Utblåsning. Mennesker som antar om hvordan vi gjør ting hjemme

[AnonymBruker]

Hei, dette er bare en liten utblåsning. Jeg trenger virkelig å lufte dette til noen. Kanskje noen kan relatere og komme med noen råd. Jeg er ganske sensitiv og tar ting litt for seriøst noen ganger. 

Jeg er så lei av at mennesker rundt oss skal anta alt mulig hvordan vi gjør det hjemme. Og at det blir antatt at det er min feil, "fordi jeg ikke vet bedre." 

Jeg er verken utdannet tannlege, tannpleier, fysioterapeut eller dame på 50 år. Jeg har en bachelorgrad. Men ikke i helse. 

    1. Det ble antatt fra tannpleier og tannlege at fordi vi er muslimer har vi gitt godteri til barnet vårt som har resultert i hull i tennene. Det er ikke sant. Vi oppsøkte tannlegen pga noe jeg mistenkte som karies da hun var 2,5. Jeg nattammet henne frem til hun ble to år. Hun lå på puppen hele natten. Jeg pakket ned før jeg sovna, men hun kom seg likevel frem. De mente amming ikke hadde noe å si. Selvom tennene har badet i melk de siste to åra. Men hvis ikke det er godteri, er det juice og frukt og masse mellommåltider og det "gir syreskader på tennene med kontinuerlig inntak av mat vettu!".. Som om jeg er dum. Jeg VET det. Vi har ikke juice hjemme, ingen her liker juice. Vi spiser frukt i sammenheng med lunsjmåltid eller til dessert til middag. "frukt er ikke bra for tennene vettu". No shit. "det finnes ikke svake tenner, dårlig emalje og at dårlige tenner går i arv, det er kun kostholdet det står på".. Så barnet til min venninne som får cola hver dag siden fylte ett år og som får bestemme over tannpussen burde jo da ha munnen full, men han har ikke et eneste hull. Han har så fine tenner atte.. 

    2.Fysioterapeuten.. Mitt andre barn ble rumpeaker. Han har blitt behandlet på akkurat samme måte som mitt eldste barn. Fysioterapeuten antok at det er fordi vi satte ham opp for tidlig og at nå er den motoriske utviklingen forstyrret og lite heldig for videre utvikling. Viktigehten av magetid er blitt mast om. JEG VET DET. Jeg har lest meg opp. Jeg vet hvor viktig det er. Jeg vet at dersom de går fra magen, åler seg fremover, krabber og reiser seg opp er det optimalt for hjernehalvdelene, kjempebra for musklene.. Jeg vet alt dette. Likevel foretrakk han å sitte. Vi la ham ned, han satte seg opp. Jeg VET DET. "du må bare la ham ligge på magen selvom han gråter, du kan ikke bare ta ham opp når han klynker, jeg vet at du kanskje har kultur for å bære og gi ham ting han vil ha, men han klarer ikke utvikle seg". JEG VET! jeg gjør ikke det. Jeg løfter ham når han trenger meg, variasjon av stillinger er bra, bæring er flott. Jeg jobber hardt for at han skal like å ligge på magen og utforske ting sammen med meg. Men han vil opp. Og nå aker han. 
  

3.Mamma mener jeg er ettergivende, inkonsekvent, for lite streng, lar meg lure av barna mine. Som om hun er her hver dag, hver uke, mer enn to timer i måneden? Jeg gjør ikke det. Jeg har INGEN problemer med å sette grenser, men de er normale barn, hun eldste kan noen ganger prøve å tøye strikken, jeg takler det. Noen ganger tar det litt lengre tid, men det går over. 

Seriøst, jeg er så lei, folk antar og antar, og i andres øyne, fordi jeg er en lavmælt mor som kanskje virker snill og ettergivende, er jeg automatisk dum, inkonsekvent og uten evne til å ta til meg lett tilgjengelig allmennkunnskap. Ikke blir jeg trodd heller. Jeg VET Jo, likevel har det skjedd. Og det med ammingen, det visste jeg ikke før 1, 5 år hadde gått. Men da var sikkert skaden allerede skjedd. 

