Til dere foreldre som vil skjule/ikke fortelle at barnet deres har autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker det er helt uinteressant om ungen har en diagnose eller ei. Autisme el ADHD er betegnelse på en samling trekk man har, og foreldrene til ungen med trekkene må bare jobbe med å få ungen til å oppføre seg på en måte som er ok for andre. De andre foreldrene må jo bare lære ungene sine å tolerere et stort mangfold i adferd og personligheter. 

Anonymkode: 8edaf...e84

Dette, - her bare kjenner jeg at jeg kommer veldig til kort. Min sønn har en på kullet som har Asperger (6-åringer). De er bare fire gutter og de tre andre guttene leker fint sammen og alle tre er totalt uinteressert i han med Asperger.. 😬💔  Håper virkelig det blir bedre når de begynner på skolen. 💛

Anonymkode: 7c33b...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette, - her bare kjenner jeg at jeg kommer veldig til kort. Min sønn har en på kullet som har Asperger (6-åringer). De er bare fire gutter og de tre andre guttene leker fint sammen og alle tre er totalt uinteressert i han med Asperger.. 😬💔  Håper virkelig det blir bedre når de begynner på skolen. 💛

Anonymkode: 7c33b...fa4

Du virker som en god person som bryr deg om dette barnet, skulle ha vært flere som brydde seg så mye om de nevrodiverse barna❤️

Anonymkode: a20e4...db2

[Laraa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Hører stadig vekk at man blir stemplet som autist når man skiller seg ut på en eller annen måte som ansees negativt. Da gjør det ikke at man blir så gira på å utsette sine egne barn for samme fordommer.

Anonymkode: a20e4...db2

Jepp. Så det senest i en tråd her inne. En unge som hadde ramponert en bolig på få timer. Og responsen: har han autisme eller noe lignende? 

Det dummeste er at folk nesten alltid kommer med " autisme eller noe sånt", for å framstå som litt bedre og mildere enn de egentlig er . "Autisme eller lignende. Autisme eller noe i den duren." Altså kan ikke folk bare skrive "ungen er spinna gærn, har han autisme?"  Så ser de gjerne selv hvor fordomsfullt det framstår. Jeg blir også svært nysgjerrig og lurer på hva dette "noe annet eller noe sånt" egentlig er. Jeg har snart 40 års erfaring med autisme, men dette noe annet, som udelt kan tolkes som noe negativt blir aldri spesifisert. 

[Twister]

Som håndballtrener har jeg vært borti barn som åpenbart har en diagnose men har ikke snakket med foreldrene deres om det eller blitt kontaktet på noe vis for en forklaring på uvanlig oppførsel. Jeg tror foreldre til noen av disse barna ikke forstår hvor synlig det er for andre og at de har vent seg til en oppførsel som vi ikke er vant med. Skulle ønske det var mer åpenhet fra foreldrene sin side så det hadde blitt enklere for barna å forstå og så vi trenere hadde fått noen verktøy for hvordan å håndtere disse barna da ingen av oss har noen faglig erfaring her.

[AnonymBruker]

Mitt barn har en i klassen som jeg antar har eller burde hatt en form for diagnose, og problemet med å ikke være åpen er at det skaper masse sosiale utfordringer. Jeg fikk ingen bruksanvisning før barnet kom på besøk til oss, og det endte med vold, grining og ekstremt ubehag. Jeg fikk ikke beskjed om at barnet ikke tålte berøring, at barnet reagerte på diskolysene til mitt barn, at alt måtte deles rettferdig ned til minste smule, hvordan man skulle håndtere raserianfallene, og at lek med konkurranseelementer bare var å styre unna, for den som vant ble slått. Resultatet ble at vi ble satt i en situasjon hvor vi var uforberedt, og det ble en negativ opplevelse for alle involverte. 

Anonymkode: 9c9d9...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mitt barn har en i klassen som jeg antar har eller burde hatt en form for diagnose, og problemet med å ikke være åpen er at det skaper masse sosiale utfordringer. Jeg fikk ingen bruksanvisning før barnet kom på besøk til oss, og det endte med vold, grining og ekstremt ubehag. Jeg fikk ikke beskjed om at barnet ikke tålte berøring, at barnet reagerte på diskolysene til mitt barn, at alt måtte deles rettferdig ned til minste smule, hvordan man skulle håndtere raserianfallene, og at lek med konkurranseelementer bare var å styre unna, for den som vant ble slått. Resultatet ble at vi ble satt i en situasjon hvor vi var uforberedt, og det ble en negativ opplevelse for alle involverte. 

