Vil ikke ha mammaperm - far ta all permisjon?

[AnonymBruker]

Venter mitt femte barn. (Det ene døde som baby grunnet uventet sykdom, så blir fjerde i «praksis»). Kjenner jeg blir dårlig av tanken på å være hjemme enda et år. Jeg trives ikke med å gå hjemme og føler meg avskjermet fra samfunnet og blir rett og slett deprimert av det. Jeg ble mor tidlig og det siste året har vært mitt første år i jobb da jeg har tatt høyere utdannelse imens jeg har vært mamma. Elsker å være mamma, men hater å -bare- være mamma. Blir rett og slett kvalm av tanken på å gå hjemme og trille og dra på babysang, hente i barnehagen og ha klar middag og telle timer til mannen kommer hjem fra jobb. Følte meg egentlig ferdig etter jeg fikk nummer tre, men ble forelsket i en mann som ikke hadde barn fra før. Vet at jeg vil elske dette barnet når det kommer, men det er mye for hans del som ønsker seg to barn jeg gjør dette. Jeg har såvidt delt at jeg er gravid fordi jeg rett og slett gruer meg slik, er i uke 23.

Forrige gang tok mannen foreldrepenger imens jeg studerte gradert, og han har veldig lyst å ta mye permisjon igjen. Jeg jobber som lærer i et årsvikariat nå, og vil si at det er stor sannsynlighet for tilbud om videre jobb neste år. Dette får jeg vite om et par uker da de er i en prosess med å velge ut rett kandidater for å få kabelen til å gå opp nå.

Om jeg får tilbud om videre jobb har jeg termin i Juli og det klaffer fint med en eventuelt oppstart i August. I tillegg har jeg jo krav på to timers betalt ammefri per dag. Jobben ligger med gåavstand til der jeg bor. I tillegg er ikke all tid bunden, og dagene er fleksible med tanke på at jeg kan planlegge undervisning hjemme. Jeg har fire ukompliserte svangerskap og fødsler bak meg, der jeg har vært i god form kort tid etterpå. Hadde ikke turt om jeg var førstegangsfødende og ikke visste hva jeg gikk til. Om jeg velger engangsstønad kan far ta ut 40 ukers permisjon fra seks uker etter fødsel. Er innstilt på å pumpe meg for å gi barnet morsmelk, hvis ikke så er mme alltid et godt andre alternativ.

Spørsmålet er om noen har noe erfaring med å gå tilbake i jobb så tidlig? Har prøvd å søke, og finner noen som har gått tilbake i jobb etter tre måneders tid. Men ingen rett etter de seks obligatoriske morsukene… Jeg har studert så tidlig etter fødsel, men aldri dratt i jobb. For meg virker det som en DRØM å kunne jobbe korte fleksible dager grunnet ammefri og få innspill utenfra og komme hjem og kose med baby etter jobb, imens superpappaen er hjemme med baby, henter i barnehagen, hjelper de to eldste med lekser og lager middag til jeg kommer hjem. Jeg føler meg nesten som en dårlig mamma bare av å vurdere tanken.

Noen med erfaringer? Er jeg sprø som i det hele tatt vurderer det?

Anonymkode: 654cc...749

[AnonymBruker]

Unnskyld, men dette hørtes nesten ut som at du er surrogatmor til ditt eget barn. Kan være du har litt svangerskapsdepresjon. Ville kanskje snakket litt med jordmor om disse tankene, for jeg tror du vil skifte mening når babyen din kommer. Å jobbe etter 6 uker er ekstremt tidlig, og ikke gunstig for babyen. Selvom far er tilstede og tar morsrollen for deg. Min tante dro ut i jobb da barna var 4 mnd, så det er jo de som drar tidlig ut i jobb også. Og får normale barn. Men det ene barnet til min tante har en del emosjonelle problemer, så ikke alle barn som takler det at mor ikke er mye tilstede i starten. 

Anonymkode: 68a83...c59

[AnonymBruker]

Far kan ta sin del, og fellesperioden. Delen som er tildelt mor kan far ikke overta. 

Anonymkode: 5bf65...134

[AnonymBruker]

Kan du ikke ta ut dine uker, og så la far ta sin kvote pluss hele fellesperioden? Da er du hjemme kun noen få måneder, det går kjempefort!

