Ting ble ikke som jeg hadde håpet eller ønsket

[AnonymBruker]

Min drøm fra jeg var liten var a-4-livet, mann og barn. Slik jeg selv er vokst opp. Det ble aldri slik av diverse grunner. Når livet mitt ikke kunne bli sånn hadde ett alternativ vært å ha ett sosialt nettverk, og mange å finne på ting med. Men jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse og angst, som jeg lever greig mdd, men venner, det har jeg vanskelig for å få. De få jeg har lever det livet jeg drømte om, så føler meg utenfor.. En siste måte jeg ville «levd» på er å være sportslig og ha holdt på med idrett i mange år. Det ble heller ikke sånn av forskjellige grunner. Så ingenting har blitt som jeg ønsket, ikke ett eneste punkt i livet mitt. (Har ikke skrevet alt her.) Klarer ikke å finne min plass i livet..

Anonymkode: 7fc84...05c

[AnonymBruker]

Ok.

Ja, vi er mange i samme båt

Anonymkode: 9a8cb...653

[AnonymBruker]

Hvem har ikke unnvikende personlighetsforstyrrelse og angst nå til dags liksom. 

Cry me a river, build a bridge and get over it. 

Livet suger, det vet alle. 

Anonymkode: 2a6db...2a6

[Rosatoast]

Hva gjør du selv for at du skal få til ting du vil da? Har du f.eks meldt deg inn i en idrett og faktisk trent? Hvis ikke, nei da er det din egen gjennomføringsevne du er nødt til å jobbe med. Har du ingen interesser, jobb eller hobbier? Meld deg på kurs o.l - for å bygge nettverk. Det er mye man kan gjøre, man kan også sitte å syntes synd i en selv og samtidig ikke gjøre en dritt for at ting blir bedre. Livet blir akkurat det man GJØR det til. 
 

Hvor gammel er du foresten? Sikkert ikke for sent med mann og barn heller, men en kjæreste faller ikke i fanget ditt. Han må du ut å finne et sted. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvem har ikke unnvikende personlighetsforstyrrelse og angst nå til dags liksom. 

Cry me a river, build a bridge and get over it. 

Livet suger, det vet alle. 

Anonymkode: 2a6db...2a6

Det er sikkert populært hvis du har fått diagnosene de siste par årene, men ikke hvis du har hatt det fra lenge før sosiale medier oppsto.

Anonymkode: 7fc84...05c

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (3 minutter siden):

Hva gjør du selv for at du skal få til ting du vil da? Har du f.eks meldt deg inn i en idrett og faktisk trent? Hvis ikke, nei da er det din egen gjennomføringsevne du er nødt til å jobbe med. Har du ingen interesser, jobb eller hobbier? Meld deg på kurs o.l - for å bygge nettverk. Det er mye man kan gjøre, man kan også sitte å syntes synd i en selv og samtidig ikke gjøre en dritt for at ting blir bedre. Livet blir akkurat det man GJØR det til. 
 

Hvor gammel er du foresten? Sikkert ikke for sent med mann og barn heller, men en kjæreste faller ikke i fanget ditt. Han må du ut å finne et sted. 

Jeg er snart 40. Jeg har alltid likt ballspill og lagspill, men har ikke drevet med det. Vil ike si grunnen. Er for sent nå, har sjekket muligheter. Jeg har prøvd å se etter aktiviteter man kan holde på med, har danset litt, men begynte i voksen alder, og da var det vanskelig. Kan ikke jogge på grunn av rygg og knær. Liker aktivitet, så turer og fjellturer er det jeg kan. Stillesittende hobbyer er ingenting for meg.  Jeg har prøvd å bygge nettverk på mange måter, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: 7fc84...05c

