Til dere foreldre som vil skjule/ikke fortelle at barnet deres har autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Påfallende alle som har barn med «høytfungerende» autisme som mener det ikke er nødvendig å si noe. Om det er nok til å få diagnose er det nok til at de aller fleste rundt merker at det er noe. Men selvsagt skal det en del til før noen spør/sier noe til foreldrene som hinter om at barnet kan ha en diagnose. Det er rett og slett upassende. 
 

Personlig kan jeg i hvert fall si at jeg tolererer LANGT mer fra et barn med en diagnose enn et barn uten. Om barn «ikke har en diagnose» offisielt og oppfører seg ufint/vanskelig tenker jeg mitt om oppdragelsen istedet. Kjipt for barnet når det egentlig er en hod forklaring, og det heller bør møtes med forståelse enn frustrasjon.

Men det er jo noe de rundt merker og påvirkes av og kan tilrettelegge for. Som å si at dersom barnet er døv er dette privat informasjon som ikke skal deles uten barnets samtykke. Da kan jo ingenting tilrettelegges og barnet blir møtt på en langt fra ideell måte fra alt av omgivelsene!

Anonymkode: 78331...a1f

Å ha en autismediagnose betyr ikke nødvendigvis at barnet oppfører seg ufint eller vanskelig, i mange tilfeller så er barnet bare annerledes og det kan barn være uavhengig av hvilken oppdragelse de får. Her viser du store fordommer.

Anonymkode: a20e4...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Haha jeg er autist og hadde mange venner hele skolegangen. Jeg er ikke noe charity case. Autister er ikke dumme og merker når folk ynker seg.

Anonymkode: b3372...220

Dette. En av mine nærmeste venner sa i all fortrolighet at hun er en autist for noen år siden. Dette er et ressursterkt menneske med høy utdannelse og vanlig liv. Ikke noen rainman eller en som mangler sosial kompetanse. Utfordringene har hun lært å maskere så godt at man må enten ha et barn selv med autisme for å forstå det eller kjenne henne veldig godt.

Anonymkode: a20e4...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Trenger man ikke ta spesielle hensyn til en autist? Jeg spør fordi jeg aner ikke. Jeg kjenner en lavtfungerende autist på 6 år (uten språk, slår og løper vekk, knuser pynt osv) og en med Asperger som oppfører seg veldig bra, men er ikke interessert i lek med andre barn. 

Oi, det var godt å høre! 

Anonymkode: ce217...960

Alle autister er veldig ulike, har man møtt en med autisme så har man møtt én. Det er et spektrum. Til og med de non-verbale er veldig ulike når det kommer til fungering og det samme gjelder de med Asperger.

Anonymkode: a20e4...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I min verden er det naturlig å fortelle om, vi har en autist i nabolaget , foreldrene er dessverre flau over det for de er fine på ting og dette passer ikke inn, alle ser det er noe med barnet men svært få vet hva. I sånne tilfeller te ker jeg det er ulempe for barnet

Anonymkode: 8c460...438

Barnet trenger nødvendigvis ikke å ha autisme selvom dere tror det. Det finnes flere andre diagnoser, skjønner ikke hvordan folk diagnostiserer andre utifra hva de selv tror. Om foreldrene ikke ønsker å fortelle om diagnosen det gjelder så har de nok en god grunn til det.

Anonymkode: a20e4...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvorfor får så sinnsykt mange barn autisme di siste åra? Hva skjer? Spiser folk formye søtningsmiddel?

Anonymkode: e5d07...0a1

Nei. Det er derimot blitt lettere å fange det opp. Autisme har vært her hele tiden, men før fikk de «vanskelige og rare» barna merkelapper som dårlig oppdratt osv.

Anonymkode: 6ccb2...2e4

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (18 timer siden):

Helse er privat. Man må tenke på barnet også. Ikke sikkert barnet selv ønsker, når det blir eldre, at alle vet om diagnosen. Jeg synes man bør respektere barnets privatliv nok til å ikke dele med kreti og pleti uten dets samtykke. Hvis barnet selv ikke har noe imot at andre vet så er det jo ikke noe problem, men det er ikke alle med den diagnosen som ønsker at det skal bli utbasunert til alle og enhver. Det bør man respektere.

Enig! Skjønner ikke hvorfor folk på død og liv skal grave i andres helse. Om noen ikke ønsker å fortelle om autismediagnosen til barnet sitt så respekter det, de har mest sannsynlig en god grunn til det!