Anonymkode: 60eb6...732

[AnonymBruker]

Kan alternativet være at du tar gradert permisjon? F.eks 50% så kan far være 50% I samme periode?

Anonymkode: 5bf65...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Unnskyld, men dette hørtes nesten ut som at du er surrogatmor til ditt eget barn. Kan være du har litt svangerskapsdepresjon. Ville kanskje snakket litt med jordmor om disse tankene, for jeg tror du vil skifte mening når babyen din kommer. Å jobbe etter 6 uker er ekstremt tidlig, og ikke gunstig for babyen. Selvom far er tilstede og tar morsrollen for deg. Min tante dro ut i jobb da barna var 4 mnd, så det er jo de som drar tidlig ut i jobb også. Og får normale barn. Men det ene barnet til min tante har en del emosjonelle problemer, så ikke alle barn som takler det at mor ikke er mye tilstede i starten. 

Anonymkode: 68a83...c59

Jeg har jo vært gravid og vært hjemme med barn fire ganger før, så tror ikke jeg brått kommer til å skifte mening etter fødselen. Har ikke trivdes stort med å gå hjemme de andre gangene heller.

Synes det er passe ufint å kalle meg for «surrogatmor» fordi jeg ikke trives med å gå hjemme og trives godt med å være i jobb. Jeg vet at seks uker er tidlig, og at uventede ting kan skje. Men jeg har vært i form etter seks uker de andre fire fødslene mine.

Takk uansett for innspill. 

Anonymkode: 654cc...749

[Mt3]

Så sant fødselen går greit og kroppen din bruker å komme seg greit i form kjapt etter fødselen så skal det vel ikke være noe problem.

Er jobben fleksibel nok til å kunne amme/pumpe minst hver 3.time som vel er det som må til for å øke melkemengden. Og mannen ønsker og trives med å være i permisjon så er det ingen problem med å gjøre det slik du ønsker. 

En vil så klart helt garantert få reaksjoner fra andre på å velge en annen løsning enn hva de fleste andre gjør, men det vil det alltid være.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Far kan ta sin del, og fellesperioden. Delen som er tildelt mor kan far ikke overta. 

Anonymkode: 5bf65...134

Stemmer ikke om mor velger engangsstønad. Da blir permisjonsreglene satt etter «bare far har rett på foreldrepenger»  Men takk uansett 

Anonymkode: 654cc...749

[Olaug Olsen]

Det er vel bare til å kjøre på. Ingen grunn til å be om fordømmelse her på KG, så du blir usikker. Kjenner jeg er litt bekymret for ammingen. Kan far komme til deg mens du er på jobb, slik at du får tømt brystene midt på dagen? Hvis du skal gå for dette, synes jeg godt far kan bruke morsmelk erstatning, men jeg  tror hvis det er praktisk mulig, at du bør amme barnet på ettermidag, kveld og før du går på jobben. Selv om barnet får bare litt melk, så er det verdt det!! Jeg synes godt du kan jobbe, så lenge kroppen tillater det. Lykke til!!

Endret 19. mars 2022 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Stemmer ikke om mor velger engangsstønad. Da blir permisjonsreglene satt etter «bare far har rett på foreldrepenger»  Men takk uansett 

Anonymkode: 654cc...749

Ja bare far har rett på foreldrepenger. Han får fortsatt ikke din kvote.

Anonymkode: cab56...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stemmer ikke om mor velger engangsstønad. Da blir permisjonsreglene satt etter «bare far har rett på foreldrepenger»  Men takk uansett 

Anonymkode: 654cc...749

Klart, jeg bare antok det var snakk om foreldrepenger. My bad. 

Anonymkode: 5bf65...134

[AnonymBruker]

Jeg har studert på fulltid,med bare obligatorisk undervisning etter 2 barnefødsler. Jeg likestiller det som å jobbe. Etter den ene fødselen var jeg hjemme 1 uke, så tok pappaen over på fulltid (studiet hadde obligatorisk undervisning fra 08.00-15.30 hver dag). Etter den andre fødselen var jeg hjemme i 3 uker (ks), så tok pappaen over. 

