Sosiale media narsissist? -eller er det noe annet galt med meg?

[AnonymBruker]

Jeg lurer genuint på hva det er jeg "lider" av. 
Ønsker ingen flåsete kommentarer selv om dette kanskje høres helt hinsides latterlig ut, da dette er et genuint problem for meg.

Jeg har siden tidlig 20 åra vært veldig populær på sosiale media. Har aldri postet seksuelt innhold eller noe i nærheten av det, kun humor og hobby. Jeg har tiltrekt meg mye mannlig "publikum" oppigjennom åra, pga mine maskuline interesser og hobbyer. Dette i kombinasjon med et utseende som de fleste tydeligvis finner tiltrekkende, har dette ført til særs mye oppmerksomhet. 
Jeg reiste også en del, og gjorde mye gøy som selvfølgelig ble postet på sosiale medier, fikk daglig meldinger om hvor misunnelig folk var på meg, og fikk daglig bekreftelse på hvor "kult" et liv jeg levde. All denne oppmerksomhet, misunnelse og beundring fra andre ga meg en slags rus. Jeg var liksom noe. Folk, både jenter og gutter, såg opp til meg, og jeg elsket det.
 

Nå blir jeg 31 år i år, og for 2 år siden ble jeg sammen med den snilleste mannen jeg noen gang har møtt. Vi har det veldig fint sammen. 
Jeg ble mindre aktiv på sosiale medier, og nå har det dødd helt ut. Jeg poster skjeldent, og når jeg først poster en selfie eller noe fra trening så syns jeg nesten det er flaut, av en eller annen grunn.

Samtidig har jeg et stort savn til det å bli "sett" av andre.. beundringen. Viten om at jeg ble snakket om, og all bekreftelsen på at jeg var noe. At folk husker meg, og kanskje tenker på meg og alt jeg gjør og oppnår i livet. Alle menn som sendte meldinger og kommenterte, alle damer som ble sjalu over min popularitet. 

Men spørsmålet mitt er: Er det bare jeg som har en vrangforestilling om at jeg har vært noe mer enn jeg egentlig har vært? Har noen her inne sett noen på sosiale medier som du bare aldri har klart å glemme?

Og hvorfor er det så viktig for meg å være noe for "hele verden", når jeg har en mann som elsker meg og som jeg elsker tilbake? Er dette narsisissisme?

Anonymkode: ea634...a88

[AnonymBruker]

Dette er ikke narsissime. Du fikk mye positiv oppmerksomhet pga reelle grunner: utseende, personlighet, interesser. Det er helt naturlig å savne dette. 

Om du "var" noe mer enn du faktisk var, kan jeg ikke svare på. Jeg tror heller kanskje at denne greia med sosiale medier var en tid i livet ditt hvor du oppnådde ditt potensiale. Dette er en "high" som ikke kan erstattes av noe. Å søke denne er også naturlig. 

Om jeg husker randomme folk som levde kule liv i linsa på SoMe? Nei. Men det er folk jeg savner fra SoMe som jeg kjente, ja. 

Anonymkode: 3dc44...55b

[AnonymBruker]

Jo, dette er narsissisme. Narsissister har ofte noe å vise frem, som de mottar bekreftelse og beundring for. Det er det sterke behovet for applaus fra andre -såkalt narcissistic supply - som definerer narsissismen. En vellykket, psykologisk utvikling (fra barn til voksen) innebærer nettopp at den voksne/modne personen blir i stand til å «trøste» seg selv, og opprettholde en sunn selvfølelse, uten forsyninger utenfra.

Anonymkode: 7b507...802

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg var ikke populær på sosiale media, men det steg fort, så lenge jeg hadde noe interessant å komme med. Det er mange grunner til at jeg ikke forble aktiv men det er en grunn og den andre grunnen er pandemien som satte begrensninger. Nå er jeg 30 og har vanlig jobb. Trives, men jeg klarer ikke helt å innse at tiden min kanskje er over. Den tiden der ting var spennende og mer uforutsigbart. Og jeg fikk mer oppmerksomhet fra folk for hva jeg gjorde. Jeg ble også mobbet der jeg vokste opp, og det var liksom deilig at disse hadde vanlige kjedelige liv mens jeg var den som ble fulgt med på og gjorde noe annerledes. Så det er litt nedtur å bare leve et slik vanlig liv. Jeg vet ikke om det noen gang skjer, men jeg går liksom og venter på at tiden skal komme tilbake. 
Så har jeg alltid tenkt på det med alderen. Man kan ikke leve på sosiale medier resten av livet? Isåfall ikke på den måten som vi gjør som unge. Vi poster ikke akkurat bilder av oss selv som 75 åringer og forventer masse komplimenter. Så er jeg blitt mer voksen i sinnet, ser jo at man trenger mer enn bare et utseende også. 

