21 år og synes arbeidslivet ikke er appellerende

[AnonymBruker]

Voksenlivet er så vidt i gang og jeg blir halvdårlig av tanken på arbeid. Misforstå meg rett, jeg liker å bidra i samfunnet og har hatt forskjellige jobber, men å ha fulltidsjobb frister ikke. Jeg er student og bruker stort sett ferier til å jobbe. Dette går veldig bra fordi jeg vet det er midlertidig. I fjor hadde jeg turnus på sykehjem der jeg jobbet mellom 4-6 dager i uken i ca to måneder. Jeg trives, og får kun positive tilbakemeldinger. 

Til sakens kjerne: det virker deprimerende at arbeid skal ta så mye plass i livet. Du kan være kreativ å gå ned i stilling eller starte opp noe eget, men for de aller fleste betyr voksenlivet A4-yrket. 

Hvordan holder dere andre ut i hamsterhjulet? Hvordan har du klart å stå i arbeid i 20 år? Selv er jeg morgenfugl, men har flere dagvakter om sommeren. Når jeg slutter på jobb vil jeg helst slappe av alene hjemme. Jobber jeg kveld er det begrenset hva man kan finne på. Klart kan man finne jobb uten turnus, men dette problemet gjelder all arbeid. De beste timene/årene i livet går med til jobb. 

Har noen trøstende ord for en som allerede er lei voksenlivet? 

Anonymkode: 761d2...eaf

[AnonymBruker]

Tja, jeg var også slik da jeg var student og ville ikke jobbe. Det første året var hardt, men så begynte jeg å se fordelene: fast inntekt, man har helt fri etter jobb (ikke dårlig samvittighet fordi man ikke leser), hadde mer frihet i ferien pga økonomi, kunne kjøpe leilighet osv. Dessuten ble det interessant å utvikle seg i jobben.

Anonymkode: b7b2f...5b9

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i 7 år og hater det… Hatt 7 helt forskjellige jobber (2 første årene var mye sommerjobb/julejobb/korte vikariat så fikk vært innom en del jobber, så 5 år i samme jobb) og det er ingenting som passer meg.  Det suger all energien ut av meg og har ikke blitt bedre, heller verre… Men hva skal man gjøre?

Anonymkode: 34d4b...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Voksenlivet er så vidt i gang og jeg blir halvdårlig av tanken på arbeid. Misforstå meg rett, jeg liker å bidra i samfunnet og har hatt forskjellige jobber, men å ha fulltidsjobb frister ikke. Jeg er student og bruker stort sett ferier til å jobbe. Dette går veldig bra fordi jeg vet det er midlertidig. I fjor hadde jeg turnus på sykehjem der jeg jobbet mellom 4-6 dager i uken i ca to måneder. Jeg trives, og får kun positive tilbakemeldinger. 

Til sakens kjerne: det virker deprimerende at arbeid skal ta så mye plass i livet. Du kan være kreativ å gå ned i stilling eller starte opp noe eget, men for de aller fleste betyr voksenlivet A4-yrket. 

Hvordan holder dere andre ut i hamsterhjulet? Hvordan har du klart å stå i arbeid i 20 år? Selv er jeg morgenfugl, men har flere dagvakter om sommeren. Når jeg slutter på jobb vil jeg helst slappe av alene hjemme. Jobber jeg kveld er det begrenset hva man kan finne på. Klart kan man finne jobb uten turnus, men dette problemet gjelder all arbeid. De beste timene/årene i livet går med til jobb. 

Har noen trøstende ord for en som allerede er lei voksenlivet? 

Anonymkode: 761d2...eaf

Etter 19år i samme jobb, 1år i vikariat og 2år i lære (alle i turnus og på rad etter hverandre uten pause) så er det vel bare å henge med.. 6ukers turnusen går rundt og rundt og rundt.. 
Det værste er når du skal kombinere det med barn med spesielle behov, sviktende helse og høye krav til maks tilstedeværelse.

Anonymkode: 1f5a2...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Voksenlivet er så vidt i gang og jeg blir halvdårlig av tanken på arbeid. Misforstå meg rett, jeg liker å bidra i samfunnet og har hatt forskjellige jobber, men å ha fulltidsjobb frister ikke. Jeg er student og bruker stort sett ferier til å jobbe. Dette går veldig bra fordi jeg vet det er midlertidig. I fjor hadde jeg turnus på sykehjem der jeg jobbet mellom 4-6 dager i uken i ca to måneder. Jeg trives, og får kun positive tilbakemeldinger. 

