Hvor mange av dine prinsipper har du ofret for en venn?

[AnonymBruker]

En av mine venner, som jeg har kjent i rundt 10 år nå, har fortalt meg noe han har gjort. Han fikk sparken i fjor og nå, hver gang han drikker, så får jeg vite mer og mer detaljer om det han gjorde for å få sparken. Og det virker bare verre og verre.
En annen venn har nettopp også fortalt meg om noe kriminelt han gjorde når han var 17. (Han er nå 34, så det er lenge siden.) 

Begge deler er ting som jeg trodde jeg kom til å bryte vennskap over. Men jeg tror ikke jeg klarer dette....

Så, hvor går din grense over hvor mye en venn kan gjøre galt, før du kutter vennskap? Ikke ting de gjør mot deg, men ting de forteller de har gjort? 

Anonymkode: a9f3e...7cb

[Alice123]

Det kommer jo helt ann på hva som går på tvers av egen holdning og moral.

For meg et en absolutt grense voldtekt og/eller misshandling. 

[AnonymBruker]

For meg går grensen ved vold mot mennesker eller dyr. Organisert svindel over lengre tid hadde jeg heller ikke akseptert, typ utnytter eldre, tindersvindleren ol.

Anonymkode: 04bb2...626

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut en venninne som antastet gutt på 16 år. Det er egentlig eneste gang jeg har blitt utfordret på dette. 

Anonymkode: 3e43a...3cd

[AnonymBruker]

Jeg «tåler» mer enn jeg trodde. Men alle fortjener en ny sjanse, med mindre de er (praktiserende) pedofile, har voldtatt eller drept etter mitt syn. En venninne av meg drakk seg dritings mens barna sov noen ganger (mannen var bortreist), en god venn drev tidligere med økonomisk cyberkriminalitet, en annen har fyllekjørt. 
 

Jeg er ikke prippen, men har ikke selv gjort noe direkte ulovlig jeg kommer på i farta. Men jeg dømmer ingen, man vet ikke historien bak. 

Anonymkode: b08c7...84c

[AnonymBruker]

Jeg trodde prinsipper var noe man ikke firte på?

Har nok godtatt folk jeg i utgangspunktet ikke trodde jeg ville godtatt. Med årene forstår man at handlinger i seg selv ikke alltid er det avgjørende. Det betyr ikke at man godkjenner ugjerningen, eller andres dumme valg. Derimot forstår man at folk av ulike årsaker, kan ta dumme valg. Trenger ikke gå lenger enn til meg selv.

Har gjort mange dumme ting, som jeg aldri hadde trodd jeg ville vært i stand til. Sånt ser man først når man er oppi situasjonen. Senere er det lett å være etterpåklok, og ønske at man hadde handlet annerledes. Tenker derfor at man bør prøve å forstå hva som fikk vedkommende til å handle som han/hun gjorde, i stedet for å avskrive personen helt. Sett deg selv i den andres sko, og kjenn etter hvordandu selv hadde ønsket å bli møtt. 

Er vedkommende likegyldig til ugjerningen, eller ligger det faktisk en anger i det han eller hun har begått? Dette ville vært avgjørende for hvordan jeg hadde forholdt meg til vedkommende, og om jeg hadde trukket meg vekk eller ikke.

 

Når det er sagt, er det selvfølgelig ting jeg ikke kunne sett vekk ifra. Tror dette er ting som ikke trenger å nevnes engang. Så noen prinsipper har jeg helt klart. Der rikker jeg meg ikke.

Anonymkode: 247f2...a44

[AnonymBruker]

Jeg har aldri ofret noen av mine prinsipper for en venn. Folk fortjener kanskje en ny sjanse i arbeidslivet o.l., men det betyr ikke at de fortjener mitt vennskap. 

Anonymkode: fdc1e...b69

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut en god venn da jeg tilfeldigvis oppdaget hvordan han behandlet kona si når de var på tomannshånd. Jeg kom over dem uten at de oppdaget meg. Han fornedret kona på det grusomste og hun var livredd. Utad viste de en helt annen fasade. Jeg pratet med kona hans på tomannshånd og fortalte hva jeg hadde sett og hørt. Da innrømmet hun at han hadde noen «mørke sider» som folk ikke visste om, og at dette var vanlig oppførsel fra ham overfor henne. 

Han fallt så totalt i min aktelse at jeg ikke har klart å omgås han etter det.

Anonymkode: 35b33...88f

[AnonymBruker]

Har kuttet ut flere venner hvis jeg blir skikkelig skuffet over dem.. 

Anonymkode: c9149...050

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Er vedkommende likegyldig til ugjerningen, eller ligger det faktisk en anger i det han eller hun har begått? Dette ville vært avgjørende for hvordan jeg hadde forholdt meg til vedkommende, og om jeg hadde trukket meg vekk eller ikke.

 

Tror nok dette er en grunn til at jeg ikke kutter de helt ut. Siden det er mye anger og terapi etter hendelsene.  

Men som andre sier, voldtekt f.eks hadde jeg nok ikke rikket på. 

TS

Anonymkode: a9f3e...7cb