Jeg og samboer har problemer i forholdet.

[AnonymBruker]

Vi lever to forkjellige liv, og det går dessverre ikke bra.

Vi har to veldig forskjellige inntekter, han tjener 4 ganger mye som meg og har store verdier. Problemet er at han ønsker at jeg skal være med på han sin livsstil og det er noe jeg ikke klarer med min inntekt. Jeg jobber nå 3 jobber for å tjene mest mulig, noe som resulterer i bekkenløsning og utmattelse når jeg kommer hjem fordi jeg er gravid i snart 2 trimester. Jeg står også helt alene om innkjøp av ting til barnet fordi han mener at vi kan skaffe alt gratis og skjønner ikke at det lar seg faktisk ikke gjøre. Jeg prøver å finne ting pent brukt til en billig penge, men tusenlapper kommer til å fly likevel og det skjønner han ikke. Han mener også at vi ikke trenger å stresse med det, jeg kan jo kjøpe det et par uker før fødsel mener han. De gangene jeg har funnet noe som gis bort så engasjerer han seg ingeting for å hente det da han bare har bil av oss, så da skjer det ikke.

Når jeg prøver å snakke med han om det snur han samtalen om å handle om meg og at hvis jeg bare hadde tjent enda mer så hadde ting vært lettere for meg personlig. Greia er jo at jeg har kanskje ikke god råd, men jeg tjener helt greit, men ikke i forhold til han selvsagt.

Vi lever to forskjellige liv under samme tak, der han shopper mens jeg spinker og sparer. Han går rundt og er lykkelig og faktisk bokstavelig talt hopper av glede, mens jeg blir dypere og dypere deprimert og har får mange bekymringer og tunge ting som jeg bærer alene. Det går som sagt ikke å snakke med han om dette, enten så skjønner han ikke alvoret og gir meg en nuss på panna og går sin vei og plystrer, eller så blir det til en krangel hvis jeg ikke gir meg.

Jeg vil jo ikke gå, fordi vi har startet et liv sammen, men jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre her. Jeg trenger hjelp, og parterapi blir han ikke med på.

Jeg trenger ikke råd som sier 'visste du ikke dette fra før' eller ' hvorfor er du sammen med han'. Husk at noen ting ikke alltid kommer frem før det er for sent.

Anonymkode: 59459...545

[Kvalitet]

Dere skal ha barn, han har millioninntekt og vil skaffe alt barneutstyr gratis? Dere bør ta en runde på familievern kontoret og snakke om rollefordeling og ansvar. 

[AnonymBruker]

Da overlater du til ham å skaffe alt som trengs, siden han vet så godt hvordan han kan skaffe det gratis.

Anonymkode: f1746...ccf

[AnonymBruker]

Wow... Dette blir IKKE bedre når barnet kommet... 

Anonymkode: 45f18...1f2

[Rosatoast]

Dette kommer bare til å bli verre. Dra han med på familievernskontoret for samtale, han virker utrolig umoden og dust. Hadde ikke dette forandret seg med samtaler på FVK, hadde jeg faktisk flyttet ut. Mye bedre for deg å være alenemor, enn å måtte være mor for to unger (han og baby). 
 

Siden du sier han ikke vil i parterapi, så ikke nevn terapi til han angående FVK, bare krev at han blir med. Han får heller bli tatt på senga, så får du si i samtale der at du er på randen til å forlate han. Kanskje et lys går opp for han, håper det for din skyld - men dette ser mørkt ut. 

[Mona123]

Blir seriøst lei meg av å lese om menn som er så kjipe... Hva bidrar han i det hele tatt med? Nesten så du hadde det lettere uten han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Da overlater du til ham å skaffe alt som trengs, siden han vet så godt hvordan han kan skaffe det gratis.

Anonymkode: f1746...ccf

Dette!

Anonymkode: 27568...cfb

[AnonymBruker]

Dette er ikke en mann å samle på... 

Anonymkode: 0589d...6c8

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi lever to forkjellige liv, og det går dessverre ikke bra.

