Er det lavere karakterkrav for å komme inn på medisinstudiet i Polen og Ungarn?

[AnonymBruker]

Er det mye høyere karakterkrav for å komme inn på medisin i Norge?

Anonymkode: b88a7...4bc

[AnonymBruker]

Kjenner ei som tar studiene som lege i polen, litt lettere å komme inn, men til gjengjeld krevende opplegg og mye studier, hun henger med, men veldig overrasket over kjøret. Pluss at de lærer språket en del, så velg om du vil gå for ungarsk eller polsk

Anonymkode: 80515...848

[AnonymBruker]

Opptaket baseres som hovedregel på opptaksprøver, ikke karakterer, og ja- det er enklere å komme inn. Men det er mye vanskeligere å komme ut (dvs med et diplom i hånda, å bli kastet ut er… ikke vanskelig). Høy strykprosent og et hardkjør rent faglig. 
Og nei, jeg hadde meget gode karakterer fra vgs og alle realfagene, så det var ikke pga «dårlig grunnlag fra videregående» at jeg syntes det var tøft, jeg måtte faktisk jobbe ræva av meg. Jeg opplevde også at full fordypning fra norsk videregående skole i kjemi/biologi ikke var nok, de ungarske studentene lå langt foran rent faglig (norsk vgs er rett og slett ikke god nok på realfag, mulig med unntak av matte, der var jeg ikke bakpå). Klassekamerater som kom inn på tilsvarende studium i Norge/Sverige etter 2-3 år sa det var MYE enklere rent faglig der. 

Anonymkode: f9105...686

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det mye høyere karakterkrav for å komme inn på medisin i Norge?

Anonymkode: b88a7...4bc

Det er ikke karakterkrav for å komme inn på medisin i øst europa, alle som vil kommer inn. Det er heller ikke spesielt vanskelig, men det sier seg selv at studenter som har under 4 i snitt fra VGS vil slite, på samme måte som de gjorde på VGS. til tross for det kommer de aller fleste seg fint gjennom. Om kvaliteten på studentene var lik den i Norge ville det nok ikke vært noe klaging heller.

[AnonymBruker]

Det er lettere å komme inn, men det er på ingen måte lettere å gjennomføre. Det er et helt annet utdanningssystem enn vi er vant med, og strykprosenten er høy. Har du ikke god faglig ballast før start vil du slite veldig med å komme deg gjennom. 

Anonymkode: fa72b...8d2

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (7 minutter siden):

Det er ikke karakterkrav for å komme inn på medisin i øst europa, alle som vil kommer inn. Det er heller ikke spesielt vanskelig, men det sier seg selv at studenter som har under 4 i snitt fra VGS vil slite, på samme måte som de gjorde på VGS. til tross for det kommer de aller fleste seg fint gjennom. Om kvaliteten på studentene var lik den i Norge ville det nok ikke vært noe klaging heller.

Hehe, se svaret mitt over. Du har aldri studert i Øst-Europa selv, har du det? Legeforeningen gjorde i sin tid en undersøkelse på tidsbruk på studiene blant norske medisinstudier, se linker under.  
Jeg kjenner flere arbeidsgivere som foretrekker ansatte som har studert i Ungarn, fordi sitat: «Vi vet i alle fall at de kan jobbe.»

Ikke nye tall, men det er nok ikke så ulikt nå:

https://tidsskriftet.no/2001/05/klinikk-og-forskning/norske-medisinstudenter-i-utlandet-bakgrunn-studieinnsats-og

Som vist i tabell 4 bruker utenlandsmedisinere gjennomsnittlig 49 timer på studier i en vanlig uke, og 62 timer i eksamensperioder. Det er studentene i Øst-Europa som nedlegger mest arbeid i studiene. En mulig årsak til dette kan være strenge faglige krav, hele 56 % av dem som studerer i Øst-Europa mener at de faglige kravene som stilles ved eksamener og prøver er for strenge. Kun 17 % av studentene i Norden har samme oppfatning.

På bakgrunn av at studentene i Øst-Europa har noe lavere karaktersnitt fra videregående skole, kunne det tenkes at de arbeidet mye for å kompensere for lavere kunnskapsgrunnlag. Tendensen går imidlertid i retning av at de med høyest karakterbakgrunn investerer mest tid i studiene.

Du snakker om studenter med under 4 i snitt - i denne undersøkelsen utgjorde de bare 9% av studentene i Øst-Europa.

