Skikkethetsvurderingen har gjort meg "traumatisert". Er god i jobben min,men på nåler

[AnonymBruker]

Kom veldig skjevt ut med en ansatt på fakultetet under utdanningen min. Vedkommende gikk virkelig inn for å ødelegge for meg. Selv om jeg besto alle praksiser med gode tilbakemeldinger, ringte vedkommende til praksisplassene i etterkant for å prøve å få de til å si noe negativt om meg som kunne styrke saken. Skjedde mye merkelig og saksgangen var veldig uprofesjonell. 

Det tok meg et år å komme gjennom saken ,ble mye møter, en praksis ble forsinket, men jeg prøvde stå i det og klarte det. Veiledere jeg snakket med gikk god for meg, og skjønte nok ikke hva det handlet om. 

Nå har jeg jobbet en god stund, og får veldig gode tilbakemeldinger. Likevel er jeg hele tiden redd for å gjøre noe feil eller at ansatte skal "mislike meg eller skape problemer for meg". Det er overhode ikke noe som antyder til det,men kjenner jeg er litt traumarisert. F eks livredd for telefoner jeg ikke vet hvem er fra eller å åpne brev fra ukjent avsender på konvolutten. Tvilsmeldingen kom jo i brev.

Burde jeg si ifra til noen på fakultetet om dette? Slik at vedkommende ikke så lett kan ødelegge for andre? Og jeg kan få det bedre?

Anonymkode: 7fb1c...dbb

[AnonymBruker]

Nei, du bør heller ta det opp med fastlegen din og få jobbet med det slik at du kan få det bedre. Jeg kan relatere meg til opplevelsen din, selv om det ikke er helt det samme, men jeg har forståelse for hvor stor innvirkning det har senere i arbeidslivet. Jeg kjenner til den følelsen der man skal åpne et brev med ukjent avsender der du ikke venter på noe post. Du vil få det mye bedre på jobb og i det daglige om du klarer å få vekk dette fra fortiden som fortsatt henger ved. 

Jeg har forresten sittet i et skikkethetsutvalg før der jeg har sett en student gå gjennom det samme som deg etter å ha fått en administrasjonsansatt på nakken. Alle i utvalget klødde seg i bakhodet og skjønte ikke helt hva som var greia. Jeg fikk så vondt av studenten som hadde falt baklengs ut i det her. Det tar jo også evigheter å bli ferdig med en sånn sak. 

Jeg ville ikke ha brukt så mye energi på denne ansatte, selv om jeg skjønner at tankene kommer og jeg kan også kjenne meg igjen i det. Denne kjerringa er heldigvis ute av livet ditt nå. Du har seiret over henne. Disse vonde følelsene du sitter med i etterkant må du jobbe med før de forsvinner. 

Anonymkode: 820c9...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, du bør heller ta det opp med fastlegen din og få jobbet med det slik at du kan få det bedre. Jeg kan relatere meg til opplevelsen din, selv om det ikke er helt det samme, men jeg har forståelse for hvor stor innvirkning det har senere i arbeidslivet. Jeg kjenner til den følelsen der man skal åpne et brev med ukjent avsender der du ikke venter på noe post. Du vil få det mye bedre på jobb og i det daglige om du klarer å få vekk dette fra fortiden som fortsatt henger ved. 

Jeg har forresten sittet i et skikkethetsutvalg før der jeg har sett en student gå gjennom det samme som deg etter å ha fått en administrasjonsansatt på nakken. Alle i utvalget klødde seg i bakhodet og skjønte ikke helt hva som var greia. Jeg fikk så vondt av studenten som hadde falt baklengs ut i det her. Det tar jo også evigheter å bli ferdig med en sånn sak. 

Jeg ville ikke ha brukt så mye energi på denne ansatte, selv om jeg skjønner at tankene kommer og jeg kan også kjenne meg igjen i det. Denne kjerringa er heldigvis ute av livet ditt nå. Du har seiret over henne. Disse vonde følelsene du sitter med i etterkant må du jobbe med før de forsvinner. 

