"Ut på tur, aldri sur", er det helt urimelig å kreve?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at man ikke ALLTID kan være i godt humør, og det er helt ok, men likevel:

Jeg og samboer har blitt mer aktive når det kommer til turgåing, litt fordi vi har skaffet oss hund, og litt fordi jeg har fått en spirende interesse for å sove i telt. Enn så lenge har vi bare tatt noen korte dagsturer oppi marka, ofte på samboeren min sitt initiativ bare så det er sagt, og prøver på en måte å jobbe oss opp mot litt lengre og tøffere turer. 

Utfordringen min her er at samboeren min, en voksen mann, rett og slett sutrer og gnåler så vanvittig mye. Det er sure kommentarer hele veien på grunn av små og store hendelser, ting jeg anser som helt normalt og noe man bare må forvente på tur.

Han tråkket for eksempel gjennom snøen og ned i en sølepytt, noe jeg skjønner er trasig. Hans reaksjon er å stoppe helt opp og mer eller mindre rope til meg at nå kan han ikke gå mer han nå, for nå er han våt på begge beina, og fy faen hvor jææævelig dritt dette er, og hvorfor faen holdt vi oss ikke til stien (hans idé å gå inn i skogen...). Jeg påpeker at jeg har med ekstra sokker, men at vi også kan snu og gå tilbake til bilen om det er det han vil, og da føler jeg egentlig at jeg snakker til en trassig femåring. Han gidder såvidt å anerkjenne det jeg sier. 

I en annen episode skal vi over en lang bro og har med oss hunden. I den andre enden kommer en annen person med hund, hvorpå samboer surt kommenterer at nå blir det bare stress å komme seg over her. Jeg sier i et helt normalt tonefall at vi heller kan gå rundt, men da ignorerer han meg bare og fortsetter over broen. 

Han kjefter og smeller også på hunden, blir sur om hun går for nært bena for da holder han på å snuble, blir sur om hun går for langt unna for da har hun ikke oppmerksomheten sin på han. Men om jeg tilbyr meg å ta over så skal han absolutt ikke ha noe av det. Han er sur på dårlige stier, glatte stier, trær som står på feil sted, greiner som er i veien. Det blir egentlig ingen hyggelig tur. Utbruddene hans er forholdsvis korte, så humøret kommer jo tilbake, men så skjer det et eller annet uforventet igjen og han blir pottesur. Ikke minst er det slitsomt at han forventer at jeg skal møte han på en hyggelig og avbalansert måte hele veien. S

For min del tenker jeg nesten at det hadde vært hyggeligere å dra alene. Det er på ingen måte sånn at jeg tvinger han med på tur, tvert i mot trives jeg med å gjøre ting alene, og er på ingen måte avhengig av å ha han med. Men det klart det er fint å være to, hadde han bare klart å være litt hyggeligere. Det er som å være på tur med et barn. 

Jeg kan også bli frustrert eller oppgitt av ting som skjer, men jeg har vokst opp med mottoet ut på tur, aldri sur, og forsøker å holde meg til det. Det blir rett og slett en bedre dag for alle om man i det minste prøver å ta ting med godt humør. Det er ikke krise å bli våt på bena, vi kan ta en annen vei om det er vanskelig å komme seg frem osv., Er jeg helt på jordet her? 

 

Anonymkode: 56331...cc3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Han kjefter og smeller også på hunden, blir sur om hun går for nært bena for da holder han på å snuble, blir sur om hun går for langt unna for da har hun ikke oppmerksomheten sin på han. Men om jeg tilbyr meg å ta over så skal han absolutt ikke ha noe av det. Han er sur på dårlige stier, glatte stier, trær som står på feil sted, greiner som er i veien. Det blir egentlig ingen hyggelig tur. Utbruddene hans er forholdsvis korte, så humøret kommer jo tilbake, men så skjer det et eller annet uforventet igjen og han blir pottesur. Ikke minst er det slitsomt at han forventer at jeg skal møte han på en hyggelig og avbalansert måte hele veien. S

 

 

Anonymkode: 56331...cc3

Ikke greit! 

Stakkars hund tenker jeg, hunden har jo ikke gjort noe feil, og dessuten er det ikke greit å kjefte å smelle på en hund!

Når han oppfører seg slik, hvorfor forventer han at du alltid skal være hyggelig og avbalansert hele tiden? Gi tilbake med samme mynt sier jeg, javel så står du der å har det dritt da, skal vi fortsette turen, okey kom igjen da! Hadde jeg svart tilbake i samme irritabel tone som han og vært hyggelig når han ble hyggelig igjen. Kanskje han da vil se seg selv i speilet litt og innse hvor surmulen han er, og ta seg i det. 

