Utflukter med to små . Uenighet med mannen.

[AnonymBruker]

 Vi har to små barn, et på 9 mnd og et på 2 .år. Jeg vil gjerne at vi skal finne på ting sammen , f.eks : gå en liten tur,  lekeplassen , besøke noen , små utflukter osv.

Mannen derimot er veldig i mot det. Han ser kun på det som stress,  særlig med tanke på den minste. Hvis vi skal ha med begge sier han at det blir så mye å pakke,  og ha med. Den minste ⁰er ikke glad i å sitte i vogn, eller bæresele. Hun vil helst bli bært, og kan være litt krevende enkelte ganger. Broren er mye enklere , og har alltid vært det, så han er enkel å ha med på ting. Jeg ordner det meste med den minste hvis vi drar, så skjønner ikke hvorfor det er så mye styr for han. 

Uansett har dette resultert i at mannen ofte gjør ting alene med han største.. Da blir jo jeg igjen med den minste (og den mest krevende) hjemme alene store deler av helgen. Det som først f.eks skal være en kjapp tur på butikken blir til en dagsutflukt, hvor de to ofte gjør ting jeg har foreslått at alle skal gjøre sammen.. Det skjer i hvert fall en dag hver helg . Den andre dagen er vi nesten bare hjemme  , siden mannen ikke vil gjøre noe sammen.. 

Jeg har tatt det opp med han,  men han mener jeg må være tålmodig og at det blir bedre så fort den yngste har lært å gå. Da sier han at han vil være med på ting. Jeg derimot føler meg bare mer og mer isolert,  og synes det er trist at vi ikke kan gjøre noe sammen.  

Hva gjør deres familier?

Og er jeg for utålmodig som mannen sier ? Og burde bare "stå i det " fram til hun minste blir større?

Anonymkode: dadbc...3f5

[bettsa]

Vi har 2 barn og gjør ofte aktiviteter med et barn av gangen.  Dette fordi det er 4 år aldersforskjell og de liker ikke samme aktiviteter. Kino, skiturer, lekeland har ulike nivåer så den eldste kjeder seg på småbarnsnivået. 

Gjør meg ingenting at pappaen finner på aktiviteter med et av barna. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Den andre dagen er vi nesten bare hjemme  , siden mannen ikke vil gjøre noe sammen.. 

Anonymkode: dadbc...3f5

Hvis du vil ut av huset, så kom deg ut av huset. Gjør noe selv, i stedet for å sutre over at han ikke vil presis det samme som deg. 

Anonymkode: 907ee...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Vi har to små barn, et på 9 mnd og et på 2 .år. Jeg vil gjerne at vi skal finne på ting sammen , f.eks : gå en liten tur,  lekeplassen , besøke noen , små utflukter osv.

Mannen derimot er veldig i mot det. Han ser kun på det som stress,  særlig med tanke på den minste. Hvis vi skal ha med begge sier han at det blir så mye å pakke,  og ha med. Den minste ⁰er ikke glad i å sitte i vogn, eller bæresele. Hun vil helst bli bært, og kan være litt krevende enkelte ganger. Broren er mye enklere , og har alltid vært det, så han er enkel å ha med på ting. Jeg ordner det meste med den minste hvis vi drar, så skjønner ikke hvorfor det er så mye styr for han. 

Uansett har dette resultert i at mannen ofte gjør ting alene med han største.. Da blir jo jeg igjen med den minste (og den mest krevende) hjemme alene store deler av helgen. Det som først f.eks skal være en kjapp tur på butikken blir til en dagsutflukt, hvor de to ofte gjør ting jeg har foreslått at alle skal gjøre sammen.. Det skjer i hvert fall en dag hver helg . Den andre dagen er vi nesten bare hjemme  , siden mannen ikke vil gjøre noe sammen.. 

Jeg har tatt det opp med han,  men han mener jeg må være tålmodig og at det blir bedre så fort den yngste har lært å gå. Da sier han at han vil være med på ting. Jeg derimot føler meg bare mer og mer isolert,  og synes det er trist at vi ikke kan gjøre noe sammen.  

Hva gjør deres familier?

Og er jeg for utålmodig som mannen sier ? Og burde bare "stå i det " fram til hun minste blir større?

Anonymkode: dadbc...3f5

Vi har to barn. Ett på seks måneder og ett på tre år. Vi gjør nesten alt sammen i helgene. Jeg pakker ofte klar bilen dagen før (hvis vi skal bruke bil) så kler vi ett barn hver og drar. Gjør ofte ting som er gøy for eldste: lekeplasser, skogsturer, byturer, besøk o.l. Mens yngste sitter i bæresele på meg, eller på fanget til en av oss. Så leker en foreldre med den eldste og hjelper han med ting. 

Anonymkode: 56ed0...6dd

[AnonymBruker]

Hvis han ikke vil, så får han bli hjemme med minstemann, så går du ut med eldste. 

