Vil ikke ha mammaperm - far ta all permisjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg beklager hvis dette er for hardt, men stakkars baby. Babyen trenger jo moren sin også.. Synes personlig ikke det er greit. Man får barn fordi man har lyst på barn. Om man ikke er hjemme et år, ihvertfall 6 mnd.. 

Anonymkode: ff63d...513

Sier du det samme til fedre som ikke tar permisjon med enn seks uker?

Anonymkode: e8ab0...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har jo vært gravid og vært hjemme med barn fire ganger før, så tror ikke jeg brått kommer til å skifte mening etter fødselen. Har ikke trivdes stort med å gå hjemme de andre gangene heller.

Synes det er passe ufint å kalle meg for «surrogatmor» fordi jeg ikke trives med å gå hjemme og trives godt med å være i jobb. Jeg vet at seks uker er tidlig, og at uventede ting kan skje. Men jeg har vært i form etter seks uker de andre fire fødslene mine.

Takk uansett for innspill. 

Anonymkode: 654cc...749

Helt enig! Det var en unødvendig kommentar.

Nå har jo du selv erfaringen du trenger for å ta avgjørelsen. Og jeg synes det er flott at vi har mulighet til å til en viss grad legge opp permisjonen selv. For min del skulle det gjerne vært større valgfrihet. For nå er det vel slik at du må ta 1/3 av permisjonen. Og slik jeg forstår deg, så ønsker du egentlig ikke så mye?

Kan du da etter 6 uker begynne å jobbe deltid, så du f.eks. jobber 4 dager i uka, og er hjemme 1 dag i uka de neste 9 ukene (eller hva det nå blir)? Far er da hjemme 4 dager og jobber 1 dag i uka.

 

Anonymkode: 9941b...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Helt enig! Det var en unødvendig kommentar.

Nå har jo du selv erfaringen du trenger for å ta avgjørelsen. Og jeg synes det er flott at vi har mulighet til å til en viss grad legge opp permisjonen selv. For min del skulle det gjerne vært større valgfrihet. For nå er det vel slik at du må ta 1/3 av permisjonen. Og slik jeg forstår deg, så ønsker du egentlig ikke så mye?

Kan du da etter 6 uker begynne å jobbe deltid, så du f.eks. jobber 4 dager i uka, og er hjemme 1 dag i uka de neste 9 ukene (eller hva det nå blir)? Far er da hjemme 4 dager og jobber 1 dag i uka.

 

Anonymkode: 9941b...751

Takk! Enig i at det burde være mer valgfrihet, selv om ordningene i Norge er gode.

Det finnes et smutthull, og det er at hvis mor velger engangsstønad så kan far få permisjon etter «bare far har rett» reglene. Som vil si 40 uker seks uker etter fødsel med aktivitetskrav til mor. 

Anonymkode: 654cc...749

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er helt pyton å være hjemme i permisjon. Men permisjonen er ikke for meg. Den er for babyen. 
 

Hvis du gjør dette tror jeg amming, ammepauser osv kommer til å gjøre fars hverdag pg din hverdag veldig slitsom. Å time det så baby er sulten når du ikke har undervisning, at du må stresse deg hit og dit for å pumpe eller amme mellom undervisningsøkter når du egentlig burde forberedt undervisning. Etter hva jeg har hørt om læreryrket så er det beintøft og mye overtid. De 2 timene med ammefri må du jo hente inn igjen på kvelden da? Du kan jo ikke møte opp til time, møte med bup, la vær å rette prøver, ignorere henvendelser fra barn/foreldre fordi du har ammefri. Det må jo gjøres på et eller annet tidspunkt. 

Anonymkode: cdacb...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I mange andre land har ikke barnet mulighet til å være med sin andre primære omsorgsperson fordi mor må på jobb. For det må far også. 6 uker gamle babyer sendes i barnehage de. Det er virkelig ikke sammenlignbart med TS sitt eksempel.

Anonymkode: 41855...600

Nei, det er jo det jeg sier. Her får jo barnet være med far og det er ikke noe problem. 

Anonymkode: 68265...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har studert på fulltid,med bare obligatorisk undervisning etter 2 barnefødsler. Jeg likestiller det som å jobbe. Etter den ene fødselen var jeg hjemme 1 uke, så tok pappaen over på fulltid (studiet hadde obligatorisk undervisning fra 08.00-15.30 hver dag). Etter den andre fødselen var jeg hjemme i 3 uker (ks), så tok pappaen over. 

Dette gikk helt fint både med barn,meg og pappaen å gjøre det slik. Jeg pumpet meg, og barna fikk flaske når jeg var på skolen, så ammet jeg når jeg var hjemme. 

Så jeg ser absolutt ingen problemer med å gjøre det slik du skisserer, så lenge dere begge synes det er greit. Barna lider ingen nød med å være hjemme med pappa. 