Til sakens kjerne: det virker deprimerende at arbeid skal ta så mye plass i livet. Du kan være kreativ å gå ned i stilling eller starte opp noe eget, men for de aller fleste betyr voksenlivet A4-yrket. 

Hvordan holder dere andre ut i hamsterhjulet? Hvordan har du klart å stå i arbeid i 20 år? Selv er jeg morgenfugl, men har flere dagvakter om sommeren. Når jeg slutter på jobb vil jeg helst slappe av alene hjemme. Jobber jeg kveld er det begrenset hva man kan finne på. Klart kan man finne jobb uten turnus, men dette problemet gjelder all arbeid. De beste timene/årene i livet går med til jobb. 

Har noen trøstende ord for en som allerede er lei voksenlivet? 

Anonymkode: 761d2...eaf

Jeg vil anbefale deg å allerede nå sikre deg en alternativ utdannelse som ikke innebærer turnus og helgestilling pluss mindre tyngre løft. Sånn at du har et alternativ. Det er for sent å begynne å stresse med det når du er avhengig av den faste inntekten måned etter måned.

Anonymkode: 1f5a2...fe0

[AnonymBruker]

Det er vel derfor det er så viktig å finne noe du trives å jobbe med! Ut ifra det du sier nå, så virker det ikke som det du utdanner deg til er det du brenner for. Selv er jeg saksbehandler og synes det er spennende å jobbe med problemstillingene jeg står i daglig 😊 Og jeg trives i rollen som rådgiver i organisasjonen jeg jobber i. Føler meg nyttig, lyttet til og at jeg får være med å påvirke andre mennesker sine avgjørelser! Trives! 😊

Anonymkode: e9c33...a89

[AnonymBruker]

Derfor mange som trives i en dårlig betalt butikkjobb. På grunn av alt det sosiale og kundekontakten!

Anonymkode: 97c8e...20f

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Voksenlivet er så vidt i gang og jeg blir halvdårlig av tanken på arbeid. Misforstå meg rett, jeg liker å bidra i samfunnet og har hatt forskjellige jobber, men å ha fulltidsjobb frister ikke. Jeg er student og bruker stort sett ferier til å jobbe. Dette går veldig bra fordi jeg vet det er midlertidig. I fjor hadde jeg turnus på sykehjem der jeg jobbet mellom 4-6 dager i uken i ca to måneder. Jeg trives, og får kun positive tilbakemeldinger. 

Til sakens kjerne: det virker deprimerende at arbeid skal ta så mye plass i livet. Du kan være kreativ å gå ned i stilling eller starte opp noe eget, men for de aller fleste betyr voksenlivet A4-yrket. 

Hvordan holder dere andre ut i hamsterhjulet? Hvordan har du klart å stå i arbeid i 20 år? Selv er jeg morgenfugl, men har flere dagvakter om sommeren. Når jeg slutter på jobb vil jeg helst slappe av alene hjemme. Jobber jeg kveld er det begrenset hva man kan finne på. Klart kan man finne jobb uten turnus, men dette problemet gjelder all arbeid. De beste timene/årene i livet går med til jobb. 

Har noen trøstende ord for en som allerede er lei voksenlivet? 

Anonymkode: 761d2...eaf

Jeg tror du ser litt på det med vrange briller; at du har en slags negativ forventing (skrekk) i forhold til hva arbeidslivet er, likevel er du selv student med alle forpliktelsene det fører med samt at du jobber og trives! Du sier ingenting om at dette er for mye for deg, uoverkommelig eller mistrivsel. Det virker mer som at du snakker om en frykt for en tapsfølelse av frihet, som du skjønner at arbeidslivet medfører.

Mitt beste råd er at du må gjøre jobben til hobbyen. Om du har en jobb som du liker på lik linje som en hobby, så vil du ikke se på jobben med de dystopiske brillene du bruker nå. 
 

For at jobben skal være som en hobby må du simpelthen følge hjertet. Akkurat som i kjærlighetsliv skal du følge hjertet på lik linje i arbeidslivet. Klarer du å utdanne deg og skaffe deg erfaring innenfor et område du trives i, vil du aldri tenke at jobben er noe negativt som hindrer deg eller frarøver deg frihet. Tvert imot så blir da jobben en arena hvor du får utviklet og utfoldet deg , og slikt sett blir det en arena som representerer både glede og frihet.

Jeg elsker jobben min, og gleder meg hver dag til å gå på jobb. 

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i jobben min, det er en stor del av livet mitt og jeg ville aldri vært den foruten. Det er der jeg lærer, utvikler meg, har mye sosialt liv, har spennende utfordringer - det er rett og slett selvrealisering. Og det gjelder for ganske mange arbeidstakere, ikke bare den lille håndfullen som er kunstnere eller har startet noe for seg selv. 