Anonymkode: 4b425...180

[AnonymBruker]

Det er tydelig at han ikke evner å se din situasjon. Ta igjen - la han sitte igjen hjemme med minsten noen dager. Hvis det ikke fungerer å fortelle han hvordan det føles, så la han oppleve det. Kanskje han forstår mer da. 

Anonymkode: 19bc7...e77

[AnonymBruker]

Lurt p gjøre ting hver for seg med barna n av dagene så være sammen hele familien andre dagen. 

Anonymkode: f6440...7aa

[AnonymBruker]

Vi har en på 3.5 år og en på tre måneder. Her gjør vi litt sammen som familie om det er gjennomførbart å ha minste med i vogn/bæresele, også gjør far MYE sammen med eldste som jeg gjerne skulle vært med på, men som det ikke er gjennomførbart å få til enda. Mye endrer seg når sommeren kommer og det er lettere å ha med yngste som nissen på lasset, og mye blir bedre når han bare blir et år og litt mindre ubrukelig. Det første året er så kort i det lange løp (selv om det kjennes ut som en evighet når det står på), så vi triller turer i sola/henger i babygymmen/besøker bestemor og bestefar mens de to andre er på eventyr sånn at vi også får fine dager 🥰

Anonymkode: c5534...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Vi har to små barn, et på 9 mnd og et på 2 .år. Jeg vil gjerne at vi skal finne på ting sammen , f.eks : gå en liten tur,  lekeplassen , besøke noen , små utflukter osv.

Mannen derimot er veldig i mot det. Han ser kun på det som stress,  særlig med tanke på den minste. Hvis vi skal ha med begge sier han at det blir så mye å pakke,  og ha med. Den minste ⁰er ikke glad i å sitte i vogn, eller bæresele. Hun vil helst bli bært, og kan være litt krevende enkelte ganger. Broren er mye enklere , og har alltid vært det, så han er enkel å ha med på ting. Jeg ordner det meste med den minste hvis vi drar, så skjønner ikke hvorfor det er så mye styr for han. 

Uansett har dette resultert i at mannen ofte gjør ting alene med han største.. Da blir jo jeg igjen med den minste (og den mest krevende) hjemme alene store deler av helgen. Det som først f.eks skal være en kjapp tur på butikken blir til en dagsutflukt, hvor de to ofte gjør ting jeg har foreslått at alle skal gjøre sammen.. Det skjer i hvert fall en dag hver helg . Den andre dagen er vi nesten bare hjemme  , siden mannen ikke vil gjøre noe sammen.. 

Jeg har tatt det opp med han,  men han mener jeg må være tålmodig og at det blir bedre så fort den yngste har lært å gå. Da sier han at han vil være med på ting. Jeg derimot føler meg bare mer og mer isolert,  og synes det er trist at vi ikke kan gjøre noe sammen.  

Hva gjør deres familier?

Og er jeg for utålmodig som mannen sier ? Og burde bare "stå i det " fram til hun minste blir større?

Anonymkode: dadbc...3f5

Dere må bare gjennomfør det. Barna bli etterhvert vant til det og da blir ting mye enklere. 

Jeg ble alene med mine fra de var 2 og 4. Vi var på utflukter hver eneste lørdag og søndag. Klart det var slitsomt innimellom, men jeg har så mange gode minner å se tilbake på og barna var slitne og fornøyde når vi kom hjem. 

De eneste vi unngikk var å dra på besøk til andre hvor vi oppholdt oss innendørs. Det var bare stress og mas.

Nå er de tenåringer og de spør fortsatt hva som er planen for helgen. 

Anonymkode: 73715...dd7

[Nuith]

Hvorfor kan ikke du finne på noe med yngstemann ute, mens mannen din har 2-åringen? Min erfaring med såpass små og tette barn er iallefall at man nesten må være en voksen pr. barn uansett - og da kan man jo likegodt gå hver til sitt, enten det er i parken eller på kjøpesenter, for man rekker ikke å "være sammen med" den andre voksne uansett, man er opptatt med å passe hvert sitt barn. 

[AnonymBruker]

Nuith skrev (48 minutter siden):

Hvorfor kan ikke du finne på noe med yngstemann ute, mens mannen din har 2-åringen? Min erfaring med såpass små og tette barn er iallefall at man nesten må være en voksen pr. barn uansett - og da kan man jo likegodt gå hver til sitt, enten det er i parken eller på kjøpesenter, for man rekker ikke å "være sammen med" den andre voksne uansett, man er opptatt med å passe hvert sitt barn. 

Vi har kun 1 bil  , i hvert fall som vi kan bruke med barna. Den andre bilen er en arbeidsbil.

Ts

Anonymkode: dadbc...3f5

[AnonymBruker]

Jeg syns også det er litt kjipt å dele seg opp hele tiden. Nå har våre blitt 2 og 3,5. Men vi var mye på utflukter i babytiden. Jeg var også mye ute på tur med dem alene fordi mannen jobber skift-turnus. Og jeg syntes det gjorde dagen mye lettere enn om vi var inne. 

