Sjalu på tidligere partner

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg står i en skikkelig ekkel og slitsom situasjon….

Jeg og min samboer og barnefar, fant hverandre i 2020, og det var kjærlighet ved første blikk og alt er bare helt perfekt i forholdet! Vi har verdens fineste barn sammen, og vi er kjempe forelsket og har et veldig fint forhold.

men jeg sliter veldig med å akseptere og legge bak meg en av hans tidligere partner. Jeg vet at det forholdet han hadde ikke var noe bra store deler av tiden, men det er sårt at det er enkelte ting som vi ikke får oppleve for første gang sammen… jeg aner ikke hvorfor jeg er så sjalu… og jeg føler meg veldig alene om dette… alt med det tidligere forholdet plager meg. Ting di har opplevd sammen, gjort sammen,at han har likt henne i det hele tatt osv.. di har bodd sammen, og jeg har aldri hatt en samboer før min nåværende kjære… 

jeg ønsker ikke å bli dømt, fordi dette er en situasjon jeg ikke har ønsket å havne i, og tanker og følelser som jeg fordrar å kjenne og tenke på..

Anonymkode: d986c...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei.

Jeg står i en skikkelig ekkel og slitsom situasjon….

Jeg og min samboer og barnefar, fant hverandre i 2020, og det var kjærlighet ved første blikk og alt er bare helt perfekt i forholdet! Vi har verdens fineste barn sammen, og vi er kjempe forelsket og har et veldig fint forhold.

men jeg sliter veldig med å akseptere og legge bak meg en av hans tidligere partner. Jeg vet at det forholdet han hadde ikke var noe bra store deler av tiden, men det er sårt at det er enkelte ting som vi ikke får oppleve for første gang sammen… jeg aner ikke hvorfor jeg er så sjalu… og jeg føler meg veldig alene om dette… alt med det tidligere forholdet plager meg. Ting di har opplevd sammen, gjort sammen,at han har likt henne i det hele tatt osv.. di har bodd sammen, og jeg har aldri hatt en samboer før min nåværende kjære… 

jeg ønsker ikke å bli dømt, fordi dette er en situasjon jeg ikke har ønsket å havne i, og tanker og følelser som jeg fordrar å kjenne og tenke på..

Anonymkode: d986c...6db

Jeg angrer på mye med mitt tidligere, dårlige forhold. Jeg syns det er sårt ar jeg ikke fikk gå igjennom alle de store tingene med bare nåværende samboer. Alt har jeg gjort og opplevd før. 

Men alt var bedre å oppleve sammen med samboeren jeg har nå og det føltes likevel som nytt. Når vi fikk barn så var han tilstedet og det gikk opp for meg at "oi, det er slik det skal være." 

Så selv om jeg har opplevd det meste før så opplever jeg det som bedre og likevel nytt nå. 

Anonymkode: eed2f...605

[AnonymBruker]

Hei. Forstår godt at dette ikke er en god situasjon å være i men her må du jobbe med tankene dine. Alle hans erfaringer har gjort han til mannen du nå er forelsket i. Dette er ongen konkurranse som du har tapt siden har har opplevd ting med andre enn deg. Du har helt sikkert andre erfaringer enn han som også vil påvirke forholdet deres. Su må bare bli flink å stoppe tankene når de kommer og tenke at nå vil han dele ALT med meg og det er alt som egentlig betyr noe. Lev i nuet

 

Anonymkode: f7db4...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg angrer på mye med mitt tidligere, dårlige forhold. Jeg syns det er sårt ar jeg ikke fikk gå igjennom alle de store tingene med bare nåværende samboer. Alt har jeg gjort og opplevd før. 

Men alt var bedre å oppleve sammen med samboeren jeg har nå og det føltes likevel som nytt. Når vi fikk barn så var han tilstedet og det gikk opp for meg at "oi, det er slik det skal være." 

Så selv om jeg har opplevd det meste før så opplever jeg det som bedre og likevel nytt nå. 

Anonymkode: eed2f...605

Tusentakk for at du svarer! 
jeg har snakket med samboer om dette, og han gir meg veldig mye bekreftelse på at det forholdet var dårlig, og at han blir dårlig av tanken på at de har vært sammen, noe som burde hjelpe veldig på den sjalusien jeg kjenner på, men det endrer likevel ikke at di har vært sammen.. jeg jobber hver dag med meg selv for å la dette ligge og akseptere at slik har det vært, og det er fortid. Men det er veldig vanskelig 

Anonymkode: d986c...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei. Forstår godt at dette ikke er en god situasjon å være i men her må du jobbe med tankene dine. Alle hans erfaringer har gjort han til mannen du nå er forelsket i. Dette er ongen konkurranse som du har tapt siden har har opplevd ting med andre enn deg. Du har helt sikkert andre erfaringer enn han som også vil påvirke forholdet deres. Su må bare bli flink å stoppe tankene når de kommer og tenke at nå vil han dele ALT med meg og det er alt som egentlig betyr noe. Lev i nuet

 

Anonymkode: f7db4...853

Tusentakk for svar! Og du har helt rett.. det er bare veldig lettere sagt enn gjort å akseptere ting som di er, men jeg prøver virkelig. Jeg har innrømt min sjalusi til han, og jeg jobber med den..