Anonymkode: 9c9d9...ad4

I klassen til mitt eldste barn var det en gutt som helt åpenbart hadde en diagnose, uten at jeg vet hvilken, men det ble det absolutt ikke snakket om. Det verste var at foreldrene bare dumpet ham i bursdager og så dro de, uten å si et kvekk om hva vi kunne gjøre, eller å være der selv (noe de burde ha vært). Heldigvis jobbet min mor på skolen barna gikk på, slik at hun visste at han var veldig krevende (stakk av etc). Så hun var med på bursdagen, slik at vi hadde 1-1 på ham. Jeg var jo livredd for at seksåringen skulle stikke av… Han var så krevende også mens han var der (atferd etc) at det absolutt ikke var ok å bare overlate ham til intetanende foreldre som også hadde 15 andre førsteklassinger å ta vare på. Det sier jeg som mamma til et barn med diagnose selv…

Anonymkode: 53301...ae4

[ms. Perfect]

De færreste skammer seg nok over barnet i seg selv, men å få satt en diagnose kan gi en slags bekreftelse på at utfordringene er livsvarige. De opplever en sorg over at de ikke har et «diagnosefritt» barn, og bekymrer seg over alle utfordringene barnet vil møte. Vil det få venner? Utdannelse? Jobb? Vil det kunne bo selv? Vil det få språk? Vil det kunne stifte familie? Vil det ønske å få stifte familie men mislykkes? 
 

Det florerer av fordommer mot diverse diagnoser, og mange kan velge å tie for ikke å sette barnet i bås. Spesielt de som har barn som fungerer bra sosialt, de er bekymret for at diagnosen i seg selv skal hemme barnet. 
 

Du trekker frem at barnet ditt trenger forutsigbarhet, og har oversikt over hvem som er på jobb i barnehagen. Det er kjempebra at barnehagen tilrettelegger for han, men får han samtidig verktøy til å håndtere de endringene man ikke kan forutsi? At en ansatt er syk eller at strømmen går f.eks? Eller har han kanskje ikke behov for det? Noen ganger kan tiltetteleggingsønske være større enn behovet, og man kan risikere å gjøre barnet mer avhengig av forutsigbarhet enn det det faktisk trenger. Ofte fordi man tilrettelegger for hva «diagnosen» ofte trenger, og ikke hva der unike barnet egentlig trenger. Jeg mener ikke at dette gjelder ditt barn, det er mer ment som et eksempel på grunn til å tie om diagnoser.

[AnonymBruker]

Jeg synes det bare er positiv at du er åpen om diagnosen hans. Jeg har ei venninne som har en sønn som jeg tror har aspbergers. Hun har aldri innrømmer det, men det er svært tydelig for alle rundt. Når han er sammen med andre barn liker han å sitte for seg selv å kategorisere leker, han ser ikke på andre barn. Null interesse. I stedet blir det til at folk snakker om hva det er med barnet hennes. Trist, men sant 

Anonymkode: d7a9f...d87

[AnonymBruker]

Hvorfor skal en dele en diagnose bare for å gjøre det? Dersom barnet har behov som andre må tilrettelegge for, eller oppførsel som andre reagerer på, skjønner jeg at man forklarer det, men ellers er det jo ikke opplysningsplikt. 

Jeg ble diagnostisert med Asperger fordi jeg var svært stille og innadvendt, ganske "nerdete", og har mindre behov for sosial kontakt enn gjennomsnittet. Trengte lite oppfølging på skolen, og ikke spesiell tilrettelegging på besøk heller. Diagnosen har kun vært til belastning og byrde for meg, og jeg har ikke akkurat hatt et lykkelig liv etterpå...

Det jeg er fornøyd med, er at foreldrene mine aldri valgte å presse meg til å være åpen om det. Vondt nok dersom det kom ut allikevel på skolen, og jeg synes helt klart at jeg blir behandlet bedre dersom folk blir kjent med meg som "Line", ikke kjent med diagnosen først. 

Anonymkode: 3edeb...6d5

[AnonymBruker]

kunstnerfluen skrev (6 timer siden):

Han kommer til å greie seg. Du burde ta det opp med helsesøster og eventuelt få en utredning. Det at han ikke snakker enda vill ikke si at han får et vanskelig og tøft liv.  

Jeg har autisme og min bror har det også. Jeg lærte meg å gå og snakke normalt men sliter med andre ting og min bror brukte lengre tid, men han har greid seg. Nettopp komt inn på design i Oslo. 