Anonymkode: ba10a...cca

Tusen takk for at du delte din faktiske erfaring, akkurat det jeg var ute etter

Anonymkode: 654cc...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ene kameraten min hadde permisjon fra babyen var 1 uke (!!). Da kom han bort til jobben til mor med babyen flere ganger per dag i arbeidstiden for amming, så det var nok ganske slitsomt og begrenset hva de kunne bruke dagen til, men de  bodde heldigvis i kort gåavstand fra jobben. 

Det var det som passet best for dem i den perioden av livet. Mor hadde ikke permisjon med den babyen i det hele tatt, ut over den første uka. Faren hadde litt ubetalt permisjon på slutten før barnehagestart.

Fin, blid og trygg baby, fornøyd mor og forelsket far. 
For meg hadde det vært HELT uaktuelt og det er uforståelig for meg at en mor kan ha så «rare» instinkter i begynnelsen, men folk er forskjellige. Det finnes jo folk som liker å spise wienerpølse med ketchup eller som frivillig har tarantella eller en labradorhund i hus også liksom - eller som lever i åpne forhold. Så lenge alle involverte er fornøyde ser jeg ikke problemet.

Men hvis far skal ha permisjonen fra begynnelsen blir han mest sannsynlig babyens primære tilknytningsperson. Da må mor tåle det uten å bli sjalu eller sår. Å bytte på tror jeg er skadelig for babyen, den trenger EN primær tilknytningsperson i begynnelsen.

Anonymkode: 4970e...9d5

Takk for flott svar og at du delte erfaring med noen omgangskretsen din

Vi er alle forskjellige, og flott er egentlig det ❤️

Anonymkode: 654cc...749

[AnonymBruker]

Tja- lurer litt hvordan deres hverdagen ser ut med 4 barn hvor mor ikke vil være hjemme med barna.  

Anonymkode: 0fd48...14b

[AnonymBruker]

Har dette noe å gjøre med babyen dere mistet? Gruer du deg pga minnene? 

Uansett, dere må gjøre det som føles riktig for dere.

Anonymkode: 4f38c...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tja- lurer litt hvordan deres hverdagen ser ut med 4 barn hvor mor ikke vil være hjemme med barna.  

Anonymkode: 0fd48...14b

Jeg er jo hjemme med barna når jeg ikke er på jobb? Er vel nok med fedre som ikke bidrar, men ingen løfter et øyebryn på det. 

Anonymkode: 654cc...749

[Mt3]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tja- lurer litt hvordan deres hverdagen ser ut med 4 barn hvor mor ikke vil være hjemme med barna.  

Anonymkode: 0fd48...14b

Stor forskjell på å være hjemme med barna + å få lov til å gå på jobb noen timer hver dag og å være låst til permisjon med baby. 

Det er faktisk ikke alle mødre som elsker å være hjemme med baby 24/7. Vi klarer fint å gi barna nærhet, kjærlighet og omsorg for det, og barna ender ikke opp som traumatisert av at en kompetent far tar mesteparten av permisjonen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja bare far har rett på foreldrepenger. Han får fortsatt ikke din kvote.

Anonymkode: cab56...6e5

Som er de seks første ukene etter fødselen  etter «bare far har rett» reglene har han 40 uker om mor fyller aktivitetskravet. 

Anonymkode: 654cc...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som er de seks første ukene etter fødselen  etter «bare far har rett» reglene har han 40 uker om mor fyller aktivitetskravet. 

Anonymkode: 654cc...749

Mors kvote er 9 uker. 3 før og 6 etter fødsel. Du påstod jo at han kunne ta alle ukene hvis du valgte engangsstønad. Og det er feil.

Anonymkode: cab56...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mors kvote er 9 uker. 3 før og 6 etter fødsel. Du påstod jo at han kunne ta alle ukene hvis du valgte engangsstønad. Og det er feil.

Anonymkode: cab56...6e5

Direkte sitat fra hovedinnlegget: «Om jeg velger engangsstønad kan far ta ut 40 ukers permisjon fra seks uker etter fødsel. »

Har du ellers noen faktiske erfaringer å komme med, eller bare pirking på eksakt antall uker?

Anonymkode: 654cc...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Direkte sitat fra hovedinnlegget: «Om jeg velger engangsstønad kan far ta ut 40 ukers permisjon fra seks uker etter fødsel. »

Har du ellers noen faktiske erfaringer å komme med, eller bare pirking på eksakt antall uker?

Anonymkode: 654cc...749

Du dannet grunnlaget for det du nå kaller pirk, da du siterte at en bruker som sa far kunne få fedrekvote og fellesperioden, men ikke din del og me de vedkommende tok feil. Så om det at jeg korrigerer deg på at du faktisk tar feil og såkalt pirker, er din egen feil. Mer vil jeg ikke bidra med.

Anonymkode: cab56...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du dannet grunnlaget for det du nå kaller pirk, da du siterte at en bruker som sa far kunne få fedrekvote og fellesperioden, men ikke din del og me de vedkommende tok feil. Så om det at jeg korrigerer deg på at du faktisk tar feil og såkalt pirker, er din egen feil. Mer vil jeg ikke bidra med.