Anonymkode: 6ccb2...2e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2022 den 8.47):

Hva er grunnen til dette?

Har en sønn som straks blir 6 år. Fikk diagnosen i fjor.

Med autisme følger det med både utfordringer og mye positive ting, hvertfall her.

Utfordringene hans er f.eks at han blir fort frustrert av f.eks høye lyder, kan gjerne ville leke alene om han f.eks skal bygge noe , tegne, osv grunnet frykt for at noen (spesielt lillebroren) ødelegger, han får typ frustrasjon som gjør at han biter seg selv eller dunker hodet over alt.

Men det er også mye herlig ved det.

Han har ekstreemt god hukommelse.  Han henger seg veldig opp i dager/datoer, f.eks veldig glad i jul og bursdager. Så han kan telle ned til det han gleder seg til.

Veldig rutine gutt, viktig for han å vite hva som vil skje og når det skjer. 

I barnehagen har de hengt opp på døra hvem som jobber den dagen, òg i rekkefølge. Ser han at det er noe feil der går han rett å sier ifra med en gang dersom det er noe feil. 

Han vet hvem som skal jobbe alle dager og hvem som ikke skal være der. Hvem som skal åpne og stenge barnehagen.

Han er veldig sosial,  kan gå rett bort til noen han aldri har sett før og gjerne vil være med hjem 🙈 det må jobbes med 😅

På foreldremøte i fjor ble det fortalt om autismen hans, så foreldrene er klar over at han har utfordringer så de vet grunnen. 

Autismespekteret er stort, veldig stort. Alle er ulike med både gode egenskaper og utfordringer.

Jeg er veldig fascinert og lærer alltid noe nytt. Det er så spennende å følge med på:)

Men så lurer jeg jo litt på, er det noen som skjuler og har frykt for diagnosen? Husker når han fikk utredningen, så ble vi spurt da om hva vi tenkte om det. Og når vi fortalte at vi bare var veldig glad for å få diagnosen, så vi kunne forstå han og utfordringene hans bedre og var veldig positive , så virka hun positivt overrasket, for det er en del som går litt i "kjelleren" når de får diagnosen på barnet. 

Alle har forskjellige reaksjoner, og ingenting er feil. 

Men autisme trengs å løftes frem som noe positivt også.  Jo mer man prater høyt om det, jo mindre "flauhet" blir det,  og det blir lettere å prate om offentlig:)

Anonymkode: 8edc5...5a4

Jeg er spesialpedagog og er i tvil om alle disse autismediagnosene som settes i dag er reelle. Har også jobbet i ordinær skole og så langt mer urovekkende atferd blant enkelte individer der en jeg har gjort på flere med autisme-diagnoser av diverse slag. Jeg tolker det som at man raskt må sette diagnose på barn og ungdommer som ikke passer inn i dagens firkant i skolevesenet. Men det handler nok mer om personlighet og ulike egenskaper. Før i tiden dro unge gutter ut på sjøen, i krig og drev egne gårder fra de var barn fordi foreldra døde av sykdom. Noen reiser til utlandet og kriger ( Afghanistan bl.a) motstandsmann under krigen her i Norge. Tror du ikke Max Manus hadde fått ADHD diagnose i dag? Heyerdahl?

. Disse mennesketypene er viktige i et samfunn, de spiller sin rolle. De er " gale" nok til å bryte grenser de fleste ikke tør. Mange med "autisme" har også unike egenskaper som de skal sykeliggjøre. Det er fordi de ikke har kapasitet til å ivareta dem i skolen, fordi skolen er firkantet. Så ansetter de spesialpedagoger som meg. Og plasserer dem på egne rom. Så vi kan ta dem med ut i naturen og lære dem ting der. Bruke annen form for undervisning enn den klassiske du ser i klasserommet. Og egentlig er mange av disse elevene veldig begavet og kreative. Men de slenger diagnoser på dem og begrenser dem.

Jeg hadde vært skeptisk til hele diagnosen. Sett muligheter fremfor begrensninger. Greta Thunberg er autist. De kan utrette store ting, disse som ikke passer inn i firkanten. Ikke la dem begrense barna deres. De er kanskje ment for noe større.

