Hund og nyfødt baby

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt første barn. Fra før har vi en hund vi er svært glad i..

familien min klapper den, ler og sier ; ja nå skal du bli hund - og havner laaangt ned på prioriteringlista...

jeg kjenner jeg blir litt lei meg.. for vi har ingen planer om å la hunden gå for lut og kaldt vann.. han må selvfølgelig dele tiden med baby.. og i starten vil det være en omveltning for oss alle med ny sjef i huset.. men tror og håper virkelig at ikke hunden vil føle seg nedprioritert..

dere med hund - hvordan gikk det for dere ?

Anonymkode: a352b...2a0

[AnonymBruker]

Kan ikke svare på det du spør om. Men noen mennesker forstår seg ikke på den kjærligheten man har til et dyr. For mange er det «bare» et dyr.

Selvsagt vil hunden fortsatt være like viktig som nå, men må dele tiden med baby. Baby trenger kanskje noe mer tid i starten men det går seg til.

Hunder er også generelt smarte dyr. Den vil forstå at dere nå har en hjelpesløs skapning med dere, og at den trenger hjelp. Hunden vil forstå.

Anonymkode: 2d70f...339

[AnonymBruker]

Det gikk desverre sånn for oss 😭   med krevende baby.  Men hunden har jo stort sett alltid noen hjemme med seg siden jeg er i permisjon. Og mye grøt og middagsrester å spise fra gulvet, så noen fordeler også 😅  vi elsker han fortsatt og får fortsatt sove i senga.  Men det blir desverre en del mindre av den konstante oppmerksomheten han hadde før 💔

Anonymkode: 350b0...982

[AnonymBruker]

Ts, jeg tror dessverre ikke du skjønner hvor stor omveltning det er å få baby... de færreste gjør det! Veldig mange nyfødte barn krever absolutt all din tid og oppmerksomhet. En hund vil komme langt ned på prioriteringslista. I alle fall de første 3-4 månedene. Så går det seg litt til etter hvert. 

Anonymkode: 7d563...535

[AnonymBruker]

Hunden vår led absolutt ingen nød da baby kom i hus her hvertfall. 

Hunden fikk like mye kos, tur og oppmerksomhet som før. Eneste forandringen var at det ikke ble skogsturer lenger, baby hatet sele, og ikke tur til de "vanlige" tidene.

Nå fikk vi riktig nok en sovebaby som elsket vogna, så da er det enkelt å sørge for at hunden har det like fint som før.

Hunden lider heller mer nå som barnet har blitt over året og ikke er sovebaby lenger. 

Anonymkode: 9e13a...d05

[AnonymBruker]

Vi har hund og to barn i barnehagealder, og jeg syns hund og baby/småbarn er en tøff kombinasjon. Hunden og barna har ulike behov, f.eks. kan ikke hunden være med på biblioteket på lørdag og barna har ikke lyst til å gå tur (de vil stoppe på en lekeplass, mens hunden ikke liker å måtte vente i ro der). 

Det sagt så må en jo bare få til å prioritere begge, og det er ikke umulig  Vi har vårbarn og det har det gått fint å kombinere nyfødt/baby og hund. Babyene trivdes i bæretøy på tur med hunden, jeg var i permisjon og hadde masse tid til å være på skogsturer. 

Her fikk hunden en tydelig reaksjon og avviste meg, som den hadde vært mest knyttet til, da vi kom hjem fra sykehuset med førstemann. Hun så bort og ville ikke en gang ta imot favorittsnacksen sin fra meg. Det var kjipt. Og det gikk seg ganske godt til, men hunden er fortsatt mer knyttet til mannen min enn meg. Hunden og barna er gode venner  

Anonymkode: 7cadf...e75

[AnonymBruker]

Jeg har hatt hunden min i fem år og elsker ham! Baby er 8 måneder og alt har gått helt fint her men blir litt mindre tid med hunden når baby er våken.  

Anonymkode: ca0e1...726

[AnonymBruker]

Voffs var på ferie hos foreldrene mine fra 3 uker før termin (ble født dagen før termin) til baby var 6 uker (planen var egentlig at de skulle hente henne når fødselen var i gang og ha henne i et par uker, men diverse uventede ting skjedde), og vi var innom og lot baby og hund hilse mange ganger før hun kom hjem igjen. Tror det var veldig ålreit for hunden at de møttes og fikk begynne å bli litt kjent utenfor hjemmet "hennes". Vi var også over den verste biten og hadde kommet oss godt inn i den nye hverdagen når hun kom hjem igjen, så det var ikke så mye forskjell fra før annet enn at det plutselig var et lite menneske hjemme.

Anonymkode: ca619...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ts, jeg tror dessverre ikke du skjønner hvor stor omveltning det er å få baby... de færreste gjør det! Veldig mange nyfødte barn krever absolutt all din tid og oppmerksomhet. En hund vil komme langt ned på prioriteringslista. I alle fall de første 3-4 månedene. Så går det seg litt til etter hvert. 