Resultatene gir grunn til å avlive myten om at de som studerer medisin i utlandet har dårlige karakterer. De fleste har imidlertid dårligere karakterer enn det som kreves for å komme inn på studiet i Norge. Mange utenlandske læresteder baserer opptaket på intervjuer i tillegg til karakterer. Slike utvelgingsprosedyrer, der også forhold som motivasjon og personlig egnethet blir vurdert, kan trolig bidra til et større mangfold i studentmassen, og på sikt blant legene i Norge. 
 

(…)

Andre grupper utenlandsstudenter bruker 36 – 48 timer til studier i vanlige uker og 42 – 52 timer i eksamensperioder. En undersøkelse blant medisinstudenter på lavere nivå i Norge har vist at disse bruker i snitt 31 timer en vanlig uke (15). En studie av viderekomne medisinstudenter i Norge viser at disse studerer ca. 35 timer per uke (16). Selv om vi må ta høyde for at semesterlengden kan variere, og at arbeidsinnsats per uke ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av arbeidsinnsatsen per år, synes det klart at norske medisinstudenter i utlandet nedlegger betydelig mer innsats i studiene enn sine medstudenter i Norge. 
 

I tabell 4 ser du at timeantallet i en vanlig uke er høyest i Øst-Europa, med 56 timer per uke i en vanlig uke. 

https://tidsskriftet.no/2000/08/aktuelt/medisinstudenter-trives-i-utlendighet

Denne er også verdt å lese. 
 

Anonymkode: f9105...686

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hehe, se svaret mitt over. Du har aldri studert i Øst-Europa selv, har du det? Legeforeningen gjorde i sin tid en undersøkelse på tidsbruk på studiene blant norske medisinstudier, se linker under.  
Jeg kjenner flere arbeidsgivere som foretrekker ansatte som har studert i Ungarn, fordi sitat: «Vi vet i alle fall at de kan jobbe.»

Ikke nye tall, men det er nok ikke så ulikt nå:

https://tidsskriftet.no/2001/05/klinikk-og-forskning/norske-medisinstudenter-i-utlandet-bakgrunn-studieinnsats-og

Som vist i tabell 4 bruker utenlandsmedisinere gjennomsnittlig 49 timer på studier i en vanlig uke, og 62 timer i eksamensperioder. Det er studentene i Øst-Europa som nedlegger mest arbeid i studiene. En mulig årsak til dette kan være strenge faglige krav, hele 56 % av dem som studerer i Øst-Europa mener at de faglige kravene som stilles ved eksamener og prøver er for strenge. Kun 17 % av studentene i Norden har samme oppfatning.

På bakgrunn av at studentene i Øst-Europa har noe lavere karaktersnitt fra videregående skole, kunne det tenkes at de arbeidet mye for å kompensere for lavere kunnskapsgrunnlag. Tendensen går imidlertid i retning av at de med høyest karakterbakgrunn investerer mest tid i studiene.

Du snakker om studenter med under 4 i snitt - i denne undersøkelsen utgjorde de bare 9% av studentene i Øst-Europa.

Resultatene gir grunn til å avlive myten om at de som studerer medisin i utlandet har dårlige karakterer. De fleste har imidlertid dårligere karakterer enn det som kreves for å komme inn på studiet i Norge. Mange utenlandske læresteder baserer opptaket på intervjuer i tillegg til karakterer. Slike utvelgingsprosedyrer, der også forhold som motivasjon og personlig egnethet blir vurdert, kan trolig bidra til et større mangfold i studentmassen, og på sikt blant legene i Norge. 
 

(…)

Andre grupper utenlandsstudenter bruker 36 – 48 timer til studier i vanlige uker og 42 – 52 timer i eksamensperioder. En undersøkelse blant medisinstudenter på lavere nivå i Norge har vist at disse bruker i snitt 31 timer en vanlig uke (15). En studie av viderekomne medisinstudenter i Norge viser at disse studerer ca. 35 timer per uke (16). Selv om vi må ta høyde for at semesterlengden kan variere, og at arbeidsinnsats per uke ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av arbeidsinnsatsen per år, synes det klart at norske medisinstudenter i utlandet nedlegger betydelig mer innsats i studiene enn sine medstudenter i Norge. 
 

I tabell 4 ser du at timeantallet i en vanlig uke er høyest i Øst-Europa, med 56 timer per uke i en vanlig uke. 

https://tidsskriftet.no/2000/08/aktuelt/medisinstudenter-trives-i-utlendighet

Denne er også verdt å lese. 
 

Anonymkode: f9105...686

Jeg har selvfølgelig aldri studert i Ungarn, hvorfor skulle jeg gjøre det? 
 

Det er ikke én arbeidsgiver som foretrekker studenter fra Ungarn, om du bla. Ser på hvem som får LIS-stillinger blir norske studenter konsekvent valgt framfor de som har studert i øst-europa.