Hilsen spes pedagog med 10 års erfaring 

Anonymkode: 1935b...cf9

[AnonymBruker]

Vel, da jeg var yngre sang jeg i kor med en jente som så så dårlig at hun var medlem av blindeforbundet. Men både hun og foreldrene latet som ingenting. Hun var til tider helt i sin egen verden og fikk etter hvert en del tilsnakk fordi hun ikke klarte helt enkle ting som å følge dirigentens slag etc. Da det ble en stor sak av det kom foreldrene på banen og bar seg over behandlingen datteren fikk, hun kunne jo ikke forventes å klare dette da hun praktisk talt var blind i avstanden fra henne til dirigenten. Stakkars dirigenten som hadde prøvd ALT med denne jenten i månedsvis ble satt i en utrolig kjip situasjon. 

Men for all del, flott å holde «diagnosen» privat, slik at en ikke kan legge til rette og alle rundt må rive seg i håret av frustrasjon i stedet…

Anonymkode: 78331...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Barnet trenger nødvendigvis ikke å ha autisme selvom dere tror det. Det finnes flere andre diagnoser, skjønner ikke hvordan folk diagnostiserer andre utifra hva de selv tror. Om foreldrene ikke ønsker å fortelle om diagnosen det gjelder så har de nok en god grunn til det.

Anonymkode: a20e4...db2

Det har autisme da!

Anonymkode: 8c460...438

[AnonymBruker]

Synes det er veldig rart å holde hemmelig. 

Selvsagt kommer det an på hvordan barnet er. Som hovedregel opplever jeg at det er mer merkbart enn foreldre tror. Det kan ikke sammenlignes med endometriose eller overgrep som en nevner som sammenlignbare helseopplysninger. 

Noen med autismespekterforstyrrelser slår, sparker, skriker og kan oppleves som ufine mot andre. De fortjener en forklaring på hvorfor Leon slår dem eller hvorfor Thea alltid sier stygge ting til dem. 

 

Anonymkode: 0e689...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Synes det er veldig rart å holde hemmelig. 

Selvsagt kommer det an på hvordan barnet er. Som hovedregel opplever jeg at det er mer merkbart enn foreldre tror. Det kan ikke sammenlignes med endometriose eller overgrep som en nevner som sammenlignbare helseopplysninger. 

Noen med autismespekterforstyrrelser slår, sparker, skriker og kan oppleves som ufine mot andre. De fortjener en forklaring på hvorfor Leon slår dem eller hvorfor Thea alltid sier stygge ting til dem. 

 

Anonymkode: 0e689...6ca

Nei ingen trenger forklaring på noe. Hva med de som ikke har diagnoser som unnskyldiger. Menneskelig natur er ikke så uforklarelig som du tror det er.

Anonymkode: b3372...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det har autisme da!

Anonymkode: 8c460...438

Sier hvem? Når ble det bestemt at man skulle sykeliggjøre det å være litt annerledes egentlig? Jeg er litt lei hele greia, folk er som de er. Nå har jo snart alle voksne kvinner funnet ut at de har adhd også, som ikke er uoppdaget. Tror de kan sette diagnoser på oss alle kjære deg, hvis de går inn for det.

Jeg hadde en gutt som visstnok var autist. Han kledde seg pent til å være bare 16 år. Kunne dukke opp i frakk på skolen og var veldig opptatt av klær, også på andre. Dette ble betegnet som et av de tydelige tegnene på at gutten var autist blant mine kollegaer. Jeg så bare en gutt som kledde seg mer classy enn de andre og gav f i hva de syntes. Han kunne også stille veldig direkte spørsmål til både medelever og voksne. Dette tålte seff ikke medelever, han ble fryst ut med en gang. Han snakket ikke deres språk på et vis , var mer voksen i tonen og holdt sikkert tilbake på de ekle kommentarene de andre lirte av seg om kjønnsorganer og annet. Jeg syntes han oppførte seg bedre enn de andre, men han passet visst ikke inn.

Han trivdes best med oss voksne og med andre elever som var utenfor. Med de formet han tette vennskap. Han var veldig sårbar på dette med å ta feil og kunne kverulere på det læreren sa selv om det lå fakta rett foran han. Samtidig argumenterte han bra og til syvende og sist sa han at han stilte spørsmål med alt i denne verden. Kunne henge seg opp i om de som produserte tekstbøker egentlig fortalte sannheten. Hva om vi bare ble fortalt ting som ikke var sant osv. Dette ble betegnet som paranoia blant mine kollegaer. Jeg så spiren til en person som kanskje kunne dykke dypere i ting, og fulgte han opp på dette. Vi studerte konspirasjonsteorier og jeg lærte han om kildekritikk. Og jammen ble han ikke mer tolerant på hva som mest sannsynlig var fakta og hva som ikke var det. 

