Fortsette i forhold hvor jeg er superforelska, han ikke så mye?

[AnonymBruker]

Er i et forhold på tredje året med det jeg mener er mannen i mitt liv. Har aldri noengang vært mer forelska i noen. Skal spare dere for alle detaljene, men vi har hele veien hatt gnistrende kjemi, magisk sex, fine og morsomme samtaler, felles drømmer for livet og fremtiden sammen.

Men, jeg merker at jeg er mye mer forelska i han enn han er i meg. Det er sikkert greit i og for seg, det er sikkert flere som har det slik. Poblemet er, og jeg har skrevet tråd om det tidligere, at jeg fremdeles ikke har fått møte noen familiemedlemmer. Ingen av oss har foreldre som er i live, men han har et nært forhold til søsknene sine, som bor under en time fra hvor vi bor. Han er på besøk der ca. en gang i måneden, jeg er aldri blitt invitert. Han sier at det skjer nok snart, men det har det altså ikke gjort.

I tillegg er det slik at det i 90% av tilfellene, er jeg som tar initiativ til å møtes. Jeg skulle ønske vi bodde sammen, men han har null hastverk. Han sier at det er målet, men sier bare at jeg må "følge med" på boliger til salgs.... føles ikke som om det er et fellesprosjekt akkurat.

Jeg har behov for fine kvelder med oss to sammen, men han tar aldri initiativ til sånt, da er det jeg som må spørre, mase.

Fylte 40 for over et halvt år siden, men han har fremdeles ikke gitt meg noe bursdagskort (og han vet jeg gledet meg til det). Han gav men gave, men ikke noe kort, ikke kake (den laget jeg selv).

Når jeg har barnefrie helger, ønsker jeg å tilbringe de med han, men han virker ikke å ivre etter det. Når jeg f.eks. sier at "neste helg har jeg barnefri," så sier han bare ok. Når jeg da spør om vi kan være sammen den helga, sier han at joda, det er jo underforstått. Men han inviterer meg jo aldri, jeg må på en måte invitere meg selv.

Føler at jeg blir psykisk sliten av å alltid være den som "maser" om å møtes, om å ha helger sammen, om å få møte noen fra familien hans. Stresser av å tenke på når jeg møter han igjen. Noen ganger svarer han ikke på meldinger på flere døgn, og tar ikke telefonen. Så noen ganger har jeg bare kjørt hjem til han, for å sjekke hva han driver med, er han utro? Er han hjemme i det hele tatt?

De første gangene det skjedde, beklaget han og sa at han skal bli bedre til å holde kontakten på telefonen. Men etterhvert så beklaget han ikke lenger, mente at jeg bare ble "sint" uten grunn - men jeg blir jo det av en grunn; at han lar være å svare i flere dager. Føler ofte at for han så er jeg liksom "ute av syne, ute av sinn." Han er veldig tilstede når vi møtes, og er en fantastisk kjekk, smart og deilig mann. Men når vi ikke er fysisk sammen, føles det som om han liksom ikke tenker på meg, savner meg eller trenger meg.

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 1ae16...4f7

[AnonymBruker]

Les denne: 

Ingenting vil endre seg. 

 

Anonymkode: 501fe...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Les denne: 

Ingenting vil endre seg. 

 

Anonymkode: 501fe...622

Ja, husker den tråden. Men så vidt jeg husker, var det enda mer problemer i det forholdet, bla. et nærmest ikke-eksisterende sexliv og egentlig ikke noe kjæresteforhold.

Men joda, er mange problemer i mitt/vårt forhold også.

Anonymkode: 1ae16...4f7

[Tuba]

Dette lover ikke godt. Du må backe av, ikke ta kontakt uten at han gjør det først og ikke ta noe initiativ. Hvis han ikke da er mer "på" må du bare innse at dette forholdet bare vil gjøre deg ulykkelig. 

[AnonymBruker]

Elsk deg selv først, tenk over om du vil føle deg bedre som singel uten denne frustrasjonen over å ikke være en prioritet. Er svaret ja så er det på tide å avslutte forholdet.

Sitter her selv med hjertesorg, men jeg avsluttet og det går helt fint med han i ettertid. Virker ikke påvirket engang, det viste meg at avgjørelsen var rett. 

Når folk viser deg hvem de er, tro på det !

Anonymkode: 1b61b...2d5

[AnonymBruker]

Tuba skrev (1 minutt siden):

Dette lover ikke godt. Du må backe av, ikke ta kontakt uten at han gjør det først og ikke ta noe initiativ. Hvis han ikke da er mer "på" må du bare innse at dette forholdet bare vil gjøre deg ulykkelig. 