Vi har to veldig forskjellige inntekter, han tjener 4 ganger mye som meg og har store verdier. Problemet er at han ønsker at jeg skal være med på han sin livsstil og det er noe jeg ikke klarer med min inntekt. Jeg jobber nå 3 jobber for å tjene mest mulig, noe som resulterer i bekkenløsning og utmattelse når jeg kommer hjem fordi jeg er gravid i snart 2 trimester. Jeg står også helt alene om innkjøp av ting til barnet fordi han mener at vi kan skaffe alt gratis og skjønner ikke at det lar seg faktisk ikke gjøre. Jeg prøver å finne ting pent brukt til en billig penge, men tusenlapper kommer til å fly likevel og det skjønner han ikke. Han mener også at vi ikke trenger å stresse med det, jeg kan jo kjøpe det et par uker før fødsel mener han. De gangene jeg har funnet noe som gis bort så engasjerer han seg ingeting for å hente det da han bare har bil av oss, så da skjer det ikke.

Når jeg prøver å snakke med han om det snur han samtalen om å handle om meg og at hvis jeg bare hadde tjent enda mer så hadde ting vært lettere for meg personlig. Greia er jo at jeg har kanskje ikke god råd, men jeg tjener helt greit, men ikke i forhold til han selvsagt.

Vi lever to forskjellige liv under samme tak, der han shopper mens jeg spinker og sparer. Han går rundt og er lykkelig og faktisk bokstavelig talt hopper av glede, mens jeg blir dypere og dypere deprimert og har får mange bekymringer og tunge ting som jeg bærer alene. Det går som sagt ikke å snakke med han om dette, enten så skjønner han ikke alvoret og gir meg en nuss på panna og går sin vei og plystrer, eller så blir det til en krangel hvis jeg ikke gir meg.

Jeg vil jo ikke gå, fordi vi har startet et liv sammen, men jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre her. Jeg trenger hjelp, og parterapi blir han ikke med på.

Jeg trenger ikke råd som sier 'visste du ikke dette fra før' eller ' hvorfor er du sammen med han'. Husk at noen ting ikke alltid kommer frem før det er for sent.

Anonymkode: 59459...545

Parterapi!

Han respekterer deg ikke! Overhodet! Han høres manipulativ og kjip ut! Men han innser det ikke selv. Sånne folk er fæle!

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Da overlater du til ham å skaffe alt som trengs, siden han vet så godt hvordan han kan skaffe det gratis.

Anonymkode: f1746...ccf

Det går ikke, for TS kan ikke få barn uten at ting er ordnet. Man trenger soveplass og litt utstyr, f.eks. bilstol osv. Visse ting kan ikke vente.

Leste nå at han ikke vil i parterapi. Da sier du bare at dere skal til Familievernkontoret slik en annen her sa. Og han vil selvfølgelig ikke til terapi for han vet innerst inne at han er en kødd. Sånne menn!!! 🤮🤮

[AnonymBruker]

Altså? Her må du virkelig bare sette foten ned. Sett deg ned med han og lag en liste over ting dere trenger og hva summen blir. Så enten ber du han skaffe halvparten av det som står på listen, eller overføre halve summen til deg - ferdig snakka. Mannen min er også litt sånn som ikke ser helt at man trenger det og det før man plutselig står der. Du må være TYDELIG. Fortell han i klartekst at du bærer hans barn og han har værsågod bare å bidra eller så må du flytte ut. 

Anonymkode: 2ca33...1d2

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi lever to forkjellige liv, og det går dessverre ikke bra.

Vi har to veldig forskjellige inntekter, han tjener 4 ganger mye som meg og har store verdier. Problemet er at han ønsker at jeg skal være med på han sin livsstil og det er noe jeg ikke klarer med min inntekt. Jeg jobber nå 3 jobber for å tjene mest mulig, noe som resulterer i bekkenløsning og utmattelse når jeg kommer hjem fordi jeg er gravid i snart 2 trimester. Jeg står også helt alene om innkjøp av ting til barnet fordi han mener at vi kan skaffe alt gratis og skjønner ikke at det lar seg faktisk ikke gjøre. Jeg prøver å finne ting pent brukt til en billig penge, men tusenlapper kommer til å fly likevel og det skjønner han ikke. Han mener også at vi ikke trenger å stresse med det, jeg kan jo kjøpe det et par uker før fødsel mener han. De gangene jeg har funnet noe som gis bort så engasjerer han seg ingeting for å hente det da han bare har bil av oss, så da skjer det ikke.

