Andre som er ufør og opplever å bli tatt for gitt i hverdagen?

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at man har sine plikter og avtaler, og har en travel hverdag om man har både jobb og barn feks. 

Men, så finnes det en mellomting. Flere ganger etter at jeg ble ufør for noen år tilbake, så har jeg opplevd at jeg må føye meg etter andres tid, dag osv. Og det er helt ok til en hvis grad, jeg sier svært sjelden nei til andres tid og behov, nettopp fordi jeg går hjemme. 

Men nå har jeg begynt å sette foten ned å si ifra en sjelden gang at jeg kan den eller den dagen og kl slett. 

Fordi det er noe som her gi og ta, og det er blitt slik som jeg opplever dette, at det blir utnyttet så til de grader, nettopp fordi jeg er ufør. Jeg får dårlig selvbilde av det, og jeg synes det går på selvrespekten min. Så jeg har begynt å tenke over dette i relasjoner, og begynt å tenke at Jeg har også rett til å få mine behov igjennom. 

Kansje skal jeg til tannlegen, lege, eller Kansje bare passet det ikke før en time eller to etter andres forslag. Det må være lov, når alle andre kan gjøre det. 

som sagt så er jeg ikke vanskelig på dette, men når det begynner å irritere meg og jeg opplever at det blir en slags utnyttende tatt forgitt holdning, da tenker jeg at jeg gjør det rette

Noen som kjenner seg igjen i dette? Eller har noen råd, meninger selv som ikke ufør. Er det slik at dere bare forventer at uføre skal gi og gi i relasjoner, eller går det begge veier?

Anonymkode: 09435...24f

[AnonymBruker]

Jeg merket ikke noe til det før pandemien. Da ble jeg plutselig den ubetalte barnevakten for 4 barn flere ganger i uka. Da jeg prøvde å si nei så ble det dårlig stemning for jeg "går jo bare hjemme uansett. "

Anonymkode: c4c25...7c3

[Nokia]

Ufør eller ei - full jobb eller ei: som regel må man føye seg etter andre for å få gjort ting. Hvis det faktisk ikke passer for deg, så regner jeg jo med at du sier nei? (altså - om du har en tannlegetime, så flytter du vel ikke på den for å treffe noen?) Men om du ikke har noen planer, så er det vel ikke noe problem å "føye seg" etter andre? Da føyer du deg ikke, det er jo rett og slett bare slik at du ikke har andre planer og dermed kan stille på det tidspunktet det passer for alle. 

Man trenger ikke å gjøre livet vanskeligere enn det er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan forstå at man har sine plikter og avtaler, og har en travel hverdag om man har både jobb og barn feks. 

Men, så finnes det en mellomting. Flere ganger etter at jeg ble ufør for noen år tilbake, så har jeg opplevd at jeg må føye meg etter andres tid, dag osv. Og det er helt ok til en hvis grad, jeg sier svært sjelden nei til andres tid og behov, nettopp fordi jeg går hjemme. 

Men nå har jeg begynt å sette foten ned å si ifra en sjelden gang at jeg kan den eller den dagen og kl slett. 

Fordi det er noe som her gi og ta, og det er blitt slik som jeg opplever dette, at det blir utnyttet så til de grader, nettopp fordi jeg er ufør. Jeg får dårlig selvbilde av det, og jeg synes det går på selvrespekten min. Så jeg har begynt å tenke over dette i relasjoner, og begynt å tenke at Jeg har også rett til å få mine behov igjennom. 

Kansje skal jeg til tannlegen, lege, eller Kansje bare passet det ikke før en time eller to etter andres forslag. Det må være lov, når alle andre kan gjøre det. 

som sagt så er jeg ikke vanskelig på dette, men når det begynner å irritere meg og jeg opplever at det blir en slags utnyttende tatt forgitt holdning, da tenker jeg at jeg gjør det rette

Noen som kjenner seg igjen i dette? Eller har noen råd, meninger selv som ikke ufør. Er det slik at dere bare forventer at uføre skal gi og gi i relasjoner, eller går det begge veier?