Sånn som dere holder på nå, vil  det ikke bli noe endring i så lenge dere går i samme mønster. 

Anonymkode: 6173e...ad3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke greit! 

Stakkars hund tenker jeg, hunden har jo ikke gjort noe feil, og dessuten er det ikke greit å kjefte å smelle på en hund!

Når han oppfører seg slik, hvorfor forventer han at du alltid skal være hyggelig og avbalansert hele tiden? Gi tilbake med samme mynt sier jeg, javel så står du der å har det dritt da, skal vi fortsette turen, okey kom igjen da! Hadde jeg svart tilbake i samme irritabel tone som han og vært hyggelig når han ble hyggelig igjen. Kanskje han da vil se seg selv i speilet litt og innse hvor surmulen han er, og ta seg i det. 

Sånn som dere holder på nå, vil  det ikke bli noe endring i så lenge dere går i samme mønster. 

Anonymkode: 6173e...ad3

Jeg er enig, det trengs en endring, jeg lurer bare på om det er jeg som er i overkant munter på tur, eller om det er innafor å forvente at han tar seg sammen. 

Komisk nok er han selv storfornøyd når vi har kommet hjem igjen, og snakker masse om hvor deilig det er å være utendørs...

Anonymkode: 56331...cc3

[MizzVic]

Det der hadde ikke jeg giddet.

Hadde jo mistet lysta på hele mannen. Holdt egentlig å lese innlegget for min del.

Men nå er jeg glad i friluft, og hadde ikke vært sammen med en mann som ikke klarte gå i skogen.

Men spørsmålet her, er jo hvorfor DU er så blid og hjelpsom?

Hadde han plumpa og sutra til meg, hadde han fått spørsmål om han faktisk ER 5 år, og trenger hjelp til å komme seg hjem til mora si, så jeg kan fortsette turen alene.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er enig, det trengs en endring, jeg lurer bare på om det er jeg som er i overkant munter på tur, eller om det er innafor å forvente at han tar seg sammen. 

Komisk nok er han selv storfornøyd når vi har kommet hjem igjen, og snakker masse om hvor deilig det er å være utendørs...

Anonymkode: 56331...cc3

Det er alltids to måter å si ting på, og det er jo lov å si at det er kjedelig med våte sko, men å klage og syte, nei, når vi er voksne så tar vi oss sammen og ikke lager noe utav det, for vi ønsker jo en grei tone på turen, i selskapet i hva nå enn. 

Men veldig positivt at han er storfornøyd etter turen da! 

Anonymkode: 6173e...ad3

[AnonymBruker]

Lol! Sorry at jeg ler, men eksen min var litt sånn. Jeg ordnet og fikset ting, han lå og furtet og var sur og litt våt i hengekøya si mens jeg selv var klissvåt og trev til arbeidet. Alt var slitsomt. Han så problemer overalt. Jeg ga streng beskjed om at enten skjerpet han seg neste gang, eller så dro jeg alene. Makan. Nei, man trenger ikke være glad hele tiden, men kronisk klageoppførsel er grusomt irriterende. Alt for dem er problemer og de drar med seg ditt humør i søla i tillegg. Mer merkelig enn disse klagende menneskene, er menneskene som finner seg i oppførselen deres. Hadde aldri funnet meg i sånt.

Anonymkode: a19c5...795

[AnonymBruker]

Det virker jo som om han egentlig ikke vil gå på tur. Eller så liker han tanken, men ikke virkeligheten. (Der er jeg selv) 

La han være hjemme en periode, forklar gjerne hvorfor. Kanskje han endrer seg, kanskje ikke. Det er uansett ikke greit å bli sur og grinete.

Anonymkode: 304e3...279

[AnonymBruker]

Han er vel kanskje ikke helt turmenneske på det nivået dere går nå? Hvis det er mye søle og vått vær, så ville jeg kanskje prøvd det når det blir litt varmere i lufta og på den tørrere årstiden. Ellers handler jo mye om riktig utstyr og klær også, impregnerte boots for eksempel som er høye nok, gjør at man kan unngå våte føtter i mye større grad. 

Anonymkode: 568bb...e23

[AnonymBruker]

Du er rett og slett sammen med en surpomp. Det er noen som har det best når de har noe å være snurte for. Lett for meg å si "dump han", men jeg hadde ikke giddet. Sånt humør og sånne utbrudd spiser opp humøret og energien min, jeg hadde mistet alle gode følelser for mannen. Så ta tak før du blir i dårlig humør bare av å se trynet hans, eller løp.