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er snart 40. Jeg har alltid likt ballspill og lagspill, men har ikke drevet med det. Vil ike si grunnen. Er for sent nå, har sjekket muligheter. Jeg har prøvd å se etter aktiviteter man kan holde på med, har danset litt, men begynte i voksen alder, og da var det vanskelig. Kan ikke jogge på grunn av rygg og knær. Liker aktivitet, så turer og fjellturer er det jeg kan. Stillesittende hobbyer er ingenting for meg.  Jeg har prøvd å bygge nettverk på mange måter, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: 7fc84...05c

Du burde prøve å fokusere mer på hva du har mulighet til, og hva det går an å gjøre. Og det er alt, relativt sett. Det dummeste du gjør er jo å sette begrensninger for deg selv, og syntes synd i hva du ikke har fått til. Nei selvfølgelig har du ikke fått til noe du ikke har prøvd, engang.. Blir litt dumt å klage på det, hvis man ikke har prøvd, men bare «mener» at det «ikke går». 
 

Som sagt, livet er hva du selv velger å gjøre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er snart 40. Jeg har alltid likt ballspill og lagspill, men har ikke drevet med det. Vil ike si grunnen. Er for sent nå, har sjekket muligheter. Jeg har prøvd å se etter aktiviteter man kan holde på med, har danset litt, men begynte i voksen alder, og da var det vanskelig. Kan ikke jogge på grunn av rygg og knær. Liker aktivitet, så turer og fjellturer er det jeg kan. Stillesittende hobbyer er ingenting for meg.  Jeg har prøvd å bygge nettverk på mange måter, men jeg får det ikke til.

Anonymkode: 7fc84...05c

Yoga

Anonymkode: 9b003...578

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (3 minutter siden):

Som sagt, livet er hva du selv velger å gjøre.

Snakker du av erfaring? Har du selv opplevd at mye går i mot deg? Dårlig helse, kroniske sykdommer, sterk sosial angst, som sammen fører til at man sliter med å finne en partner, sliter med å finne venner, bli hindret i å drive med hobbyer man liker pga helse, og bli hindret i karrieren man en gang prøvde å bygge opp, pga kronisk sykdom? Noen ganger er det ikke bare å «ta seg sammen», «tenke positivt» osv. Det er mye sannhet i de ordene du skriver, vi velger hva vi vil fokusere på av tanker og følelser, vi kan jobbe aktivt mot å se muligheter istedenfor hindringer, det tror jeg så absolutt. Men det er fryktelig lettere sagt enn gjort. Så derfor spør jeg deg, har du erfaringer med dette, siden du gir disse rådene til ts?

Anonymkode: 3781d...9c7

[AnonymBruker]

Livet blir ikke slik man ønsket seg, det gjelder faktisk veldig mange av oss. Jeg er aleneforsørger og fanget i tidsklemma på dagen og hjemme hver bidige kveld, dårlig helse, men jeg har det fint fordi jeg velger å finne ting å glede meg over. 👍

Anonymkode: bdf1a...14c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvem har ikke unnvikende personlighetsforstyrrelse og angst nå til dags liksom. 

Cry me a river, build a bridge and get over it. 

Livet suger, det vet alle. 

Anonymkode: 2a6db...2a6

Næmmen så trivelig du er da 😅. Vær glad for at det er søndag og sol. Legg fra deg eddik flaska og slutt å se ned på andre,så skal det gå så bra 

 

 

Anonymkode: d6df6...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Livet blir ikke slik man ønsket seg, det gjelder faktisk veldig mange av oss. Jeg er aleneforsørger og fanget i tidsklemma på dagen og hjemme hver bidige kveld, dårlig helse, men jeg har det fint fordi jeg velger å finne ting å glede meg over. 👍