Samtidig, det er ikke så lett å gi råd til andre. Av våre har den eldste vært den viltreste og vanskeligste å være på tur med, og den minste trivdes med å være en del i bæretøy (heldigvis, for det var lettere enn å løpe etter eldstemann med vogn på slep). Slike ting kan nok utgjøre mye for hvordan det oppleves. Vi pakket heller ikke med så mye. Bleier, vannflaske, litt mat og skiftetøy etter behov (som i store gulpeperioder og ved bleieslutt. Og termokopp med kaffe til meg. Vi hadde en tur-bag stående klar med det som trengtes utenom vann og mat. 

Anonymkode: b9654...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis han ikke vil, så får han bli hjemme med minstemann, så går du ut med eldste. 

Anonymkode: 4b425...180

Han vil nesten ikke være alene med den minste... Maks 2 timer. Hun er ekstremt mammadalt, tar ikke smokk , og sovner omtrent kun ved puppen 😳 Jeg har tatt med eldste litt, men tar ikke lang tid før mannen lurer på hvor vi er. 

Ts

Anonymkode: dadbc...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Vi har to små barn, et på 9 mnd og et på 2 .år. Jeg vil gjerne at vi skal finne på ting sammen , f.eks : gå en liten tur,  lekeplassen , besøke noen , små utflukter osv.

Mannen derimot er veldig i mot det. Han ser kun på det som stress,  særlig med tanke på den minste. Hvis vi skal ha med begge sier han at det blir så mye å pakke,  og ha med. Den minste ⁰er ikke glad i å sitte i vogn, eller bæresele. Hun vil helst bli bært, og kan være litt krevende enkelte ganger. Broren er mye enklere , og har alltid vært det, så han er enkel å ha med på ting. Jeg ordner det meste med den minste hvis vi drar, så skjønner ikke hvorfor det er så mye styr for han. 

Uansett har dette resultert i at mannen ofte gjør ting alene med han største.. Da blir jo jeg igjen med den minste (og den mest krevende) hjemme alene store deler av helgen. Det som først f.eks skal være en kjapp tur på butikken blir til en dagsutflukt, hvor de to ofte gjør ting jeg har foreslått at alle skal gjøre sammen.. Det skjer i hvert fall en dag hver helg . Den andre dagen er vi nesten bare hjemme  , siden mannen ikke vil gjøre noe sammen.. 

Jeg har tatt det opp med han,  men han mener jeg må være tålmodig og at det blir bedre så fort den yngste har lært å gå. Da sier han at han vil være med på ting. Jeg derimot føler meg bare mer og mer isolert,  og synes det er trist at vi ikke kan gjøre noe sammen.  

Hva gjør deres familier?

Og er jeg for utålmodig som mannen sier ? Og burde bare "stå i det " fram til hun minste blir større?

Anonymkode: dadbc...3f5

Hvorfor ikke skaffe dere to biler, så kan du og dra ut? Synes uans mannen er dum, begge barna trenger frisk luft.

Anonymkode: acdc9...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi har kun 1 bil  , i hvert fall som vi kan bruke med barna. Den andre bilen er en arbeidsbil.

Ts

Anonymkode: dadbc...3f5

Men du kan vel finne på noe uten bil?

Anonymkode: f6440...7aa

[AnonymBruker]

Han må være hjemme med minste, sånn at du og kommer deg ut av huset.

Anonymkode: 25627...5e3

[AnonymBruker]

Løsningen med å dele seg opp med ett barn hver synes jeg høres fornuftig ut, men da burde dere byttet litt på hvem som har yngste og hvem som har eldste. Du skriver at yngste er mammadalt, det blir jo ikke bedre om hun aldri får vært med faren alene. Er ikke du tilgjengelig blir det kanskje lettere? 

Det jeg reagerer litt på er at far tar meg seg eldste og gjør ting med ham som dere har blitt enig om å gjøre sammen. Og at de blir borte i timesvis om avtalen var at de skulle på butikken, det synes jeg også er litt dårlig gjort. 

Anonymkode: e7862...ea5

[AnonymBruker]

Her er minste på 6mnd alltid med på lasset. Eldste ble nettopp 2. Vi prøver å finne på ting sammen som familie, og det blir noen turer til lekeplasser i helgene. Ellers drar vi på besøk og slikt hele gjengen. Selvsagt litt mer stress og mer som må pakkes, men det utgjør så lite i den store sammenhengen 😊 I ukedagene har jeg de også med meg alene til lekeplassen for å komme oss ut og få noe ut av dagen når bhg er stengt. 

Anonymkode: 8dea3...19b

[AnonymBruker]

En 9 mnd baby kan fint tas med rundtomkring. For noe tull. Enig med deg. 

Anonymkode: e4d00...414

[AnonymBruker]

Lettere når han går? Hahaha, ja særlig.. 

Jeg ville holdt på at Hvis det ikke blir felles turer får han bli hjemme med minstemann. 

Anonymkode: a92fd...99f