Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! 

Jeg har for 2 måneder siden flyttet vekk fra barndomshjemmet og 2 timer unna hjemme for å bo sammen med kjæresten.

Men nå vil han at jeg skal finne meg mitt eget sted å bo for han føler han ikke får nok egentid. Vi skal fortsatt være sammen.

Jeg har fått meg en fulltidsjobb i nærheten og trives veldig godt der, men jeg har ingen andre enn han i nærområdet og er redd for at jeg ikke vil trives hvis vi flytter fra hverandre.

Jeg er veldig glad i han og vil jo gjøre alt for at forholdet skal funke. Han har ikke vært seg selv de siste ukene pga at han er sliten av jobb og som sakt ikke får nok egentid for jeg er alltid hjemme fra jobb før han. Så føler jo at det kan være bra for forholdet å få litt tid til å savne hverandre som før.

Noen som har erfaring med dette?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Høres merkelig ut. Du har ofret barndomshjemmet ditt, flyttet til hans by, men likevel vil han ikke ha deg inn pga egentid? Da får han finne seg en hobby og anse det som egentid, man trenger ikke være sammen eller gjøre alt sammen selvom man er samboere. Hadde aldri godtatt det, ville satt spørsmålstegn på hele forholdet. Mennesker som setter forhold litt bakover pga «egentid» har jeg erfaring med egentlig ikke er oppriktig interessert i en investering av framtid. Glem han

Anonymkode: ca1e2...a32

  • Liker 4
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Har han aldri bodd med noen før?

Anonymkode: 7243b...9b1

AnonymBruker
Skrevet

Særboer underveis fordi han ikke får nok egentid hadde jeg ikke giddet, da hadde jeg gått videre. 
At dere hadde blitt enig i å være særboer fra starten er noe helt annet. 

Anonymkode: cff04...fd5

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi er særboere, for noen funker det for andre ikke, for oss er det supert. Dagens samlivsformer er veldig varierende, en bør finne den som funker for seg uten å kikke for mye på hva naboen gjør. Vi har vært sammen i 17 år, bodd sammen noen år, nå bor vi ca 20 min med bil fra hverandre. Vi tilbringer mye tid sammen, spiser middag, går turer, tilbringer helger og ferier sammen. Vi kan treffes på en onsdag for å ta en matbit sammen eller gå en tur, tilbringe tid hos den ene eller andre men gå hvert til sitt etterpå.

Anonymkode: 73e73...833

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har han aldri bodd med noen før?

Anonymkode: 7243b...9b1

Han har bodd alene i ganske mange år, så han skylder på at det kanskje gikk litt fort, sånn sett er jeg enig. 
Han har bare hatt seg selv å tenkte på i ca 7 år så måtte vist venne seg til å få en ny person inn i livet sitt.

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er særboere, for noen funker det for andre ikke, for oss er det supert. Dagens samlivsformer er veldig varierende, en bør finne den som funker for seg uten å kikke for mye på hva naboen gjør. Vi har vært sammen i 17 år, bodd sammen noen år, nå bor vi ca 20 min med bil fra hverandre. Vi tilbringer mye tid sammen, spiser middag, går turer, tilbringer helger og ferier sammen. Vi kan treffes på en onsdag for å ta en matbit sammen eller gå en tur, tilbringe tid hos den ene eller andre men gå hvert til sitt etterpå.

Anonymkode: 73e73...833

Er dette en permanent  løsning for dere eller tenker dere å flytte sammen til slutt?

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Særboer underveis fordi han ikke får nok egentid hadde jeg ikke giddet, da hadde jeg gått videre. 
At dere hadde blitt enig i å være særboer fra starten er noe helt annet. 

Anonymkode: cff04...fd5

Var det som egt var planen da vi først snakket om at jeg skulle flytte til området, men så ble det bare enklere å flytte inn hos han i stedet for å lete etter egen leilighet, var også billigere for min del. Og hans sånn sett

AnonymBruker
Skrevet
Babe99 skrev (14 minutter siden):

Er dette en permanent  løsning for dere eller tenker dere å flytte sammen til slutt?

Dette er absolutt permanent for vår del, og sammen har funnet ut hva som funker for oss. Som sagt vi har bodd sammen en liten periode da pga økonomi og for all del, det var koselig det også, men det er særboere som funker best for oss på permanent basis 

Anonymkode: 73e73...833

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er absolutt permanent for vår del, og sammen har funnet ut hva som funker for oss. Som sagt vi har bodd sammen en liten periode da pga økonomi og for all del, det var koselig det også, men det er særboere som funker best for oss på permanent basis 

Anonymkode: 73e73...833

Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er. Men kan jeg spørre om dere har tenkt på barn, og hvis ja, hvordan gjør dere det?

AnonymBruker
Skrevet
Babe99 skrev (22 minutter siden):

Han har bodd alene i ganske mange år, så han skylder på at det kanskje gikk litt fort, sånn sett er jeg enig. 
Han har bare hatt seg selv å tenkte på i ca 7 år så måtte vist venne seg til å få en ny person inn i livet sitt.

Da kan jeg skjønne det mer ja. Jeg er utrolig introvert og trenger mye tid for meg selv. Det er stor del i at jeg ikke vil ha kjæreste i det hele tatt. Så hvis jeg likevel skulle fått meg kjæreste tror jeg særboer hadde vært en bedre løsning for meg, men man vet jo slikt litt på forhånd, men da gir det mer mening. Det er jo ganske «sjokk» å gå fra å kun tenke på deg selv i flere år og så plutselig har du en ny person å tenke på..
 