Anonymkode: bdf1a...14c

Du har barn, så heldig du er❤️ 

Anonymkode: 3781d...9c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Min drøm fra jeg var liten var a-4-livet, mann og barn. Slik jeg selv er vokst opp. Det ble aldri slik av diverse grunner. Når livet mitt ikke kunne bli sånn hadde ett alternativ vært å ha ett sosialt nettverk, og mange å finne på ting med. Men jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse og angst, som jeg lever greig mdd, men venner, det har jeg vanskelig for å få. De få jeg har lever det livet jeg drømte om, så føler meg utenfor.. En siste måte jeg ville «levd» på er å være sportslig og ha holdt på med idrett i mange år. Det ble heller ikke sånn av forskjellige grunner. Så ingenting har blitt som jeg ønsket, ikke ett eneste punkt i livet mitt. (Har ikke skrevet alt her.) Klarer ikke å finne min plass i livet..

Anonymkode: 7fc84...05c

Veldig normalt at ting ikke blir som man har tenkt faktisk. Det viktigste er vel heller å prøve å ha det bra, slik det ble

Anonymkode: 52951...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hvem har ikke unnvikende personlighetsforstyrrelse og angst nå til dags liksom. 

Cry me a river, build a bridge and get over it. 

Livet suger, det vet alle. 

Anonymkode: 2a6db...2a6

Hvis du hadde visst hva det virkelig innebar å ha desse diagnosene, så hadde du holdt munn og ikke avslørt din ignoranse og mangel på empati … Av og til er det best å bare la være å skrive noe.. men trangen til likes er vanskelig å styre 

Anonymkode: fdf8e...e1a

[AnonymBruker]

Problemet ligger i mentaliteten din, TS. 
Muligens derfor du ikke oppnår noe som helst (i følge deg selv). 
Ta tak der, så skal du se ting vil skje

Anonymkode: c7f66...b95

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (48 minutter siden):

Du burde prøve å fokusere mer på hva du har mulighet til, og hva det går an å gjøre. Og det er alt, relativt sett. Det dummeste du gjør er jo å sette begrensninger for deg selv, og syntes synd i hva du ikke har fått til. Nei selvfølgelig har du ikke fått til noe du ikke har prøvd, engang.. Blir litt dumt å klage på det, hvis man ikke har prøvd, men bare «mener» at det «ikke går». 
 

Som sagt, livet er hva du selv velger å gjøre. 

Jeg sier jo at jeg har prøvd.

Anonymkode: 7fc84...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Livet blir ikke slik man ønsket seg, det gjelder faktisk veldig mange av oss. Jeg er aleneforsørger og fanget i tidsklemma på dagen og hjemme hver bidige kveld, dårlig helse, men jeg har det fint fordi jeg velger å finne ting å glede meg over. 👍

Anonymkode: bdf1a...14c

Da har du barn da. Skulle gjerne vært aleneforsørger enn å ikke ha barn i det hele tatt.

Anonymkode: 7fc84...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem har ikke unnvikende personlighetsforstyrrelse og angst nå til dags liksom. 

Cry me a river, build a bridge and get over it. 

Livet suger, det vet alle. 

Anonymkode: 2a6db...2a6

Livet suger ikke!!! 

Anonymkode: 82a87...efe

[AnonymBruker]

Jeg tenker at alle som sier du bare må «ta deg sammen», «slutte å lage begrensninger for deg selv» og «prøve hardere» ikke har kunnskap nok til å forstå hvordan det er å leve med personlighetsforstyrrelse og angst. Det er faktisk ikke sånn at alle kan få til det de vil bare de prøver hardt nok.

Selv har jeg f.eks. ADHD og sliter ekstremt med å huske avtaler, komme i gang med gjøremål og disponere tiden min. Har også lett for å bli overstimulert av lys, lyd, folk, lukter osv, så må ofte trekke meg unna og skjerme meg når ting blir overveldende. Mange rundt meg mener jeg er lat og egoistisk som ikke klarer å fullføre enkle ting eller møte opp i tide. Og at jeg bare må ta meg sammen og holde ut i selskaper med masse folk. Det er sårende, men de har rett og slett ingen forutsetninger for å forstå hvordan jeg fungerer.