Anonymkode: 7d563...535

De er jo to om det. Dem jo bare gjøre som før. Hunden er vel vant til å være alene en arbeidsdag. Så mannen kan gå tur før jobb og med en gang gan kommer hjem dersom det blir for stress for mor og baby. Sannsynligvis går mor en tur på dagen uansett. 

Det finnes jo også aktiviseringsspill, fylt kong, godbitsøk inne/i hagen, øve på triks ++ som er enkle aktiviteter om baby dupper litt. Noe klarer man også selv om baby er våken.

Anonymkode: 0630b...6c1

[Anonymous 91]

Det gikk kjempe bra. Han fikk snuse på henne. Lov å susse på tær og hender. Men ikke ansiktet.  Skriker hun så går han å legger seg i et Anne rom

[AnonymBruker]

Hos meg ble nok hunden plassert litt lenger nede på lista når baby kom, sånn ble det bare.. Hunden hadde nok fylt et tomrom som baby tok litt over. Altså at hunden var «barnet vårt» før vi fikk barn. Man blir jo enda mer knyttet til og beskyttende ovenfor et nyfødt barn, man er mye tettere på barnet enn hunden og tvinges til å prioritere barnets behov ovenfor hundens. Amming før hundekos, trøsting av gråtende baby før oppmerksomhet til hunden, bæsjebleie MÅ skiftes før luftetur osv.. Har man vært våken hele natten med baby orker man kanskje ikke like lange turer med hunden og det er mer stress å kle på og ordne og organisere tur med baby (den skal være mett først og ha ren bleie og være passelig kledd og klar for hvil....). 
 

Men hunden går ikke for lut og kaldt vann likevel  Men jeg er helt ærlig på at den ble nedprioritert. Den fikk mindre oppmerksomhet og stimuli i småbarnsperioden. Samboeren min tok over mye av hundestellet siden jeg ammet, sov dårlig og var hjemme med baby, og de har fått et veldig nært bånd. Det er tydelig han som er hundens favoritt nå. 

Anonymkode: 4de9a...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kan ikke svare på det du spør om. Men noen mennesker forstår seg ikke på den kjærligheten man har til et dyr. For mange er det «bare» et dyr.

Selvsagt vil hunden fortsatt være like viktig som nå,

Anonymkode: 2d70f...339

Hvis dette hadde vært sant, hadde det ikke vært så enormt mange hunder som omplasseres fordi eierne har fått barn. Vi leter etter hund nå, og nesten alle omplasseringsannonsene jeg leser har baby som årsak til omplasseringen. De som ikke har baby, har ny jobb.

Anonymkode: 1bd98...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hunden vår led absolutt ingen nød da baby kom i hus her hvertfall. 

Hunden fikk like mye kos, tur og oppmerksomhet som før. Eneste forandringen var at det ikke ble skogsturer lenger, baby hatet sele, og ikke tur til de "vanlige" tidene.

Nå fikk vi riktig nok en sovebaby som elsket vogna, så da er det enkelt å sørge for at hunden har det like fint som før.

Hunden lider heller mer nå som barnet har blitt over året og ikke er sovebaby lenger. 

Anonymkode: 9e13a...d05

Jepp, spedbarnstiden var ikke problemet. Det er nå det blir krevende, når ungen er blitt mobil og vi hele tiden må passe på at hun ikke plager hunden. Hun gidder heller ikke å sitte i vogn på lange turer.

Anonymkode: 86d42...41b

[AnonymBruker]

Vi er selvsagt glad i hunden fremdeles, men det har dessverre blitt slik at hunden har blitt rimelig nedprioritert. Akkurat nå vil jeg si hun får et slags minstebehov dekket hva gjelder tur, trening og oppmerksomhet. 

Hunden var midtpunktet vårt før barnet ble født, men etter dette ble selvsagt barnet det soleklare midtpunktet. Vi har alltid hatt hunden med på alt og hun er en stor del av familien fremdeles. Vi sover alle fire på samme soverom og koser i sofaen på kvelden. Men før vi fikk barn gikk vi lange turer i skogen, trente på søk og hadde hundetreff. Dette har vi ikke lengre tid til. Av og til får vi det til i helgene, men om vi har ærender eller skal treffe folk får vi ikke til begge deler. Det gikk greit å kombinere tur med alt annet da en av oss gikk i permisjon, men etter vi begge er tilbake i full jobb og barnet går i barnehage strekker tiden rett og slett ikke til. Vi har bare slått oss til ro med at vi uansett er flokken hennes, og hun nok har det bedre med litt dårlig stimuli noen år, men å være med oss, heller enn å skulle bytte familie og miljø. 

Men ja - absolutt dårlig samvittighet.

Anonymkode: cbc01...8b0

[AnonymBruker]

Bra du allerede nå tenker på hva du vil gjøre.

Kanskje det er noen tips her? https://www.klikk.no/foreldre/hund-og-baby-i-huset-slik-forbereder-du-deg-7068324

Anonymkode: c8d98...784