Hvor lenge varer en forelskelse? Forelsket i feil mann.

[AnonymBruker]

Hvor lenge varer egentlig en forelskelse som ikke får næring? 
Har vært forelsket i feil mann et halvt års tid, og det blir i grunnen bare verre.

Kan sitte konsentrert med de kjedeligste dokumenter når det helt ut av det blå dukker opp de villeste fantasier. Dette påvirker jo konsentrasjonen min og føles i grunn veldig upassende.

Hvor lenge må jeg lide meg gjennom dette stadighet hvor han okkuperer det meste av tankene mine? Små forelsket som jeg var før ble en vitamin innsprøytning, men nå har det tatt overhånd. 

Anonymkode: 21dbb...9d1

[Hmmmmmm]

Uff, det er så slitsomt å ha det sånn. Hater det. Verste av alt er nok at det kan vare i flere mnd opp til et år for min del

[Gjest Geitis]

Så lenge du fantaserer om han så får jo fantasien næring tenker jeg. Varer leeeeenge om man ikke tar ett aktivt valg om å legge det bak seg, selv da er det vanskelig å gi helt slipp av og til. 

[AnonymBruker]

Det er jo egentlig ganske digg å sveve på en rosa sky, går bare ut over konsentrasjonen. Skulle gjerne ha kunne regulert det litt mer selv.

Alle forsøk på å gjøre ham mindre attraktiv ved å fokusere på problemer og uvaner har mislyktes. Alle tanker om ham fører ut i ukonsentrasjonen.

Anonymkode: 21dbb...9d1

[Anonymburker]

Feil mann= for stygg, for lav utdannelse osv..?

[AnonymBruker]

Så lenge du nærer den, eller til du forelsker deg i annen mann. Sier som annen her, når du fantaserer nærer du den. 

Anonymkode: 7e310...030

[AnonymBruker]

Du påvirker lengden selv. Absolutt null kontakt, sletting på alle sosiale medier, ingen bilder, no nothing, gjør det raskere overstått, men selv da kan det vare ett år eller to.

Anonymkode: f4224...3cd

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (3 minutter siden):

Feil mann= for stygg, for lav utdannelse osv..?

Ikke min mann….

Hvordan skal jeg stoppe disse fantasiene som stadig dukker opp? Tvinger tankene selvsagt over på noe annet når de dukker opp, men de kommer virkelig ut av det blå.

TS

Anonymkode: 21dbb...9d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor lenge varer egentlig en forelskelse som ikke får næring? 
Har vært forelsket i feil mann et halvt års tid, og det blir i grunnen bare verre.

Kan sitte konsentrert med de kjedeligste dokumenter når det helt ut av det blå dukker opp de villeste fantasier. Dette påvirker jo konsentrasjonen min og føles i grunn veldig upassende.

Hvor lenge må jeg lide meg gjennom dette stadighet hvor han okkuperer det meste av tankene mine? Små forelsket som jeg var før ble en vitamin innsprøytning, men nå har det tatt overhånd. 

Anonymkode: 21dbb...9d1

Desverre kan en forelskelse vare alt fra en dag til et helt liv. Det finnes ingen fasit. Unngå vedkommende fullstendig. Desverre er det lett å da glamorisere han til å bli den reneste eventyrprins. 

Husker jeg var forelsket i en fyr jeg kjente litt, i flere år. Plutselig ble han interessert. Det tok 1 dag å finne ut at han var mye mer uintelligent og kjedelig enn jeg hadde drømt om. Der og da forsvant interessen umiddelbart. Her hadde jeg laget drømmeprins i luftslott.

Anonymkode: 24f30...85c

[AnonymBruker]

Ingen kontakt er ikke en mulighet. Så må komme rundt det selvom vi har kontakt. 
TS

Anonymkode: 21dbb...9d1

[AnonymBruker]

Geitis skrev (16 minutter siden):

Så lenge du fantaserer om han så får jo fantasien næring tenker jeg. Varer leeeeenge om man ikke tar ett aktivt valg om å legge det bak seg, selv da er det vanskelig å gi helt slipp av og til. 

