Hvorfor ønsket/fikk dere «bare» ett barn?

[AnonymBruker]

Hei,

Har en sønn på litt over 3 år. Utrolig glad for at jeg fikk sønnen min, og føler han er alt jeg trenger og ønsker ikke flere barn. 

Hvorfor valgte dere ett barn? Og hvordan har det hvert med enebarn opp gjennom tiden? Har dere angret på valget?

Anonymkode: 605b6...003

[AnonymBruker]

Jeg er ikke alenebarn, men kjenner mange.

Tantebarnet mitt er 15. Hun er alenebarn fordi de ikke fikk til å få flere. Moren ble gravid, men det endte alltid galt. Så de sa seg fornøyd med den ene de fikk.

En av mine beste venner er alenebarn. De fikk han som 40-åringer. Så ble hun gravid igjen, men det endte i spontanabort, så de fikk kun han.

To av søskenbarna mine er alenebarn. Onkelen min ble skilt og ingen av de fikk nye barn. Tanta mi ville ikke ha flere.

 

Anonymkode: 31cb7...140

[AnonymBruker]

Fordi vi ikke klarte å få flere. Ikke selvvalgt med andre ord, men det har gått helt fint. Vi har ofte James ansre barn( nå ungdommer) på aktiviteter, ferier osv

Anonymkode: 5a146...f2f

[AnonymBruker]

Fordi vi vil ha tid, energi og penger til å følge opp barnet godt nok. Nå har vi råd til flotte reiser, og hjelpe vår sønn ut på boligmarkedet senere i livet. 

Anonymkode: 291f8...419

[AnonymBruker]

Vil ha tid til mine egne ting. Å ha barn er enormt tidkrevende, selv om man er to foreldre. Flere enn ett barn gjør at man må nærmest gi slipp på alt av egne tidkrevende hobbyer, karrierer, og interesser. Det er helt uaktuelt for vår del. Derfor har vi kun ett barn.

Anonymkode: 02c46...ccc

[AnonymBruker]

Nå ender jeg opp med to barn, da. Gravid med termin snart. Men vurderte lenge enebarn. Og tror det hadde vært topp det og. 

Rett og slett fordi barn er enormt tidkrevende og energikrevende, og jeg vurderte å bruke den tiden og energien på andre ting i livet.

Anonymkode: 85c3c...971

[AnonymBruker]

Jeg husker de to første årene som veldig "mørke" år. Jeg slet litt med fødselsdepresjon og fikk angst etter ett tøft svangerskap og fødsel som endte med fødselskade. Ble liksom aldri meg selv igjen. Barnet vårt sov også veldig dårlig og jeg taklet det ikke særlig bra mtp jeg slet fra før av. Mannen hadde en jobb som gjorde at han var ukependler og ellers borte i uker/måneder i perioder. Jeg gråt så mye av utmattelse i de periodene husker jeg. Sykemelding og slet med å prestere på jobb. Ville egentlig bare gi opp alt. Mannen byttet jobb etter hvert. En 8-16 jobb, og jeg har det ikke like tungt lengre. Men det er helt åpenbart for meg at jeg ikke har kapasitet til ett barn til. Det er litt tungt også, fordi noen dager så skulle jeg ønske at jeg taklet det som de fleste andre. 

Anonymkode: 02b35...967

[AnonymBruker]

- økonomi

- mine egne personlige begrensninger

- tæret for mye på forholdet til moren, så vil ikke ta samme risiko igjen

- nok barn på samme alder i nær familie som vi kan dyrke tette forhold til, så søsken blir mindre viktig for barnets del

- føler vi skjøt gullfuglen med det barnet vi allerede har, og tenker at ingenting kan toppe det uansett

Jeg vil rett og slett bare leve noenlunde komfortabelt, både økonomisk og tidsmessig, og i et velfungerende og kjærlig parforhold som danner rammen rundt en god oppvekst.

Hilsen far. 

Anonymkode: 53bea...b62

[Gjest Suzanne]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei,

Har en sønn på litt over 3 år. Utrolig glad for at jeg fikk sønnen min, og føler han er alt jeg trenger og ønsker ikke flere barn. 

Hvorfor valgte dere ett barn? Og hvordan har det hvert med enebarn opp gjennom tiden? Har dere angret på valget?

Anonymkode: 605b6...003

Hei. Har ett voksent barn. Far ville ha to. Jeg ville egentlig ikke ha barn, men ble gravid (på p- piller), og ønsket ikke ta abort. Da barnet var 2 år, ble far og jeg "separert". Jeg er derfor veldig glad for at vi ikke hadde flere.

Et enebarn får enormt mye kjærlighet fra alle kanter. Oppfølging av ett barn er enklere. Det er en økonomisk fordel å være enebarn (enearving).

Det er enklere for en enslig kvinne å få en god karriere når hun bare har ett barn. Pensjonsmessig er det også en fordel for kvinnen. Jeg opplever dessuten at jeg kan "vende tilbake til livet", dra på byen, reise osv. 