Vi lever heldigvis i et samfunn der de fleste er veldig åpent om diagnoser de kan ha og der stigmatisering blir sett hardt ned på. 

Jeg trur at med rett oppfølging så kommer sønnen din til å bli og gjøre akkurat som andre barn. Det viktigste er at han er glad? 

Jeg ser på sønnen din som unik, du vet det ikke men kan godt hende han kan alle ordene allerede men ikke føler seg klar til å snakke, har hørt om flere tilfeller med barn som snakker seinere, men når de så snakker så sier de hele setninger og er klare i uttalelsen. 

Ikke gråt over framtiden for den kan endre seg så ikke tenk det verste.  

Takk for et fint svar.

Vi er i utredning prosessen nå og han får hjelp av pedagog i barnehage. Han får en assistent snart også. 

Ja, det viktigste er at han er glad. 

Anonymkode: b8022...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2022 den 11.04):

Mitt barn har en i klassen som jeg antar har eller burde hatt en form for diagnose, og problemet med å ikke være åpen er at det skaper masse sosiale utfordringer. Jeg fikk ingen bruksanvisning før barnet kom på besøk til oss, og det endte med vold, grining og ekstremt ubehag. Jeg fikk ikke beskjed om at barnet ikke tålte berøring, at barnet reagerte på diskolysene til mitt barn, at alt måtte deles rettferdig ned til minste smule, hvordan man skulle håndtere raserianfallene, og at lek med konkurranseelementer bare var å styre unna, for den som vant ble slått. Resultatet ble at vi ble satt i en situasjon hvor vi var uforberedt, og det ble en negativ opplevelse for alle involverte. 

Anonymkode: 9c9d9...ad4

Hva har dette med autisme å gjøre? En diagnose betyr ikke automatisk autisme. At barnet slår og herjer betyr heller ikke at det automatisk er autisme. Her må du få bukt med dine egne fordommer.

Twister skrev (På 21.3.2022 den 11.01):

Som håndballtrener har jeg vært borti barn som åpenbart har en diagnose men har ikke snakket med foreldrene deres om det eller blitt kontaktet på noe vis for en forklaring på uvanlig oppførsel. Jeg tror foreldre til noen av disse barna ikke forstår hvor synlig det er for andre og at de har vent seg til en oppførsel som vi ikke er vant med. Skulle ønske det var mer åpenhet fra foreldrene sin side så det hadde blitt enklere for barna å forstå og så vi trenere hadde fått noen verktøy for hvordan å håndtere disse barna da ingen av oss har noen faglig erfaring her.

I denne tråden snakkes det om autisme. De barna du snakker om trenger ikke nødvendigvis å ha autisme bare fordi de har utfordringer.

Anonymkode: 6ccb2...2e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2022 den 9.57):

Det har jeg allerede sagt. Kan jeg si at Per har en diagnose som gjør at han oppfører seg annerledes? Er veldig redd for at Per skal bli mobbet. Men det fungerer ikke så greit sånn det er nå.. 

Ja, det er sant. 💛

Sånn det er nå er det veldig tydelig for alle voksne at Per nok er autist, mens barna skjønner bare at han ikke vil leke sammen med dem.. 

Anonymkode: 7c33b...fa4

«Per liker å leke, men synes det kan være vanskelig». 
Hva med å spørre barnehagen? 

Twister skrev (På 21.3.2022 den 11.01):

Som håndballtrener har jeg vært borti barn som åpenbart har en diagnose men har ikke snakket med foreldrene deres om det eller blitt kontaktet på noe vis for en forklaring på uvanlig oppførsel. Jeg tror foreldre til noen av disse barna ikke forstår hvor synlig det er for andre og at de har vent seg til en oppførsel som vi ikke er vant med. Skulle ønske det var mer åpenhet fra foreldrene sin side så det hadde blitt enklere for barna å forstå og så vi trenere hadde fått noen verktøy for hvordan å håndtere disse barna da ingen av oss har noen faglig erfaring her.

Men du skjønner det er forskjell på å være åpen til relevante personer - og ikke ALLE?

Vi med sønn som har svært høyt-fungerende barneautisme er jo åpne ovenfor lærere og fritidsaktiviteter.

Men sål enge lærere og relevante kontaktpersoner mener det sosiale går fint og behovet er lite er det jo ingenting å orientere om. 
 

