Hvorfor få barn?

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett, jeg forstår veldig godt at de fleste ønsker seg barn, og alle sier det er det beste som har skjedd dem. Men er det det?

Jeg ser gang på gang x antall ganger over alt folk klager over tilværelsen. Det er ikke ekteskap som ødelegger forhold, det er jo barn. De får rett og slett ikke tid til hverandre. Og er det verdt det å være stressa, utslitt, fattigere og ingen tid til seg selv i såå mange år før man får fred og ro? 

Er det noen her som angrer inni seg, selv med forståelsen over at man elsker barna sine over alt? Ville du valgt annerledes? Forstår at det er vanskelig å tenke sånn. Men det er jo årevis av ens eget liv man setter på vent for å lage et bra liv for noen andre 

Anonymkode: 38c83...cfe

[AnonymBruker]

Jeg angrer aldri på barnet, men tilværelsen. Vanskelig å forklare..

Jeg ville aldri levd et liv uten barnet mitt, men samtidig så er det enkelte situasjoner hvor jeg tenker at «det hadde vært mye enklere uten barn», men jeg ville ikke byttet de situasjonene med barnet mitt.

Når man får barn så vet man ikke hva man går til, man kan ha vært med så mange barn man bare vil men det blir aldri det samme som egne. Det er et helt annet ansvar som mange kanskje ikke takler sammen.

hvis jeg skulle valgt noe annerledes, så ville jeg ventet 2 år til med å få barn.

Anonymkode: ceb81...68b

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på barna mine og ville valgt det samme igjen om jeg kunne, men jeg har STOR forståelse for at noen ønsker et liv uten barn. For det er slitsomt, og du mister all frihet. Bare det å kunne sette seg ned i 2 minutter når du selv ønsker. 

Så ja jeg skjønner hva du mener, men ville gjort det samme igjen.

Anonymkode: 3c92e...2fe

[Tone83]

Jeg har angrer mange ganger. Savner friheten min, savner fred og ro. 

[Klikker83]

Jeg angrer ikke på barna, men det er ikke til å stikke under en stol at det er en slitsom tilværelse. Noen ganger er jeg så sliten at jeg har fysisk vondt i kroppen. Man mister mye frihet og livet kretser i stor grad rundt barnets gjøremål enten man vil eller ikke. Klesvasken når nye høyder, huset er alltid rotete, man får dårligere økonomi og det er lite tid til å prioritere forholdet.  Allikevel og på tross av dette er jeg nå gravid med mitt 3 barn, så noe positivt er det jo. Jeg er aldri ensom, livet har fått større mening og jeg mener jo oppriktig at man ikke har opplevd ekte kjærlighet før man får barn. Det er jo en annen kjærlighet enn det man får til en kjæreste da så det kan ikke sammenlignes heller. Vet egentlig ikke, tror bare at behovet for å få barn ligger biologisk nedfelt i mange av oss. Men barn er ikke nøkkelen til å bli lykkelig., tror man bare må velge det som føles riktig for en selv:-)

[AnonymBruker]

Jeg hadde angret om jeg fikk noen andre barn enn de jeg har.. 

Har 3 barn, veldig rolige, greie barn som krangler lite, viser oppriktig glede for alt de får, viser de er glad i besteforeldre, tanter og onkler osv, veldig høflige barn i alderen 6-13 år.

Jeg får av og til litt sjokk når vi har andre barn på besøk 😂  Får ofte høre fra andre at jeg vet ikke hva det vil si å ha krevende barn, det stemmer nok. De har hatt perioder med trass, men så går det over. 

Anonymkode: b8a93...b21

[AnonymBruker]

Klart det er en omvelting i livet å få barn. Men egne barn betyr alt for en, så det å få mindre (les ingen) frihet i noen år, dårligere økonomi og lite søvn er verdt det. Barn gir mye mer positivt i livet enn det man må gi gi opp av andre ting. 