Et godt tips. Har prøvd det noen ganger, men har vært for svak og tatt kontakt likevel. Skal prøve å ha litt mer selvdisiplin denne gangen.

Anonymkode: 1ae16...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Elsk deg selv først, tenk over om du vil føle deg bedre som singel uten denne frustrasjonen over å ikke være en prioritet. Er svaret ja så er det på tide å avslutte forholdet.

Sitter her selv med hjertesorg, men jeg avsluttet og det går helt fint med han i ettertid. Virker ikke påvirket engang, det viste meg at avgjørelsen var rett. 

Når folk viser deg hvem de er, tro på det !

Anonymkode: 1b61b...2d5

Hmm, prøver å forestille meg reaksjonen hans om jeg gjør det slutt. Håper jo han ville blitt veldig sjokkert, prøvd å overtale meg til å bli etc., men tviler på det dessverre.

Anonymkode: 1ae16...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er i et forhold på tredje året med det jeg mener er mannen i mitt liv. Har aldri noengang vært mer forelska i noen. Skal spare dere for alle detaljene, men vi har hele veien hatt gnistrende kjemi, magisk sex, fine og morsomme samtaler, felles drømmer for livet og fremtiden sammen.

Men, jeg merker at jeg er mye mer forelska i han enn han er i meg. Det er sikkert greit i og for seg, det er sikkert flere som har det slik. Poblemet er, og jeg har skrevet tråd om det tidligere, at jeg fremdeles ikke har fått møte noen familiemedlemmer. Ingen av oss har foreldre som er i live, men han har et nært forhold til søsknene sine, som bor under en time fra hvor vi bor. Han er på besøk der ca. en gang i måneden, jeg er aldri blitt invitert. Han sier at det skjer nok snart, men det har det altså ikke gjort.

I tillegg er det slik at det i 90% av tilfellene, er jeg som tar initiativ til å møtes. Jeg skulle ønske vi bodde sammen, men han har null hastverk. Han sier at det er målet, men sier bare at jeg må "følge med" på boliger til salgs.... føles ikke som om det er et fellesprosjekt akkurat.

Jeg har behov for fine kvelder med oss to sammen, men han tar aldri initiativ til sånt, da er det jeg som må spørre, mase.

Fylte 40 for over et halvt år siden, men han har fremdeles ikke gitt meg noe bursdagskort (og han vet jeg gledet meg til det). Han gav men gave, men ikke noe kort, ikke kake (den laget jeg selv).

Når jeg har barnefrie helger, ønsker jeg å tilbringe de med han, men han virker ikke å ivre etter det. Når jeg f.eks. sier at "neste helg har jeg barnefri," så sier han bare ok. Når jeg da spør om vi kan være sammen den helga, sier han at joda, det er jo underforstått. Men han inviterer meg jo aldri, jeg må på en måte invitere meg selv.

Føler at jeg blir psykisk sliten av å alltid være den som "maser" om å møtes, om å ha helger sammen, om å få møte noen fra familien hans. Stresser av å tenke på når jeg møter han igjen. Noen ganger svarer han ikke på meldinger på flere døgn, og tar ikke telefonen. Så noen ganger har jeg bare kjørt hjem til han, for å sjekke hva han driver med, er han utro? Er han hjemme i det hele tatt?

De første gangene det skjedde, beklaget han og sa at han skal bli bedre til å holde kontakten på telefonen. Men etterhvert så beklaget han ikke lenger, mente at jeg bare ble "sint" uten grunn - men jeg blir jo det av en grunn; at han lar være å svare i flere dager. Føler ofte at for han så er jeg liksom "ute av syne, ute av sinn." Han er veldig tilstede når vi møtes, og er en fantastisk kjekk, smart og deilig mann. Men når vi ikke er fysisk sammen, føles det som om han liksom ikke tenker på meg, savner meg eller trenger meg.

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 1ae16...4f7

Hadde du dukket opp på døra mi for å sjekke hva jeg holder på med, hadde det vært over og ut👋👋

 Dette må være den sikreste måten til å ende et forhold på.

Anonymkode: 3cef8...d7a

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok gjort det slutt. Det hadde gått så utover egen selvfølelse og lykke å hele tiden jage etter han at det hadde ikke vært bra for meg. 

Anonymkode: f7f6c...e67

[AnonymBruker]

Ta avstand. Slutt å ta initiativet til noe som helst. Vil han ha deg så tar han initiativ, enn så lenge. Vil han ikke, dør forholdet ut. Vil du ikke spille dette spillet, ender du forholdet. 