Og hva har det å si at dere studerer 56 timer i uka? Om jeg springer et marathon på 2 timer, og du bruker 6 timer, har vi fremdeles tilbakelagt samme distanse. På samme måte som norske medisinstudenter forstår pensum betraktelig raskere enn de som studerer i utlandet.

[AnonymBruker]

Var det ikke en artikkel i VG eller noe om at de strøk utenlandske elever med vilje i Polen? Slik at de måtte betale mer?

Anonymkode: 86e1c...02f

[AnonymBruker]

Studerer selv i Polen. Det er knallhardt, både fysisk og psykisk, men i det minste kommer vi ut langt mer hardhudet enn studentene i Norge. 

Anonymkode: 19e94...b49

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (4 timer siden):

Det er ikke karakterkrav for å komme inn på medisin i øst europa, alle som vil kommer inn. Det er heller ikke spesielt vanskelig, men det sier seg selv at studenter som har under 4 i snitt fra VGS vil slite, på samme måte som de gjorde på VGS. til tross for det kommer de aller fleste seg fint gjennom. Om kvaliteten på studentene var lik den i Norge ville det nok ikke vært noe klaging heller.

Tror det er en blanding. Siden elevene i Øst-Europa er svakere faglig, vil de oppleve det mye vanskeligere enn medisinstudenter i Norge. Norge er jo kjent for å være et "chilleland" når det kommer til alt, østeuropeere har mye hardere kjør i utdanningssystemet enn i Norge. I Norge seiler folk gjennom vgs med gode karakterer uten så mye innsats. Tror ikke du finner det i Øst-Europa.

Anonymkode: 4f896...e72

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Tror det er en blanding. Siden elevene i Øst-Europa er svakere faglig, vil de oppleve det mye vanskeligere enn medisinstudenter i Norge. Norge er jo kjent for å være et "chilleland" når det kommer til alt, østeuropeere har mye hardere kjør i utdanningssystemet enn i Norge. I Norge seiler folk gjennom vgs med gode karakterer uten så mye innsats. Tror ikke du finner det i Øst-Europa.

Anonymkode: 4f896...e72

Nei. Norge skårer mye høyere enn bla. Ungarn på PISA som måler både naturfagsferdigheter, matematikk og lesing. Om noe er da produktet av dette «hardkjøret» at de lærer mindre og presterer dårligere. 
 

Videre er det ikke hvor «gode» karakterene dine er som har noe å si, men hvor gode de er sammenlignet med andre. Norge utdanner mange færre leger enn disse østblokklandene, så konkurransen for å komme inn er mye høyere.

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (7 minutter siden):

Nei. Norge skårer mye høyere enn bla. Ungarn på PISA som måler både naturfagsferdigheter, matematikk og lesing. Om noe er da produktet av dette «hardkjøret» at de lærer mindre og presterer dårligere. 
 

Testes elevene da på lik måte i målingen?

Kastanjefrø skrev (7 minutter siden):

Videre er det ikke hvor «gode» karakterene dine er som har noe å si, men hvor gode de er sammenlignet med andre. Norge utdanner mange færre leger enn disse østblokklandene, så konkurransen for å komme inn er mye høyere.

Befolkningen i Norge er jo mye lavere da.

Anonymkode: 4f896...e72

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Testes elevene da på lik måte i målingen?

Befolkningen i Norge er jo mye lavere da.

Anonymkode: 4f896...e72

Hele poenget med PISA er at testene er like.

det er åpenbart snakk om i forhold til befolkningen, er du også medisinstudent fra polen? 

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (5 timer siden):

Det er ikke én arbeidsgiver som foretrekker studenter fra Ungarn, om du bla. Ser på hvem som får LIS-stillinger blir norske studenter konsekvent valgt framfor de som har studert i øst-europa.

 

Sant det, som med alt annet, er det nok best å studere i Norge. Det er en grunn til at folk tar opp fag som privatister og sliter år etter år for å få 6-ere i fag som historie, geografi o.l., nettopp fordi de har endelig realitetsorientert seg angående hvordan systemet er bygd opp i Norge. Det er ikke bare leger som blir "belønnet" for å studere i Norge med tanke på LIS-stillinger, det gjelder også de aller, aller fleste andre fagretninger også, med kanskje to - tre sære fag-unntak. 