Dette som de andre sykeliggjorde og latterliggjorde, var altså mulig å jobbe med. Han var veldig stolt når han kunne fortelle andre om kildekritikk. Han var svært lærevillig, men han trengte mye tid og gjerne en til en med lærer. Men jeg kan ikke si at jeg tenkte han noen gang var unormal, at jeg måtte plassere han i en diagnose. Jeg tenkte bare at han er litt annerledes, fungerer på en annen måte enn folk flest. Og jeg forstår ikke hvorfor man finner opp et fellesord som autisme for å sette alle disse individene i bås. Det er jo ikke noe sykt med å være annerledes. Det er jo en nødvendighet i menneskeheten. Samfunnet i vesten har blitt for opptatt av firkanter. Skolevesenet er for rigid og lite forståelsesfulle. Sitter en hel haug av pedagoger som er så petimetere på alt at det er ikke rom for å være litt annerledes. Det er egentlig et svik. 

Anonymkode: 1935b...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Synes det er veldig rart å holde hemmelig. 

Selvsagt kommer det an på hvordan barnet er. Som hovedregel opplever jeg at det er mer merkbart enn foreldre tror. Det kan ikke sammenlignes med endometriose eller overgrep som en nevner som sammenlignbare helseopplysninger. 

Noen med autismespekterforstyrrelser slår, sparker, skriker og kan oppleves som ufine mot andre. De fortjener en forklaring på hvorfor Leon slår dem eller hvorfor Thea alltid sier stygge ting til dem. 

 

Anonymkode: 0e689...6ca

Finnes mange uten diagnoser som plager andre også. De bare er mer slu og gjør det uten at de voksne ser det. Tenker vi skulle ha mer fokus på å sette diagnoser på dem jeg. 

Anonymkode: 1935b...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det har autisme da!

Anonymkode: 8c460...438

Hvordan vet du det?

Anonymkode: a20e4...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er spesialpedagog og er i tvil om alle disse autismediagnosene som settes i dag er reelle. Har også jobbet i ordinær skole og så langt mer urovekkende atferd blant enkelte individer der en jeg har gjort på flere med autisme-diagnoser av diverse slag. Jeg tolker det som at man raskt må sette diagnose på barn og ungdommer som ikke passer inn i dagens firkant i skolevesenet. Men det handler nok mer om personlighet og ulike egenskaper. Før i tiden dro unge gutter ut på sjøen, i krig og drev egne gårder fra de var barn fordi foreldra døde av sykdom. Noen reiser til utlandet og kriger ( Afghanistan bl.a) motstandsmann under krigen her i Norge. Tror du ikke Max Manus hadde fått ADHD diagnose i dag? Heyerdahl?

. Disse mennesketypene er viktige i et samfunn, de spiller sin rolle. De er " gale" nok til å bryte grenser de fleste ikke tør. Mange med "autisme" har også unike egenskaper som de skal sykeliggjøre. Det er fordi de ikke har kapasitet til å ivareta dem i skolen, fordi skolen er firkantet. Så ansetter de spesialpedagoger som meg. Og plasserer dem på egne rom. Så vi kan ta dem med ut i naturen og lære dem ting der. Bruke annen form for undervisning enn den klassiske du ser i klasserommet. Og egentlig er mange av disse elevene veldig begavet og kreative. Men de slenger diagnoser på dem og begrenser dem.

Jeg hadde vært skeptisk til hele diagnosen. Sett muligheter fremfor begrensninger. Greta Thunberg er autist. De kan utrette store ting, disse som ikke passer inn i firkanten. Ikke la dem begrense barna deres. De er kanskje ment for noe større.

