Må alle elske mat?

[AnonymBruker]

Alle rundt meg er glad i mat. Jeg føler meg unormal. Er dette vanlig? Jeg tenker ikke så mye på mat. Når jeg først spiser liker jeg mettende mat som holder meg en stund. Det går mye i egg, fisk og grønnsaker og frukt. Får ofte høre at jeg er sunn... er det så uvanlig å ikke være interessert i mat? Venner liker å møtes ute for å spise fast food som burger king, dette blir jeg ikke med på. Spiser vi på restaurant, med andre retter deltar jeg. Selv foreslår jeg aldri treff der mat er fokus.

Får mange kommentarer på kostholdet mitt. Jeg kommenterer aldri andres mat. Hvorfor henger du deg opp i andres matinntak, hvis du gjør det?  

Anonymkode: e350a...866

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg var som deg. Virker mye mye lettere å holde vekten om man ikke elsker mat og tenker på mat hele tiden.

Anonymkode: 9b0f9...6d3

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Venner liker å møtes ute for å spise fast food som burger king, dette blir jeg ikke med på. Spiser vi på restaurant, med andre retter deltar jeg.

Du er da relativ bevisst selv når det kommer til mat... 
Folk er interessert i mat fordi det er en av menneskets største drifter, og noe de fleste foretar seg 3-4 ganger daglig. 
mat stimulrerer flere sanser, og er en nytelse. 

Anonymkode: ed45d...dce

[AnonymBruker]

Jeg er i overkant interessert i mat og spiser aldri fast food, det smaker virkelig ikke godt. Synes ut som om du har et sunt forhold til mat i motsetning til vennene dine.

Anonymkode: 7c1fc...e44

[AnonymBruker]

Jeg trodde alle var glad i mat, helt til jeg traff en mann som kun spiste for å overleve. Det var et nytt fenomen for meg, hadde aldri møtt noen som ikke var opptatt av mat, hadde favorittretter, planla måltider, eller koste seg med et godt måltid. Helt uforståelig for et matvrak som meg! Han spiste hva som helst, så det var jo enkelt nok, men engasjerte seg aldri i hva som skulle handles inn eller hva vi skulle spise. Kunne sikkert servert en skosåle med ketchup, og det hadde vært greit, liksom. 

Så du er nok ikke alene, men tror heller ikke dette er så vanlig.

Anonymkode: c4f2f...e05

[AnonymBruker]

Nei, du må ikke elske mat. Det høres bare veldig trist ut.

Anonymkode: 00a6e...ad9

[AnonymBruker]

Jeg har over ingen interesse av mat. Middag er noe jeg finner på når jeg ser hva som enten er i fryseren (oi! det hadde jeg glemt lå der), eller ligger i -50% disken. Hvis ikke jeg finner noe der, ender vi gjerne opp med ostesmørbrød eller frossenpizza. Er jeg alene, tar jeg gjerne en skive. Poenget for meg er å ikke gå sulten. Hva jeg spiser, bryr jeg meg lite om.

Fastfood i form av hamburger spiser jeg aldri. Kan hende jeg ville likt det, men får vondt i magen av hvitt brød.

Anonymkode: 9a3bd...207

[AnonymBruker]

Møter man venner på Burger King, er det jo som oftest mest for the sosiale og da.

Anonymkode: 67dcc...4b9

[AnonymBruker]

Enig med den over. Jeg får mye glede av mat i sosialt lag, og syns det er en opplevelse å gå på restaurant. På selvstyre er ikke mat så interessant. Spiser mest for næringen sin del, men av og til får cravings på noe spesielt, så matglede har jeg...innimellom. 

Anonymkode: b697b...a5b

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke så glad i mat, men problemet mitt er at jeg glemmer å spise, så kan gå en hel dag uten mat. Når jeg da først spiser, fråtser jeg i karbohydrater og klarer ikke stoppe. Blodsukkeret er på ville veier (har begynnende diabetes).... Ser jeg da en pizza, chips, pommes frites, noe som helst med smeltet ost, skjer det noe oppe i hodet mitt...  

Anonymkode: d9f58...f9e

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke utpreget matinteressert, og er i tillegg kresen på både smak og konsistens.

Heldigvis er jeg mest glad i mat som har blitt minst mulig prosessert. Selv kjøttdeig er helt på grensen av hva som føles ok. Da tar jeg heller en blodig biff. Foretrekker rent kjøtt, grønnsaker, frukt og nøtter. Sier heller ikke nei takk til god bakst, men den må være fersk. Fastfood sliter jeg med å like, det blir veldig mye salt, saus og dressing, og det er ting jeg ikke er veldig begeistret for. 

Virker som om enkelte plages litt av det, som om de ikke klarer å nyte sin egen mat like mye når jeg ikke spiser det samme. Selv nyter jeg maten helt uavhengig av hva andre spiser, så lenge det er mat jeg liker. 

"Hø, skal du ikke ha saus?? Men det blir jo ikke noe godt!" er kanskje det jeg har hørt kommentert oftest. Som om det har noen som helst betydning for meg hvordan andre foretrekker maten som jeg skal spise. Hva forventer de at jeg skal svare egentlig? "Nei, jeg er helt enig, det er ikke noe digg uten saus, men jeg liker ikke at maten smaker godt jeg skjønner du".

Anonymkode: fdcac...a35