Husk at de følelsene du har for han ikke nødvendigvis kommer av at han er den store kjærligheten, men at han gjør seg så utilgjengelig og gir deg små drypp i ny og ne. 

Anonymkode: 0bc99...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde du dukket opp på døra mi for å sjekke hva jeg holder på med, hadde det vært over og ut👋👋

 Dette må være den sikreste måten til å ende et forhold på.

Anonymkode: 3cef8...d7a

Har gjort det flere ganger, uten at han har engang antydet å gjøre det slutt...

Anonymkode: 1ae16...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ta avstand. Slutt å ta initiativet til noe som helst. Vil han ha deg så tar han initiativ, enn så lenge. Vil han ikke, dør forholdet ut. Vil du ikke spille dette spillet, ender du forholdet. 

Husk at de følelsene du har for han ikke nødvendigvis kommer av at han er den store kjærligheten, men at han gjør seg så utilgjengelig og gir deg små drypp i ny og ne. 

Anonymkode: 0bc99...e4b

Kunne på en måte ønske at du har rett i det, men nei, det er den store kjærligheten.

Anonymkode: 1ae16...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Husk at de følelsene du har for han ikke nødvendigvis kommer av at han er den store kjærligheten, men at han gjør seg så utilgjengelig og gir deg små drypp i ny og ne. 

Anonymkode: 0bc99...e4b

Om så det er den store kjærligheten, betyr det ikke at en skal la seg skalte og valte med. 

Anonymkode: 8ebe6...379

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, husker den tråden. Men så vidt jeg husker, var det enda mer problemer i det forholdet, bla. et nærmest ikke-eksisterende sexliv og egentlig ikke noe kjæresteforhold.

Men joda, er mange problemer i mitt/vårt forhold også.

Anonymkode: 1ae16...4f7

Det var dette med at han sier og lover en masse ting (møte familien, flytte sammen, osv.), men ingenting skjer. Du ønsker mer, han lover deg mer, men i virkeligheten blir du bare holdt på gress. Som TS i den annen tråd. Tenkte det kunne være en "øyeåpner" å lese om en annen person, som er så hektet og ikke klarer å se realitetene.  

Anonymkode: 501fe...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om så det er den store kjærligheten, betyr det ikke at en skal la seg skalte og valte med. 

Anonymkode: 8ebe6...379

Enig, men blir ekstra vanskelig siden jeg er så glad i han. Men vi har ikke et sunt forhold.

Anonymkode: 1ae16...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Om så det er den store kjærligheten, betyr det ikke at en skal la seg skalte og valte med. 

Anonymkode: 8ebe6...379

Det er jeg helt enig i. Men et slikt spill han holder på med så forsterker det ofte følelsene til usikre jenter. En sterk kvinne med respekt for seg selv finner seg ikke i sånt eller blir behandlet på denne måten. 

Anonymkode: 0bc99...e4b

[AnonymBruker]

At du gidder!

Anonymkode: 6a623...689

[Blomsterpotta]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hmm, prøver å forestille meg reaksjonen hans om jeg gjør det slutt. Håper jo han ville blitt veldig sjokkert, prøvd å overtale meg til å bli etc., men tviler på det dessverre.

Anonymkode: 1ae16...4f7

Han kommer mest sannsynlig bare til å si ok. Ei venninne av meg hadde ett forhold som ditt og da hun gjorde slutt så fikk hun «ok» og typen reiste seg og dro.

Endret 18. mars 2022 av Blomsterpotta

[AnonymBruker]

ut fra hva jeg leser så føler jeg at han kanskje har kommet inn i en rutine og at det er "greit" å ha deg og kunne ha mer kjærlighet og nærhet. men samtidig ikke noe større ønske om noe mer seriøst og dele livet sammen. For han kan det kanskje da være lettere å ha det som nå istedenfor å gjøre det slutt /da vil han jo ikke ha denne personen å dele litt intimitet og tid med. Dette Uten at det behøver å være noe mer "problemer". 

Jeg hadde nok tatt en "oppvask" hvor han måtte tenke på hva han ønsket ut av forholdet. Hvis han kun ønsker mer casual og å ha en person, men ikke forestiller seg mer seriøst og alvor er det bedre å kutte. dere nærmer dere 40 og du har jo ingen tid å miste på å da heller finne en annen du kan dele livet med

Anonymkode: e6fab...5c2

[AnonymBruker]

"Enn han er i meg". 

Han er ikke forelska i det hele tatt 

Anonymkode: 63002...ac9