Er samfunnsvitenskap og humaniora like respektert som naturvitenskapen?

[AnonymBruker]

Inspirert av en tråd hvor flere hevder at de intelligente menneskene studerer naturvitenskap og at samfunnvitenskap og humaniora stort sett bare later som de driver med vitenskap. Hva mener vi på Kvinneguiden? Er samfunnsvitenskap og humaniora like seriøst som naturvitenskap?

Anonymkode: 51359...840

[AnonymBruker]

nei, ikke egentlig. naturfag er høystatusfag fordi de dreier seg om forståelse av universet, verden, naturlovene - og ting som ellers eksisterer utenfor det menneskelige samfunn. naturfag er tolkning av naturen. humanitære fag er tolkning av tolkninger om mennesker og ting som angår mennesker. filosofi er vel egentlig et naturfag, men det er på samme måte som psykologi orientert rundt mennesker og menneskers meninger. mennesker er bare en liten, snever del av naturen. 

intelligente folk velger felt etter interesse, så det er ikke sånn at alle smarte folk velger matte, men vitenskap vil alltid stå høyere oppe på stigen en samfunnsfag grunnet noe så enkelt som generell fagbredde. bare tenk - fysikken kan forklare alt fra hvordan universet oppsto til hvordan skjermen du leser dette på fungerer. samfunnsfag kan forklare deg hva folk driver med. på ingen måte samme skala

Anonymkode: 649c5...cad

[Gjest SVK]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Fysikken kan forklare alt fra hvordan universet oppsto til hvordan skjermen du leser dette på fungerer.

Anonymkode: 649c5...cad

Skulle ønske jeg var smart og disiplinert nok til å bli fysiker. 

[Gjest Jaconandersen]

Naturfagene er respekterte fordi de har gitt så mye positivt til verden. Uten fysikkens lover, uten forståelsen av styrken til ulike materialer osv. kunne de ikke laget alle bygningene og maskinene de lager i dag. De er positive fordi de skaper et økonomisk overskudd. Grenene av naturvitenskapen som ikke er økonomisk profitable er evolusjonsteorien og teoriene om universets opprinnelse. 

Samfunnsvitenskapene, slik som samfunnsøkonomi, kan være økonomisk profitable. Det er mange svært rike som har studert samfunnsøkonomi, siden den gir en svært bred forståelse for økonomi som fagfelt. Mye matematikk. Men om en skal ta økonomi, er det nok bedre med en master i økonomi og administrasjon (for all del, ikke ta bare bachelor).

Hisotire er svært interessant og viktig, men det generer ikke annet økonomisk enn det folk er villig til å betale for dokumentarer og bøker. Filosofi er interessant og underholdende, men ikke så økonomisk profitabelt.

Så har en det som ikke er respektert overhode, slik som kjønnsforskning og raseforskning. Det er fordi fagfeltene bare er til for å spre ideologi og splitte folk.

Jeg tenker at alt dette handler om økonomi, til mer gunstig det er for andre, til mer respekt har det.

Endret 19. mars 2022 av Jaconandersen

[AnonymBruker]

Nei, men jeg tror de kunne vært høyere respektert om de ikke var så opptatt av å smykke seg med begrepet "vitenskap". Vitenskapen skal være etterprøvbar, og det er alt for mye kvalitativ synsing innenfor humaniora til at man egentlig kan kalle det "vitenskap". Hjelper jo ikke akkurat heller at de humanistiske fagene kom særdeles dårlig ut under den såkalte "replikasjonskrisen". 

Man burde i større grad skille mellom "vitenskap" og "lærdhet". For lærdhet er akkurat like verdifullt og viktig, men man setter seg opp for fall ved å kalle det vitenskap uten å kunne leve opp til grunnleggende vitenskapelig metodikk.

Anonymkode: 1cc1f...9f3

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

 

Man burde i større grad skille mellom "vitenskap" og "lærdhet". For lærdhet er akkurat like verdifullt og viktig, men man setter seg opp for fall ved å kalle det vitenskap uten å kunne leve opp til grunnleggende vitenskapelig metodikk.

Anonymkode: 1cc1f...9f3

Det viktigste er at man ikke utgir meningene sine som sikrere enn det de er. Om en samfunnsforsker sier: Vi har en undersøkelse som sier at x er årsaken til y, men det er mange ulike feilkilder så vi kan ikke si noe sikkert. Så hadde jo det vært både redelig og vintenskapelig. 

Anonymkode: 51359...840

[AnonymBruker]

5 hours ago, Jaconandersen said:

Naturfagene er respekterte fordi de har gitt så mye positivt til verden. Uten fysikkens lover, uten forståelsen av styrken til ulike materialer osv. kunne de ikke laget alle bygningene og maskinene de lager i dag. De er positive fordi de skaper et økonomisk overskudd. Grenene av naturvitenskapen som ikke er økonomisk profitable er evolusjonsteorien og teoriene om universets opprinnelse. 