Anonymkode: 09435...24f

hva er problemet? 

Anonymkode: 3ed45...e12

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke helt se hvordan du mener at du bare må gi og gi?

La oss si at motparten har jobb man-fre 08-16, barn i barnehage, et ekteskap å ivareta, barn som skal på fritidsaktiviteter og kanskje også skal få plass til en egen aktivitet. Den timeplanen er smekkfull.

Om dere avtaler i god tid, skjønner jeg ikke hvordan det er utnyttelse at dere avtaler å møtes i det lille hullet personen har i timeplanen? Sier du at det ikke passer på gitt tidspunkt for å være vrang, taper du jo like mye på det selv? 

Anonymkode: 0777c...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kan forstå at man har sine plikter og avtaler, og har en travel hverdag om man har både jobb og barn feks. 

Men, så finnes det en mellomting. Flere ganger etter at jeg ble ufør for noen år tilbake, så har jeg opplevd at jeg må føye meg etter andres tid, dag osv. Og det er helt ok til en hvis grad, jeg sier svært sjelden nei til andres tid og behov, nettopp fordi jeg går hjemme. 

Men nå har jeg begynt å sette foten ned å si ifra en sjelden gang at jeg kan den eller den dagen og kl slett. 

Fordi det er noe som her gi og ta, og det er blitt slik som jeg opplever dette, at det blir utnyttet så til de grader, nettopp fordi jeg er ufør. Jeg får dårlig selvbilde av det, og jeg synes det går på selvrespekten min. Så jeg har begynt å tenke over dette i relasjoner, og begynt å tenke at Jeg har også rett til å få mine behov igjennom. 

Kansje skal jeg til tannlegen, lege, eller Kansje bare passet det ikke før en time eller to etter andres forslag. Det må være lov, når alle andre kan gjøre det. 

som sagt så er jeg ikke vanskelig på dette, men når det begynner å irritere meg og jeg opplever at det blir en slags utnyttende tatt forgitt holdning, da tenker jeg at jeg gjør det rette

Noen som kjenner seg igjen i dette? Eller har noen råd, meninger selv som ikke ufør. Er det slik at dere bare forventer at uføre skal gi og gi i relasjoner, eller går det begge veier?

Anonymkode: 09435...24f

Unnskyld at jeg sier det men mener du virkelig det du skriver. 

Prøv å jobb 50 timer i uka og fortsatt få kabalen til å gå opp.  

Jada, friske mennesker går også til lege, fysio, tannlege + følger opp barn og foreldre m.m. 

Anonymkode: 06f0f...a3a

[AnonymBruker]

Nokia skrev (2 minutter siden):

Ufør eller ei - full jobb eller ei: som regel må man føye seg etter andre for å få gjort ting. Hvis det faktisk ikke passer for deg, så regner jeg jo med at du sier nei? (altså - om du har en tannlegetime, så flytter du vel ikke på den for å treffe noen?) Men om du ikke har noen planer, så er det vel ikke noe problem å "føye seg" etter andre? Da føyer du deg ikke, det er jo rett og slett bare slik at du ikke har andre planer og dermed kan stille på det tidspunktet det passer for alle. 

Man trenger ikke å gjøre livet vanskeligere enn det er.

Enig.

Vi har en ufør dame i stallen som høres ut som TS. Virker som hun av prinsipp ikke skal «føye» seg, mens flere av oss andre har flere barn, fulle jobber og andre verv og aktiviteter. Hun har heller ikke barn, men sier ting som at det ikke passer fordi hun må spise eller passe katten 🙄

Anonymkode: 96a6b...87b

[AnonymBruker]

Nokia skrev (Akkurat nå):

Ufør eller ei - full jobb eller ei: som regel må man føye seg etter andre for å få gjort ting. Hvis det faktisk ikke passer for deg, så regner jeg jo med at du sier nei? (altså - om du har en tannlegetime, så flytter du vel ikke på den for å treffe noen?) Men om du ikke har noen planer, så er det vel ikke noe problem å "føye seg" etter andre? Da føyer du deg ikke, det er jo rett og slett bare slik at du ikke har andre planer og dermed kan stille på det tidspunktet det passer for alle. 