Jeg er så piss lei. Jeg har fått angst av alle bekymringene mine.. 

Helsesøster, barnehagen, alle i familien kjenner barna mine og vet hvor flotte unger de er. Har aldri fått en eneste kjip tilbakemelding. 

Jeg vet jo selv sannheten, jeg vet jo at jeg er en god mor. Hvorfor lar jeg meg trigge av slike kommentarer..? 😕

 

Anonymkode: 35613...209

Endret 19. mars 2022 av Rhodiola
for å endre trådens tittel - Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å drite i hva andre sier og å være svært tydelig med både tannlege og fysio om hvordan dere gjør ting hjemme. Ikke la de få lov til å anta. Bryt inn og si din mening. Du tjener ingenting på å være høflig og hyggelig. Ofte vil de ikke høre hva du har å si, men da må du bare snakke høyere. Dette har jeg opplevd flere ganger med helsepersonell som bare antar og som ter seg som verdensmestere. 

 

 

 

Anonymkode: 599aa...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Mitt beste råd er å drite i hva andre sier og å være svært tydelig med både tannlege og fysio om hvordan dere gjør ting hjemme. Ikke la de få lov til å anta. Bryt inn og si din mening. Du tjener ingenting på å være høflig og hyggelig. Ofte vil de ikke høre hva du har å si, men da må du bare snakke høyere. Dette har jeg opplevd flere ganger med helsepersonell som bare antar og som ter seg som verdensmestere. 

 

 

 

Anonymkode: 599aa...ae1

Takk for svar 💕 jeg skal innrømme at jeg føler meg svært nervøs de gangene jeg har motsagt disse antagelsene, men jeg har vært tydelig. Jeg har feks sagt "nei, vi gir henne ikke mat som er uheldig for tennene utenfor måltidene. Vi drikker vann som oftest. Du tar feil". Eller "nå stemmer det ikke at vi har satt ham rett opp og ned på gulvet i tide og utide slik du antyder, vi vet at det er best med magetid." Jeg mener jeg er tydelig i ordene, men nervøs.. Også velger de å ikke tro meg altså wtf.. Det er jo ikke mitt problem sånn egentlig, men jeg får jo skylda.. Jeg er redd de skal skrive det i papirene sine.. Nei huff.. Får mange katastrofetanker 😅 

Neste gang får jeg tøye ut litt eller ta en joggetur før timen, og forberede meg på å snakke mer bestemt. 

 

Anonymkode: 35613...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, dette er bare en liten utblåsning. Jeg trenger virkelig å lufte dette til noen. Kanskje noen kan relatere og komme med noen råd. Jeg er ganske sensitiv og tar ting litt for seriøst noen ganger. 

Jeg er så lei av at mennesker rundt oss skal anta alt mulig hvordan vi gjør det hjemme. Og at det blir antatt at det er min feil, "fordi jeg ikke vet bedre." 

Jeg er verken utdannet tannlege, tannpleier, fysioterapeut eller dame på 50 år. Jeg har en bachelorgrad. Men ikke i helse. 

    1. Det ble antatt fra tannpleier og tannlege at fordi vi er muslimer har vi gitt godteri til barnet vårt som har resultert i hull i tennene. Det er ikke sant. Vi oppsøkte tannlegen pga noe jeg mistenkte som karies da hun var 2,5. Jeg nattammet henne frem til hun ble to år. Hun lå på puppen hele natten. Jeg pakket ned før jeg sovna, men hun kom seg likevel frem. De mente amming ikke hadde noe å si. Selvom tennene har badet i melk de siste to åra. Men hvis ikke det er godteri, er det juice og frukt og masse mellommåltider og det "gir syreskader på tennene med kontinuerlig inntak av mat vettu!".. Som om jeg er dum. Jeg VET det. Vi har ikke juice hjemme, ingen her liker juice. Vi spiser frukt i sammenheng med lunsjmåltid eller til dessert til middag. "frukt er ikke bra for tennene vettu". No shit. "det finnes ikke svake tenner, dårlig emalje og at dårlige tenner går i arv, det er kun kostholdet det står på".. Så barnet til min venninne som får cola hver dag siden fylte ett år og som får bestemme over tannpussen burde jo da ha munnen full, men han har ikke et eneste hull. Han har så fine tenner atte.. 