Samfunnsvitenskapene, slik som samfunnsøkonomi, kan være økonomisk profitable. Det er mange svært rike som har studert samfunnsøkonomi, siden den gir en svært bred forståelse for økonomi som fagfelt. Mye matematikk. Men om en skal ta økonomi, er det nok bedre med en master i økonomi og administrasjon (for all del, ikke ta bare bachelor).

Hisotire er svært interessant og viktig, men det generer ikke annet økonomisk enn det folk er villig til å betale for dokumentarer og bøker. Filosofi er interessant og underholdende, men ikke så økonomisk profitabelt.

Så har en det som ikke er respektert overhode, slik som kjønnsforskning og raseforskning. Det er fordi fagfeltene bare er til for å spre ideologi og splitte folk.

Jeg tenker at alt dette handler om økonomi, til mer gunstig det er for andre, til mer respekt har det.

Dette stemmer kanskje om man har et konservativ-kapitalistisk syn på verden. Men det er også fullstendig subjektivt, og ikke alle måler verdi i potensiale for profitt.

Anonymkode: b5aee...4d5

[herzeleid]

Sitat

Er samfunnsvitenskap og humaniora like respektert som naturvitenskapen?

Antagelig ikke, og jeg tror det handler mye om skillet en gjerne trekker mellom "Science/hard science" og "humanities/soft science" på engelsk, der naturvitenskapen og beslektede felt gjerne regnes som "science". De "myke" feltene anses nok av mange som mindre vitenskapelige, mindre krevende samt vagere og mer politisert, og respekten deretter.

Jeg tror også det handler mye om hva vi selv mener å forstå og ikke. De "myke" fagene tror jeg mange vil mene å ha en viss innsikt i selv om en ikke har noen utdannelse på feltet, og å komme seg gjennom emnene i utdannelsen krever ikke nødvendigvis et særskilt godt hode. Når det gjelder mange av de "harde" fagene kommer kanskje respekten av at mange ser selv at en ikke selv ville klart emnene og ikke er i stand til å forstå "vitenskapen" bak.

Når "rakettforskeren" går i dybden om sitt fagfelt vil det fort gå over hodet på de fleste av oss og vi vil ha lite grunnlag for å betvile eller ettergå påstandene. Når samfunnsviteren synser om samfunnstendenser er det i større grad noe "vanlige" mennesker har en viss kunnskap og formening om, og det er nok lettere å betvile eller ettergå påstandene.

Respekten er nok ofte større for det som er så krevende at en ikke en gang prøver å forstå det. 

[Kipling]

Er det like respektert og like vitenskapelig? Absolutt ikke. Omtrent per definisjon kan det ikke være i nærheten av like vitenskapelig fordi de tingene man ser på er i flux, så det finnes ikke harde sannheter som kan oppdages på samme måte som den harde vitenskapen. Det er mye større rom og behov for tolkninger, på godt og vondt. Det skaper rom for mennesker med stor innsikt å se ting andre ikke gjør, men det skaper også enorm rom for sjarlataner og ideologisk motiverte bullshit-artists til å spinne det slik de vil, for ikke å snakke om hvor mye rom det gir for genuint dumme mennesker til å påstå whatever uten å kunne tas for det.

Det burde ikke omtales som vitenskap, men heller omtales som filosofi, for det er det det er og det er der det pleide å høre inn under.

[AnonymBruker]

Overhodet ikke. Folk pisser på samfunnsvitenskapen og humaniora overalt, alt fra intellektuelle undermålere til mer stødige samfunnsdebattanter gjør det. De som respekterer samfunnsvitenskapen og humaniora er de som driver med det selv, men av og til hører man mennesker som liker å latterliggjøre det vikle seg inn i filosofiske spørsmål og ha lange samtaler om eksistens, mening etc. Da høres de ofte helt grønne ut. Også samfunnsvitenskapen gir svar (filosofien er mer metafysisk innrettet), men samfunnsvitenskapen opererer med statistikk, altså faktiske tall, og teoretiserer (med ofte brukbare teorier som igjen er testet mot tall for å styrkes) ut fra disse.

Anonymkode: e2bff...6b3

[AnonymBruker]

Jaconandersen skrev (6 timer siden):

 

Så har en det som ikke er respektert overhode, slik som kjønnsforskning og raseforskning. Det er fordi fagfeltene bare er til for å spre ideologi og splitte folk.

 

Nei, kjønnsforskning og raseforskning er til for å se på maktforhold og forstå roller. Så kan man vurdere om de lykkes eller ei i å produsere studier som kan ettergås i sømmene, som har ekstern og intern validitet. Men dette, som du produserer, er reinspikka fordommer, rein følelsesmessig vrøvl, som du selvfølgelig ikke ser selv, men som du mener alle andre enn deg selv driver med.