Når jeg prøver å snakke med han om det snur han samtalen om å handle om meg og at hvis jeg bare hadde tjent enda mer så hadde ting vært lettere for meg personlig. Greia er jo at jeg har kanskje ikke god råd, men jeg tjener helt greit, men ikke i forhold til han selvsagt.

Vi lever to forskjellige liv under samme tak, der han shopper mens jeg spinker og sparer. Han går rundt og er lykkelig og faktisk bokstavelig talt hopper av glede, mens jeg blir dypere og dypere deprimert og har får mange bekymringer og tunge ting som jeg bærer alene. Det går som sagt ikke å snakke med han om dette, enten så skjønner han ikke alvoret og gir meg en nuss på panna og går sin vei og plystrer, eller så blir det til en krangel hvis jeg ikke gir meg.

Jeg vil jo ikke gå, fordi vi har startet et liv sammen, men jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre her. Jeg trenger hjelp, og parterapi blir han ikke med på.

Jeg trenger ikke råd som sier 'visste du ikke dette fra før' eller ' hvorfor er du sammen med han'. Husk at noen ting ikke alltid kommer frem før det er for sent.

Anonymkode: 59459...545

Du har jo fått barn med en ego drittsekk som ikke en gang vil kjøpe noe til sitt eget barn før 2 uker før fødsel? Viste han noe forståelse og empati når du møtte han, eller tenkte du at siden han har en super inntekt så er han godt kjærestemateriale? 

Vet dere ikke at man må være omsorgsfulle i et forhold? og forståelsesfulle? Du utrykker dine ønsker og meninger til han, han kysser deg i panna og hinker av sted, helt fornøyd med å IGNORERE deg? Hva faen?

[AnonymBruker]

For en gjøk. Jeg hadde ikke brukt mer energi på slikt. Bare gått. Ts har vel råd til å leie en leilighet(?).

Anonymkode: d21c2...cf5

[lillevill]

Slike mannfolk blir man ikke lykkelig av å leve et liv med TS. Beklager å si det. Men enten må du begynne å si ifra med kraftige utbrudd og klar tale slik at han forandrer seg eller så er ikke dette liv laga.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når jeg prøver å snakke med han om det snur han samtalen om å handle om meg og at hvis jeg bare hadde tjent enda mer så hadde ting vært lettere for meg personlig. Greia er jo at jeg har kanskje ikke god råd, men jeg tjener helt greit, men ikke i forhold til han selvsagt

Altså, du sier at " kjære, jeg har lyst å handle det vi trenger til barnet. "

Så sier han, "du, dette handler om deg og at du ikke har god råd ( som meg ) "

"Og hadde du bare tjent mer så kunne du handlet det du ( vi ) trenger til barnet. "

Og så kysser han deg i panna og går. 

Jeg hadde blitt så forbanna, jeg fatter ikke at du bare står i det der. snill pike syndrom eller? Han er faen meg ikke normal i hodet. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

tunge ting som jeg bærer alene

Dette er noe annet. 

Jeg bare lurer. Hva med mathandling og sånn? Er du "bæreesel" ? For altså, min ex var en narc. Jeg gikk og bar på tunge ting når jeg var gravid. Jeg var også den som bygde sengen til barnet, med SVÆR mage.  Min eks er ikke normal i hodet, så dette innlegget ditt traff litt hos meg faktisk. Jeg var der du er nå, for ti år siden. Skaffet meg bedre inntekt på sikt da.

Endret 20. mars 2022 av lillevill

[AnonymBruker]

Vel det blir mye dyrere for han og måtte betale barnebidrag,  så her må han bare punge ut. Syntes ikke du skal overkompensere med å kjøpe babyutstyr, eller jobbe deg ihjel. Høres ut som du er alene i forholdet, ikke bare alene økonomisk men med bekymringer. Slik det er nå er det jo mer lukrativt å ta til takke med barnebidraget. Det synes jeg du faktisk kan si til ham også.  Dette er ikke et forhold, dere er romkamerater. 

Anonymkode: 5c340...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi lever to forkjellige liv, og det går dessverre ikke bra.