    2.Fysioterapeuten.. Mitt andre barn ble rumpeaker. Han har blitt behandlet på akkurat samme måte som mitt eldste barn. Fysioterapeuten antok at det er fordi vi satte ham opp for tidlig og at nå er den motoriske utviklingen forstyrret og lite heldig for videre utvikling. Viktigehten av magetid er blitt mast om. JEG VET DET. Jeg har lest meg opp. Jeg vet hvor viktig det er. Jeg vet at dersom de går fra magen, åler seg fremover, krabber og reiser seg opp er det optimalt for hjernehalvdelene, kjempebra for musklene.. Jeg vet alt dette. Likevel foretrakk han å sitte. Vi la ham ned, han satte seg opp. Jeg VET DET. "du må bare la ham ligge på magen selvom han gråter, du kan ikke bare ta ham opp når han klynker, jeg vet at du kanskje har kultur for å bære og gi ham ting han vil ha, men han klarer ikke utvikle seg". JEG VET! jeg gjør ikke det. Jeg løfter ham når han trenger meg, variasjon av stillinger er bra, bæring er flott. Jeg jobber hardt for at han skal like å ligge på magen og utforske ting sammen med meg. Men han vil opp. Og nå aker han. 
  

3.Mamma mener jeg er ettergivende, inkonsekvent, for lite streng, lar meg lure av barna mine. Som om hun er her hver dag, hver uke, mer enn to timer i måneden? Jeg gjør ikke det. Jeg har INGEN problemer med å sette grenser, men de er normale barn, hun eldste kan noen ganger prøve å tøye strikken, jeg takler det. Noen ganger tar det litt lengre tid, men det går over. 

Seriøst, jeg er så lei, folk antar og antar, og i andres øyne, fordi jeg er en lavmælt mor som kanskje virker snill og ettergivende, er jeg automatisk dum, inkonsekvent og uten evne til å ta til meg lett tilgjengelig allmennkunnskap. Ikke blir jeg trodd heller. Jeg VET Jo, likevel har det skjedd. Og det med ammingen, det visste jeg ikke før 1, 5 år hadde gått. Men da var sikkert skaden allerede skjedd. 

Jeg er så piss lei. Jeg har fått angst av alle bekymringene mine.. 

Helsesøster, barnehagen, alle i familien kjenner barna mine og vet hvor flotte unger de er. Har aldri fått en eneste kjip tilbakemelding. 

Jeg vet jo selv sannheten, jeg vet jo at jeg er en god mor. Hvorfor lar jeg meg trigge av slike kommentarer..? 😕

 

Anonymkode: 35613...209

Hver gang du tviler på deg selv, les dette:

Jeg er en god mor. Jeg setter grenser, og takler det når barna prøver å tøye strikken. 

At jeg er en lavmælt mor som kanskje virker snill og ettergivende, betyr ikke at jeg automatisk er dum, inkonsekvent og uten evne til å ta til meg lett tilgjengelig allmennkunnskap. 

Helsesøster, barnehagen, alle i familien kjenner barna mine og vet hvor flotte unger de er. Har aldri fått en eneste kjip tilbakemelding. 

Jeg vet jo selv sannheten, jeg vet jo at jeg er en god mor.

