye, vaskemaskin som må settes på 3 ganger fordi jeg glemmer det, ligger i tørketrommel uten å ha blitt slått på, klær som ligger vått i poser i 1-3 dager fordi jeg ikke ser det, jeg glemmer å ta med mat, klær, alt er bare et stort kaos, takler ikke skrik eller mye lyder og forsvinner ut av meg selv, kan stå lenge på kjøkkenet for å komme på den og den og den tingen jeg skulle ha, om det er i skuffen eller kjøleskapet. Klarer ikke tenke. Griner på sengekanten ved legging, litt bedre nå selvfølgelig når jeg ikke er i jobb. Klarte ikke lære meg ting i arbeid, aldri klart det pga lærevanskene og alt blir ekstremt krevende. Føles ut som jeg jobber for 50 personer. Får ikke puste. Kroppen synker sammen, og bare det å være hjemme med sykt barn er så belastende at jeg trenger tid å komme meg. Kroppen skriker av utmattelse og smerter på det verste. 
 

oppgitt 😅 er det virkelig sånn det skal være?

ts

Anonymkode: 7e60a...daf

Nei selvsagt ikke… hva sier Bv til dette da? Nr 1 er en skikkelig fysisk gjennomgang hos fastlegen nr 2 evnt henvisning til psykolog, og få på plass avlasting g via Bv 

[atropos]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Skjønner. Men her er greien at det tar såpass knekken på meg med sammenbrudd konstant, gråt konstant ukontrollert, klarte ikke gå ut med barna, sank meg ned i sofaen med smerter og utmattelse, klarte nesten ikke røre meg, klarte ikke lage middag så måtte ha ovn mat/mikro mat hver dag, klesvasken måtte jeg ha hjelp til, samme med å rydde kjøkkenet, hodet mitt var ikke tilstedet på jobb ( veldig mye feil ) var ikke tilstedet hjemme, svimmel, alt gikk rundt for meg, måtte ringe bv og grein i telefonen når det var for mye, vaskemaskin som må settes på 3 ganger fordi jeg glemmer det, ligger i tørketrommel uten å ha blitt slått på, klær som ligger vått i poser i 1-3 dager fordi jeg ikke ser det, jeg glemmer å ta med mat, klær, alt er bare et stort kaos, takler ikke skrik eller mye lyder og forsvinner ut av meg selv, kan stå lenge på kjøkkenet for å komme på den og den og den tingen jeg skulle ha, om det er i skuffen eller kjøleskapet. Klarer ikke tenke. Griner på sengekanten ved legging, litt bedre nå selvfølgelig når jeg ikke er i jobb. Klarte ikke lære meg ting i arbeid, aldri klart det pga lærevanskene og alt blir ekstremt krevende. Føles ut som jeg jobber for 50 personer. Får ikke puste. Kroppen synker sammen, og bare det å være hjemme med sykt barn er så belastende at jeg trenger tid å komme meg. Kroppen skriker av utmattelse og smerter på det verste. 
 

oppgitt 😅 er det virkelig sånn det skal være?

ts

Anonymkode: 7e60a...daf

Nei, det skal jo ikke være sånn. Du er tydelig overbelastet. Dra til legen. Kan du ha en utfordring du ikke vet om? Jeg tenker f. Eks på adhd som jeg vet kan slå ut slik du beskriver på voksne (damer). 
Og du burde skaffe deg fast avlastning til barna så du får tatt vare på deg selv. Enten ved kun egentid eller om du får mentalt påfyll av å ha en hobby. Jeg går på yoga mot stress/yin yoga, og det har hjulpet meg med å få ned skuldrene. Jeg gikk på veggen for to år siden og var nesten et år ute av arbeidslivet. Jeg måtte bytte jobb og ta noen livsvalg som dempet stressnivået mitt for jeg kunne komme meg ut i jobb igjen. Jeg gikk også et kurs for belastningsmestring da jeg var utbrent, og det var et bra kurs. Mange kommuner har sånne kurs tilgjengelig. Det jeg gikk på var et kommunalt tilbud som kun kostet det boka kostet. 

[AnonymBruker]

atropos skrev (7 minutter siden):

Nei, det skal jo ikke være sånn. Du er tydelig overbelastet. Dra til legen. Kan du ha en utfordring du ikke vet om? Jeg tenker f. Eks på adhd som jeg vet kan slå ut slik du beskriver på voksne (damer). 
Og du burde skaffe deg fast avlastning til barna så du får tatt vare på deg selv. Enten ved kun egentid eller om du får mentalt påfyll av å ha en hobby. Jeg går på yoga mot stress/yin yoga, og det har hjulpet meg med å få ned skuldrene. Jeg gikk på veggen for to år siden og var nesten et år ute av arbeidslivet. Jeg måtte bytte jobb og ta noen livsvalg som dempet stressnivået mitt for jeg kunne komme meg ut i jobb igjen. Jeg gikk også et kurs for belastningsmestring da jeg var utbrent, og det var et bra kurs. Mange kommuner har sånne kurs tilgjengelig. Det jeg gikk på var et kommunalt tilbud som kun kostet det boka kostet. 