Klart det i perioder kjennes for tøft og slitsomt, men så går den perioden over. Bekymringer er kanskje det verste, alt man bekymrer seg for. 

Jeg har aldri angret på barna mine, de betyr alt for meg og jeg hadde gjort alt om igjen selv om jeg vet at det ville bli veldig slitsomt.

Anonymkode: 5da6f...7b8

[AnonymBruker]

Siden jeg har opplevd min tantes liv og slutt, har jeg bevisst valgt å få 3 barn. Hun hadde alt, karriere, jobb, hjem, penger. Hun har valgt å ikke få mann og barn. Hun manglet timer i døgnet for å få gjort alt hun har planlagt. I en alder av 52 år har hun allerede sikret pensjonist tilværelsen. Hun passet på oss barna fra brødre og søster,tok oss med på alt mulig. Men da hun ble syk, så jeg henne gråte i hele 2 år over "helt mislykket liv" og at hun ville gjort alt annerledes, fått "hele pakka". Helt trist å høre og vitne til det. Da hun døde, døra ble lukket, ingen spurte etter hennes ting eller noe som helst. Det er verdt å få barn,bruke tid på dem, oppfostrei dem følelse av kjærlighet og tilknytning,familiefølelse osv. Jaja det kan hende barm slår seg vrang.

Anonymkode: eb9f1...756

[AnonymBruker]

"Jeg angrer ikke på å ha fått barn, men..." Typisk folk, de vil spre genene sine videre og that's it. 

Anonymkode: 45542...a9a

[Gjest Keikolina]

Har barn, katter og hund, er vel koselig da ❤

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Ofte. Kroppen har tatt stor skade av å bære frem og føde barn, det er rett og slett veldig kjipt.

Anonymkode: b1085...20c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Siden jeg har opplevd min tantes liv og slutt, har jeg bevisst valgt å få 3 barn. Hun hadde alt, karriere, jobb, hjem, penger. Hun har valgt å ikke få mann og barn. Hun manglet timer i døgnet for å få gjort alt hun har planlagt. I en alder av 52 år har hun allerede sikret pensjonist tilværelsen. Hun passet på oss barna fra brødre og søster,tok oss med på alt mulig. Men da hun ble syk, så jeg henne gråte i hele 2 år over "helt mislykket liv" og at hun ville gjort alt annerledes, fått "hele pakka". Helt trist å høre og vitne til det. Da hun døde, døra ble lukket, ingen spurte etter hennes ting eller noe som helst. Det er verdt å få barn,bruke tid på dem, oppfostrei dem følelse av kjærlighet og tilknytning,familiefølelse osv. Jaja det kan hende barm slår seg vrang.

Anonymkode: eb9f1...756

Hørtes fryktelig tungt ut!

Dette behøver allikevel ikke være representativt for alle som velger vekk barn. Årsakene til hvorfor man velger det vekk er nok viktig for hvordan det føles mot slutten. Alltid noen som velger feil for seg selv. De finnes blant de med barn også, dessverre. Og det er nok mange som ser for seg livet slik det "kunne vært" når de nærmer seg slutten, men det betyr ikke nødvendigvis at de valgte feil. Det betyr bare at ingen av oss kan få alt i liver, vi vil alle gå glipp av mer enn vi opplever og hadde vi valgt andre veier er det umulig å vite lm det ville gått bedre. Så, å få barn kun fordi man er redd for å havne der på slutten er en dårlig grunn for å få barn om det er eneste motivasjon. 

Anonymkode: 2be29...846

[AnonymBruker]

anbefaler ingen å få barn.