Anonymkode: 81275...21b

[AnonymBruker]

Ja, det er et narsisistisk trekk. Men en grad av narsissisme er sunt, det driver mennesket.
Alle liker å bli beundret på en eller annen måte. Du er normal. 

Anonymkode: 1d153...186

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jo, dette er narsissisme. Narsissister har ofte noe å vise frem, som de mottar bekreftelse og beundring for. Det er det sterke behovet for applaus fra andre -såkalt narcissistic supply - som definerer narsissismen. En vellykket, psykologisk utvikling (fra barn til voksen) innebærer nettopp at den voksne/modne personen blir i stand til å «trøste» seg selv, og opprettholde en sunn selvfølelse, uten forsyninger utenfra.

Anonymkode: 7b507...802

Ts er ikke narsissist. En narsissist driver konkurranse og er sjalu på andres suksess. 

Anonymkode: 81275...21b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts er ikke narsissist. En narsissist driver konkurranse og er sjalu på andres suksess. 

Anonymkode: 81275...21b

TS er ikke narsissist, men det er et narsissistisk trekk å like å bli beundret. Vi har alle narsissistiske trekk, i større eller mindre grad

Anonymkode: 1d153...186

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS er ikke narsissist, men det er et narsissistisk trekk å like å bli beundret. Vi har alle narsissistiske trekk, i større eller mindre grad

Anonymkode: 1d153...186

Alle liker å bli beundret. Å sykeliggjøre normale menneskelige behov er uintelligent. 

Anonymkode: 3dc44...55b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Alle liker å bli beundret. Å sykeliggjøre normale menneskelige behov er uintelligent. 

Anonymkode: 3dc44...55b

1. Narsissist er ikke en sykdom. Finnes ikke i norsk diagnosesystem. Det er en personlighetsforstyrrelse.
2. Det er forsatt et narsissistisk trekk. Vi har det alle. Les opp på det, så forstår du. Uten noen form for narsissistiske trekk, ligger du dårlig an som menneske. Man bør elske seg selv. 

Anonymkode: 1d153...186

[AnonymBruker]

Du er jo ute etter bekreftelse...det sier sitt.

Anonymkode: 26b42...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

1. Narsissist er ikke en sykdom. Finnes ikke i norsk diagnosesystem. Det er en personlighetsforstyrrelse.
2. Det er forsatt et narsissistisk trekk. Vi har det alle. Les opp på det, så forstår du. Uten noen form for narsissistiske trekk, ligger du dårlig an som menneske. Man bør elske seg selv. 

Anonymkode: 1d153...186

hvis du ikke forstår hva jeg skriver, kan vi ikke diskutere. 

Anonymkode: 3dc44...55b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

hvis du ikke forstår hva jeg skriver, kan vi ikke diskutere. 

Anonymkode: 3dc44...55b

Om du ikke klarer å gjøre deg forstått, kan vi ikke diskutere

Anonymkode: 1d153...186

[AnonymBruker]

Det er et narsissistisk trekk, ja. I likhet med millioner av andre som dyrker den narsissistiske kulturen på sosiale medier. Narsissismen lever i beste velgående.

Nei, man kan ikke si du har en personlighetsforstyrrelse fordi du har det oppmerksomhetsbehovet. Best å holde tunga litt rett i munn, altså..

Anonymkode: 31299...975

[AnonymBruker]

Du liker oppmerksomhet. Det er vi mange som gjør. Ingen grunn til å sykeliggjøre det i seg selv. 

Anonymkode: 59ade...100

[AnonymBruker]

Du er en god, gammeldags attention whore! Ingen skam i vår tidsalder😌 Av en eller annen grunn..

Anonymkode: 22bc8...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

1. Narsissist er ikke en sykdom. Finnes ikke i norsk diagnosesystem. Det er en personlighetsforstyrrelse.
2. Det er forsatt et narsissistisk trekk. Vi har det alle. Les opp på det, så forstår du. Uten noen form for narsissistiske trekk, ligger du dårlig an som menneske. Man bør elske seg selv. 

Anonymkode: 1d153...186

Narcissistic personality disorder er en personlighetsforstyrrelse - altså en relativt alvorlig psykisk lidelse. Den er spesielt alvorlig fordi den anses for å være nærmest behandlingsresistent, og fordi den kan være svært skadelig for omgiveelsene til den som lider av forstyrrelsen.

Og ja, fagfolk snakker om gradet av narsissisme på en skala, der de mest alvorlige utslagene defines som personlighetsforstyrrelse. 
 

Nei, narsissisme er ikke noe vi trenger. Den skiller seg fra en moden, sunn selvfølelse, ved at narsissisten - på samme måte som det umodne barnet - hele tiden krever påfyll (bekreftelse og beundring) fra andre mennesker. Narsissisten mangler altså i større eller mindre grad evnen til å respektere og ha tillit til seg selv uten kontinuerlig applaus.

