Til dere foreldre som vil skjule/ikke fortelle at barnet deres har autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2022 den 8.24):

Påfallende alle som har barn med «høytfungerende» autisme som mener det ikke er nødvendig å si noe. Om det er nok til å få diagnose er det nok til at de aller fleste rundt merker at det er noe. Men selvsagt skal det en del til før noen spør/sier noe til foreldrene som hinter om at barnet kan ha en diagnose. Det er rett og slett upassende. 
 

Personlig kan jeg i hvert fall si at jeg tolererer LANGT mer fra et barn med en diagnose enn et barn uten. Om barn «ikke har en diagnose» offisielt og oppfører seg ufint/vanskelig tenker jeg mitt om oppdragelsen istedet. Kjipt for barnet når det egentlig er en hod forklaring, og det heller bør møtes med forståelse enn frustrasjon.

Men det er jo noe de rundt merker og påvirkes av og kan tilrettelegge for. Som å si at dersom barnet er døv er dette privat informasjon som ikke skal deles uten barnets samtykke. Da kan jo ingenting tilrettelegges og barnet blir møtt på en langt fra ideell måte fra alt av omgivelsene!

Anonymkode: 78331...a1f

Dette. Altså, har man en diagnose er det en grunn til det, uansett hvor såkalt høytfungerende man er, og autismediagnoser settes etter en svært omfattende prosess, for dem som ikke er klar over det, så det holder ikke å være "litt spesiell", som enkelte later til å tro. 

Jeg har selv et barn med autisme, og har hatt utelukkende positive erfaringer med å fortelle om det fra dag én på skolen. 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Og jeg er i tvil om du er spesialpedagog. Usikker på om diagnosene er reelle? Selvfølgelig er de reelle. Selv om det ikke var vanlig å diagnostisere i like stor grad før, så betyr ikke det at diagnosene ikke eksisterte. Og hva mener du med "urovekkende atferd"? Mange autister har ikke noe urovekkende over seg i det hele tatt. Det handler ikke om å sykeliggjøre noe som helst, men gi barna det gjelder mulighet for tilpasset opplæring. En høytfungerende autist blir ikke satt til opplæring i eget rom, det vet du godt. Men om vedkommende må skjermes, så gjør man det. Handler om læringsmiljø så man nettopp skal lære. Syns det er flott at vi har et mangfold av barn, og mange av autistene og de med ADHD kan utrette store ting. Men de må nødvendigvis få de tilpasningene som trengs. Dagens skole er som den er. 

Anonymkode: fcf9c...93c

Jepp, tenkte det samme, en kvalifisert spesialpedagog ville neppe lire av seg så mye vrøvl.  

Mitt autistiske barn har vanlig undervisning sammen med resten av klassen, men mulighet til å skjermes når hen blir overveldet og trenger litt ro - funker utmerket. 

Anonymkode: 9fed1...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hm….ikke så enkelt.

Her må du spørre barnehagen igjen, og om han har en voksen på seg 1-1 så er det klart utfordringene er uttalte. 

Kanskje barnehagen ikke har så god kompetanse? Eller kanskje barnet ditt nå begynner å «luke ut» alt som er annerledes?

Vi har nulltoleranse for forskjellsbehandling. Min sønn som gikk i en relativt blendahvit barnehage sa som 3åring at «jeg leker ikke med Fatima (nytt barn på avd), fordi hun har brun hud». Ungen fikk en tale han sent glemte, han forstod hvor alvorlige vi var. 
Men de var også for små til å forstå - og de hadde en veldig hangup på forskjeller. Særlig kjønn. Så når det da kom en jente med foreldre fra Somalia, så ble forskjellen hudfarge.

Men etter en ordentlig samtale skjønte han litt av hvorfor det å peke ut forskjeller og bruke det mot noen ikke aksepteres. 
 

Man stiller opp for hverandre og prøver så godt man kan å være en god venn eller bekjent - ferdig snakka. Man trenger ikke like alle i verden - men man trenger heller ikke si det høyt. Det sårer andre. 
 

