Dere med upopulære barn

[AnonymBruker]

Hvordan «hjelper» dere? Har noen av dere snudd situasjonen for barnet? Er det håp??

6.klassingen min er tydeligvis rette (feile..) blandingen av sær og mye, og har få venner. Men det verste er at hen er så tydelig utstøtt, ikke ren mobbing (foruten noen tilløp som er slått ned), men alltid syndebukken, den som fnises av etc. Og jeg skjønner det til en viss grad. Selv om jeg digger hen, ser jeg at hen kan irritere andre, kan f.eks være litt politi, og gjør mye av seg selv, er litt for glad i oppmerksomhet på en klønete måte. Helt ærlig føles det nytteløst å veilede, og at alt vi kan håpe på er at hen vokser av seg det mest uspiselige. Forhåpentligvis før ungdomsskolen..

Anonymkode: 07f0f...405

[AnonymBruker]

Bytta skole. Da fikk ungen en helt annen rolle også. Godt likt. Mange venner. 
 

Viste seg at det ikke var noe feil med barnet likevel. 

Anonymkode: 63873...7be

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg har noen råd, annet enn at det kan være greit å se om dere kan hjelpe barnet med flere bein å stå på. Fritidsaktiviteter eller interesser hvor han treffer likesinnede? 

Jeg tenker ikke at dere bør slutte å veilede, men kanskje endre taktikk på veiledningen? Det er jo forskjell på å være sær, og å være uspiselig. Veiled ved å være nysgjerrig men ikke dømmende, speil barnets opplevelse av situasjoner og still åpne spørsmål som får barnet til å reflektere over egen rolle. 

Barnets personlighet og quirks må aksepteres og elskes, men barnet må få hjelp med sin sosiale kompetanse. 

Anonymkode: 9817a...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bytta skole. Da fikk ungen en helt annen rolle også. Godt likt. Mange venner. 
 

Viste seg at det ikke var noe feil med barnet likevel. 

Anonymkode: 63873...7be

Dette kan absolutt være et godt tips - noen sosiale roller setter seg, og er vanskelige å endre annet ved et bytte. 

Men - vær obs på at "nissen kan følge med på lasset", og om vanskene er helt like på nytt sted kan det bli en dobbel negativ opplevelse for barnet. Så det krever mye jobb likevel fra foreldrene, spesielt før byttet gjennomføres. 

Anonymkode: 9817a...6bc

[AnonymBruker]

Jeg har en 6klassing som ikke har så mange venner. Han er litt for umoden, naiv og lite tøff. Prøver å få opp selvtilliten hans med at han er med på ett idrettslag der han ikke kjenner så mange og ting handler om sporten han mestrer bra. Det hjelper litt. Så passer vi ekstra på de få vennskapene Jan har i klassen. Inviterer ofte hjem etc. 

Anonymkode: 36f58...d54

[AnonymBruker]

Det er da ikke håpløst og unyttig å veilede? Jeg kommer med og har alltid kommet med råd og mine meninger når det gjelder oppførsel, hva folk liker, hva som er lurt å si og gjøre. En 6.klassing er jo mer enn stor nok til å snakke og reflektere rundt det. 

Anonymkode: 58885...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er da ikke håpløst og unyttig å veilede? Jeg kommer med og har alltid kommet med råd og mine meninger når det gjelder oppførsel, hva folk liker, hva som er lurt å si og gjøre. En 6.klassing er jo mer enn stor nok til å snakke og reflektere rundt det. 

Anonymkode: 58885...37c

Nei, vi gir oss jo ikke med veiledning. Men den må gis med omhu, barnet handler nok ofte litt på impuls, slik at alle påminnerene om «rett» atferd lett bare blir påminnere om alt hen ikke mestrer.

Hos oss tror jeg forresten dessverre at nissen hadde blitt med på lasset ved ev skolebytte. Ser at barnet er like «mye» på fritidsaktiviteter.

Anonymkode: 07f0f...405

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan det er best å hjelpe. Men tenker at jeg ville vært forsiktig med veiledningen. Altså passe på den tynne grensa mellom veiledning og korrigering/kritikk. Kanskje blir hen aldri veldig god på sosiale koder, og da er det så viktig at hen har en havn hos dere hvor hen er elsket helt betingelsesløst. En kan klare seg godt med den kjærligheten i bagasjen. Og så vil forhåpentligvis ting løse seg litt etterhvert, med modning og nye bekjentskaper senere. 

Anonymkode: 33c63...c39

[AnonymBruker]

Har dere noe eldre ungdommer i nærheten som kunne alliere dere med som mentorer. Ofte kan eldre ungdommer være gode rollemodeller og få barn til å både herme og lytte og få bort ukule særheter. 

 

Anonymkode: 740a1...fdb

[AnonymBruker]

Barneskolen vår har en type kurs for barn som sliter sosialt. Jeg vet ikke hva det handler om, men antar det er mye om sosiale koder og hvordan egen oppførsel påvirker andre og hvordan man kan få kontakt med andre. Finnes det noe slikt hos dere? Du kan jo kontakte sosiallærer og høre. Kan det hjelpe å bytte klasse? Det vet jeg fungerte for en gutt i yngstemann sin klasse. Han sa ofte høylytt at han likte ingen i klassen og han var ofte alene, men et klassebytte var alt som skulle til for at han fikk seg venner.

