Gå til innhold

Har barna deres mange venner?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en datter på snart 12 år som ikke alltid har noen å være sammen med. Hun har en del venner men ingen bestevenner. Jeg syns at vennene hennes ofte er sammen med andre og da er det ikke rom for min datter å være med. Det gjør vondt i mammahjertet mitt når hun ser på snap at andre er sammen og har det gøy og hun bare sitter hjemme. Hun er stort sett en blid og aktiv jente men jeg ser jo at hun ofte er litt lei seg også. Hun kommer nesten alltid alene hjem etter skolen. Heldigvis har hun aktivitet tre dager i uka og der har hun fått noen venner men ingen hun er sammen med på fritiden. 
Har dere noen ideér om hvor hun kan møte noen andre? Finnes det noen klubber eller treff for hennes aldersgruppe? Har prøvd å søke etter det men ikke funnet noe :( 

Anonymkode: 8d253...18b

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde tatt en telefon til kontaktlærer. Dette er noe vi er vant til å arbeide med. 

Anonymkode: 761aa...7fc

  • Liker 1
Gjest Hottentått
Skrevet

Jeg ville snakka med kontaktlærer, og så ville jeg gjort noen grep selv også. Tatt initiativ til å invitere noen hjem eller med på noe feks. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en datter på 11 år som har mange venner. Vi er veldig på tilbudssiden når det gjelder besøk, og sier sjeldent nei til noe sosialt. Inviterer datteren din ofte til besøk?

Anonymkode: 1e21d...f98

AnonymBruker
Skrevet

Min sønn på 13 har mange venner gjennom aktivitetene han går på. I klassen  har han vel bare én god venn. Han hadde lenge bare den ene vennen, men har som sagt fått mange via aktiviteter. 
 

Vi har ikke noe orket særlig besøk pga helsemessige utfordringer, men ser barna får seg gode venner likevel.

Anonymkode: 44aba...1a4

AnonymBruker
Skrevet

Vår datter på 12 har fem bestevenner, og 5-10 stykker som hun ser kun sporadisk eller gamer med.

Anonymkode: 9348d...4c4

AnonymBruker
Skrevet
Hottentått skrev (6 timer siden):

Jeg ville snakka med kontaktlærer, og så ville jeg gjort noen grep selv også. Tatt initiativ til å invitere noen hjem eller med på noe feks. 

Vi har dialog med skolen. Hun har det bra på skolen og hun har noen å være sammen med i friminuttene. 
Vi har alltid vært på tilbudssiden og har invitert på mye forskjellig. Da har de det kjempegøy sammen men så stopper det liksom der. Jeg føler det stort sett er vi (hun) som må ta initiativ. Jeg syns det er leit at jeg ofte må mase på datteren min om at hun skal kontakte den og den for å finne på noe. Nå er de jo så store at de kan avtale sånt selv. Det fikk jeg også beskjed om når jeg kontaktet en mamma for å prøve og avtale noe. 
Nei dette er ikke enkelt. Jeg vil bare at hun skal ha det bra og ha noen å være sammen med. Noen hun kan stole på. 
TS 

Anonymkode: 8d253...18b

Skrevet

Minste har en skikkelig god bestevenn. Og noen andre venner. Litt spent på hvordan det blir når de havner på ulike skoler siden de flytter før skolestart. Eldste har alltid hatt mange venner, men aldri en bestevenn. I perioder blir han invitert til andre, og i andre perioder er det veldig stille. Da har vi pleid å invitere hit. Pga min helse, så er hverdagene tunge med besøk på ettermiddagen, så vi prøver å legge besøk til helger og fridager. Eller dager de slutter tidlig. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi har dialog med skolen. Hun har det bra på skolen og hun har noen å være sammen med i friminuttene. 
Vi har alltid vært på tilbudssiden og har invitert på mye forskjellig. Da har de det kjempegøy sammen men så stopper det liksom der. Jeg føler det stort sett er vi (hun) som må ta initiativ. Jeg syns det er leit at jeg ofte må mase på datteren min om at hun skal kontakte den og den for å finne på noe. Nå er de jo så store at de kan avtale sånt selv. Det fikk jeg også beskjed om når jeg kontaktet en mamma for å prøve og avtale noe. 
Nei dette er ikke enkelt. Jeg vil bare at hun skal ha det bra og ha noen å være sammen med. Noen hun kan stole på. 
TS 

Anonymkode: 8d253...18b

Dette har jeg aldri gjort. De må jo finne utav det selv! Hadde jeg blandet meg sånn med min sønn hadde han nok blitt veldig irritert på meg😬

 Vi har feks sagt «skal vi ta en tur på kino? Er der noen kompiser du vil spørre om vil bli med?» men thats it.

Anonymkode: 44aba...1a4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette har jeg aldri gjort. De må jo finne utav det selv! Hadde jeg blandet meg sånn med min sønn hadde han nok blitt veldig irritert på meg😬

 Vi har feks sagt «skal vi ta en tur på kino? Er der noen kompiser du vil spørre om vil bli med?» men thats it.

Anonymkode: 44aba...1a4

Jeg uttrykte meg kanskje litt feil. Det er ikke sånn «mase-masing» men mer i den duren du gjør det. Jeg spør henne om hun ikke skal høre om noen vil finne på noe. 

Anonymkode: 8d253...18b

Gjest Hottentått
Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Vi har dialog med skolen. Hun har det bra på skolen og hun har noen å være sammen med i friminuttene. 
Vi har alltid vært på tilbudssiden og har invitert på mye forskjellig. Da har de det kjempegøy sammen men så stopper det liksom der. Jeg føler det stort sett er vi (hun) som må ta initiativ. Jeg syns det er leit at jeg ofte må mase på datteren min om at hun skal kontakte den og den for å finne på noe. Nå er de jo så store at de kan avtale sånt selv. Det fikk jeg også beskjed om når jeg kontaktet en mamma for å prøve og avtale noe. 
Nei dette er ikke enkelt. Jeg vil bare at hun skal ha det bra og ha noen å være sammen med. Noen hun kan stole på. 
TS 

Anonymkode: 8d253...18b

Skjønner at det er vanskelig og vondt for mammahjertet❤️ høres ut som du har prøvd det du kan. Har ikke noen andre tips enn å fortsette å motivere henne til å ta initiativ, selvom det selvfølgelig er dritt å være den som spør hver gang😔

AnonymBruker
Skrevet

Min datter på 11 har ikke mange venner. Vi bor på et lite sted med få på samme alder, i dag grudde hun seg til å gå på skolen fordi hun forventer at det blir mye drama etter helgen.

Der er små kommentarer via SoMe som gjør at hun blir engstelig for hva som skjer når alle samles på skolen igjen. Dette er noe som har vart i 2-3 år allerede og det har vært samtaler med utekontakten på skolen og med jentene. Det roet sei noe men blusser opp med jamne mellomrom. Det er desverre slik at dem må forholde seg til hverandre uansett når det er så få.

Trist, så jeg har oftere og oftere tanker om å flytte familien bort fra kommunen til et større sted med flere å velge mellom. Har 1 jente på ungdomsskolen og hun ønsker foreløpig ikke å flytte, men her er ikke vg skole så om vi flytter med henne når den tid kommer er det stor sjanse for.

Anonymkode: ee0d1...86d

Skrevet

Tråden er ryddet for avsporinger.
-Rhodiola, mod.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...