Hva med å benytte anledningen til en sånn samtale?

»Ok…så ingen leker med Per. Det kan jo hende at Per trives med å leke sine leker. Men hos oss oppfører vi oss sånn at vi avogtil gjør ting som er kjedelig - fordi det IKKE er greit å stenge noen ute.

Det er helt greit om Per vil leke alene. Og det er helt greit at ikke alle passer sammen alltid. Men i bursdager stiller vi opp - for tenk om ingen kom i din bursdag?». 
 

Om barnet sier Per slår og er voldelig, så tilbyr du deg å være med i bursdag som voksen. Snakk med foreldrene og si din sønn gjerne kommer, men han var veldig oppsatt på at du er med. 
 

Det gir en god anledning for deg til å observere hva som egentlig skjer. Er Per fullstendig isolert i sin egen verden? Virker han OK med det? Er det egentlig ditt barn/andres unger som stenger han ute? 
 

Dette handler jo ikke bare om Per, men om hvordan man oppdrar sine egne unger til å fungere sosialt og empatisk. 
 

På skolen til min sønn har de på AKS en 7. klassing som er 1-1 og fullt opplegg. Lærerne har da forklart at «Steinar er stor og ungdom - men han har en tilstand i hjernen som gjør at han føler seg mer som en 1.klassing. Så derfor er han her med alle oss, men han kommer mest til å være med sin voksne kontakt».  

Sønnen min fortalte om ham på en respektfull måte, og at «sånn var det». 

Anonymkode: 2277e...a12

Takk for fint svar 💛😊

Per har veldig tydelig annerledes oppførsel ja, det er alltid en voksen på han.

Har inntrykk at bhg har kompetanse på dette, men jeg vet jo ikke. De har vel ikke lov å si noe om diagnosen hvis ikke foreldrene ønsker det kanskje? At det var derfor samtalen med bhg ble litt «rar»? 

God ide å bli med i bursdagen…  kom på nå at mamma’n til Per har faktisk spurt om jeg må være min min sønn i bursdager og jeg har sagt nei.. 😬 Men det bør vel være greit om jeg er med likevel! 😊☺️

Anonymkode: 7c33b...fa4

[AprilLudgate]

***feilpost***

Endret 23. mars 2022 av Fløff

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, latterliggjøring og siteringer av slettet innhold.
-Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2022 den 16.17):

Jeg er spesialpedagog og er i tvil om alle disse autismediagnosene som settes i dag er reelle. Har også jobbet i ordinær skole og så langt mer urovekkende atferd blant enkelte individer der en jeg har gjort på flere med autisme-diagnoser av diverse slag. Jeg tolker det som at man raskt må sette diagnose på barn og ungdommer som ikke passer inn i dagens firkant i skolevesenet. Men det handler nok mer om personlighet og ulike egenskaper. Før i tiden dro unge gutter ut på sjøen, i krig og drev egne gårder fra de var barn fordi foreldra døde av sykdom. Noen reiser til utlandet og kriger ( Afghanistan bl.a) motstandsmann under krigen her i Norge. Tror du ikke Max Manus hadde fått ADHD diagnose i dag? Heyerdahl?

. Disse mennesketypene er viktige i et samfunn, de spiller sin rolle. De er " gale" nok til å bryte grenser de fleste ikke tør. Mange med "autisme" har også unike egenskaper som de skal sykeliggjøre. Det er fordi de ikke har kapasitet til å ivareta dem i skolen, fordi skolen er firkantet. Så ansetter de spesialpedagoger som meg. Og plasserer dem på egne rom. Så vi kan ta dem med ut i naturen og lære dem ting der. Bruke annen form for undervisning enn den klassiske du ser i klasserommet. Og egentlig er mange av disse elevene veldig begavet og kreative. Men de slenger diagnoser på dem og begrenser dem.

Jeg hadde vært skeptisk til hele diagnosen. Sett muligheter fremfor begrensninger. Greta Thunberg er autist. De kan utrette store ting, disse som ikke passer inn i firkanten. Ikke la dem begrense barna deres. De er kanskje ment for noe større.