Anonymkode: 820c9...851

Tusen takk for forståelsen. Ja det er en grusom prosess og ødela mye av tiden min som student. Kjenner jeg har vonde følelser rundt det å kjøre forbi universitetet og motivasjonen til f eks å søke videreutdanning der. 

Jeg har hørt vedkommende ikke har vært fin mot senere kull heller. Står jeg ikke litt ansvarlig for å bidra til en endring? I gåsetegn.

Anonymkode: 7fb1c...dbb

[AnonymBruker]

Du må rett og slett legge det bak deg, tenke at den tiden er over og nå kan ikke vedkommende blande seg i livet ditt lenger. Har hatt en lignende opplevelse (ikke skikkethetsvurdering, men trakassering som bl.a kom på mail og i brev), og måtte bare jobbe aktivt for å få tilbake kontrollen. Åpnet mailen på faste tidspunkt hver dag, og åpnet posten med en gang jeg kom hjem. Tillot meg kun å tenke over det som skjedde i ti minutter på et fast klokkeslett, og tilslutt var ikke behovet der lenger. Man må rett og slett konfrontere det som er ubehagelig, og til slutt forsvinner ubehaget. Kan du snakke med sjefen din og si du er redd for å gjøre noe feil, og be om at du får tilbakemelding med en gang du hører noe? Sannsynligvis er alt fint, men da har du gitt en inngangsport for tilbakemelding, og kan føle seg trygg på at alt er bra når du ikke hører noe. 

Jeg har selv vært veileder for mange studenter, og opplevde for et par år tilbake at en av lærerne fra høyskolen behandlet en av studentene mine dårlig. Spurte studenten rett ut hva dette var for noe, og hun fortalte at hun ble forfulgt litt på samme måte som deg. Jeg tok det opp med min leder som varslet høyskolen, og lang historie kort så ble hun fjernet som praksislærer. Nå var det ikke bare pga min student men også andre faktorer, men alle studenter skal ha rettferdig behandling selv om de ikke man får kjemi med læreren (eller veilederen). På den annen side har jeg også opplevd studenter som ikke burde bestått men som gjør det fordi læreren syns studenten skal bestå, det er en like vanskelig sak. 

Jeg skjønner godt at det er forferdelig å få melding om skikkethetsvurdering. Nå skriver du ikke noe om hvorfor dere kom skjevt ut eller hva som var grunnlaget for skikkethetsvurdering, men det skal følge en ganske fastsatt protokoll for saksgang. Hvis du mener denne saksgangen ikke er fulgt kan du fint gi tilbakemelding om det, ville da sendt det enten til leder for utdanningen eller dekanen på fakultetet litt etter hvilket fagfelt det er snakk om og hvordan lærestedet er organisert.  

Anonymkode: c6b0a...436

[AnonymBruker]

Jeg vil anta at fakultetet/studiestedet ditt allerede har vært involvert siden du nevner at du har hatt mange møter? Hvis det er tilfelle, så har du egentlig sagt fra så mye som du kan. Slike møter skal det ha blitt ført referater fra, og saksgangen skal ha blitt dokumentert i arkivsystemet. Når du da fikk medhold mot denne ansatte, så vil saken stå på den ansatte, slik at sjansen reduseres for at vedkommende ikke kan gjøre det samme mot en annen student. 

For din egen del er det da bedre å gå videre, fokuser på de gode tilbakemeldingene du har fått nå. Jeg vet det er vanskelig å stå i slike situasjoner, men dessverre finnes det en god del folk i arbeidslivet som aldri skulle ha hatt jobbene de har og som finner glede i å prøve å ødelegge for andre. Disse må man iblant konfrontere, det har du gjort, og du kan da gå videre. 

Anonymkode: ddb07...23a