TS, har du noe støtte og hjelp hos psykolog? Ser for meg det er en fin arena for å snakke om sånne ting. Nøkkelen er kanskje å jobbe med å akseptere at ting ikke har blitt som du så for deg, men samtidig finne det i livet ditt som er fint og fokusere ekstra mye på det ❤️

Anonymkode: ef657...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg tenker at alle som sier du bare må «ta deg sammen», «slutte å lage begrensninger for deg selv» og «prøve hardere» ikke har kunnskap nok til å forstå hvordan det er å leve med personlighetsforstyrrelse og angst. Det er faktisk ikke sånn at alle kan få til det de vil bare de prøver hardt nok.

Selv har jeg f.eks. ADHD og sliter ekstremt med å huske avtaler, komme i gang med gjøremål og disponere tiden min. Har også lett for å bli overstimulert av lys, lyd, folk, lukter osv, så må ofte trekke meg unna og skjerme meg når ting blir overveldende. Mange rundt meg mener jeg er lat og egoistisk som ikke klarer å fullføre enkle ting eller møte opp i tide. Og at jeg bare må ta meg sammen og holde ut i selskaper med masse folk. Det er sårende, men de har rett og slett ingen forutsetninger for å forstå hvordan jeg fungerer.

TS, har du noe støtte og hjelp hos psykolog? Ser for meg det er en fin arena for å snakke om sånne ting. Nøkkelen er kanskje å jobbe med å akseptere at ting ikke har blitt som du så for deg, men samtidig finne det i livet ditt som er fint og fokusere ekstra mye på det ❤️

Anonymkode: ef657...0d7

Det handler nødvendigvis ikke om kunnskapsmangel, men innstilingen folk har i dag. Jeg er litt delt her faktisk. 

Selv har jeg to psykiatriske diagnoser (BL2 og PTSD). Fungerer bra i perioder, men i dårlige perioder så har jeg alltid i bakhodet at jeg kan prøve litt hardere. Fordi for hver gang jeg prøver litt hardere, øker også kapasiteten på hva jeg klarer i dårlige perioder. Prøver å finne løsninger på absolutt alt av problemer. Er avhengig av rutiner og systemer, men med dette så klarer jeg meg bra. Ser det positive i absolutt alt. Fokuserer ikke på begrensninger, men muligheter. 

Jeg er steinhard mot meg selv, når det gjelder å utfordre begrensningene mine. Selv om jeg ikke har lyst til ting eller kjenner et anfall, så gjennomfører jeg. Om så, jeg må hvile hele dagen etterpå. Det er jo verdt det, for da har man pushet seg - og opplever en utrolig mestringsfølelse.  

Hadde jeg ikke «tatt meg sammen» og prøvd hardere, ville jeg aldri vært her jeg er i dag. Så hadde folk pushet begrensningene sine mer, ville også deres kapasitet vært større. Tenker jeg da. Det finnes verktøy og tilrettelegging for en grunn, nettopp fordi at man skal kunne leve og håndtere med utfordringene sine best mulig - men da må man også bruke verktøyene man får. Det hjelper ikke å lære dem teoretisk, men også bruke dem praktisk i arbeidet med å bli bedre. 

Mulig jeg er teit, men jeg lever etter livsfilosofien om at «du kan klare det du vil», og jeg har nådd de fleste målene jeg har ønsket meg. Selvsagt har jeg ikke satt uoppnåelige mål, men mål som jeg vet jeg kan klare - om jeg bare øver, pusher og prøver litt hardere. Men i følge andre så har jeg klart meg mye bedre enn hva som var forventet av meg i barne- og ungdomsskolealderen. 

Altså man må bare prøve fram til man klarer det, ellers så må man bare justere sine mål. Og heller finne alternativer. Vi alle skal ikke klare alt. Men noe bør alle klare. 

Anonymkode: 956d9...98c