Og så tenker jeg det som trener/lærer går an å snakke med foreldrene om situasjoner som oppstår repeterende og faktisk skiller seg åpenbart ut.

»Dattera di havner i en vanskelig situasjon når hun veldig ofte gjør/sier/ikke gjør/ikke sier blabla. Har dere noen teknikker hjemme eller annet som vi kan bruke - for å hjelpe henne i situasjonen?»

Hvorfor skal Tante Turid som treffer jenta 1 gang i året eller faren til Per som kjører jenta hjem på runden og dermed treffer henne 2 ganger i året vite? 
 

Hva om Truls på 8 år ikke vil dusje med de andre fordi han har oppleve gjentakende overgrep? Bør alle barna få vite så de ikke spør mer? Eller hva med Karianne som har endometriose- skal ALLE på håndballaget og i klassen vite om hennes helsesituasjon fordi hun innimellom er dårlig? 
 

Man kan jo si ting på veeeeeeeldig mange andre måter enn diagnoser. 
 

Og vi kan lære oss selv - og ungene våre - å akseptere variasjoner mer enn vi jo gjør. 

Anonymkode: 2277e...a12

[AnonymBruker]

Hvorfor får så sinnsykt mange barn autisme di siste åra? Hva skjer? Spiser folk formye søtningsmiddel?

Anonymkode: e5d07...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 

»Dattera di havner i en vanskelig situasjon når hun veldig ofte gjør/sier/ikke gjør/ikke sier blabla. Har dere noen teknikker hjemme eller annet som vi kan bruke - for å hjelpe henne i situasjonen?»

Hvorfor skal Tante Turid som treffer jenta 1 gang i året eller faren til Per som kjører jenta hjem på runden og dermed treffer henne 2 gg i året vite? 
 

Hva om Truls på 8 år ikke vil dusje med de andre fordi han har oppleve gjentakende overgrep? Bør alle barna få vite så de ikke spør mer? Eller hva med Karianne som har endometriose- skal ALLE på håndballaget og i klassen vite om hennes helsesituasjon fordi hun innimellom er dårlig? 
 

Man kan jo si ting på veeeeeeeldig mange andre måter enn diagnosenavn. 

Godt sagt, og tenkt. Takk!

Anonymkode: 3edeb...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hvorfor får så sinnsykt mange barn autisme di siste åra? Hva skjer? Spiser folk formye søtningsmiddel?

Anonymkode: e5d07...0a1

Det er noe man er født med. Noen finner det ut sent, noen tidlig. Har ingenting med kosthold å gjøre 😅

Tusen takk for svar alle sammen , fint å høre hva andre foreldre tenker 😊 selv er jeg veldig der at hvertfall for sønnen min sin del, så er det viktigere å fortelle rundt om det, særlig når han begynner på skolen. Heller fortelle om utfordringene hans, enn at andre skal gå rundt å prate om hvorfor han er annerledes og lage sine egne tanker. Det også kan føre til mobbing/utestengelse. Så jeg tenker uansett om man sier noe eller ikke, er det ingen garanti for at barnet ikke blir snakket om, men det kan være en mulighet for andre til å forstå han.

men de som ikke har like store utfordringer og fungerer helt fint kan jeg forstå ikke er nødt å fortelle åpent om det:)

Anonymkode: 8edc5...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

«Per liker å leke, men synes det kan være vanskelig». 
Hva med p spørre barnehagen? 

Anonymkode: 2277e...a12

Jeg har faktisk spurt, men de svarte at «joda, Per leker med din sønn han…» og så avsluttet de samtalen. Men i følge min sønn leker han aldri med Per (han sier at Per leker ikke med noen..) og han NEKTER å dra i bursdagen hans 😔💔 

Per har en voksen på seg hele tiden, så det kan godt hende de får til en slags lek, som min sønn ikke oppfatter som lek med Per, men med den voksne? (Bare tenker litt høyt her nå..) 

AnonymBruker skrev (På 21.3.2022 den 10.54):

Du virker som en god person som bryr deg om dette barnet, skulle ha vært flere som brydde seg så mye om de nevrodiverse barna❤️

Anonymkode: a20e4...db2

Tusen takk, ble helt satt ut og rørt jeg 😭❤️

Anonymkode: 7c33b...fa4

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva er grunnen til dette?

Har en sønn som straks blir 6 år. Fikk diagnosen i fjor.

Med autisme følger det med både utfordringer og mye positive ting, hvertfall her.