Nå har jeg utdannet meg til noe jeg liker da, jeg har jo også hatt kjedelige jobber som er helt "greie" men hvor man ikke akkurat gleder seg til mandagen, hvor jobb bare er noe man gjør unna for og få penger. Det hadde vært døden for meg også i lengden.

Anonymkode: 5d329...417

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du ser litt på det med vrange briller; at du har en slags negativ forventing (skrekk) i forhold til hva arbeidslivet er, likevel er du selv student med alle forpliktelsene det fører med samt at du jobber og trives! Du sier ingenting om at dette er for mye for deg, uoverkommelig eller mistrivsel. Det virker mer som at du snakker om en frykt for en tapsfølelse av frihet, som du skjønner at arbeidslivet medfører.

Mitt beste råd er at du må gjøre jobben til hobbyen. Om du har en jobb som du liker på lik linje som en hobby, så vil du ikke se på jobben med de dystopiske brillene du bruker nå. 
 

For at jobben skal være som en hobby må du simpelthen følge hjertet. Akkurat som i kjærlighetsliv skal du følge hjertet på lik linje i arbeidslivet. Klarer du å utdanne deg og skaffe deg erfaring innenfor et område du trives i, vil du aldri tenke at jobben er noe negativt som hindrer deg eller frarøver deg frihet. Tvert imot så blir da jobben en arena hvor du får utviklet og utfoldet deg , og slikt sett blir det en arena som representerer både glede og frihet.

Jeg elsker jobben min, og gleder meg hver dag til å gå på jobb. 

Du traff spikeren på hodet. Dette innlegget må nok leses flere ganger. 

Jeg jobber deltid på sykehjem, men jeg studerer ikke sykepleie. Vet ikke hva jeg vil bli egentlig. Er fornøyd med studiet jeg går nå. Som ferdigutdannet kan jeg bli rådgiver, jobbe i nav og innenfor saksbehandling. Har gode muligheter for rolig kontorjobb med andre ord. Likevel er jeg usikker på om jeg kommer til å trives. Jeg klarer ikke å forklare det, men føler arbeidslivet er mer begrensende enn studietiden. Ts

Anonymkode: 761d2...eaf

[AnonymBruker]

Dersom man skal ha hus, hjem og unger er man avhengig av stabile inntekt. Jeg synes jobb er slitsomt, kjedelig og krever mye tid. Helst skulle jeg brukt all tiden min på hagearbeid, fjellturer, skikjøring osv. Men jeg må ha penger til huset mitt og ungene mine... 

Ikke et alternativ for meg siden jeg ønsket meg unger og hus. Men flere av de jeg gikk på skole sammen med har valgt et helt annet liv enn A4. Ingen fast jobb, bare strøjobber her og der, reiser mye, bor i campingbil osv. Så man må kan jo leve mer alternativt. 

Ellers er det viktig å finne seg en utdanning og jobb man trives med. 

Anonymkode: 0bcae...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Tja, jeg var også slik da jeg var student og ville ikke jobbe. Det første året var hardt, men så begynte jeg å se fordelene: fast inntekt, man har helt fri etter jobb (ikke dårlig samvittighet fordi man ikke leser), hadde mer frihet i ferien pga økonomi, kunne kjøpe leilighet osv. Dessuten ble det interessant å utvikle seg i jobben.

Anonymkode: b7b2f...5b9

Dette. Studentlivet har sin sjarm, absolutt. Men romsligere økonomi er godt. Og nå har jeg faktisk en jobb jeg trives i med hyggelige kollegaer, så det er ikke sånn at jeg gruer meg til mandag. 

Anonymkode: b0bfd...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Voksenlivet er så vidt i gang og jeg blir halvdårlig av tanken på arbeid. Misforstå meg rett, jeg liker å bidra i samfunnet og har hatt forskjellige jobber, men å ha fulltidsjobb frister ikke. Jeg er student og bruker stort sett ferier til å jobbe. Dette går veldig bra fordi jeg vet det er midlertidig. I fjor hadde jeg turnus på sykehjem der jeg jobbet mellom 4-6 dager i uken i ca to måneder. Jeg trives, og får kun positive tilbakemeldinger. 

Til sakens kjerne: det virker deprimerende at arbeid skal ta så mye plass i livet. Du kan være kreativ å gå ned i stilling eller starte opp noe eget, men for de aller fleste betyr voksenlivet A4-yrket. 