Anonymkode: 6c2d8...289

[sicario]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at man ikke ALLTID kan være i godt humør, og det er helt ok, men likevel:

Jeg og samboer har blitt mer aktive når det kommer til turgåing, litt fordi vi har skaffet oss hund, og litt fordi jeg har fått en spirende interesse for å sove i telt. Enn så lenge har vi bare tatt noen korte dagsturer oppi marka, ofte på samboeren min sitt initiativ bare så det er sagt, og prøver på en måte å jobbe oss opp mot litt lengre og tøffere turer. 

Utfordringen min her er at samboeren min, en voksen mann, rett og slett sutrer og gnåler så vanvittig mye. Det er sure kommentarer hele veien på grunn av små og store hendelser, ting jeg anser som helt normalt og noe man bare må forvente på tur.

Han tråkket for eksempel gjennom snøen og ned i en sølepytt, noe jeg skjønner er trasig. Hans reaksjon er å stoppe helt opp og mer eller mindre rope til meg at nå kan han ikke gå mer han nå, for nå er han våt på begge beina, og fy faen hvor jææævelig dritt dette er, og hvorfor faen holdt vi oss ikke til stien (hans idé å gå inn i skogen...). Jeg påpeker at jeg har med ekstra sokker, men at vi også kan snu og gå tilbake til bilen om det er det han vil, og da føler jeg egentlig at jeg snakker til en trassig femåring. Han gidder såvidt å anerkjenne det jeg sier. 

I en annen episode skal vi over en lang bro og har med oss hunden. I den andre enden kommer en annen person med hund, hvorpå samboer surt kommenterer at nå blir det bare stress å komme seg over her. Jeg sier i et helt normalt tonefall at vi heller kan gå rundt, men da ignorerer han meg bare og fortsetter over broen. 

Han kjefter og smeller også på hunden, blir sur om hun går for nært bena for da holder han på å snuble, blir sur om hun går for langt unna for da har hun ikke oppmerksomheten sin på han. Men om jeg tilbyr meg å ta over så skal han absolutt ikke ha noe av det. Han er sur på dårlige stier, glatte stier, trær som står på feil sted, greiner som er i veien. Det blir egentlig ingen hyggelig tur. Utbruddene hans er forholdsvis korte, så humøret kommer jo tilbake, men så skjer det et eller annet uforventet igjen og han blir pottesur. Ikke minst er det slitsomt at han forventer at jeg skal møte han på en hyggelig og avbalansert måte hele veien. S

For min del tenker jeg nesten at det hadde vært hyggeligere å dra alene. Det er på ingen måte sånn at jeg tvinger han med på tur, tvert i mot trives jeg med å gjøre ting alene, og er på ingen måte avhengig av å ha han med. Men det klart det er fint å være to, hadde han bare klart å være litt hyggeligere. Det er som å være på tur med et barn. 

Jeg kan også bli frustrert eller oppgitt av ting som skjer, men jeg har vokst opp med mottoet ut på tur, aldri sur, og forsøker å holde meg til det. Det blir rett og slett en bedre dag for alle om man i det minste prøver å ta ting med godt humør. Det er ikke krise å bli våt på bena, vi kan ta en annen vei om det er vanskelig å komme seg frem osv., Er jeg helt på jordet her? 

 

Anonymkode: 56331...cc3

Helt ærlig, jeg hadde tatt teltturene alene i fremtiden.

Jeg tar meg fjellturer/skogsturer med teltet og fiskestangen alene noen ganger hvert år.

Helt nydelig. Samboer får litt fred fra meg og får huset for seg selv, og jeg får turene mine som er fantastisk for min mentale helse 😅

 

[AnonymBruker]

Klassisk tilfelle av mannsen. Kjenner det igjen fordi jeg har det selv. Det er egentlig en monolog det han sier, så du trenger ikke kommentere noe på det. Blir bedre når han har fått trasset fra seg. Det er godt å få trasse litt når universet konspirerer mot en.

Anonymkode: 96420...c89

[umAxa]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 Er jeg helt på jordet her? 

 

Anonymkode: 56331...cc3

Mannen din har låst seg fast på et klagespor og glemmer litt at det en konsekvens til alt han gjør.

Du har utredet godt hva disse konsekvensene er: Hans humør er en ekkel demper på opplevelsen og gjør dagen, turen og livet generelt surt. Gjør man slikt lenge nok så vil det bare bygge seg opp og forverre hele stabiliteten av forholdet.