Man trenger ikke å gjøre livet vanskeligere enn det er.

Det kan jo heller ikke være slik at jeg må stå skolerett fordi at jeg er ufør, å brette ut om hvorfor jeg ikke kan en sjelden gang, hvis jeg faktisk ikke kan, mens alle andre skal man bare forstå hver eneste gang fordi at de ikke går hjemme.  Men enig at man skal ikke bare si nei for å gjøre seg vanskelig! Det gjør jeg ikke heller. Les hva jeg skrev!  Ts

Anonymkode: 09435...24f

[Brunello]

Hva er problemet? Du skriver ikke at tidspunktene vennene dine foreslår ikke passer for deg. Du skal altså foreslå andre tidspunkt selv om det foreslåtte tidspunktet passer. Du kan jo begynne med det og se hvor mange venner som fortsatt er der om et par år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig.

Vi har en ufør dame i stallen som høres ut som TS. Virker som hun av prinsipp ikke skal «føye» seg, mens flere av oss andre har flere barn, fulle jobber og andre verv og aktiviteter. Hun har heller ikke barn, men sier ting som at det ikke passer fordi hun må spise eller passe katten 🙄

Anonymkode: 96a6b...87b

Det er vel akuratt slike som deg, som skulle prøvd seg på å være ufør et år, byttet livet med andre og så skulle man sett om du var så hovmodig som du er nå. Tror pipa hadde vært en annen da. Les hva jeg skrev! Jeg skrev at jeg svært sjelden sier nei til andres tid! Eller trenger du briller kanskje. Ts

Anonymkode: 09435...24f

[AnonymBruker]

Jeg er straks ufør, går på aap. Sier det som det er, at jeg kan kun treffes på dagtid fordi jeg ikke funker på kveld. 
Hvis noen begynner å diskutere sier jeg bare at «dette er grunnen til at jeg ikke jobber».

Anonymkode: 5a878...750

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet ditt og mener det er helt naturlig at du tilpasser deg andre som jobber, har barn og samliv å ta vare på i tillegg til venner. En tannlegetime tar vel kanskje én time av dagen din, de resterende 11-14 timene har du «fri». Vi andre med f eks barn og jobb begynner i «familiejobben» kl 06-07:30, så er det avgårde på «jobbenjobben» fra 08:00-15:30-16:00. Så er det til «familiejobben» fra 16:30-22. Har vi en luke innimellom der kan vi møte venner og da er det tar man litt for gitt at den som er ufør f eks kan handle en halvtime tidligere på rema 1000, eller mate katten kl 17 istedenfor 18... eller trene kl 11 eller 12 istedenfor kl 18(så fremt det ikke krasjer med tannlegetimen så klart). 

Anonymkode: d3a0e...02a

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Hva er problemet? Du skriver ikke at tidspunktene vennene dine foreslår ikke passer for deg. Du skal altså foreslå andre tidspunkt selv om det foreslåtte tidspunktet passer. Du kan jo begynne med det og se hvor mange venner som fortsatt er der om et par år.

Hva tror du problemet er? At mine behov alltid blir undertrykt av andres kanskje. Du kan lese hva jeg skrev! Jeg sier svært sjelden nei. Men når det blir utnyttelse og tatt forgitt holdning, hver jevla gang, som er (sjelden) når jeg faktisk skal noe, da vet du at det er en skjevhet i relasjonen. Men du forstår kanskje ikke det, siden du virker som en som tenker at uføre ikke har et liv. Skulle likt å sett deg som ufør, å sett om tonen var en annen da. Ts

Anonymkode: 09435...24f

[AnonymBruker]

Virker som det ubevisst har blitt en vanne at du tilpasser deg andre sin timeplan og nå er du lei av at det er sånn. Har jeg rett? Skjønner godt at det ble sånn og at du nå vil forandre det. Når andre over lang tid er vant til at du føyer deg, og kanskje til og med tror at det ikke gjør deg noe å tilpasse deg deres timeplan så har det blitt et uheldig mønster. Jeg tror virkelig ikke vennene dine gjør det med overlegg, de vil jo faktisk møte deg. Begynn å si fra vis det ikke passer deg så vil nok dette justere seg over tid. 
 

hadde ikke konfrontert 

Anonymkode: dea32...e4e

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke helt jeg.. 😅 Jeg har vært ufør siden 2010. Føler at det er gjensidig respekt før min og andres tid jeg da. 