Dette gikk helt fint både med barn,meg og pappaen å gjøre det slik. Jeg pumpet meg, og barna fikk flaske når jeg var på skolen, så ammet jeg når jeg var hjemme. 

Så jeg ser absolutt ingen problemer med å gjøre det slik du skisserer, så lenge dere begge synes det er greit. Barna lider ingen nød med å være hjemme med pappa. 

Anonymkode: ba10a...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har jo vært gravid og vært hjemme med barn fire ganger før, så tror ikke jeg brått kommer til å skifte mening etter fødselen. Har ikke trivdes stort med å gå hjemme de andre gangene heller.

Synes det er passe ufint å kalle meg for «surrogatmor» fordi jeg ikke trives med å gå hjemme og trives godt med å være i jobb. Jeg vet at seks uker er tidlig, og at uventede ting kan skje. Men jeg har vært i form etter seks uker de andre fire fødslene mine.

Takk uansett for innspill. 

Anonymkode: 654cc...749

Du snakket om at dette barnet var mest for å behage mannen din, derfor jeg skrev det. Satte det på spissen, men beklager hvis det var for hardt. Jeg ville fortsatt ha snakket med jordmor eller noen andre, selvom du har gått igjennom dette tidligere. Kan være du får hjelp til å finne ut hva du kan gjøre (om du skal ut i jobb tidlig eller ikke) for at du og baby har det best mulig når den tid kommer. 

Anonymkode: 68a83...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Venter mitt femte barn. (Det ene døde som baby grunnet uventet sykdom, så blir fjerde i «praksis»). Kjenner jeg blir dårlig av tanken på å være hjemme enda et år. Jeg trives ikke med å gå hjemme og føler meg avskjermet fra samfunnet og blir rett og slett deprimert av det. Jeg ble mor tidlig og det siste året har vært mitt første år i jobb da jeg har tatt høyere utdannelse imens jeg har vært mamma. Elsker å være mamma, men hater å -bare- være mamma. Blir rett og slett kvalm av tanken på å gå hjemme og trille og dra på babysang, hente i barnehagen og ha klar middag og telle timer til mannen kommer hjem fra jobb. Følte meg egentlig ferdig etter jeg fikk nummer tre, men ble forelsket i en mann som ikke hadde barn fra før. Vet at jeg vil elske dette barnet når det kommer, men det er mye for hans del som ønsker seg to barn jeg gjør dette. Jeg har såvidt delt at jeg er gravid fordi jeg rett og slett gruer meg slik, er i uke 23.

Forrige gang tok mannen foreldrepenger imens jeg studerte gradert, og han har veldig lyst å ta mye permisjon igjen. Jeg jobber som lærer i et årsvikariat nå, og vil si at det er stor sannsynlighet for tilbud om videre jobb neste år. Dette får jeg vite om et par uker da de er i en prosess med å velge ut rett kandidater for å få kabelen til å gå opp nå.

Om jeg får tilbud om videre jobb har jeg termin i Juli og det klaffer fint med en eventuelt oppstart i August. I tillegg har jeg jo krav på to timers betalt ammefri per dag. Jobben ligger med gåavstand til der jeg bor. I tillegg er ikke all tid bunden, og dagene er fleksible med tanke på at jeg kan planlegge undervisning hjemme. Jeg har fire ukompliserte svangerskap og fødsler bak meg, der jeg har vært i god form kort tid etterpå. Hadde ikke turt om jeg var førstegangsfødende og ikke visste hva jeg gikk til. Om jeg velger engangsstønad kan far ta ut 40 ukers permisjon fra seks uker etter fødsel. Er innstilt på å pumpe meg for å gi barnet morsmelk, hvis ikke så er mme alltid et godt andre alternativ.

Spørsmålet er om noen har noe erfaring med å gå tilbake i jobb så tidlig? Har prøvd å søke, og finner noen som har gått tilbake i jobb etter tre måneders tid. Men ingen rett etter de seks obligatoriske morsukene… Jeg har studert så tidlig etter fødsel, men aldri dratt i jobb. For meg virker det som en DRØM å kunne jobbe korte fleksible dager grunnet ammefri og få innspill utenfra og komme hjem og kose med baby etter jobb, imens superpappaen er hjemme med baby, henter i barnehagen, hjelper de to eldste med lekser og lager middag til jeg kommer hjem. Jeg føler meg nesten som en dårlig mamma bare av å vurdere tanken.