Hilsen spes pedagog med 10 års erfaring 

Anonymkode: 1935b...cf9

Og jeg er i tvil om du er spesialpedagog. Usikker på om diagnosene er reelle? Selvfølgelig er de reelle. Selv om det ikke var vanlig å diagnostisere i like stor grad før, så betyr ikke det at diagnosene ikke eksisterte. Og hva mener du med "urovekkende atferd"? Mange autister har ikke noe urovekkende over seg i det hele tatt. Det handler ikke om å sykeliggjøre noe som helst, men gi barna det gjelder mulighet for tilpasset opplæring. En høytfungerende autist blir ikke satt til opplæring i eget rom, det vet du godt. Men om vedkommende må skjermes, så gjør man det. Handler om læringsmiljø så man nettopp skal lære. Syns det er flott at vi har et mangfold av barn, og mange av autistene og de med ADHD kan utrette store ting. Men de må nødvendigvis få de tilpasningene som trengs. Dagens skole er som den er. 

Anonymkode: fcf9c...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sier hvem? Når ble det bestemt at man skulle sykeliggjøre det å være litt annerledes egentlig? Jeg er litt lei hele greia, folk er som de er. Nå har jo snart alle voksne kvinner funnet ut at de har adhd også, som ikke er uoppdaget. Tror de kan sette diagnoser på oss alle kjære deg, hvis de går inn for det.

Jeg hadde en gutt som visstnok var autist. Han kledde seg pent til å være bare 16 år. Kunne dukke opp i frakk på skolen og var veldig opptatt av klær, også på andre. Dette ble betegnet som et av de tydelige tegnene på at gutten var autist blant mine kollegaer. Jeg så bare en gutt som kledde seg mer classy enn de andre og gav f i hva de syntes. Han kunne også stille veldig direkte spørsmål til både medelever og voksne. Dette tålte seff ikke medelever, han ble fryst ut med en gang. Han snakket ikke deres språk på et vis , var mer voksen i tonen og holdt sikkert tilbake på de ekle kommentarene de andre lirte av seg om kjønnsorganer og annet. Jeg syntes han oppførte seg bedre enn de andre, men han passet visst ikke inn.

Han trivdes best med oss voksne og med andre elever som var utenfor. Med de formet han tette vennskap. Han var veldig sårbar på dette med å ta feil og kunne kverulere på det læreren sa selv om det lå fakta rett foran han. Samtidig argumenterte han bra og til syvende og sist sa han at han stilte spørsmål med alt i denne verden. Kunne henge seg opp i om de som produserte tekstbøker egentlig fortalte sannheten. Hva om vi bare ble fortalt ting som ikke var sant osv. Dette ble betegnet som paranoia blant mine kollegaer. Jeg så spiren til en person som kanskje kunne dykke dypere i ting, og fulgte han opp på dette. Vi studerte konspirasjonsteorier og jeg lærte han om kildekritikk. Og jammen ble han ikke mer tolerant på hva som mest sannsynlig var fakta og hva som ikke var det. 

Dette som de andre sykeliggjorde og latterliggjorde, var altså mulig å jobbe med. Han var veldig stolt når han kunne fortelle andre om kildekritikk. Han var svært lærevillig, men han trengte mye tid og gjerne en til en med lærer. Men jeg kan ikke si at jeg tenkte han noen gang var unormal, at jeg måtte plassere han i en diagnose. Jeg tenkte bare at han er litt annerledes, fungerer på en annen måte enn folk flest. Og jeg forstår ikke hvorfor man finner opp et fellesord som autisme for å sette alle disse individene i bås. Det er jo ikke noe sykt med å være annerledes. Det er jo en nødvendighet i menneskeheten. Samfunnet i vesten har blitt for opptatt av firkanter. Skolevesenet er for rigid og lite forståelsesfulle. Sitter en hel haug av pedagoger som er så petimetere på alt at det er ikke rom for å være litt annerledes. Det er egentlig et svik. 

Anonymkode: 1935b...cf9

Å herregyd , det sier foreldre til støttekontakten ! Fornøyd nå? Ikke det nei, vel det er ikke mitt problem 

Anonymkode: 8c460...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan vet du det?

Anonymkode: a20e4...db2

Jeg vet det!

Anonymkode: 8c460...438

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Nei ingen trenger forklaring på noe. Hva med de som ikke har diagnoser som unnskyldiger. Menneskelig natur er ikke så uforklarelig som du tror det er.

Anonymkode: b3372...220

Jo, barn som blir slått og sparket og får stygge kommentarer fra andre barn fortjener en forklaring. 

Deres medelever er andre barn. De har også rett på en trygg og god arbeidshverdag. 

Jeg kan ikke fatte og begripe at noen tror "ingen vil fortelle meg hvorfor Markus slår meg" er sammenlignbart med "hvorfor dusjer Tuva i privat garderobe når jeg ikke får vite om overgrep". Helt søkt sammenligning. 

