Foreldre til barn som er frekke, late, støyende osv

[AnonymBruker]

Føler dere noe ansvar for barna deres eller skylder dere på alle andre? I klassen til syvåringen er det et par pøbelunger som ikke klarer å oppføre seg. Foreldrene virker ikke å være veldig skarpe, og de skylder på alle andre for problemene som disse ungene lager

Anonymkode: 10ead...72f

[AnonymBruker]

Sånne foreldre har ikke selvinnsikt på verken at barnet deres er sånn eller at de selv er grunnen. Så her vil du nok ikke få kloke svar 🤣 Det er som regel ytre faktorer som er skylda, aldri de selv som foreldre.

Anonymkode: 934c8...92a

[AnonymBruker]

Nei, alle vet jo at dårlig oppførsel alltid skyldes foreldre. Lærevansker, dårlig læringsmiljø, adhd osv er helt underordnet. Eller også foreldres skyld. 
 

/s

Anonymkode: 9b25e...89a

[AnonymBruker]

Jeg har en unge som er frekk og forstyrrer i timen. Har i to år nå prøvd å få skolen til å hjelpe han. Ppt ble involvert, men han har ikke lærevansker og er for «normal» til å bli utredet for adhd. De mener han bare er umoden og han får samtale med hs to ggr i mnd. Han er ikke sånn hjemme, så det er vanskelig for oss å gjøre noe utover å snakke med han å prøve 

Og gi han mestringsstrategier når han blir forstyrret av medelever eller kjenner det bobler. 
Lillebroren hans fikk kreft i november og det har ikke hjulpet på. Det har gjort at fokuset til oss foreldre har blitt litt annerledes også. Vi må la han på 8 klare seg litt selv mens vi følger han på 3 til cellegift…

Anonymkode: 0d2b4...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei, alle vet jo at dårlig oppførsel alltid skyldes foreldre. Lærevansker, dårlig læringsmiljø, adhd osv er helt underordnet. Eller også foreldres skyld. 
 

/s

Anonymkode: 9b25e...89a

du vet like godt som alle andre at flertallet av pøbelbarn er pøbelbarn pga foreldene har sviktet. det finnes vanskelige barn som har gode, stabile hjem men disse er unntaket 

Anonymkode: 4b615...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

du vet like godt som alle andre at flertallet av pøbelbarn er pøbelbarn pga foreldene har sviktet. det finnes vanskelige barn som har gode, stabile hjem men disse er unntaket 

Anonymkode: 4b615...988

Har aldri vært borti et slikt barn du beskriver uten at det er diagnose bak. 

Anonymkode: fe2c0...e9e

[AnonymBruker]

Møtt mange barn med ulike utfordringer som i alderen 5-16 ikke helt har funnet de rette strategiene og dermed blir betraktet som pøbelunger av mange foreldre med ofte veldig lav terskel for hvordan gutter kan utfolde seg. Har et barn av hvert kjønn så merker STOR forskjell i måten de blir møtt. Datteren blir møtt med et smil av fremmede og sønnen blir møtt med skepsis- fordi han er gutt.    Noen barn er stille og rolige av natur, ja, fint for foreldrene.   Jeg har fått en aktiv gutt som elsker trening, aktivitet og konkurranser og som stiller kritiske spørsmål til alt, sent skolemoden og veldig sent i puberteten.   Han er flere år etter kompiser som kom i stemmeskiftet for flere år siden og er 15 cm høyere.   Han var en kjempeutfordring på barneskolen, nå blir han brukt av lærerne på ungdomsskolen for å få roet andre ned.  Ingen diagnose.  Veldig få av de umodne barna som bråker har diagnose, de fleste vil bare ha oppmerksomhet.    Læringsmiljøet er fortsatt ikke ideelt på sønnens trinn og mange påvirker hverandre dårlig. Hvordan hadde du håndtert 18 gutter og 4 jenter i samme klasse ????

Anonymkode: b8183...9c8

[AnonymBruker]

"It takes a village to raise a child" er ikke det det man sier? 

Anonymkode: e3545...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

og gi han mestringsstrategier når han blir forstyrret av medelever eller kjenner det bobler. 
Lillebroren hans fikk kreft i november og det har ikke hjulpet på. Det har gjort at fokuset til oss foreldre har blitt litt annerledes også. Vi må la han på 8 klare seg litt selv mens vi følger han på 3 til cellegift…

Anonymkode: 0d2b4...ab5

nei, det "må" dere virkelig ikke. 8-åringen mister ikke behovet for støtte fra foreldrene bare fordi 3-åringens behov er større. det rette å gjøre her er å være ekstra obs på at her må man ikke glemme eldste. 