Utfordringene hans er f.eks at han blir fort frustrert av f.eks høye lyder, kan gjerne ville leke alene om han f.eks skal bygge noe , tegne, osv grunnet frykt for at noen (spesielt lillebroren) ødelegger, han får typ frustrasjon som gjør at han biter seg selv eller dunker hodet over alt.

Men det er også mye herlig ved det.

Han har ekstreemt god hukommelse.  Han henger seg veldig opp i dager/datoer, f.eks veldig glad i jul og bursdager. Så han kan telle ned til det han gleder seg til.

Veldig rutine gutt, viktig for han å vite hva som vil skje og når det skjer. 

I barnehagen har de hengt opp på døra hvem som jobber den dagen, òg i rekkefølge. Ser han at det er noe feil der går han rett å sier ifra med en gang dersom det er noe feil. 

Han vet hvem som skal jobbe alle dager og hvem som ikke skal være der. Hvem som skal åpne og stenge barnehagen.

Han er veldig sosial,  kan gå rett bort til noen han aldri har sett før og gjerne vil være med hjem 🙈 det må jobbes med 😅

På foreldremøte i fjor ble det fortalt om autismen hans, så foreldrene er klar over at han har utfordringer så de vet grunnen. 

Autismespekteret er stort, veldig stort. Alle er ulike med både gode egenskaper og utfordringer.

Jeg er veldig fascinert og lærer alltid noe nytt. Det er så spennende å følge med på:)

Men så lurer jeg jo litt på, er det noen som skjuler og har frykt for diagnosen? Husker når han fikk utredningen, så ble vi spurt da om hva vi tenkte om det. Og når vi fortalte at vi bare var veldig glad for å få diagnosen, så vi kunne forstå han og utfordringene hans bedre og var veldig positive , så virka hun positivt overrasket, for det er en del som går litt i "kjelleren" når de får diagnosen på barnet. 

Alle har forskjellige reaksjoner, og ingenting er feil. 

Men autisme trengs å løftes frem som noe positivt også.  Jo mer man prater høyt om det, jo mindre "flauhet" blir det,  og det blir lettere å prate om offentlig:)

Anonymkode: 8edc5...5a4

Helse er privat. Man må tenke på barnet også. Ikke sikkert barnet selv ønsker, når det blir eldre, at alle vet om diagnosen. Jeg synes man bør respektere barnets privatliv nok til å ikke dele med kreti og pleti uten dets samtykke. Hvis barnet selv ikke har noe imot at andre vet så er det jo ikke noe problem, men det er ikke alle med den diagnosen som ønsker at det skal bli utbasunert til alle og enhver. Det bør man respektere.

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (4 minutter siden):

Helse er privat. Man må tenke på barnet også. Ikke sikkert barnet selv ønsker, når det blir eldre, at alle vet om diagnosen. Jeg synes man bør respektere barnets privatliv nok til å ikke dele med kreti og pleti uten dets samtykke. Hvis barnet selv ikke har noe imot at andre vet så er det jo ikke noe problem, men det er ikke alle med den diagnosen som ønsker at det skal bli utbasunert til alle og enhver. Det bør man respektere.

En 6-åring er vel uansett ikke i stand til å ta den avgjørelsen selv, og ihvertfall ikke vurdere hva som blir best på sikt. Det vet forhåpentligvis foreldrene som kjenner barnet. 

Anonymkode: fcf9c...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En 6-åring er vel uansett ikke i stand til å ta den avgjørelsen selv, og ihvertfall ikke vurdere hva som blir best på sikt. Det vet forhåpentligvis foreldrene som kjenner barnet. 

Anonymkode: fcf9c...93c

Mange foreldre mener jo også å blottlegge hele barnets liv og personlige opplysninger på nett/snap er innafor, så de tar ikke nødvendigvis alltid de rette valgene. Jeg var et diagnosebarn, og svært få så meg som noe annet en sykdommen.

Anonymkode: e17bb...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mange foreldre mener jo også å blottlegge hele barnets liv og personlige opplysninger på nett/snap er innafor, så de tar ikke nødvendigvis alltid de rette valgene. Jeg var et diagnosebarn, og svært få så meg som noe annet en sykdommen.

Anonymkode: e17bb...b1e

Bare fordi noen foreldre mener det, så betyr ikke det at andre foreldre ikke tar avgjørelser for sitt barn som er gode. Kunne aldri utlevert mitt barn på nett, men er åpen om diagnosen, slik at folk vet hvorfor han har visse utfordringer. Heller åpenhet enn at han ikke blir inkludert. 

Anonymkode: fcf9c...93c