Anonymkode: d986c...6db

[AnonymBruker]

Her er mannen noe eldre enn meg, og skilt. Så jeg er litt i samme situasjon som deg; han er min første samboer, jeg er hans andre. 

Jeg tenker at dette handler litt om hvordan du velger å se på ting. Jeg har ikke hatt så mange forhold - jeg er strengt tatt bare datet menn i perioder, på det lengste av og på over et år. Men jeg har hatt et par "intense" affærer, menn som jeg tenker litt på den dag i dag. Mannen føler nok også litt på dette, at f.eks. mannen jeg datet før ham som vi ved en tilfeldighet har truffet bortpå. Det er fortsatt litt spenning mellom oss den dag i dag.

Mannen har derimot hatt en lengre samliv med en kvinne, og barn med henne. De har vært veldig knyttet til hverandre, men de har også hatt mer hverdag sammen. Når man er samboere får man også tid og anledning til å bli skikkelig lei hverandre. Terskelen for å ta ut skilsmisse er jo også langt høyere enn terskelen for å dumpe noen. Derfor stoler jeg på at den beslutningen er veloverveid, og de er ferdige. Måten hun har oppført seg på i etterkant har for så vidt også bekreftet det.

Jeg tror det er vanlig å være veldig var for slikt i forelskelsesfasen, fordi man blir desperat i søken etter trusler. Antakeligvis kommer disse følelsene til å ebbe litt ut av seg selv. Du blir tryggere på mannen din, og mer vant til ham.

Anonymkode: 6fdd1...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Her er mannen noe eldre enn meg, og skilt. Så jeg er litt i samme situasjon som deg; han er min første samboer, jeg er hans andre. 

Jeg tenker at dette handler litt om hvordan du velger å se på ting. Jeg har ikke hatt så mange forhold - jeg er strengt tatt bare datet menn i perioder, på det lengste av og på over et år. Men jeg har hatt et par "intense" affærer, menn som jeg tenker litt på den dag i dag. Mannen føler nok også litt på dette, at f.eks. mannen jeg datet før ham som vi ved en tilfeldighet har truffet bortpå. Det er fortsatt litt spenning mellom oss den dag i dag.

Mannen har derimot hatt en lengre samliv med en kvinne, og barn med henne. De har vært veldig knyttet til hverandre, men de har også hatt mer hverdag sammen. Når man er samboere får man også tid og anledning til å bli skikkelig lei hverandre. Terskelen for å ta ut skilsmisse er jo også langt høyere enn terskelen for å dumpe noen. Derfor stoler jeg på at den beslutningen er veloverveid, og de er ferdige. Måten hun har oppført seg på i etterkant har for så vidt også bekreftet det.

Jeg tror det er vanlig å være veldig var for slikt i forelskelsesfasen, fordi man blir desperat i søken etter trusler. Antakeligvis kommer disse følelsene til å ebbe litt ut av seg selv. Du blir tryggere på mannen din, og mer vant til ham.

Anonymkode: 6fdd1...c9f

Tusentakk for svar! 
jeg er også min samboers andre samboer, men han har ingen barn heldigvis. 
Han hadde også et samliv med henne ca et år. Men det jeg sliter mest med, er at di har vært samboere. 
man vil jo så gjerne at di tingene du opplever for første gang, skal også din utkårede oppleve for første gang. Så det er mitt største problem, at det er ting han har opplevd for første gang med henne, som vi aldri får for første gang ilag. 
samme som deg, så bekrefter min kjære at det forholdet var dårlig. Han har ingenting godt å si om henne. Jeg er også veldig sikker på at han er mere enn ferdig med henne og det forholdet. 

Anonymkode: d986c...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusentakk for svar! 
jeg er også min samboers andre samboer, men han har ingen barn heldigvis. 
Han hadde også et samliv med henne ca et år. Men det jeg sliter mest med, er at di har vært samboere. 
man vil jo så gjerne at di tingene du opplever for første gang, skal også din utkårede oppleve for første gang. Så det er mitt største problem, at det er ting han har opplevd for første gang med henne, som vi aldri får for første gang ilag. 
samme som deg, så bekrefter min kjære at det forholdet var dårlig. Han har ingenting godt å si om henne. Jeg er også veldig sikker på at han er mere enn ferdig med henne og det forholdet. 

Anonymkode: d986c...6db

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Her er mannen noe eldre enn meg, og skilt. Så jeg er litt i samme situasjon som deg; han er min første samboer, jeg er hans andre. 

Jeg tenker at dette handler litt om hvordan du velger å se på ting. Jeg har ikke hatt så mange forhold - jeg er strengt tatt bare datet menn i perioder, på det lengste av og på over et år. Men jeg har hatt et par "intense" affærer, menn som jeg tenker litt på den dag i dag. Mannen føler nok også litt på dette, at f.eks. mannen jeg datet før ham som vi ved en tilfeldighet har truffet bortpå. Det er fortsatt litt spenning mellom oss den dag i dag.

