Pyse pyse....

[Gjest Veska]

Vet ikke helt hvor dette emnet passer best jeg! Prøver her iallefall..

Mitt problem er at jeg er arbeidsledig og har derfor meldt meg ved et par vikarbyråder. Men se her; jeg tør ikke ta telefonen i frykt for at de har funnet en jobb til meg! Hva feiler det meg??

Er en ledig jobb i en klesbutikk her hvor jeg bor. Det henger en lapp på døren deres og ber oss komme inn for mer informasjon.... Jeg gjorde det nesten på fredag, jeg gikk inn men turte ikke snakke med de som jobbet der fordi det stod rundt 6-7 unge mennesker ved kassa og snakket høyt og lo og jeg var redd at hvis jeg gikk fram til dem og spurte etter jobben om de ville flire, glo på meg, stille meg vanskelige spørsmål, teste meg om jeg var en god selger og bla bla bla... Dessuten stod det på lappen at de søkte etter en kul og flott jente.... Huff...

Har jeg virkelig sosialangst eller noe? Jeg har jobbet før, hater det når jeg går tom for oppgaver å gjøre og må finne fram sjefen og be om nye oppgaver. Høres teit ut for dere selvsikre personer sikkert... Jeg er ikke noe særlig pratsom og vil jeg ha kontakt med sjefen eller noe slikt roper jeg ikke tvers over lokalet men går hele veien bort til dem... Det er IKKE gøy å ha det slik...

Og var ikke det nok presser alle rundt meg om at jeg må søke jobb, du prøver ikke hardt nok sier de. Jeg vil ikke si til dem at det er enkelte ting jeg ikke tør å gjøre, jeg har dessverre litt stolthet ja! Vi hadde avtalt at jeg skulle oppsøke den butikken idag, hvis jeg ikke gjør det får jeg bråk... Ikke vil jeg lyve heller og si at de alt har funnet noen eller de mente at jeg ikke passet. Da sier jeg heller at jeg ikke var interessert i den jobben, jeg burde da få velge selv hvor jeg vil jobbe? Men det kryr jo ikke av jobber heller og jeg vet virkelig ikke heller hvor jeg har lyst til å jobbe! Jeg vil mye heller jobbe hjemme.... Hva med å være husmor (uten barn da), er ikke det et respektabelt yrke mer? Ikke her i gården nei! Dette går meg på nervene jenter! Pliiiiiiis ikke kritiser meg, jeg vet at jeg er en feig feiging, noen kaller meg også lat.... Er det noen flere som har det slik som meg?

[Midnattsol]

Men du kan jo si til det vikarbyrået/vikarbyråene du har registrert deg hos at du kanskje vil ha en 50% jobb f.eks. Da får du starta litt forsiktig liksom. Dessuten, hvis de ringer så MÅ du jo ikke si ja hvis ikke jobben høres bra ut. De har jo også prøvetid på vikarbyråer. Du starter gjerne med 2 uker, så ser du hvordan du trives og om du vil fortsette eller ikke.

Stå på! Lykke til

[Gjest Anonymous]

Det er mange ting her i livet som ikke er så gøy å gjøre. Å søke jobber er en av dem. Det er ikke moro å ringe eller stikke innom å spørre, men ofte må man bare ta seg sammen.

Jeg kjenner jo ikke deg, så det er ikke så lett å gi noen råd, men jeg tror du får det bedre med deg selv om du faktisk får en jobb. Det høres ut som en dårlig løsning å bure seg inne hjemme som husmor fordi du synes det er flaut å søke jobb. Jeg tror selvbildet blir litt bedre hvis du får deg en jobb der folk verdsetter det du gjør.

Jeg tror heller ikke jeg hadde gått inn i klesbutikken mens det var mange andre folk der. Du kunne jo ha kommet tilbake litt senere og håpet at de andre hadde gått da.

Dessverre er det ikke så enkelt på arbeidsmarkedet for tida, men jeg synes du ikke skal gi opp ennå. Du trenger ikke å vente på at jobber blir lyst ut heller. Ta kontakt med bedrifter du kan tenke deg å jobbe for. Mange av dem trenger sikkert en ekstrahjelp. Ta kontakt med sykehjem, barnehager etc.

Lykke til.