Anonymkode: 4b615...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

nei, det "må" dere virkelig ikke. 8-åringen mister ikke behovet for støtte fra foreldrene bare fordi 3-åringens behov er større. det rette å gjøre her er å være ekstra obs på at her må man ikke glemme eldste. 

Anonymkode: 4b615...988

Ja, det vet vi, og vi er i dialog med skolen, hs og helsestasjon. Men tidligere hadde vi oppfølgingsmøte med skolen/klasselærer hver annen uke. Det har vi ikke muligheten til nå. Rett og slett fordi vi ikke er hjemme. Har du hatt et alvorlig sykt barn? Tror du alle kreftsyke unger sitter og smiler i en fornøyelsespark med bjørnis? For slik er det ikke. Det er cellegift på cellegift, livstruende bivirkninger og supplerende operasjoner. Det er traume for barn og voksne. Så da får han som er frekk i kjeften vente litt. Ingen dør av å være frekk i kjeften. 

Anonymkode: 0d2b4...ab5

[AnonymBruker]

Jepp, samme med foreldre som ikke greier å sosialisere ungene slik at de fungerer greit med andre barn. Så sliten av f.eks. "jentedrama" i klassen til jentungen på 14 de siste årene, og jenter som er nærtagende fordi de har "angst". Noen folk skulle rett og slett ikke fått barn.

Anonymkode: e89e2...e2d

[AnonymBruker]

Fetteren til barna våre er et sånt vanskelig barn. Ikke mistanke om diagnose, han har bare en veldig vanskelig personlighet.. Tror han fungerer greit på skolen, han er ganske smart (men umoden) og veldig sosial.

- Han blir sur for ingenting (selv når du tror du har gjort noe fint for han). Feks om du gir han en kjærlighet, men det feks er feil farge så blir han kjempesur 😬 

- hyler som en stikken gris om han ikke får viljen sin, kan også plutselig begynne å gå hjem (enda det er altfor langt hjem)

- litt manipulerende ovenfor andre barn.. (men virker som det preller av på barna)

- veldig masete på foreldrene og også andre voksne, han maser om å ha besøk eller overnatting hver dag etter skolen eller at det må skje noe (han kan roe seg foran tv altså, men virker som første instinktet hans er å mase helt til han får noe..) 

- har en veldig klagete måte å spørre om alt på. Der andre barn spør «kan jeg få en is?😃» spør han «☹️KAN JEG FÅ IS?☹️ GI MEG IS!😫».. Hvis jeg sier «nei, du fikk istad» til mine barn godtar de de, men fetteren godtar ikke et nei og maser helt til han får viljen sin..(eller bare går i fryseren og tar)

- løper bort og gjemmer seg hvis voksne spør om å få kos, osv. Dette begynte han med som veldig liten. Kikker som regel ikke på meg engang hvis jeg sier hei til han, men han viser veldig glede over å se barna våre da. Barn liker godt å være sammen med han, tror han finner på mye de synes er gøy. 

- finner på mye som mine barn ikke hadde funnet på. Feks fanger frosker, (han er ellers glad i dyr..), går inn og tar seg til rette på andre folk sin eiendom, klatrer til toppen i kjempehøye trær osv. En voksen må passe på han hele tiden, ellers har han gjort noe ugagn.

- han krever en del oppmerksomhet, samtidig får han angst og går helt i lås om han får oppmerksomhet.. 

Foreldrene - de er fullstendig klar over sønnens adferd. De vet ikke sine arme råd. De er så vant med hvordan han er at de ofte ikke reagerer engang når han overdøver familieselskap med hyl (de reagerer hvis vi hinter til at sønnen deres trenger irettesettelse, men virker som de nesten ikke hører det lenger..). Vet de hadde kontakt med PPT, men ikke mistanke om noen diagnose. Søstrene hans er så lyse og blide og enkel å ha på besøk, hans rake motsetning. Vet han har fått mye kjærlighet fra foreldre, tanter og onkler, besteforeldre på begge sider, vennepar med barn på samme alder osv. Foreldrene  gjør veldig mye for han, men føler de er så vant med at han er vanskelig at de nesten ikke ser det mer, og fordi sønnen ikke godtar et nei gir de ofte etter fordi de orker ikke masingen som aldri gir seg. Uff, skikkelig vanskelig det her. 