Noen med erfaringer? Er jeg sprø som i det hele tatt vurderer det?

Anonymkode: 654cc...749

Ene kameraten min hadde permisjon fra babyen var 1 uke (!!). Da kom han bort til jobben til mor med babyen flere ganger per dag i arbeidstiden for amming, så det var nok ganske slitsomt og begrenset hva de kunne bruke dagen til, men de  bodde heldigvis i kort gåavstand fra jobben. 

Det var det som passet best for dem i den perioden av livet. Mor hadde ikke permisjon med den babyen i det hele tatt, ut over den første uka. Faren hadde litt ubetalt permisjon på slutten før barnehagestart.

Fin, blid og trygg baby, fornøyd mor og forelsket far. 
For meg hadde det vært HELT uaktuelt og det er uforståelig for meg at en mor kan ha så «rare» instinkter i begynnelsen, men folk er forskjellige. Det finnes jo folk som liker å spise wienerpølse med ketchup eller som frivillig har tarantella eller en labradorhund i hus også liksom - eller som lever i åpne forhold. Så lenge alle involverte er fornøyde ser jeg ikke problemet.

Men hvis far skal ha permisjonen fra begynnelsen blir han mest sannsynlig babyens primære tilknytningsperson. Da må mor tåle det uten å bli sjalu eller sår. Å bytte på tror jeg er skadelig for babyen, den trenger EN primær tilknytningsperson i begynnelsen.

Anonymkode: 4970e...9d5

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du gjøre dette hvis det er det som føles riktig for deg og din familie. Jeg regner med at du ikke hadde vurdert dette dersom du ikke mente at far er oppegående nok til å være hjemme med baby, så jeg ser ingen problemer så lenge formen din er bra. I svært mange andre verdensdeler er kvinner tilbake i jobb etter kort tid, vi er svært privilegerte her i Norge for de som ønsker å være lenge hjemme. Jeg kommer til å gjøre akkurat det samme når jeg og mannen får neste barn, da jeg vet at å være hjemme i månedsvis hadde gjort meg rastløs og irritert. Jeg kommer ikke engang til å amme, men blir å bruke flaske og mme fra start, for å gjøre det enda enklere for far og for å slippe pumping osv (vi gjorde det på samme måte sist og det fungerte veldig fint for oss). 

Anonymkode: 7a8dc...249

[AnonymBruker]

Jeg beklager hvis dette er for hardt, men stakkars baby. Babyen trenger jo moren sin også.. Synes personlig ikke det er greit. Man får barn fordi man har lyst på barn. Om man ikke er hjemme et år, ihvertfall 6 mnd.. 

Anonymkode: ff63d...513

[AnonymBruker]

Det er vel 15 uker som er øremerket mor, men far kan absolutt ta resten! I mange land er jo mot tilbake på jobb etter et par uker, så det er nok ikke noe stress. Bra at barnet da har mulighet til å være med sin andre primære omsorgsperson. 

Anonymkode: 68265...90d

[Gjest Albbas]

Folk i andre land gjør dette "hele tiden", så det er klart det er mulig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er vel 15 uker som er øremerket mor, men far kan absolutt ta resten! I mange land er jo mot tilbake på jobb etter et par uker, så det er nok ikke noe stress. Bra at barnet da har mulighet til å være med sin andre primære omsorgsperson. 

Anonymkode: 68265...90d

I mange andre land har ikke barnet mulighet til å være med sin andre primære omsorgsperson fordi mor må på jobb. For det må far også. 6 uker gamle babyer sendes i barnehage de. Det er virkelig ikke sammenlignbart med TS sitt eksempel.

Anonymkode: 41855...600

[Bitten68]

Jeg tipper at både mor, far, baby og de andre barna har det best med en situasjon der alle trives best mulig. Hvis det innebærer at du går tidlig tilbake til jobb, så gjør dere det sånn.

Min eneste bekymring hadde vært muligheten for at denne fødselen blir annerledes - for eksempel at du eller barnet blir syk og trenger mer tid før du skal tilbake på jobb. Kan du da gjøre om på den planlagte løsningen?