Det aller aller viktigste er imidlertid hvordan sønnen din har det? Trives han på skolen? Du sier han har få venner, men han har altså NOEN venner? Det er jo ikke et mål i seg selv å ha flest mulig venner. Hvis han blir plaget og føler seg ensom på skolen må det tas tak i, men hvis han har noen få venner som han trives godt med og ellers har det bra på skolen ville jeg ikke tenkt at han har et problem som må fikses. Å lære seg å omgås andre mennesker som er annerledes enn en selv er noe som må læres, og det kommer han til å gjøre etter hvert som han blir eldre.

Anonymkode: b55d4...f60

[AnonymBruker]

En sjetteklassing er stor, 11-12 år, jentene i hans klasse er på full fart inn i puberteten. Ikke behandle ham som et småbarn, snakk med ham om temaet. Hvem liker han og omgås? Hvorfor? Hvordan er de andre i klassen? Hvordan er han selv mot andre? Hva er lurt hvis man vil unngå konflikt/dårlig stemning? Komplimenter, liker han å få det- pleier han å gi det? kritikk av andre-er det nødvendig noen ganger, bør man la være noen ganger-når? Hva er hvite løgner, er det greit, når? Oppførsel ellers, stemmebruk og avbrytelser. Snakk generelt, ikke konkrete episoder der han gjorde feil, men framtidige? 
Ønsker han selv å bli bedre likt? Føler han han blir avvist? Når bør han gjøre ting andre vil mens han selv har andre forslag, når bør han si tvert nei og «bare være seg selv»?  
Hvis han bare er litt umoden, skader det ikke p hjelpe han på vei, det kommer mye saktere av seg selv. Mine jenter(samme alder) snakker masse om slikt, om at folk er forskjellige og hvordan det er lurt å møte dem og oppføre seg i forskjellige situasjoner. 

Anonymkode: 58885...37c

[AnonymBruker]

Jeg har en bonussønn som er litt slik (han går i 4. riktignok). Han har hele tiden slitt litt sosialt, og er veldig lite moden for alderen. Han kan være brå og egenrådig, og de andre barna blir lei av å leke med ham.

Jeg kjenner igjen med det du sier om å "leke politi" og være dominerende. Nå har han også begynt å irettesette voksne. 

Noen slike fakter kan være litt sjarmerende med små barn, men det tar veldig fort slutt. 

Far er veldig bevisst på at han skal lære seg å dele (han har søsken også), og snakker mye om følelser. Men far holder likevel fast ved at han er sent moden, slik han selv også var som barn. Jeg er mer bekymret for at dette ikke er noe han "vokser av seg". Så lider han nok litt under det at han er minstemann (som alle behandler som om han er veldig liten), og at han er skilsmissebarn, der foreldre kompenserer i begge ender.

Anonymkode: 07d79...750

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere bare må fortsette i den samme gaten dere holder på nå. Enig i at påminnelsene må gis med omhu- også fordi det er jo lov å være litt «rar», man må bare ta vekk de tingene som oppleves som ubehagelig for andre (være veldig politi, være veldig fysisk klengete). Tenker at de som har foreldre som ser at barna sine er en del av problemet har et stort fortrinn, nettopp fordi de kan veilede gjennom både egen oppførsel og samtaler. 
 

Min erfaring er at dersom det er en jente du har så vil den umodne oppførselen normalt gi seg ganske tidlig i ungdomsskolen. Er det en gutt så holder det til 10.klasse.

Anonymkode: 1c773...95b

[Gjest brødskalle]

12 hours ago, AnonymBruker said:

kan f.eks være litt politi, og gjør mye av seg selv, er litt for glad i oppmerksomhet på en klønete måte. Helt ærlig føles det nytteløst å veilede, og at alt vi kan håpe på er at hen vokser av seg det mest uspiselige. Forhåpentligvis før ungdomsskolen..

Anonymkode: 07f0f...405

Dette er ting som kan bli bedre. Dette kan være ting som blir verre av dårlig selvtillit. Han har dårlig selvtillit -> blir mer bezzerwizzer for å hevde seg -> blir mer mislikt-> mer bezzerwizzer

I det tilfelle så kan ting bedre seg om han kommer inn i en positiv sosial gruppe der han ikke blir usikker og får den trangen til å bli politi. 

Men det kan også bli tendenser i personligheten, narsissistiske trekk som vedvarer

Å håpe han vokser det av seg er vel det verste dere kan gjøre. Da flipper dere en mynt og håper den lander på riktig side. Om den lander på feil side, så vil han være et uspiselig menneske som aldri får det bra med seg selv eller andre resten av livet

Nøyaktig hva dere kan gjøre er nok litt vanskeligere. Jeg ville forsøkt finne noen som har erfaring og kunnskap som kan gi tips. Kanskje at han er med i en aktivitet han kan mestre kan hjelpe. Kampsport for eks. Å ha mer humor i hverdagen kunne kanskje hjulpet. Humor kan i noen tilfeller dempe tendenser som kommer av usikkerhet. Men dersom man ikke er en humoristisk person, så kan det slå feil og dere risikerer gjøre narr istedet