Det ingen som liker en surpomp, og jeg tenker at du linker han til denne tråden. Så kan han se selv at han spenner bare bein på seg selv med å være en jamrer som ingen egentlig vil være med så lenge han oppfører seg slik,

Hei mannen 🙋‍♂️

 

 

 

[AnonymBruker]

Høres ut som dere ikke har godt nok utstyr evt. at dere er på feil årstid? Det med hunden blir jo bare barnslig, men alt det andre du ramser opp mer glatte stier og snø som ikke bærer. Hva med å heller ta en enklere tur? Det høres ikke ut som dere er klare for å avansere. Tur skal være lysbetont og ordtaket er vel strengt tatt bare et ordtak, menes vel ikke bokstavelig. 

Anonymkode: 013a2...626

[AnonymBruker]

Jeg irriterer meg sterkt over superentusiastiske turfolk som finner en glede i alt ved enhver tur. De som nekter å si noe negativt selv om de står til halsen i dritt. Ut på tur ALDRI sur er inoverkant optimistisk. 

Den måten han oppfører seg høres like irriterende ut. Hadde sagt at jeg drar på tur alene!

Anonymkode: 20455...57a

[AnonymBruker]

Spør om han vil sitte i bæremeisen neste gang 🤣

Anonymkode: f808c...ca1

[AnonymBruker]

1 hour ago, MizzVic said:

Det der hadde ikke jeg giddet.

Hadde jo mistet lysta på hele mannen. Holdt egentlig å lese innlegget for min del.

Men nå er jeg glad i friluft, og hadde ikke vært sammen med en mann som ikke klarte gå i skogen.

Men spørsmålet her, er jo hvorfor DU er så blid og hjelpsom?

Hadde han plumpa og sutra til meg, hadde han fått spørsmål om han faktisk ER 5 år, og trenger hjelp til å komme seg hjem til mora si, så jeg kan fortsette turen alene.

Det er egentlig todelt, på den ene siden vil jeg gjerne ha en hyggelig tur, så jeg prøver å holde humøret oppe så lenge som mulig. På den andre siden er jeg også litt engstelig som person, og vil helst unngå en større krangel, spesielt når hunden er der, for hun blir stresset når vi krangler og samboer blir sint. Han kan bli høylydt.

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er alltids to måter å si ting på, og det er jo lov å si at det er kjedelig med våte sko, men å klage og syte, nei, når vi er voksne så tar vi oss sammen og ikke lager noe utav det, for vi ønsker jo en grei tone på turen, i selskapet i hva nå enn. 

Men veldig positivt at han er storfornøyd etter turen da! 

Anonymkode: 6173e...ad3

Hahah, ja, det er liksom det da, jeg tråkka gjennom rett etter at han gjorde det, og det er klart det var litt kjipt, men det er ikke en stor greie. I bilen etterpå var både jeg og bikkja dritlei tror jeg, mens han sjøl var i storhumør 😛 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Lol! Sorry at jeg ler, men eksen min var litt sånn. Jeg ordnet og fikset ting, han lå og furtet og var sur og litt våt i hengekøya si mens jeg selv var klissvåt og trev til arbeidet. Alt var slitsomt. Han så problemer overalt. Jeg ga streng beskjed om at enten skjerpet han seg neste gang, eller så dro jeg alene. Makan. Nei, man trenger ikke være glad hele tiden, men kronisk klageoppførsel er grusomt irriterende. Alt for dem er problemer og de drar med seg ditt humør i søla i tillegg. Mer merkelig enn disse klagende menneskene, er menneskene som finner seg i oppførselen deres. Hadde aldri funnet meg i sånt.

Anonymkode: a19c5...795

hahaha, jeg ser det for meg.. Er redd det fort kan bli slik her også. Det er også jeg som ender opp med å passe på at vi får med oss alt vi trenger, jeg bærer gjerne tyngst fordi han, og fikser det praktiske når vi kommer frem. Også er det han som blir grinete fordi jeg har glemt å pakke med lommekniv eller hva det nå måtte være. Jeg skjønner at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste her, og begynner å tro det hadde vært bedre å bare dyrke denne interessen alene.

TS

Anonymkode: 56331...cc3

[AnonymBruker]

Jeg hadde dratt alene på tur.. Hadde det litt på samme måte med eksen, og det endte tilslutt med at jeg dro på tur alene eller sammen med sønnen vår når han ikke kunne være med. Både jeg og sønnen vår fikk mye triveligere turer av det 😅

Anonymkode: 62543...c98

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det virker jo som om han egentlig ikke vil gå på tur. Eller så liker han tanken, men ikke virkeligheten. (Der er jeg selv) 

La han være hjemme en periode, forklar gjerne hvorfor. Kanskje han endrer seg, kanskje ikke. Det er uansett ikke greit å bli sur og grinete.