Hvordan holder dere andre ut i hamsterhjulet? Hvordan har du klart å stå i arbeid i 20 år? Selv er jeg morgenfugl, men har flere dagvakter om sommeren. Når jeg slutter på jobb vil jeg helst slappe av alene hjemme. Jobber jeg kveld er det begrenset hva man kan finne på. Klart kan man finne jobb uten turnus, men dette problemet gjelder all arbeid. De beste timene/årene i livet går med til jobb. 

Har noen trøstende ord for en som allerede er lei voksenlivet? 

Anonymkode: 761d2...eaf

For min del hjelper det å ha en jobb med varierte dager. Et yrke jeg kan lære noe nytt i hver dag og ikke minst hjelpe folk. Så fagbutikk ble min greie, og aktivitør. Digget begge deler. Men er sosial da. 

Anonymkode: a5736...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du traff spikeren på hodet. Dette innlegget må nok leses flere ganger. 

Jeg jobber deltid på sykehjem, men jeg studerer ikke sykepleie. Vet ikke hva jeg vil bli egentlig. Er fornøyd med studiet jeg går nå. Som ferdigutdannet kan jeg bli rådgiver, jobbe i nav og innenfor saksbehandling. Har gode muligheter for rolig kontorjobb med andre ord. Likevel er jeg usikker på om jeg kommer til å trives. Jeg klarer ikke å forklare det, men føler arbeidslivet er mer begrensende enn studietiden. Ts

Anonymkode: 761d2...eaf

Nja, synst du ser litt mørkt på det. Livet (og jobben) er det du gjer det til!

Eit vennepar av meg gjer det slik at dei jobber 1 år og reiser 1 år. Medan dei er på tur så leiger dei ut leiligheten sin. Til no har dei vore på alle kontinent (minus Nord-Amerika og Afrika).

Anonymkode: 9c1ca...d59

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du traff spikeren på hodet. Dette innlegget må nok leses flere ganger. 

Jeg jobber deltid på sykehjem, men jeg studerer ikke sykepleie. Vet ikke hva jeg vil bli egentlig. Er fornøyd med studiet jeg går nå. Som ferdigutdannet kan jeg bli rådgiver, jobbe i nav og innenfor saksbehandling. Har gode muligheter for rolig kontorjobb med andre ord. Likevel er jeg usikker på om jeg kommer til å trives. Jeg klarer ikke å forklare det, men føler arbeidslivet er mer begrensende enn studietiden. Ts

Anonymkode: 761d2...eaf

Det er en forståelig tanke, og den er nok naturlig også. Du er inn i en overgang, og det er ingen tvil om at arbeidslivet har en del hardere krav enn det skolen har. Skolen baseres mye ut ifra en «alle skal med»- prinsipp, og det er mye man kan «slippe unna med», som ikke tolereres på jobb. Likevel så handler det igjen om å «lære seg spillereglene» og det er en overgang. Akkurat som skolen en gang i tiden var det også. Når du har lært deg «spillereglene» vil du se at arbeidslivet kan være like utviklende som studietiden, med andre ord : ikke nødvendigvis begrensende. Det viktigste elementet for å lykkes er først : « jobben er hobbyen» prinsippet, deretter: at man aldri slutter å tilegne seg læring. Så lenge du er lærevillig vil du ha nesten grenseløse muligheter i arbeidslivet. Jeg har en godt betalt jobb, høyere utdannelse, men driver fortsatt å setter meg på lærebenken. Nærmer meg 40 og tar fortsatt diverse studier som jeg finner spennende, kombinert med jobb. Det gjør også at uendelig mange dører åpner seg under veis, og det er ikke sånn at jeg føler jeg har nådd min «endestasjon» i arbeidslivet. Det er fortsatt spennende å ikke vite hvor veien vil lede lengre frem i tid, og å hele tiden ha noe å strekke seg etter. 

[AnonymBruker]

🎶Hei, detta systemet er topp

Så si opp din gamle jobb

Ut og nave🎶

Anonymkode: 91e8b...df6

[AnonymBruker]

Jeg elsker jobben min 😊 Jeg har spennende og givende arbeidsoppgaver, flotte kollegaer og en god del påvirkningskraft. Jeg er spesialsykepleier som jobber dagstilling. De få dagene jeg er hjemme på dagtid, f eks med sykt barn, så kjeder jeg nesten vettet av meg mens barnet sover. Hvor stimulerende er det å tasse rundt i huset og vaske klær når man er frisk og arbeidsfør liksom 🙈 Det er så godt for kropp og sjel å ha en arbeidsplass å gå til, å føle seg smart og klok, føle at man utvikler seg. Og ikke minst så handler det om å bidra til samfunnet rundt seg. Jeg er stygt redd for at de yngre generasjonene i dag er grenseløst bortskjemte som tror de skal få sjefsstillinger som 21-åringer, eller at det er jobb å være med på paradise hotel. Håper inderlig at jeg tar feil.