Vi har to veldig forskjellige inntekter, han tjener 4 ganger mye som meg og har store verdier. Problemet er at han ønsker at jeg skal være med på han sin livsstil og det er noe jeg ikke klarer med min inntekt. Jeg jobber nå 3 jobber for å tjene mest mulig, noe som resulterer i bekkenløsning og utmattelse når jeg kommer hjem fordi jeg er gravid i snart 2 trimester. Jeg står også helt alene om innkjøp av ting til barnet fordi han mener at vi kan skaffe alt gratis og skjønner ikke at det lar seg faktisk ikke gjøre. Jeg prøver å finne ting pent brukt til en billig penge, men tusenlapper kommer til å fly likevel og det skjønner han ikke. Han mener også at vi ikke trenger å stresse med det, jeg kan jo kjøpe det et par uker før fødsel mener han. De gangene jeg har funnet noe som gis bort så engasjerer han seg ingeting for å hente det da han bare har bil av oss, så da skjer det ikke.

Når jeg prøver å snakke med han om det snur han samtalen om å handle om meg og at hvis jeg bare hadde tjent enda mer så hadde ting vært lettere for meg personlig. Greia er jo at jeg har kanskje ikke god råd, men jeg tjener helt greit, men ikke i forhold til han selvsagt.

Vi lever to forskjellige liv under samme tak, der han shopper mens jeg spinker og sparer. Han går rundt og er lykkelig og faktisk bokstavelig talt hopper av glede, mens jeg blir dypere og dypere deprimert og har får mange bekymringer og tunge ting som jeg bærer alene. Det går som sagt ikke å snakke med han om dette, enten så skjønner han ikke alvoret og gir meg en nuss på panna og går sin vei og plystrer, eller så blir det til en krangel hvis jeg ikke gir meg.

Jeg vil jo ikke gå, fordi vi har startet et liv sammen, men jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre her. Jeg trenger hjelp, og parterapi blir han ikke med på.

Jeg trenger ikke råd som sier 'visste du ikke dette fra før' eller ' hvorfor er du sammen med han'. Husk at noen ting ikke alltid kommer frem før det er for sent.

Anonymkode: 59459...545

Om du fortsetter stresse og slite deg slik ut pga du skal please han så vil du spontan abortere barnet...tenk på det du...

På tide sette ned foten og ta vare på seg selv. Er du som går gravid , ikke jævelen. 

Anonymkode: baabf...45f

[baldrian]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Problemet er at han ønsker at jeg skal være med på han sin livsstil og det er noe jeg ikke klarer med min inntekt.

Hva slags livsstil er det han vil du skal bruke penger på, som ikke inkluderer utstyr til deres felles barn? Hva er det inntekten fra all jobbingen din går til? Hva slags fordeling av utgifter har dere ellers, altså utenom det som har med barnet å gjøre?

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Når jeg prøver å snakke med han om det snur han samtalen om å handle om meg og at hvis jeg bare hadde tjent enda mer så hadde ting vært lettere for meg personlig.

Så barnet er en utgift du har pådratt deg, omtrent som et forbrukslån? 

Det eneste jeg synes han har litt rett i, er at dere ikke trenger å kjøpe altfor mye altfor tidlig. Men dere må selvsagt ha grunnleggende ting som babyseng, stelleplass, bilstol og litt tøy. Og skal dere få tak i noe billig eller gratis brukt, krever det selvfølgelig mer tid. Lag en liste og tving gjennom at det som ikke er å få tak i brukt i tilfredsstillende stand innen en viss tid (og da må han selvsagt være villig til å hente), skal kjøpes nytt.

At alt til barnet er begges utgifter, er en udiskutabel sannhet. Så hvis han tjener så godt, burde han bla opp med stolthet. Eller har han tenkt at alt barnet trenger, skal komme fra Finn og loppemarkeder i årene som kommer også?

[AnonymBruker]

Du virker sykt tafatt, så det er ikke rart det ikke fungerer. Jeg er overrasket over at han klarer å være så positiv som han er. Det nytter ikke å bare sitte på rævva og tro at alt skal lande i fanget på deg. Gjør en effort for å få fart på sexlivet igjen, og vis litt interesse for hans greier også. Hvem vet, kanskje du vil bli positivt overrasket. 

Anonymkode: 17b16...484