Anonymkode: 304e3...279

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han er vel kanskje ikke helt turmenneske på det nivået dere går nå? Hvis det er mye søle og vått vær, så ville jeg kanskje prøvd det når det blir litt varmere i lufta og på den tørrere årstiden. Ellers handler jo mye om riktig utstyr og klær også, impregnerte boots for eksempel som er høye nok, gjør at man kan unngå våte føtter i mye større grad. 

Anonymkode: 568bb...e23

 

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som dere ikke har godt nok utstyr evt. at dere er på feil årstid? Det med hunden blir jo bare barnslig, men alt det andre du ramser opp mer glatte stier og snø som ikke bærer. Hva med å heller ta en enklere tur? Det høres ikke ut som dere er klare for å avansere. Tur skal være lysbetont og ordtaket er vel strengt tatt bare et ordtak, menes vel ikke bokstavelig. 

Anonymkode: 013a2...626

Dette er ikke avanserte lange turer i ulendt terreng, det er rett utenfor byen og vi parkerer ved et kjøpesenter... Vi har ikke optimalt utstyr, det er jeg helt med på, men det er han klar over når vi drar. Jeg forklarer at det kommer til å være snø, at det er glatt, han er optimistisk helt til vi kommer dit. 

Jeg understreker også i innlegget mitt at jeg er klar over at man ikke alltid kan være i godt humør, det forventer jeg heller ikke, men jeg syns man kan snakke skikkelig til de man er på tur med, uten å kjefte, og også svare når man blir snakket til. Ser heldigvis at flesteparten er enig med meg i den biten  

TS

Anonymkode: 56331...cc3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du er rett og slett sammen med en surpomp. Det er noen som har det best når de har noe å være snurte for. Lett for meg å si "dump han", men jeg hadde ikke giddet. Sånt humør og sånne utbrudd spiser opp humøret og energien min, jeg hadde mistet alle gode følelser for mannen. Så ta tak før du blir i dårlig humør bare av å se trynet hans, eller løp.

Anonymkode: 6c2d8...289

Det verste er nesten at det veksler så fort. Først er han fly forbanna, og drar ned mitt humør i samme slengen, før han plutselig er blid som en sol, og da blir fornærmet over at jeg har blitt mer avmålt i humøret...

53 minutter siden, sicario said:

Helt ærlig, jeg hadde tatt teltturene alene i fremtiden.

Jeg tar meg fjellturer/skogsturer med teltet og fiskestangen alene noen ganger hvert år.

Helt nydelig. Samboer får litt fred fra meg og får huset for seg selv, og jeg får turene mine som er fantastisk for min mentale helse 😅

 

Det begynner å minne om en løsning 😛  Det føles litt overilt å dumpe fyren fordi han er gretten.

 

37 minutter siden, umAxa said:

Mannen din har låst seg fast på et klagespor og glemmer litt at det en konsekvens til alt han gjør.

Du har utredet godt hva disse konsekvensene er: Hans humør er en ekkel demper på opplevelsen og gjør dagen, turen og livet generelt surt. Gjør man slikt lenge nok så vil det bare bygge seg opp og forverre hele stabiliteten av forholdet.

Det ingen som liker en surpomp, og jeg tenker at du linker han til denne tråden. Så kan han se selv at han spenner bare bein på seg selv med å være en jamrer som ingen egentlig vil være med så lenge han oppfører seg slik,

Hei mannen 🙋‍♂️

 

Det er fristende!  

 

TS

Anonymkode: 56331...cc3

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg irriterer meg sterkt over superentusiastiske turfolk som finner en glede i alt ved enhver tur. De som nekter å si noe negativt selv om de står til halsen i dritt. Ut på tur ALDRI sur er inoverkant optimistisk. 

Den måten han oppfører seg høres like irriterende ut. Hadde sagt at jeg drar på tur alene!

Anonymkode: 20455...57a

Jeg gjør også det! Egentlig er jeg ikke så optimistisk og positiv av meg, jeg har en ganske tilbakelent personlighet med stor grad av pessimisme. Så jeg tenker at det er greit å si negative ting også, men gjør det gjerne med et smil kanskje, eller bare prøve å ha litt humor...

 

TS

Anonymkode: 56331...cc3