Hvordan skal jeg stoppe disse fantasiene? De dukker helt uanmeldt opp i de mest upassende situasjoner. 
 

TS

Anonymkode: 21dbb...9d1

[Gjest Geitis]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan skal jeg stoppe disse fantasiene? De dukker helt uanmeldt opp i de mest upassende situasjoner. 
 

TS

Anonymkode: 21dbb...9d1

Si til deg selv, nei, jeg vil ikke tenke på dette nå, det gir meg ingen ting.. for eksempel, du må finne noe som gir mening for deg. Så må du vilje tankene over på noe annet. 

[Mumsmums]

PFøler med deg TS. Sliter med det samme. Har vart i årevis, men nå har det tatt overhånd. Vi må også treffes å ha kontakt, så kan ikke slette han hverke  på sosiale medier eller unngå å treffe han🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

[AnonymBruker]

Tja, varer fortsatt etter 20 år for min del... Man må lære seg å leve med det.

Anonymkode: 84414...40e

[AnonymBruker]

Mumsmums skrev (15 minutter siden):

PFøler med deg TS. Sliter med det samme. Har vart i årevis, men nå har det tatt overhånd. Vi må også treffes å ha kontakt, så kan ikke slette han hverke  på sosiale medier eller unngå å treffe han🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

Det er nettopp det som gjør det så vanskelig. Årevis er tøft, har det overhode ikke dabbet av?

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tja, varer fortsatt etter 20 år for min del... Man må lære seg å leve med det.

Anonymkode: 84414...40e

20 år? Stakkars deg. Hvordan har det endt opp slik? 
 

TS

Anonymkode: 21dbb...9d1

[Mumsmums]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er nettopp det som gjør det så vanskelig. Årevis er tøft, har det overhode ikke dabbet av?

20 år? Stakkars deg. Hvordan har det endt opp slik? 
 

TS

Anonymkode: 21dbb...9d1

Har vart i 13 år. Er mye værre nå en noen gang før.

[AnonymBruker]

Tankens kraft. Ikke undervurder deg selv. Du kan mentalisere deg ut av det hvis du vil. Jeg har også vært der. Det kom lenger og lenger under huden min....kjempeslitsomt og altoppslukende. Tilslutt sa jeg til meg selv "dette gidder jeg ikke lenger". Når tankene kommer - press de unna. "Lat" som du ikke er betatt av han lenger. Du må redde deg selv, det er ingen som kan gjøre det for deg. Prøv å kikke etter noen andre, hvis det er aktuelt. Du må slutte å gi det næring. Er eneste vei ut.

Anonymkode: 48409...f35

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn..... Har vart snart 1 år nå. 

Anonymkode: 7d2ba...2b8

[AnonymBruker]

Mumsmums skrev (19 minutter siden):

Har vart i 13 år. Er mye værre nå en noen gang før.

Huff da. Hvorfor har det endt opp slik?

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tankens kraft. Ikke undervurder deg selv. Du kan mentalisere deg ut av det hvis du vil. Jeg har også vært der. Det kom lenger og lenger under huden min....kjempeslitsomt og altoppslukende. Tilslutt sa jeg til meg selv "dette gidder jeg ikke lenger". Når tankene kommer - press de unna. "Lat" som du ikke er betatt av han lenger. Du må redde deg selv, det er ingen som kan gjøre det for deg. Prøv å kikke etter noen andre, hvis det er aktuelt. Du må slutte å gi det næring. Er eneste vei ut.

Anonymkode: 48409...f35

Du har nok rett i at det ligger mye kraft i tankene. 
Hadde kommet langt med å presse dette unna, men så plutselig begynner han å sende meg forvirrende signaler. Det er nok kanskje det som har vært bensinen på bålet.

TS

Anonymkode: 21dbb...9d1

[AnonymBruker]

Høres ut som dere jobber sammen? Jobbforelskelser er veldig typisk, og jeg tror det handler om at a) man eksponeres for vedkommende jevnlig, men slipper hverdags "kjas og mas" sammen, b) kjeder man seg litt på jobb er det lett å gi næring til det.

Anonymkode: c26fe...413