[AnonymBruker]

Det å få barn var nye mye MYE mer tøffere enn jeg noen sinne klarte å se for meg. Svært lite søvn har rett og slett ødelagt meg og mitt søvnmønster. Forholdet har fått seg en real test. Elsker barnet mitt over alt på jord men jeg oppdaget at jeg er rett og slett ikke så tålmodig og flink som jeg burde 😔 Masse dårlig samvittighet og følelsen av å ikke mestre mammarollen er tung å bære. Tør ikke utsette meg for en ny runde.

Anonymkode: d6987...39b

[AnonymBruker]

Er enebarn selv, oppvokst i en sosial familie med mye turer etc sammen med andre familier. 

Viderefører det samme med mitt enebarn. 

For meg tror jeg det aller verste med å ha to, ville vært krangling og egling. Det bare fikser jeg ikke. Blir helt sprø av sånne søskenpar. 

Anonymkode: dea9d...ad7

[AnonymBruker]

Har ett barn, vurderer å gi meg der fordi jeg er så redd for å få forverring av skadene jeg fikk ved første fødsel. Underlivsskader er så nedsettende for livskvaliteten at jeg vet ikke om det er verdt det for meg.

Anonymkode: 02a86...475

[Million]

Jeg har kun ett barn. Det er jeg fornøyd med i dag.

Men det føles av og til i noen sjeldne øyeblikk som om det mangler en... jeg hadde til og med navnet klart. 

Men skjebnen ville det sånn at jeg ble tidlig ufruktbar, og da vi prøvde å få nr to når jeg var 37-38 ble jeg ikke gravid. Etter å ha prøvd i halvannet år, bestemte jeg meg for at jeg ikke ville prøve mer. Det fikk holde med det ene vi hadde. Så sånn ble det.

Jeg har en venninne som også bare har ett barn, men de prøvde å få nummer to da hun var omtrent 40. Det endte med to spontanaborter, før hun sa stopp og ikke ville prøve mer, og fikk satt inn spiral. Hun er helt fornøyd med den ene hun har, og virker overhodet ikke å ha noe savn etter det som aldri ble noe av.

 

[jeg og deg]

Alder og det ble ikke flere.  Ikke alle som blir gravid så lett. Virker som mange tar dette som en selvfølge.  Var lenge ufrivillig barnløs før jeg endelig ble gravid med ivf.

Endret 19. mars 2022 av jeg og deg

[AnonymBruker]

Jeg fikk vårt planlagte barn midt på åttitallet. Vi flyttet til en annen kant av landet, kjente ingen, mannen begynte å ukependle, barnehageplass var noe man bare kunne drømme om hvis man var «normal». Jeg måtte ty til upålitelige fremmede dagmammaer for å kunne gå på jobb. Hadde ikke noe nettverk, måtte ta med småen på personalmøter for jentungene som satt barnevakt bare røykte og hoppet i vannsenga. Jeg følte meg helt alene med alt og der og da bestemte jeg meg for at ett barn var nok, selv om jeg visste at mannen nok ønsket fler. 
I ettertid synes jeg at jeg handlet klokt i den situasjonen jeg var i, 23 år gammel. Det har sine fordeler med enebarn og. Ingen slåssing, krangel, misunnelse etc. Trenger ikke tenke på rettferdig behandling til enhver tid. Lurt å ikke ta på seg mer enn man føler man klarer for å ha en god tilværelse.

Anonymkode: c9de3...82a

[AnonymBruker]

Fordi jeg enda 10 år etter fødsel og graviditet kan komme til å gråte når jeg tenker på det. Det var en helt forferdelig opplevelse som jeg rett og slett ble traumatisert av. Skulle gjerne hatt et barn til, men ikke en graviditet og en fødsel til. 

Anonymkode: 9c674...fed

[AnonymBruker]

nå har jeg to da,  men barn er så latterlig dyrt og energikrevende og utmattende. 

Jeg hadde ikke overlevd som mor hadde det ikke vært for at barna har en fantastisk far som kompanserer for at jeg ikke takler det.  

vet ikke om jeg hadde valgt å få barn på nytt

Anonymkode: 47d4c...4ef

[AnonymBruker]

Fordi ett barn er billigere å reise med, enn to eller flere. Vi reiser såpass mye at det er viktig for oss. Vi backpacker ganske mye over lange perioder, «hjemme»skole vil også bli mye verre med to.  

Anonymkode: 4cbf4...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ett barn, vurderer å gi meg der fordi jeg er så redd for å få forverring av skadene jeg fikk ved første fødsel. Underlivsskader er så nedsettende for livskvaliteten at jeg vet ikke om det er verdt det for meg.

Anonymkode: 02a86...475

Uff det høres tøft ut. Kanskje du kan prate med en fødselslege eller lignende for å høre hvordan det kan løses om du virkelig ønsker flere barn. Kanskje keisersnitt?

ts 

Anonymkode: 605b6...003

[AnonymBruker]

Men vil veldig gjerne føde igjen, desverre. Fantastisk opplevelse. 

Anonymkode: 4cbf4...d87