Ellers. Jeg har ikke så mye til overs for verken kjønnsforksning eller hva nå folk kaller kritisk teori, men denne viljen til å presentere ting slik de ikke er, er i seg selv er problem, som i tillegg skaper både fronter, polarisering og en slags merkelig anti-kulturell anti-elitisme. Dette, kombinert med en hardcore og naiv tro på alt som heter naturvitenskap og fysikk, som om de ikke har konkurrerende teorier (om hvorfor) de også, er opphavet til statusforskjellen. Den oppstår først og fremst fordi mennesker som verken forstår naturvitenskap eller samfunnsvitenskap, er de som babler mest. Deres babbel overgår alt annet og strekker seg fra Horten til Rom, og denne babbelen trekker mennesker opp i seg, og reproduserer i tale. Jeg elsker naturvitenskap - når jeg ikke leser pensum, leser jeg ikke annet, men samfunnsvitenskapene og filosofien produserer i mange tilfeller gode analyser som kan gi kunnskap om hvordan mennesker faktisk opererer i verden. Man finner faktisk også sosiale lover, eller sannsynligheter, som man kaller det. Og mange av disse teoriene er levedyktige, nettopp fordi de ofte viser seg å kunne brukes til å forklare mye. Det er for eksempel samfunnsvitenskapen som har produsert teorier om ekkokammer-effekter, trykkoker- og spredningseffekter, inngruppe og utgruppe, og vist på hvilken utbredt måte mennesker bedriver symbolproduksjon og meningsproduksjon. Det er også humaniora og samfunnsvitenskap som ligger til grunn for de tyngste og mest grunnleggende teoriene om hvordan mennesker/barn utvikler identitet, og det er disse som har vist seg mest levedyktige i psykologien. Det er i det hele tatt humaniora og samfunnsvitenskapene som forholder seg mest til hvordan mennesker opererer i verden, utenfor de mest banale instinktene som å ha lyst til å pule og spise mat. I en fremtidig verden håper jeg man forener biologi, psykologi, sosiologi og andre vitenskaper om mennesker. En slik tverrfaglig tilnærming til det menneskelige livet, ville kunne gi oss masse nye innsikter. 

Anonymkode: e2bff...6b3

[AnonymBruker]

On 3/19/2022 at 1:09 PM, AnonymBruker said:

Nei, men jeg tror de kunne vært høyere respektert om de ikke var så opptatt av å smykke seg med begrepet "vitenskap". Vitenskapen skal være etterprøvbar, og det er alt for mye kvalitativ synsing innenfor humaniora til at man egentlig kan kalle det "vitenskap". Hjelper jo ikke akkurat heller at de humanistiske fagene kom særdeles dårlig ut under den såkalte "replikasjonskrisen". 

Man burde i større grad skille mellom "vitenskap" og "lærdhet". For lærdhet er akkurat like verdifullt og viktig, men man setter seg opp for fall ved å kalle det vitenskap uten å kunne leve opp til grunnleggende vitenskapelig metodikk.

Anonymkode: 1cc1f...9f3

Naturvitenskapene har vel også kommet dårlig ut i den. Har vel vært undersøkelser som viser at det meste som publiseres er tull. Det kommer av at man må som regel vise noe nytt for å få publisere. Ingen får publisere forskning som viser at jorda er rund selv om det er sant. Samtidig som det er lett å lage forskning som gir gale resultater, det er bare å glemme å korrigere for mulige feilkilder. 

Anonymkode: 7e154...4e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2022 den 21.14):

nei, ikke egentlig. naturfag er høystatusfag fordi de dreier seg om forståelse av universet, verden, naturlovene - og ting som ellers eksisterer utenfor det menneskelige samfunn. naturfag er tolkning av naturen. humanitære fag er tolkning av tolkninger om mennesker og ting som angår mennesker. filosofi er vel egentlig et naturfag, men det er på samme måte som psykologi orientert rundt mennesker og menneskers meninger. mennesker er bare en liten, snever del av naturen. 

intelligente folk velger felt etter interesse, så det er ikke sånn at alle smarte folk velger matte, men vitenskap vil alltid stå høyere oppe på stigen en samfunnsfag grunnet noe så enkelt som generell fagbredde. bare tenk - fysikken kan forklare alt fra hvordan universet oppsto til hvordan skjermen du leser dette på fungerer. samfunnsfag kan forklare deg hva folk driver med. på ingen måte samme skala

Anonymkode: 649c5...cad

Jeg tenker det samme om jus. Jeg tenker det aldri kan være like interessant som fysikk. Jus er jo menneskeskapte lover, fysikk er naturlover. Skjønner at man trenger jurister, men har aldri skjønt folk som har stor interesse for jus. 

Anonymkode: b96e5...6e9