Anonymkode: 7b507...802

[AnonymBruker]

https://forskning.no/informasjonsteknologi-internett-ntnu/likes-pavirker-humoret/539901

Anonymkode: 163ed...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg lurer genuint på hva det er jeg "lider" av. 
Ønsker ingen flåsete kommentarer selv om dette kanskje høres helt hinsides latterlig ut, da dette er et genuint problem for meg.

Jeg har siden tidlig 20 åra vært veldig populær på sosiale media. Har aldri postet seksuelt innhold eller noe i nærheten av det, kun humor og hobby. Jeg har tiltrekt meg mye mannlig "publikum" oppigjennom åra, pga mine maskuline interesser og hobbyer. Dette i kombinasjon med et utseende som de fleste tydeligvis finner tiltrekkende, har dette ført til særs mye oppmerksomhet. 
Jeg reiste også en del, og gjorde mye gøy som selvfølgelig ble postet på sosiale medier, fikk daglig meldinger om hvor misunnelig folk var på meg, og fikk daglig bekreftelse på hvor "kult" et liv jeg levde. All denne oppmerksomhet, misunnelse og beundring fra andre ga meg en slags rus. Jeg var liksom noe. Folk, både jenter og gutter, såg opp til meg, og jeg elsket det.
 

Nå blir jeg 31 år i år, og for 2 år siden ble jeg sammen med den snilleste mannen jeg noen gang har møtt. Vi har det veldig fint sammen. 
Jeg ble mindre aktiv på sosiale medier, og nå har det dødd helt ut. Jeg poster skjeldent, og når jeg først poster en selfie eller noe fra trening så syns jeg nesten det er flaut, av en eller annen grunn.

Samtidig har jeg et stort savn til det å bli "sett" av andre.. beundringen. Viten om at jeg ble snakket om, og all bekreftelsen på at jeg var noe. At folk husker meg, og kanskje tenker på meg og alt jeg gjør og oppnår i livet. Alle menn som sendte meldinger og kommenterte, alle damer som ble sjalu over min popularitet. 

Men spørsmålet mitt er: Er det bare jeg som har en vrangforestilling om at jeg har vært noe mer enn jeg egentlig har vært? Har noen her inne sett noen på sosiale medier som du bare aldri har klart å glemme?

Og hvorfor er det så viktig for meg å være noe for "hele verden", når jeg har en mann som elsker meg og som jeg elsker tilbake? Er dette narsisissisme?

Anonymkode: ea634...a88

Msk som har behov for validering utenfra har et svakere og mer ustabilt selvbilde. Dette kan løses med å få en livsmening, å tjene andre (få barn feks) og oppleve mye mestring mht. å få brukt dine talenter. Omgås folk som bygger deg opp og kutt ut sosiale medier- det som du legger frem der er et falsk og idealisert selv og jo mer det avviker fra virkeligheten, desto mer skade på selvbildet.

Anonymkode: d1596...ea0

[AnonymBruker]

Er det ikke andre gang du oppretter denne tråden? 🤔

Uansett. Narsissister er fryktelig stygge med andre mennesker. At du liker oppmerksomhet, er noe helt annet.

Anonymkode: 7e6cd...a35

[Becky]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2022 den 22.14):

Jo, dette er narsissisme. Narsissister har ofte noe å vise frem, som de mottar bekreftelse og beundring for. Det er det sterke behovet for applaus fra andre -såkalt narcissistic supply - som definerer narsissismen. En vellykket, psykologisk utvikling (fra barn til voksen) innebærer nettopp at den voksne/modne personen blir i stand til å «trøste» seg selv, og opprettholde en sunn selvfølelse, uten forsyninger utenfra.

Anonymkode: 7b507...802

Nei, du kan ikke diagnosene noen med narsissisme kun utifra at hun likte oppmerksomheten hun fikk. Narsisstiske trekk muligens men.. jeg er uenig i dette tilfelle. 

Jeg liker også oppmerksomheten jeg får (likes) når jeg legger ut et bilde f.eks på Instagram.  Jeg liker dermed ikke å legge ut så mye, men når jeg gjør det blir jeg glad av oppmerksomheten. Det er helt naturlig. Vi mennesker er sosiale dyr og vil helst ha bekreftelse på at det vi gjør eller legger ut blir godtatt av andre.  Sosiale medier er også laget slik at vi blir avhengig av «likes» og nettopp denne bekreftelsen. Må dermed ikke bety at du er en narsissist likevel. Selvopptatt kanskje. Narsissist nei. Dog er det mange narsissister som bruker sosiale medier som deres plattform for å fiske etter oppmerksomhet og dyrke et pompøst bilde av seg selv.

Sannsynligheten for at narsissisten ville spurt seg selv om de er narsissist er også ganske liten, da de tenker det de gjør er ubetinget rett og de fortjener denne oppmerksomheten på alle plan.