Anonymkode: 0e689...6ca

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på det samme. Jeg har et barn med spesielle behov pga en hjerneskade etter en ulykke. Han ser normal ut, men har diverse utfordringer intellektuelt sett. Det var en selvfølge for oss å informere de andre foreldrene om dette. Ikke fordi han er noe problem for andre, snarere tvert i mot. Mer for at han skal bli møtt med mer forståelse, slik at han kan inkluderes i det sosiale.
 

Nå er det sikkert mindre stigmatiserende å bli skadet enn å ha en medfødt utviklingsforstyrrelse, og ikke helt sammenlignbart. Men generelt har jeg ingen tro på å glatte over og late som alt er normalt, når et barn har tydelige utfordringer som angår det sosiale. Både barn og voksne skjønner mer enn man tror, og vil fort lage sine egne forklaringer eller skygge unna, dersom de ikke får en forklaring. Ved mer kunnskap vil de fleste også være mer rause og tålmodige.
 

Anonymkode: 40bb3...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2022 den 20.58):

Jeg har faktisk spurt, men de svarte at «joda, Per leker med din sønn han…» og så avsluttet de samtalen. Men i følge min sønn leker han aldri med Per (han sier at Per leker ikke med noen..) og han NEKTER å dra i bursdagen hans 😔💔 

Per har en voksen på seg hele tiden, så det kan godt hende de får til en slags lek, som min sønn ikke oppfatter som lek med Per, men med den voksne? (Bare tenker litt høyt her nå..) 

Tusen takk, ble helt satt ut og rørt jeg 😭❤️

Anonymkode: 7c33b...fa4

Hm….ikke så enkelt.

Her må du spørre barnehagen igjen, og om han har en voksen på seg 1-1 så er det klart utfordringene er uttalte. 

Kanskje barnehagen ikke har så god kompetanse? Eller kanskje barnet ditt nå begynner å «luke ut» alt som er annerledes?

Vi har nulltoleranse for forskjellsbehandling. Min sønn som gikk i en relativt blendahvit barnehage sa som 3åring at «jeg leker ikke med Fatima (nytt barn på avd), fordi hun har brun hud». Ungen fikk en tale han sent glemte, han forstod hvor alvorlige vi var. 
Men de var også for små til å forstå - og de hadde en veldig hangup på forskjeller. Særlig kjønn. Så når det da kom en jente med foreldre fra Somalia, så ble forskjellen hudfarge.

Men etter en ordentlig samtale skjønte han litt av hvorfor det å peke ut forskjeller og bruke det mot noen ikke aksepteres. 
 

Man stiller opp for hverandre og prøver så godt man kan å være en god venn eller bekjent - ferdig snakka. Man trenger ikke like alle i verden - men man trenger heller ikke si det høyt. Det sårer andre. 
 

Hva med å benytte anledningen til en sånn samtale?

»Ok…så ingen leker med Per. Det kan jo hende at Per trives med å leke sine leker. Men hos oss oppfører vi oss sånn at vi avogtil gjør ting som er kjedelig - fordi det IKKE er greit å stenge noen ute.

Det er helt greit om Per vil leke alene. Og det er helt greit at ikke alle passer sammen alltid. Men i bursdager stiller vi opp - for tenk om ingen kom i din bursdag?». 
 

Om barnet sier Per slår og er voldelig, så tilbyr du deg å være med i bursdag som voksen. Snakk med foreldrene og si din sønn gjerne kommer, men han var veldig oppsatt på at du er med. 
 

Det gir en god anledning for deg til å observere hva som egentlig skjer. Er Per fullstendig isolert i sin egen verden? Virker han OK med det? Er det egentlig ditt barn/andres unger som stenger han ute? 
 

Dette handler jo ikke bare om Per, men om hvordan man oppdrar sine egne unger til å fungere sosialt og empatisk. 
 

På skolen til min sønn har de på AKS en 7. klassing som er 1-1 og fullt opplegg. Lærerne har da forklart at «Steinar er stor og ungdom - men han har en tilstand i hjernen som gjør at han føler seg mer som en 1.klassing. Så derfor er han her med alle oss, men han kommer mest til å være med sin voksne kontakt».  

Sønnen min fortalte om ham på en respektfull måte, og at «sånn var det». 

Anonymkode: 2277e...a12