Få ut frustrasjon

[AnonymBruker]

Åh. Jeg har gjort Alt alene med baby. Alle netter, alle legginger, alt av Alt hele døgnet. Hver dag!

Baby har ikke villet sove i vogna. Jeg har forsøkt Hver eneste dag! Så jeg har bært på meg betennelser i hele korsryggen. SÅ kommer pappaen hjem. Er med baby tre timer alene for første gang for å avlaste meg, og baby sovner i vognen. 
 

jeg burde være glad, men jeg ble nesten sint. Det føles urettferdig at jeg har forsøkt i ett halvt år. Også prøver han En gang og får det til og skryter av det til sin mor: jeg fikk lagt babyen i vognen. Han liker vogn. Som om det er meg det er noe galt med som ikke har fått det til.
 

dette er toppen av barnslighet fra min side. Men det føles så urettferdig. Etter alt arbeidet jeg har lagt inn. Alle timene jeg har forsøkt, alle nettene og dagene jeg ikke har sovet. Også skal Han få gleden av Premien ved det å få han til å sove i vogn. 
 

ja. Jeg er barnslig. Ja, det er teit. Men jeg er sur, frustrert og syntes det er ufortjent og urettferdig. Kunne jeg ikke minst ha fått den lille gleden? Jeg har trent på å få han til å like vogn hver dag ved at det skal være en positiv opplevelse. Så babyen faktisk har likt vognen. 

Anonymkode: 85119...7fe

[AnonymBruker]

Haha dette er så typisk. Mini her var også vrang på sovingen, og jeg klagde til samboer at det var så vanskelig og var helt utslitt. Han fikk det til på første forsøk. Så da fikk jeg den «men dette var jo ingen sak bla bla bla», super selvtilfreds. Hadde lyst til å kappe hode av han der og da, så skjønner godt din frustrasjon. Men det er jo noe med det at hvis vi stresser, så påvirker det babyen. Og det er der vi gjør «feilen». Surt, men sant! 

Anonymkode: c9019...21e