Anonymkode: fc2a7...bf2

[AnonymBruker]

Hvis det er til en trøst så synes stort sett alle sammen at å jobbe er noe dritt.

T.o.m jeg, som gjorde hobbyen min om til jobb, med en enorm fleksibilitet og frihet til å jobbe hvor jeg vil i verden og til hvilken tid. Jeg kan sitte i Hawaii og drikke pina colada eller leie meg en hytte og jobbe vegg i vegg med naturen.  Det er fortsatt super slitsomt svært ofte. Jeg må fortsatt forholde meg til rutiner og gjøremål. Stå opp. Drikke kaffe. Jobbe jobbe jobbe jobbe. Spise. Være sliten. Sove.

Så det handler egentlig mest om innstillingen tror jeg. Det er nok mange som er misunnelige på meg, men for å være ærlig så har jeg det siste året vært dritlei 99% av tiden. 

Jeg har ikke alltid vært så flink i å se det positive i livet. Og derfor er jeg nok selv skyldig i at jeg ikke alltid klarer å nyte det som egentlig er drømmejobben også i mine egne øyne. Men men... Man er bare menneske og det er lov å være sliten og lei.

Men det er bedre å jobbe enn å studere ihvertfall.

Anonymkode: 5cff1...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvis det er til en trøst så synes stort sett alle sammen at å jobbe er noe dritt.

T.o.m jeg, som gjorde hobbyen min om til jobb, med en enorm fleksibilitet og frihet til å jobbe hvor jeg vil i verden og til hvilken tid. Jeg kan sitte i Hawaii og drikke pina colada eller leie meg en hytte og jobbe vegg i vegg med naturen.  Det er fortsatt super slitsomt svært ofte. Jeg må fortsatt forholde meg til rutiner og gjøremål. Stå opp. Drikke kaffe. Jobbe jobbe jobbe jobbe. Spise. Være sliten. Sove.

Så det handler egentlig mest om innstillingen tror jeg. Det er nok mange som er misunnelige på meg, men for å være ærlig så har jeg det siste året vært dritlei 99% av tiden. 

Jeg har ikke alltid vært så flink i å se det positive i livet. Og derfor er jeg nok selv skyldig i at jeg ikke alltid klarer å nyte det som egentlig er drømmejobben også i mine egne øyne. Men men... Man er bare menneske og det er lov å være sliten og lei.

Men det er bedre å jobbe enn å studere ihvertfall.

Anonymkode: 5cff1...612

Helt enig. Tror mye handler om innstilling. Man kan sette det i større perspektiv og spørre hva som er meningen med alt dette liksom. Ts

Anonymkode: 761d2...eaf

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (25 minutter siden):

Det er en forståelig tanke, og den er nok naturlig også. Du er inn i en overgang, og det er ingen tvil om at arbeidslivet har en del hardere krav enn det skolen har. Skolen baseres mye ut ifra en «alle skal med»- prinsipp, og det er mye man kan «slippe unna med», som ikke tolereres på jobb. Likevel så handler det igjen om å «lære seg spillereglene» og det er en overgang. Akkurat som skolen en gang i tiden var det også. Når du har lært deg «spillereglene» vil du se at arbeidslivet kan være like utviklende som studietiden, med andre ord : ikke nødvendigvis begrensende. Det viktigste elementet for å lykkes er først : « jobben er hobbyen» prinsippet, deretter: at man aldri slutter å tilegne seg læring. Så lenge du er lærevillig vil du ha nesten grenseløse muligheter i arbeidslivet. Jeg har en godt betalt jobb, høyere utdannelse, men driver fortsatt å setter meg på lærebenken. Nærmer meg 40 og tar fortsatt diverse studier som jeg finner spennende, kombinert med jobb. Det gjør også at uendelig mange dører åpner seg under veis, og det er ikke sånn at jeg føler jeg har nådd min «endestasjon» i arbeidslivet. Det er fortsatt spennende å ikke vite hvor veien vil lede lengre frem i tid, og å hele tiden ha noe å strekke seg etter. 

Du er inspirerende. Kan jeg spørre deg, har du barn? Det er enda et punkt som er forventet at jeg skal "levere". Jeg vil jo helst bli forelder en dag, men akkurat nå har jeg ikke livet mitt sammen engang. Heldigvis fortsatt noen år til. Ts 

Anonymkode: 761d2...eaf