Ja, jeg har adhd. Er under utredning for nå er de plutselig usikker på diagnosen selvom jeg selv er ganske så sikker mtp utfordringene. Er ikke lenge siden jeg prøvde medisiner, det hjalp litt. Men de tok meg av igjen pga de var usikker ( etter å ha hatt diagnosen siden barndom 🤔) 
har litt avlastning, og det hjelper selvfølgelig mye på i forhold til før. Men fortsatt så er det for mye med jobb, vertfall 100%. 
Uff, ja det skal ikke være lett. Jeg får se hvor de sender meg etter all sjekk er ferdig. blir vel noe behandling eller kurs jeg må på. 
ts

Anonymkode: 7e60a...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er det noen her som har vært såpass overbelastet og gått på smell etter smell, gang på gang i jobb? 
 

hva var årsaken? Hva hjalp isåfall for at du skulle klare å stå i jobb? Prøver å finne ut av hva jeg kan gjøre, er lei av jeg ikke takler all belastningen. Til tross for at jeg har hjelp med barna innimellom, så smeller det og smeller det. Kroppen tåler det ikke, å jobbe, ha barn, husarbeid, huske på alt, skrive ned alt, glemme alt, en kropp som vrir seg i smerte av utmattelse. Hva gjøre jeg rett og slett? Når ingenting fungerer, men jeg likevel ønsker å være i jobb.. 

noen som har vært igjennom det samme? Klarte du å komme deg i arbeid? 

Anonymkode: 7e60a...daf

Kan nesten ikke tro at du skriver denne overskriften og dette innholdet. I går skrev jeg på et innlegg med samme overskrift og tema, men slettet før jeg publiserte. Jeg har samme problem. Blitt utbrent med jevne mellomrom hele arbeidslivet og vært sykmeldt mange ganger. Men fungerer ikke de periodene jeg er «frisk» heller, lever veldig begrenset på fritiden for å greie jobb. Det ødelegger for sosiale liv og relasjoner. Synes det er veldig flaut å ikke klare livet. Det er flaut å være mye sykmeldt. Føles som jeg er en veldig treig person som trenger mer ro, mer søvn, og å gjøre ting mye saktere enn det som er forventet. Men så må jeg skru opp tempo for å innfri i hverdagen og da ender det tilslutt i en smell. 

Anonymkode: 7400b...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan nesten ikke tro at du skriver denne overskriften og dette innholdet. I går skrev jeg på et innlegg med samme overskrift og tema, men slettet før jeg publiserte. Jeg har samme problem. Blitt utbrent med jevne mellomrom hele arbeidslivet og vært sykmeldt mange ganger. Men fungerer ikke de periodene jeg er «frisk» heller, lever veldig begrenset på fritiden for å greie jobb. Det ødelegger for sosiale liv og relasjoner. Synes det er veldig flaut å ikke klare livet. Det er flaut å være mye sykmeldt. Føles som jeg er en veldig treig person som trenger mer ro, mer søvn, og å gjøre ting mye saktere enn det som er forventet. Men så må jeg skru opp tempo for å innfri i hverdagen og da ender det tilslutt i en smell. 

Anonymkode: 7400b...115

Ja, akkurat sånn er det for meg og! 
jeg satt å tenkte på det isted, hvor flaut det faktisk er å ikke få det til.. jeg er og veldig treig av meg, må gjøre ting sakte, klarer ikke kjapt tempo for da faller jeg ut, har også tatt tester på dette og det er tydelig. Du har ikke add/adhd du og da? 
det er jo ofte sånn for de med adhd at du er på topp, så smeller det til du er på bunn, noe midt imellom det går ikke. 
ts

Anonymkode: 7e60a...daf

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg har valgt å ikke få barn, jeg sliter myyyye allerede uten barn og vet at jeg hadde fått det helt likt som deg. Så all ære til deg for at du holder ut!!! 

Anonymkode: 96fa7...fa8

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg ingen, men jeg gikk på én kraftig smell (som var så ille at jeg ble sengeliggende.. før dette jobbet jeg 100 %, men hadde noen utfordringer som jeg var flink å skjule, feks angst). Når jeg prøvde meg i jobb etter smellen (for jeg ville så gjerne) hadde jeg mange av de samme symptomene du har!