Mannen har derimot hatt en lengre samliv med en kvinne, og barn med henne. De har vært veldig knyttet til hverandre, men de har også hatt mer hverdag sammen. Når man er samboere får man også tid og anledning til å bli skikkelig lei hverandre. Terskelen for å ta ut skilsmisse er jo også langt høyere enn terskelen for å dumpe noen. Derfor stoler jeg på at den beslutningen er veloverveid, og de er ferdige. Måten hun har oppført seg på i etterkant har for så vidt også bekreftet det.

Jeg tror det er vanlig å være veldig var for slikt i forelskelsesfasen, fordi man blir desperat i søken etter trusler. Antakeligvis kommer disse følelsene til å ebbe litt ut av seg selv. Du blir tryggere på mannen din, og mer vant til ham.

Anonymkode: 6fdd1...c9f

Jeg har også kun hatt et forhold som varte i underkant av et år, som vår mere roting enn forhold. Så min nåværende er min første ordentlige alt egentlig, men man må vell bare godta at alle har en fortid, og di som er eldre har kanskje en mere seriøs fortid… dette er en dritt situasjon å være i… håper det blir bedre… hvis ikke så vet jeg ikke hva jeg gjør

Anonymkode: d986c...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tusentakk for svar! 
jeg er også min samboers andre samboer, men han har ingen barn heldigvis. 
Han hadde også et samliv med henne ca et år. Men det jeg sliter mest med, er at di har vært samboere. 
man vil jo så gjerne at di tingene du opplever for første gang, skal også din utkårede oppleve for første gang. Så det er mitt største problem, at det er ting han har opplevd for første gang med henne, som vi aldri får for første gang ilag. 
samme som deg, så bekrefter min kjære at det forholdet var dårlig. Han har ingenting godt å si om henne. Jeg er også veldig sikker på at han er mere enn ferdig med henne og det forholdet. 

Anonymkode: d986c...6db

Jeg hadde også en del vonde tanker helt i starten av vårt forhold. Det handler i stor grad om at bruddet deres var ferskere enn jeg trodde. I starten av datingfasen diskuterer man jo ikke ekser så mye, hvem gidder det, så dette dukket først opp etter ca. 6 mnd, da vi var på en ferietur sammen. Vi satt ute på en fortauskafé og drakk et glass hvitvin i solen - alt var perfekt - og uti samtalen forteller jeg en historie om en kamerat. Han parerer med at han opplevde noe av det samme, like etter at han og eksen hadde ligget sammen "en siste gang". Dette var i kort tid før vi traff hverandre.

Jeg følte det som jeg hadde fått et knyttneveslag i magen. Da vi kom hjem fra ferien var jeg en del alene mens han var med barna (før vi ble introdusert), og jeg var mye lei meg. Da jeg tok det opp med ham, gikk han først i forsvar - dette var før vi overhodet traff hverandre. Jeg forklarte at det fortsatt var ubehagelig for meg å få vite at de (selv om de var formelt separert) lå med hverandre "en siste gang", og så kort tid før vi traff hverandre. Om ikke annet var det informasjon han kunne holdt for seg selv. Han forsto dette, og unnskyldte seg med at han bare ville være ærlig, og ikke alltid tenker over hvordan informasjon tas imot.

Nå er det gått en god stund, og jeg tenker ikke på dette overhodet. Jeg ser at i totalen er det hans eks som sitter som den sårede part. Jeg fikk også vite lengre ut i forholdet at hun hadde klikket fullstendig da hun fant ut at han hadde truffet en ny, som attpåtil var yngre. Hun hadde blitt så ute av seg at hun ble sykmeldt, og de sinte telefonene fra henne pågikk i et par år.

Så ting er ikke så rett frem, og som kjent - vi ser ikke verden slik den er, men slik vi er. 

Anonymkode: 6fdd1...c9f

[~white lady~]

De tankene og den sjalusien vil gå over etterhvert. Jeg var der jeg også, i begynnelsen av forholdet. 
Nå tenker jeg bare «så fint at han har opplevd så mye før han traff meg!» Med andre ord; det er bedre å tenke på at kjæresten din har hatt det bra også før han traff deg, heller enn det motsatte, vel? 
Det betyr ikke at man skal gå rundt og kverne på bilder i hodet sitt av han og eksen sammen i alle mulige situasjoner. 
Det var da, nå er nå. Du har heller ingen garanti for at det blir dere to for resten av livet. Mye kan skje🙂 

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare nyte det du har nå med kjæresten? Tviler uansett på at det blir dere for alltid, så man kan like godt ha det fint sammen så lenge det varer uten å måtte pirke i det som var før dere ble sammen. 

Og han opplever jo ting med deg for første gang igjen. Nytt forhold er jo å starte på nytt. Så om dere flytter sammen etter hvert blir det for første gang. For han er jo en ny versjon av seg selv, eldre, mer erfaring . 

Anonymkode: 209e5...eda