Det er dine egne ord, som du må minne deg selv på igjen og igjen, helt til DET blir din sannhet! 
Vi er alle mennesker. Uperfekte og aldri utlært som foreldre. Jeg feiler hele tiden - og kunne skrevet tilsvarende punkter som du har gjort over. Det betyr ikke at jeg er en dårlig mor. Det betyr at jeg er et helt menneske, med gode og dårlige sider, fantastiske egenskaper på noen områder og helt håpløs på andre. Og jeg oppdrar barn som kommer til å ende opp som hele, normale, gjennomsnittlige, men samtidig helt ekstraordinære mennesker - på grunn av OG på tross av alt det jeg er!

Stå trygt i deg selv! DET er mye viktigere for barna dine enn en feilfri oppdragelse.

Anonymkode: 588a8...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hver gang du tviler på deg selv, les dette:

 

Jeg er en god mor. Jeg setter grenser, og takler det når barna prøver å tøye strikken. 

At jeg er en lavmælt mor som kanskje virker snill og ettergivende, betyr ikke at jeg automatisk er dum, inkonsekvent og uten evne til å ta til meg lett tilgjengelig allmennkunnskap. 

Helsesøster, barnehagen, alle i familien kjenner barna mine og vet hvor flotte unger de er. Har aldri fått en eneste kjip tilbakemelding. 

Jeg vet jo selv sannheten, jeg vet jo at jeg er en god mor.

Det er dine egne ord, som du må minne deg selv på igjen og igjen, helt til DET blir din sannhet! 
Vi er alle mennesker. Uperfekte og aldri utlært som foreldre. Jeg feiler hele tiden - og kunne skrevet tilsvarende punkter som du har gjort over. Det betyr ikke at jeg er en dårlig mor. Det betyr at jeg er et helt menneske, med gode og dårlige sider, fantastiske egenskaper på noen områder og helt håpløs på andre. Og jeg oppdrar barn som kommer til å ende opp som hele, normale, gjennomsnittlige, men samtidig helt ekstraordinære mennesker - på grunn av OG på tross av alt det jeg er!

Stå trygt i deg selv! DET er mye viktigere for barna dine enn en feilfri oppdragelse.

Anonymkode: 588a8...55c

Tusen tusen takk ❤️ dette trengte jeg! Kjente virkelig at det fylte opp litt 💗

Anonymkode: 35613...209

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

At jeg er en lavmælt mor som kanskje virker snill og ettergivende, betyr ikke at jeg automatisk er dum, inkonsekvent og uten evne til å ta til meg lett tilgjengelig allmennkunnskap. 

Det er en soleklar forskjell på å virke snill og ettergivende, og å faktisk være det. Hva du virker som, er samme faen. Hva du faktisk er, er det som betyr noe!

Drit i hva andre måtte tro. Så lenge man vet hva man faktisk er, så er det samme hva andre måtte mene. Det er hva barna oppfatter som er tellende.

Anonymkode: 43262...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er en soleklar forskjell på å virke snill og ettergivende, og å faktisk være det. Hva du virker som, er samme faen. Hva du faktisk er, er det som betyr noe!

Drit i hva andre måtte tro. Så lenge man vet hva man faktisk er, så er det samme hva andre måtte mene. Det er hva barna oppfatter som er tellende.

Anonymkode: 43262...0be

Tusen takk for en fin respons ❤️

Du har rett. Jeg har alltid blitt beskrevet som "ekstremt forsiktig og sjenert" av moren min og folk rundt. Og det stemmer nok, men det betyr jo ikke at jeg er det med mine barn. Jeg er jo komfortabel med dem. Mener jeg selv er tydelig, trygg og god, min yngste er bare baby, men de virker glade og fornøyde, eldste kommer alltid til meg om det er noe.. 

Etter jeg fikk mitt andre barn har det vært situasjoner som har fått meg til å koke og jeg har sagt ifra. Det har føltes godt inni meg selvom jeg skalv litt etterpå. 

 

Anonymkode: 35613...209

[AnonymBruker]

Ikke heng deg opp i hva andre skal mene og føle. Du er mor til dine barn, og du vet best. Ta andres råd med en klype salt. 

Du er god som du er!

Anonymkode: 10de6...e07