Er halvsøsken mindre verdt enn helsøsken?

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd, er man ikke like mye verdt som halvsøsken? 

Anonymkode: b82ba...f9a

[AnonymBruker]

Juridisk er de ikke like mye verdt.

 

Anonymkode: ec5ae...2bd

[AnonymBruker]

Det er vel halv pris på dem. 

Anonymkode: bf286...57b

[AnonymBruker]

Verdt for hvem? For søsken? For steforelder/forelder? Kommer vel alt helt ann på. Som en som har vokst opp med en halvsøster (moren vår var alene) så kjentes det ut som vi var helsøsken. Ettersom vi bodde sammen, kun med mamma, så ingen av oss var «utenfor» familien. Men søskene mine hos Pappa har jeg ikke noe forhold til, hjelper liksom ikke å se de 1-3 ganger i året (enda mindre etter jeg ble tenåring), og med en stemor som forskjellsbehandler oss har jeg aldri sett på noen av de som min familie. De er på nivå med en fremmed.. eller en fjern bekjent.

Anonymkode: 375a6...d0c

[AnonymBruker]

Alle er like mye verdt! 

Anonymkode: 05dc7...a4c

[AnonymBruker]

Jeg har to halvsøsken jeg ikke har kontakt med. Ville lett reddet mine to helsøsken foran dem, men valget hadde jo ikke vært like lett om jeg vokste opp med halvsøsknene mine.

Anonymkode: 86000...e33

[AnonymBruker]

Tenker det spørs på situasjonen rundt. Mine to halvsøsken er ikke verdt noe for min del, samme med mine barn som har fått noen halve rundt omkring. Har man ikke kontakt så er de jo ikke mer verdt enn andre.

Anonymkode: fb60c...aae

[AnonymBruker]

Nei absolutt ikke

Anonymkode: 4785b...596

[AnonymBruker]

Som halvsøster så kjenner jeg jo på at jeg ikke er like mye verdt, særlig hos faren min. 
 

Man blir liksom aldri en fullverdig del av familien. Samtidig opplevelse det sikkert ulikt i de ulike familiene.

Anonymkode: e51a2...d9e

[AnonymBruker]

Kjernefamilien er fremdeles av høyere status enn mine og dine, selv om alternativ to begynner å bli veldig vanlig. I realiteten så er det rart å drive og sette verdi på familiemedlemmer på denne måten, men ideelt sett ja - er man fullsøsken, er båndet i teorien sterkere og dypere enn genetisk fjernere attpåklatter fra nye romanser. I realiteten er det fullt mulig å ha bedre forhold til halvsøsken enn til helsøsken.

Tolk det som du vil. 

Anonymkode: 548ba...d17

[AnonymBruker]

Ikke per definisjon nei, men det kommer an på relasjonen. Jeg har en helsøster og en halvsøster som jeg har vokst opp med, og en halvbror jeg kun har møtt noen få ganger. Jeg har selvsagt ikke det samme forholdet til ham, men jeg har et like nært forhold til halvsøsteren min som til helsøsteren. Tenker aldri på dem som hel og halv heller, vi er alle søstre. Og jeg kunne aldri valgt mellom dem.

Anonymkode: 9d499...4ea

[AnonymBruker]

Faren min nekter mine søsken å kalle meg halvsøster. Det synes jeg er fint. Dere er søsken. Punktum. 

Anonymkode: 96203...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Faren min nekter mine søsken å kalle meg halvsøster. Det synes jeg er fint. Dere er søsken. Punktum. 

Anonymkode: 96203...7c2

Litt sånn har det vært hos oss også - vi er søsken. Punktum. 
 

Men vi har alle vokst opp under samme tak, og pappa var farsfiguren til halvsøskna mine også siden deres var en alkoholisert fyr som var litt ute av bildet. 

Anonymkode: fcc0b...722

[AnonymBruker]

Jeg har to halvsøsken som jeg har vokst opp med, aldri lagt noe tanke i det, for meg er vi bare søsken.  Men jeg har også et halvsøsken jeg ikke har vokst opp med, og selv om jeg er veldig glad i dette søskenet og ser på det som familie så er jeg mer glad i og nærmere de to jeg vokste opp med, men jeg tenker ikke over at det er halv eller hel. Tenker det er normalt. 

Anonymkode: 20c88...a0e

[AnonymBruker]

Nei de er ikke det

det går

søsken

søskenbarn

venner

bekjente

halvsøsken

Anonymkode: f73ab...758

[AnonymBruker]

Hva mener du med mindre verdt? Det er ikke hvor mange gener man deler som avgjør hvilket forhold man har til hverandre. Hvis man vokser opp sammen og tar vare på relasjonen til hverandre er det uvesentlig om man er helsøsken, halvsøsken, stesøsken, den ene er adoptert eller fostersøsken eller hva det måtte være. 

Anonymkode: f3722...4d5

[Hippogriff]

Her kan ingen komme med en generell fasit som de i fullt alvor mener skal gjelde for alle andre. Det er vel noe de involverte selv må kjenne på ut fra hvilken relasjon de har.

Mine barn er vokst opp sammen på heltid og anser seg bare som «søsken». Har bare opplevd en gang at en utenforstående omtalte dem som halvsøsken. Tror ikke ungene mine har noe forhold til betydningen av det overhode. De er for øvrig ikke barn lenger heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei de er ikke det

det går

søsken

søskenbarn

venner

bekjente

halvsøsken

Anonymkode: f73ab...758

Ja, akkurat sånn er det. Not 🤦‍♀️

Anonymkode: f6035...901

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Som halvsøster så kjenner jeg jo på at jeg ikke er like mye verdt, særlig hos faren min. 
 

Man blir liksom aldri en fullverdig del av familien. Samtidig opplevelse det sikkert ulikt i de ulike familiene.

Anonymkode: e51a2...d9e

Og selv om de voksne kanskje ikke gjorde alt riktig for deg hele tiden, kan du altså ikke ha et godt forhold til (yngre?) halvsøsken? 

Synes egentlig det fremstår som trass. 

Anonymkode: c5bb3...6a5

[Trouble]

Jeg har ingen hel søsken, bare noen halve på begge sider. Følte meg ikke hjemme noen steder. 2 kjernefamilier der jeg sto utenfor