Anonymkode: 71753...89e

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke, og baby- og småbarnstiden er de beste årene til nå i livet mitt (har to barn på to og fire år). Jeg kan være sliten og det er ting jeg ikke rekker om dagen som jeg savner, men jeg trives med tilværelsen og vet det er mye jeg kommer til å savne når denne delen av livet er over. Jeg jobber i barnehage, fordi barn og oppvekst interesserer meg og jeg opplever å mye glede i å være sammen med barn. Akkurat det har vært litt mye de siste årene da, jeg kunne nok egentlig tenkt meg en annen jobb en periode mens jeg har småbarn selv. Men det kan hende en del av de som trives i pedagogiske yrker og omsorgsyrker kan ha lettere for å like selve tilværelsen med barn, fordi det er en interesse i tillegg til kjærligheten en har til barna sine. 

Anonymkode: 81da0...12c

[AnonymBruker]

Jeg ville nok valgt annerledes, ja. Behovet og kjærligheten for barnet mitt er jo der fordi barnet eksisterer, men jeg hadde ikke det behovet før barnet kom til verden. I tillegg er det ikke til å komme unna at ekteskap og andre forpliktende forhold er en særdeles dårlig deal for menn rent biologisk og sosialt. 

Jeg savner inderlig det slaraffenlivet jeg levde før, hvor jeg hadde flust av tid til mine egne greier, hyppig og heftig sex med kvinner jeg kunne kvitte meg med når de begynte å bli irriterende, nok søvn og hvile og ditto med overskudd og humør.

Anonymkode: adbae...c8d

[AnonymBruker]

Det eneste jeg savner fra tiden før barn er å være bekymringsfri. Siden vi valgte å «kun» få ett barn så har jeg ikke kjent så mye på det å være sliten eller at det har gått utover egentid eller parforholdet. 

Anonymkode: 72467...0ac

[AnonymBruker]

Det hadde ikke gjort meg noe om jeg var barnløs. Misforstå meg rett, barnet i seg selv er et flott eksemplar. Faren, not so much.

Men hele livet har fått en varig omveltning. En ting mens barnet er mindreårig og bor hjemme, men hvor mye skal jeg ta hensyn til barnet når barnet flytter ut? Kan jeg flytte til et helt annet sted, omså i ett annet land? Eller bør jeg bli boende der det voksne barnet er? Eller skal jeg holde på bolig som barnet vokser opp i? Hvor mye skal jeg hjelpe og være til stedet når barnet har flydd ut av reiret? Hva som barnet ikke vil flytte ut? Har veldig mange spørsmål om framtiden, dette er kun et lite utvalg.

Nå når barnet bor hjemme, tilpasses det mye. Middager, mine inne- og utetider, valg av bolig og sted, hverdag og ferier preges av hva barnet kan få nytte av. Drar liksom ikke på en ferie som kun jeg ønsker. Hele min hverdagsrutine er for barnets del. Nå er heldigvis barnet så stort at jeg kan sove lengre i helgene og ikke må våkne/stå opp med barnet, så jeg ser jo lys i enden av tunnellen.

Har kun et barn, alene. Et barn er ett mer enn hva jeg hadde planlagt. Blir ikke flere barn.

Anonymkode: 29889...a98

[Gjest lurven]

Her var det mye klaging. Visst kan der være slitsomt å få barn. Men man får også mye tilbake ved å ha barn.

[AnonymBruker]

Åh, det kan være så fint å ha barn. Jeg fikk barn sent og ville egentlig ikke ha, men fikk likevel. Og de første årene var veldig tøffe, og jeg angret mange ganger. Men den følelsen av den lille treåringen som klatrer opp i fanget mitt, sier "glad i deg, mamman min" og stryker meg på kinnet. Det er ingenting som slår den. Eller når jeg gir en gulrotbit mens jeg lager middag og han sier "takk mamma!" og ser på meg som om jeg har gitt ham gull, den gir varme altså ❤️ 

Jeg er stort sett alene, og pappaen er helgepappa, men jeg hadde aldri bytta bort barnet mitt mot noe. Skjønte ikke denne kjærligheten før jeg fikk barn. Vet det er en klisje, men det er en grunn til det 😄 

Anonymkode: e3760...ec7