Anonymkode: 6b5a7...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vel akuratt slike som deg, som skulle prøvd seg på å være ufør et år, byttet livet med andre og så skulle man sett om du var så hovmodig som du er nå. Tror pipa hadde vært en annen da. Les hva jeg skrev! Jeg skrev at jeg svært sjelden sier nei til andres tid! Eller trenger du briller kanskje. Ts

Anonymkode: 09435...24f

Jeg er ikke den du siterte, men jeg tror ikke vi andre her forstår problemet ditt? Om du skal til lege eller tannlege er du selvfølgelig i din fulle rett til å takke nei om noen spør om å gjøre noe. Om noen derimot spør om du skal være med på noe onsdag om 2 uker kl 20 og du sier nei, er det også helt i orden. Men da må du nesten påregne at det kan bli lenge til den andre har tid igjen.

Ingen som ber deg stå skolerett, men det er jo mer sannsynlig at dere må lete etter ledige huller i den andre personen sin timeplan enn i din.

Anonymkode: 0777c...7eb

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva tror du problemet er? At mine behov alltid blir undertrykt av andres kanskje. Du kan lese hva jeg skrev! Jeg sier svært sjelden nei. Men når det blir utnyttelse og tatt forgitt holdning, hver jevla gang, som er (sjelden) når jeg faktisk skal noe, da vet du at det er en skjevhet i relasjonen. Men du forstår kanskje ikke det, siden du virker som en som tenker at uføre ikke har et liv. Skulle likt å sett deg som ufør, å sett om tonen var en annen da. Ts

Anonymkode: 09435...24f

Jeg hadde bare sagt nei om det ikke passer. Er det så veldig rart at vennene dine regner med at du kan om du aldri sier nei?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det kan jo heller ikke være slik at jeg må stå skolerett fordi at jeg er ufør, å brette ut om hvorfor jeg ikke kan en sjelden gang, hvis jeg faktisk ikke kan, mens alle andre skal man bare forstå hver eneste gang fordi at de ikke går hjemme.  Men enig at man skal ikke bare si nei for å gjøre seg vanskelig! Det gjør jeg ikke heller. Les hva jeg skrev!  Ts

Anonymkode: 09435...24f

Forventer folk at du skal det? Eller er det noe du kjenner på selv? For jeg respekterer alltid andres tid uavhengig av livssituasjon eller type avtaler.

Anonymkode: 050f2...56f

[AnonymBruker]

Tror mange leser med vrangbrillene her altså. Sånn som jeg skjønner det så handler det om FORVENTNINGEN om at en som er ufør alltid har tid når enn det måtte passe for venner eller familie som sjonglerer diverse?? Og det skjønner jeg er både ekkelt og irriterende. 

Anonymkode: b5779...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Unnskyld at jeg sier det men mener du virkelig det du skriver. 

Prøv å jobb 50 timer i uka og fortsatt få kabalen til å gå opp.  

Jada, friske mennesker går også til lege, fysio, tannlege + følger opp barn og foreldre m.m. 

Anonymkode: 06f0f...a3a

Selvfølgelig mener jeg det jeg skriver, hvis ikke hadde jeg ikke skrevet det! 

Ja og det har jeg vist forståelse for i flere år til mennesker og bare sagt ja! Så ikke kom med den! Det er nettopp derfra jeg er lei nå. Har tatt så jevli med hensyn til andre, du skulle bare visst du! Kanskje tenker litt på den før du langer ut med spydige kommentarer! Ts

Anonymkode: 09435...24f