Anonymkode: 7ae49...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, det vet vi, og vi er i dialog med skolen, hs og helsestasjon. Men tidligere hadde vi oppfølgingsmøte med skolen/klasselærer hver annen uke. Det har vi ikke muligheten til nå. Rett og slett fordi vi ikke er hjemme. Har du hatt et alvorlig sykt barn? Tror du alle kreftsyke unger sitter og smiler i en fornøyelsespark med bjørnis? For slik er det ikke. Det er cellegift på cellegift, livstruende bivirkninger og supplerende operasjoner. Det er traume for barn og voksne. Så da får han som er frekk i kjeften vente litt. Ingen dør av å være frekk i kjeften. 

Anonymkode: 0d2b4...ab5

Dere er to foreldre. Må begge være med den kreftsyke? Nei. Dette er også et traume for 8-åringen! 

Anonymkode: 6799b...2d6

[AnonymBruker]

De vanskeligste tilfellene er der foreldrene liksom er så veldig oppegående og pedagogiske, gjerne høyt utdannet og med høystatus jobber. Men med barneoppdragelsen bommer de totalt, setter ingen grenser og skylder på alle andre fordi barna oppfører seg dårlig. Disse er helt umulig å trenge gjennom til. Stakkars barn. 

Anonymkode: 17d89...1b3

[AnonymBruker]

Dere mener sikkert det samme om hundevalper med ADHD, at det er eierens feil 💁‍♀️

Anonymkode: 96ef8...f31

[AnonymBruker]

Lurer på det samme. Vi har hatt problemer innad i familien i over 4 år fordi søsteren min og hennes mann ikke tror at deres barn kan gjøre noe dumt mot andre barn. Det stemmer ikke. Vi, og andre har prøvd å snakket med de uten å lykkes. Ene gangen barnet deres var slemt mot barnet vårt, ble det fanget opp av kameraet på huset. Men de tror fortsatt ikke på det. Vi har derfor ikke hatt kontakt på 4 år fordi de ikke tror oss, selv med bevis. Vi har prøvd flere ganger. Men nok er nok. Dere tap.

Anonymkode: 200c2...bb4

[AnonymBruker]

Har et slikt barn. Har 3 gutter og han er i midten. Vi jobber veldig veldig mye med han. I barnehagen sier de at han vil vokse det av seg. Jeg er usikker,ser ut at han har bare en slik aggressiv personlighet, og jeg er veldig redd hvordan han vil takle skolen. Han er dog veldig sosial så ingen problem med å skaffe lekekamerater men de er da like ham i oppførselen. 

Anonymkode: 86ee2...d76

[AnonymBruker]

jeg mener slike tilfeller er foreldrenes "feil" da det statistisk sett viser seg at et overskudd av slike diagnoser som hører med dårlig oppdragelse ilegges barn fra familier med lav sosioøkonomisk status. det finnes selvfølgelig unntak, men dette resultatet har en betydning. hvis velstående foreldre får til å oppdra barn, mens vanskeligstilte sliter, så er jo det noe som skurrer - ikke hos barna som fødes like blanke, men hos foreldrene. 

Anonymkode: 4b615...988

[matsats]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

jeg mener slike tilfeller er foreldrenes "feil" da det statistisk sett viser seg at et overskudd av slike diagnoser som hører med dårlig oppdragelse ilegges barn fra familier med lav sosioøkonomisk status. det finnes selvfølgelig unntak, men dette resultatet har en betydning. hvis velstående foreldre får til å oppdra barn, mens vanskeligstilte sliter, så er jo det noe som skurrer - ikke hos barna som fødes like blanke, men hos foreldrene. 

Anonymkode: 4b615...988

Jepp. Slike barn trenger langt mer og strengere disiplin enn andre barn. Ikke mindre disiplin, og mer "forståelse/empati". Det er først ved konsekvent og tøff atferdskorreksjon at slike barn kan bli gode borgere som andre mennesker liker.

[AnonymBruker]

matsats skrev (18 minutter siden):

Jepp. Slike barn trenger langt mer og strengere disiplin enn andre barn. Ikke mindre disiplin, og mer "forståelse/empati". Det er først ved konsekvent og tøff atferdskorreksjon at slike barn kan bli gode borgere som andre mennesker liker.

nå må ikke du dra strikken for langt. disiplin er forståelse og empati. disiplin er ikke straff, dette er to forskjellige ting. vanskelige barn får nok straff som det er, og det hjelper lite 

Anonymkode: 4b615...988