Hilsen spes pedagog med 10 års erfaring 

Anonymkode: 1935b...cf9

👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: 458a9...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2022 den 17.00):

Sier hvem? Når ble det bestemt at man skulle sykeliggjøre det å være litt annerledes egentlig? Jeg er litt lei hele greia, folk er som de er. Nå har jo snart alle voksne kvinner funnet ut at de har adhd også, som ikke er uoppdaget. Tror de kan sette diagnoser på oss alle kjære deg, hvis de går inn for det.

Jeg hadde en gutt som visstnok var autist. Han kledde seg pent til å være bare 16 år. Kunne dukke opp i frakk på skolen og var veldig opptatt av klær, også på andre. Dette ble betegnet som et av de tydelige tegnene på at gutten var autist blant mine kollegaer. Jeg så bare en gutt som kledde seg mer classy enn de andre og gav f i hva de syntes. Han kunne også stille veldig direkte spørsmål til både medelever og voksne. Dette tålte seff ikke medelever, han ble fryst ut med en gang. Han snakket ikke deres språk på et vis , var mer voksen i tonen og holdt sikkert tilbake på de ekle kommentarene de andre lirte av seg om kjønnsorganer og annet. Jeg syntes han oppførte seg bedre enn de andre, men han passet visst ikke inn.

Han trivdes best med oss voksne og med andre elever som var utenfor. Med de formet han tette vennskap. Han var veldig sårbar på dette med å ta feil og kunne kverulere på det læreren sa selv om det lå fakta rett foran han. Samtidig argumenterte han bra og til syvende og sist sa han at han stilte spørsmål med alt i denne verden. Kunne henge seg opp i om de som produserte tekstbøker egentlig fortalte sannheten. Hva om vi bare ble fortalt ting som ikke var sant osv. Dette ble betegnet som paranoia blant mine kollegaer. Jeg så spiren til en person som kanskje kunne dykke dypere i ting, og fulgte han opp på dette. Vi studerte konspirasjonsteorier og jeg lærte han om kildekritikk. Og jammen ble han ikke mer tolerant på hva som mest sannsynlig var fakta og hva som ikke var det. 

Dette som de andre sykeliggjorde og latterliggjorde, var altså mulig å jobbe med. Han var veldig stolt når han kunne fortelle andre om kildekritikk. Han var svært lærevillig, men han trengte mye tid og gjerne en til en med lærer. Men jeg kan ikke si at jeg tenkte han noen gang var unormal, at jeg måtte plassere han i en diagnose. Jeg tenkte bare at han er litt annerledes, fungerer på en annen måte enn folk flest. Og jeg forstår ikke hvorfor man finner opp et fellesord som autisme for å sette alle disse individene i bås. Det er jo ikke noe sykt med å være annerledes. Det er jo en nødvendighet i menneskeheten. Samfunnet i vesten har blitt for opptatt av firkanter. Skolevesenet er for rigid og lite forståelsesfulle. Sitter en hel haug av pedagoger som er så petimetere på alt at det er ikke rom for å være litt annerledes. Det er egentlig et svik. 

Anonymkode: 1935b...cf9

Du høres ikke ut som en pedagog.

Anonymkode: c2618...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2022 den 23.23):

Jo, barn som blir slått og sparket og får stygge kommentarer fra andre barn fortjener en forklaring. 

Deres medelever er andre barn. De har også rett på en trygg og god arbeidshverdag. 

Jeg kan ikke fatte og begripe at noen tror "ingen vil fortelle meg hvorfor Markus slår meg" er sammenlignbart med "hvorfor dusjer Tuva i privat garderobe når jeg ikke får vite om overgrep". Helt søkt sammenligning. 

Anonymkode: 0e689...6ca

Hva i alle dager er det med deg? Du kan ikke mene at alle barn som mobber andre har en diagnose. Jeg ble selv plaget helt uprovosert mange ganger i skolen. Aldri har jeg krevd noe forklaring haha. 

Anonymkode: b3372...220