Sliter med utdanningsvalg

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med å finne ut hva jeg skal utdanne meg som.

Det er som om ingenting er interessant nok, og den eneste motivasjonen da blir lønning.

Jeg har jobbet i barnehage, det var ikke noe for meg i lengden. Ble så sliten mentalt, selvom jeg elsket å være rundt barna.

Jeg har vært innom tanken på Juss/Advokat/politijurist, vernepleier, sivilingeniør og selvstendig næringsdrivende. Hadde det vært opp til meg skulle jeg gjerne jobbet for meg selv, uten sjef og med noe jeg aldri blir lei av, men så er det den usikre fremtiden som setter meg tilbake. Skulle gjerne vært dyrebonde, og drevet med heste og hundeoppdrett, men klarer samtidig ikke tenke det kan hverken lønne seg eller være etisk riktig å bare avle på dyr. Bonde kunne jeg fint vært, men igjen ønsker jeg en mer sikrere fremtid.

Jeg er ei jente på 23, har 4,2 i snitt ca, og har ikke sjans på vernepleier per dags dato... Jeg føler jeg enten må jobbe i omsorgsbolig i et turnusopplegg, eller med et yrke som gir meg god råd og hvor motivasjonen er penger.

Noen som har gode råd, eller erfaring med sivilingeniør, vernepleier osv? Det trengs jo mye vernepleiere, ser det er haugevis av annonser på finn.

Anonymkode: df974...c76

[AnonymBruker]

Må bare legge til at min utfordring psykisk begrenser arbeidsmarkedeg litt for meg, og det er at jeg ikke tar heis, fly eller tog. Jeg har ekstrem klaustrofobi over ting jeg ikke har kontroll over, men hadde jeg hatt et sett med nøkler kunne jeg fint taklet å være fengselsbetjent.. for da er jeg selv i større kontroll, og ikke så innesperret.

Må legge til at fengselsbetjent har jeg også vurdert tanken på, men vet det ikke er så veldig god lønn, og usikker på jobbutsiktene?

Anonymkode: df974...c76

[AnonymBruker]

Lærer? Det er slitsomt det også, men kanskje mindre enn barnehage.

Anonymkode: fd880...fbf

[Rosa Dartle]

Med 4,2 i snitt er det kanskje ikke allverdens å velge i? Kan være lurt å finne ut hva som motiverer deg mest; lønn, arbeidsoppgaver, type hverdag osv. 

Ut ifra det lille du skriver synes jeg bachelor i juss høres fornuftig ut. Da slipper du å forholde deg til for mye mas og kjas og det er grei lønn, og du kan jobbe som saksbehandler nesten hvor som helst.

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (5 minutter siden):

Med 4,2 i snitt er det kanskje ikke allverdens å velge i? Kan være lurt å finne ut hva som motiverer deg mest; lønn, arbeidsoppgaver, type hverdag osv. 

Ut ifra det lille du skriver synes jeg bachelor i juss høres fornuftig ut. Da slipper du å forholde deg til for mye mas og kjas og det er grei lønn, og du kan jobbe som saksbehandler nesten hvor som helst.

Har vurdert dette lenge. Jeg må nok ta opp litt fag, tror snittet mitt ligger på 4.6 nå, jeg skrev feil i første innlegg. Men både Juss og vernepleier har høyt snitt, så skal ta meg frem til neste høst med å ta opp fag, for å øke karakter. Skal se ann bachelor i Juss, da er jo masteren lettere å, skulle man ville det senere.

Takk for svar!

Anonymkode: df974...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Lærer? Det er slitsomt det også, men kanskje mindre enn barnehage.

Anonymkode: fd880...fbf

Bestevenninna tar master i lærer på siste året nå til høsten, det er ikke noe for meg!🙈Kunne gjerne jobbet med eldre barn, men tvilsomt som lærer, faget interesserer meg så ekstremt lite, selv om det er en viktig jobb!..

Anonymkode: df974...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

eg har jobbet i barnehage, det var ikke noe for meg i lengden. Ble så sliten mentalt

Hva var det som gjorde at du ble sliten mentalt? Var det det å ha ansvar for andre mennesker, hadde det å gjøre med det sosiale med kollegene dine, handlet det om det faglige innholdet i barnas hverdag eller noe annet?  
Opplever du å bli sliten på samme måte i andre arenaer? Var det f.eks. noen skolefag som du også ble mentalt sliten av? 

Anonymkode: 6e258...2ad

[AnonymBruker]

Dyrepleier?

Anonymkode: 5cf20...f07