Tenker likevel… kan det ligge mer bak? Gir du han tid til å finne på egne ting? Hva akkurat er det han ikke liker med å bo sammen? 

Anonymkode: 7243b...9b1

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er absolutt permanent for vår del, og sammen har funnet ut hva som funker for oss. Som sagt vi har bodd sammen en liten periode da pga økonomi og for all del, det var koselig det også, men det er særboere som funker best for oss på permanent basis 

Anonymkode: 73e73...833

Jeg skal aldri bo med noe resten av livet. Syns særboer er den perfekte veien å gå. Man bevarer spenningen i forholdet på en annen måte. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Babe99 skrev (4 minutter siden):

Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er. Men kan jeg spørre om dere har tenkt på barn, og hvis ja, hvordan gjør dere det?

Jeg (damen i forholdet) er 41 og nei absolutt ingen barneønske på noen av oss. Men som sagt i 2022 finnes det så uendelig flere samlivsformer enn den typiske mor, far og barn metoden med giftemål først så om vi hadde hatt barn antar jeg at vi hadde løst det praktiske med det også på sin måte. Det hadde selvsagt vært mer styr men veldig mange foreldre i dag bor ikke under samme tak men har et godt samspill og familiedynamikk.

Anonymkode: 73e73...833

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner han godt, hvis du er hjemme hele tiden. Hva med at du finner en hobby slik at du er vekke noen timer i uken? Eller be han spleise på en spa dag i blandt, med hotell, så kan du kose deg og han får alenetid? 

Det kan være at han får litt klaustrofobi av å være med noen over lang tid, hvertfall når han har bodd alene i mange år. Og det er helt greit! La han få litt alenetid, vis at han kan få alenetid selv om dere bor sammen. 

Anonymkode: 602eb...301

Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg skjønner han godt, hvis du er hjemme hele tiden. Hva med at du finner en hobby slik at du er vekke noen timer i uken? Eller be han spleise på en spa dag i blandt, med hotell, så kan du kose deg og han får alenetid? 

Det kan være at han får litt klaustrofobi av å være med noen over lang tid, hvertfall når han har bodd alene i mange år. Og det er helt greit! La han få litt alenetid, vis at han kan få alenetid selv om dere bor sammen. 

Anonymkode: 602eb...301

Ja er dette jeg sitter å føler på, men jeg er på et helt nytt sted og kjenner ingen, noen ganger jeg bare går meg en tur eller kjører en tur bare sånn han får vært alene, selv om jeg egt ikke vil. 
Så føler på at jeg må komme meg ut, for å ikke være til bry.

Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Da kan jeg skjønne det mer ja. Jeg er utrolig introvert og trenger mye tid for meg selv. Det er stor del i at jeg ikke vil ha kjæreste i det hele tatt. Så hvis jeg likevel skulle fått meg kjæreste tror jeg særboer hadde vært en bedre løsning for meg, men man vet jo slikt litt på forhånd, men da gir det mer mening. Det er jo ganske «sjokk» å gå fra å kun tenke på deg selv i flere år og så plutselig har du en ny person å tenke på..
 

Tenker likevel… kan det ligge mer bak? Gir du han tid til å finne på egne ting? Hva akkurat er det han ikke liker med å bo sammen? 

Anonymkode: 7243b...9b1

Er det som gjør meg gal, at jeg ikke helt vet hva han vil. Om dette bare er en måte å gjøre det slutt på over til eller om han virkelig vil få det til å funke.

Han er en veldig rastløs person og må alltid gjøre noe, men han har en veldig fysisk slitsom jobb, så når han først er sliten så vil han ha tid for seg selv, men dette er hver eneste dag nå. Føler meg bare i veien og prøver å godt jeg kan å holde litt avstand, men siden jeg ikke har noen andre i området så blir det til at jeg bare setter meg i bilen eller går en tur selv om jeg ikke vil. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg (damen i forholdet) er 41 og nei absolutt ingen barneønske på noen av oss. Men som sagt i 2022 finnes det så uendelig flere samlivsformer enn den typiske mor, far og barn metoden med giftemål først så om vi hadde hatt barn antar jeg at vi hadde løst det praktiske med det også på sin måte. Det hadde selvsagt vært mer styr men veldig mange foreldre i dag bor ikke under samme tak men har et godt samspill og familiedynamikk.

Anonymkode: 73e73...833

Ja da skjønner jeg.
Jeg er i tidlig 20 årene og har hele livet drømt om den «tradisjonelle» familien. særboerskap er ikke noe som kommer til å funke for meg i lengden, så håper dette bare er for en periode hvor han kan tilvenne seg den tilværelsen litt mer.

AnonymBruker
Skrevet

Han kan jo ikke bare plutselig komme med det nå, når dette ikke har vært diskutert før du ofret alt og flyttet til ham. Det virker bare som han har ombestemt seg fordi det ble mer slitsomt enn han tenkte. Han vil ha godene ut fra to verdener.

Anonymkode: 77330...e0e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Dere kan jo være fra hverandre, selv om begge er hjemme? Vær på hvert deres rom. Ikke bable hele tiden. Legg deg i senga på soverommet og les en god bok.

Anonymkode: 95d88...275

AnonymBruker
Skrevet

Han var ikke klar for et så forpliktende forhold til deg, men tør ikke si det rett ut. Finn deg en annen.

Anonymkode: fda81...b76

  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...