Jeg fikk etterhvert diagnosen ME og ble ufør. Nå jobber jeg litt igjen, men kun når jeg har overskudd og klarer det selv. Var så heldig at sjefen min lot meg få prøve meg i jobb igjen siden jeg så gjerne ville, men formen svinger jo. Jeg skriver bare timer når jeg jobber noe og har oppgaver som jeg også kan gjøre hjemmefra. 
 

Men - nå skal jeg faktisk utredes for ADHD!  Mistenker at ADHD er grunne til at jeg fikk ME. Har aldri tenkt tanken at jeg har ADHD, men brikkene begynner å falle på plass nå som jeg leser om det. 

 

 

Anonymkode: b4ded...1df

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan kjenne meg ingen, men jeg gikk på én kraftig smell (som var så ille at jeg ble sengeliggende.. før dette jobbet jeg 100 %, men hadde noen utfordringer som jeg var flink å skjule, feks angst). Når jeg prøvde meg i jobb etter smellen (for jeg ville så gjerne) hadde jeg mange av de samme symptomene du har!

Jeg fikk etterhvert diagnosen ME og ble ufør. Nå jobber jeg litt igjen, men kun når jeg har overskudd og klarer det selv. Var så heldig at sjefen min lot meg få prøve meg i jobb igjen siden jeg så gjerne ville, men formen svinger jo. Jeg skriver bare timer når jeg jobber noe og har oppgaver som jeg også kan gjøre hjemmefra. 
 

Men - nå skal jeg faktisk utredes for ADHD!  Mistenker at ADHD er grunne til at jeg fikk ME. Har aldri tenkt tanken at jeg har ADHD, men brikkene begynner å falle på plass nå som jeg leser om det. 

 

 

Anonymkode: b4ded...1df

Adhd kan ikke gi deg me, me satt etter Canada kriteriene og med PEM skal ha et konkret induseribgstispynkt av en infeksjon eller fysisk traume ala oprasjon eller bilulykke feks

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å trene? Det høres jo på en måte umulig ut når man er helt utmattet av jobben, men for meg har det vært løsningen. 

Jeg jobber 80% og merker at det er den totale belastningen av jobb jeg klarer oppå familien AS. Samtidig er det utrolig viktig for meg å trene for å få endorfinkicket og energien jeg trenger for å mestre hverdagen.

Anonymkode: 18631...b29

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd meditasjon. Jeg er helt sikker på at du vil ha god effekt av det, hvis du bare kommer igang.

Jeg ville også vurdert å endre måten å leve på. Nå vet jeg ikke om du har mann og god kapital i boligen f.eks. Men hvis jeg slet med det samme som deg ville jeg flyttet ut på landet, billig bolig, ro, deltidsjobb.

Det høres helt forferdelig ut, sånn som du har det! Du er nødt til å ta grep for å få det bedre, dette går ikke i lengden. ❤

Anonymkode: 0c16d...340

[AnonymBruker]

Melder meg inn i klubben her, jeg også sliter med det samme - dog ikke i like sterk grad som deg, Ts. Men jeg kjenner igjen det du skriver, og er alltid utslitt og overveldet i hverdagen.

Nå er jeg igjen 50% sykmeldt, og da går det bedre. Vet ikke hva jeg skal gjøre fremover, kan jo ikke fortsette å være sykmeldt flere ganger i året heller. Jeg har ingen kjente diagnoser/utfordringer ellers. «Bare» det at jeg ikke takler hverdagen med jobb, barn og familieliv og alt som følger med.

Jeg blir konstant sliten, stresset og overveldet. Til tross for at mannen tar sin del. Til tross for en jobb som i seg selv fungerer greit og som jeg kan styre mye selv/legge opp dagene selv med møter/avtaler osv.

Jeg har alltid trodd at dette skulle bli bedre når barna bare blir litt større, men nå er de 7 og 10 år og det er ikke bedre i det hele tatt 🙁 Hadde det aldri sånn før jeg fikk barn. 

Aner ikke hva jeg skal gjøre fremover 🙁

Anonymkode: cdf28...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du forsøkt å trene? Det høres jo på en måte umulig ut når man er helt utmattet av jobben, men for meg har det vært løsningen. 

Jeg jobber 80% og merker at det er den totale belastningen av jobb jeg klarer oppå familien AS. Samtidig er det utrolig viktig for meg å trene for å få endorfinkicket og energien jeg trenger for å mestre hverdagen.

Anonymkode: 18631...b29

Har prøvd, men klarer ikke. Pga jeg kommer ikke i gang, gjør feil, må se på bilder/videoer men er glemt med en gang jeg skal prøve, har prøvd ekstremt hardt men går ikke. De som utredet meg for adhd sa jeg måtte gå til gruppetime eller noen som hjelper meg, for det er altså ingenting som funker 😅 uansett hvor hardt jeg prøver og vil så går det ikke. 

Anonymkode: 7e60a...daf