Alle disse fine ordene som "internasjonalisering" når det gjelder utdanning og det er studere utenfor Norge er i praksis bare tull og er stort sett et tapsprosjekt. Bare se på psykologi studentene fra Ungarn, og hvor hardt de måtte kjempe og tåle nederlag etter nederlag på rekke og rad, forsinkelser m.m. 

https://khrono.no/dommen-er-klar-elte-studentene-tapte-i-retten-igjen/580930

Anonymkode: 52ac4...ec6

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Alle disse fine ordene som "internasjonalisering" når det gjelder utdanning og det er studere utenfor Norge er i praksis bare tull og er stort sett et tapsprosjekt.

Med internasjonalisering menes ikke øst-europa school of exploiting the EU education system for money, men skoler som faktisk beriker norske fagmiljøer og gir andre perspektiver. 

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (59 minutter siden):

Hele poenget med PISA er at testene er like.

det er åpenbart snakk om i forhold til befolkningen, er du også medisinstudent fra polen? 

Har ikke lest om PISA før, så derfor jeg spurte.

Nei, det er jeg ikke. Spydige holdninger du har...

Anonymkode: 4f896...e72

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (7 minutter siden):

Med internasjonalisering menes ikke øst-europa school of exploiting the EU education system for money, men skoler som faktisk beriker norske fagmiljøer og gir andre perspektiver. 

Nå kom du med noen "pene ord" selv, det vil si, uten noe innhold. Det er kun 4% av studentene i Norge som studerer i utlandet på fulltid, nemlig 13.533 (gjelder året 2020) ut av mer enn 312.000 totalt sett (gjelder året 2021).

https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning

SSB kommer med nye tall nå den 31.mars.

De aller fleste blant disse 13.533 som studerer på fulltid er nettopp ved skoler som tar betalt for utdanning en kan få gratis i Norge. Studentene sitter igjen med massiv studiegjeld på 700.000 - 800.000 kr eller mer etter en bachelor + 1-årig master fra blant annet engelsk-språklige land. Det er helt tragisk og det beriker ikke norske fagmiljøer å ta en bachelor + 1-årig master i UK, USA eller Australia.

Hvis du tenker på at Ph.D skal bidra til å berike norske fagmiljøer, så er det svært få norske statsborgere som tar en Ph.D i utlandet, og selv det er også, som oftest, et økonomisk tapsprosjekt. 

Den såkalte internasjonaliseringen er en stor vits, siden det er studenten som må ta massive kostnader i form av studielån for å kunne studere i utlandet over en lengre periode, samtidig som det IKKE lønner seg, for i Norge er det slik at man får best uttelling med en gratis, norsk utdanning.

Og det er det vi snakker om her, hvor det er best å studere, med tanke på jobbmuligheter, og det beste er å studere i Norge.

Internasjonaliseringen har vært en vits i en årrekke og det fortsetter å være en vits for full styrke. 

Antall studiesteder som tidligere kvalifiserte til ekstra tilleggsstipend er blitt kuttet kraftig ned, eller rettere sagt, halvert.

https://lanekassen.no/nb-NO/presse-og-samfunnskontakt/nyheter/farre-universiteter-og-hogskoler-i-utlandet-gir-rett-til-utvidet-stipend-til-skolepenger-fra-hosten-2022/

Dette forslaget som ble fremmet av Høyre - Frp - V - KrF regjeringen, ble videreført nå av dagens regjering. Det betyr at både Høyre, Frp, Venstre, KrF, AP og SP støtter denne halveringen i antallet studiesteder.

Det vi ser nå for tiden - spesielt nå fra høsten 2022 - etter alle praktiske parametere, er at antallet norske studenter i utlandet vil fortsette å gå ned, og de få som studerer i utlandet på ulike nivåer er som regel folk fra øvre middelklasse og oppover, med foreldre som har godt med penger å brenne på sine barn som studerer. Fordi det man får låne av Lånekassen er ikke i nærheten av å dekke de faktiske kostnadene en student må bære ved å studere ved et av disse studiestedene, da den norske kronen er fortsatt meget svak. 

Internasjonalisering er blitt noe den økonomiske eliten kan holde på med, siden de ikke trenger å forholde seg til de økonomiske realitetene som blant annet folket og studenter fra arbeiderklassen må forholde seg til.

Hvis man ønsker ekte internasjonalisering, så burde lånebeløpet og spesielt stipendandelen ha vært betydelig høyere.

Ironien blir komplett nå som den forrige Høyre - Frp regjeringen ville kompensere dette kuttet med å gjøre det mer attraktivt å ta en kortvarig utveksling til land som India, Russland, Japan og Brasil. Det er til å le av. Nesten ingen norske studenter kommer til å reise på utveksling til disse landene og ekstra økt stipend for utveksling vil fortsette å være fantasi-greier som Høyre -Frp har kokt opp før de måtte gå av.

Anonymkode: 52ac4...ec6