Anonymkode: cab56...6e5

Far får ikke fedrekvote om jeg velger engangsstønad, da faller fedrekvoten vekk  Da er det bare hans selvstendige rett på foreldrepenger som gjelder.

Jeg var ute etter erfaringer fra foreldre der mot gikk tidlig tilbake på jobb, ikke en opplæring i Nav sitt regelverk. 

Anonymkode: 654cc...749

[AnonymBruker]

Kjenner til noen få par der far har tatt over permisjon etter 6 uker og mor har gått ut i jobb eller studie (jobber som helsesykepleier og møter mange nybakte foreldre). Enhver familie er unik, one size doesn't fit all. Hvis mannen din er enig, må det være en fin løsning. 

Anonymkode: 270f4...331

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Venter mitt femte barn. (Det ene døde som baby grunnet uventet sykdom, så blir fjerde i «praksis»). Kjenner jeg blir dårlig av tanken på å være hjemme enda et år. Jeg trives ikke med å gå hjemme og føler meg avskjermet fra samfunnet og blir rett og slett deprimert av det. Jeg ble mor tidlig og det siste året har vært mitt første år i jobb da jeg har tatt høyere utdannelse imens jeg har vært mamma. Elsker å være mamma, men hater å -bare- være mamma. Blir rett og slett kvalm av tanken på å gå hjemme og trille og dra på babysang, hente i barnehagen og ha klar middag og telle timer til mannen kommer hjem fra jobb. Følte meg egentlig ferdig etter jeg fikk nummer tre, men ble forelsket i en mann som ikke hadde barn fra før. Vet at jeg vil elske dette barnet når det kommer, men det er mye for hans del som ønsker seg to barn jeg gjør dette. Jeg har såvidt delt at jeg er gravid fordi jeg rett og slett gruer meg slik, er i uke 23.

Forrige gang tok mannen foreldrepenger imens jeg studerte gradert, og han har veldig lyst å ta mye permisjon igjen. Jeg jobber som lærer i et årsvikariat nå, og vil si at det er stor sannsynlighet for tilbud om videre jobb neste år. Dette får jeg vite om et par uker da de er i en prosess med å velge ut rett kandidater for å få kabelen til å gå opp nå.

Om jeg får tilbud om videre jobb har jeg termin i Juli og det klaffer fint med en eventuelt oppstart i August. I tillegg har jeg jo krav på to timers betalt ammefri per dag. Jobben ligger med gåavstand til der jeg bor. I tillegg er ikke all tid bunden, og dagene er fleksible med tanke på at jeg kan planlegge undervisning hjemme. Jeg har fire ukompliserte svangerskap og fødsler bak meg, der jeg har vært i god form kort tid etterpå. Hadde ikke turt om jeg var førstegangsfødende og ikke visste hva jeg gikk til. Om jeg velger engangsstønad kan far ta ut 40 ukers permisjon fra seks uker etter fødsel. Er innstilt på å pumpe meg for å gi barnet morsmelk, hvis ikke så er mme alltid et godt andre alternativ.

Spørsmålet er om noen har noe erfaring med å gå tilbake i jobb så tidlig? Har prøvd å søke, og finner noen som har gått tilbake i jobb etter tre måneders tid. Men ingen rett etter de seks obligatoriske morsukene… Jeg har studert så tidlig etter fødsel, men aldri dratt i jobb. For meg virker det som en DRØM å kunne jobbe korte fleksible dager grunnet ammefri og få innspill utenfra og komme hjem og kose med baby etter jobb, imens superpappaen er hjemme med baby, henter i barnehagen, hjelper de to eldste med lekser og lager middag til jeg kommer hjem. Jeg føler meg nesten som en dårlig mamma bare av å vurdere tanken.

Noen med erfaringer? Er jeg sprø som i det hele tatt vurderer det?

Anonymkode: 654cc...749

Jøss. Barnet ditt er deg til bry og ulempe allerede før det ble født. Hvorfor ikke adoptere det til noe som vil ha det?

Anonymkode: cb782...b6a

[Mt3]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jøss. Barnet ditt er deg til bry og ulempe allerede før det ble født. Hvorfor ikke adoptere det til noe som vil ha det?

Anonymkode: cb782...b6a

Og jøss så trangsynt enkelte kan være når de vil.

Fullt mulig å være en god omsorgsperson selv om en ikke elsker tiden hjemme 24/7 med barn/baby, men har behov for å komme seg ut av mammaboblen og være voksen sammen med andre voksne innimellom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jøss. Barnet ditt er deg til bry og ulempe allerede før det ble født. Hvorfor ikke adoptere det til noe som vil ha det?

Anonymkode: cb782...b6a

Jeg får gjenta, sier du det samme til fedre?

Anonymkode: e8ab0...9f7