Bygedamer...

[Gjest Gjest]

Må da være ufattelig mange Paris Hilton wannabees i byen for tiden skjønner jeg.

[Gjest Minnie i.i]

Huff, kjenner jeg får vondt i magen av alle fordommene som raser her!

Jeg er selv fra "den fæle landsbygda", som så mange tydeligvis syns, og kjenner meg ikke igjen i folks (by-folk?) oppfatning av oss som kommer fra en plass der det er litt lengre til nærmeste nabo. Jeg har høy utdannelse, har reist masse, snakker flere språk, ingen barn, men valgte uansett å bosette meg hjemme på bygda.

de fleste av mine venniner har god utdannelse, skikkelige mannfolk, og er fornøyde med livet. Og ingen av de bor i Oslo! Fantastisk? Nei, det er bare slik det er!

Det fins da vel alle typer folk både i bygd og by!

Skjerp dere! Folk har et godt liv selv om de kommer fra andre steder enn Oslo/omegn!

[Gjest Melk]

Noen andre enn meg som har tenkt over at svært mange av "by-damene" faktisk er vokst opp på bygda? Jeg studerte ihvertfall med plenty av jenter fra bygda, som alle nå bor i byen fremdeles. Og for en bygde-person på besøk, så kan det virke som at disse er innbitte bybenboere, for man kan jo ikke akkurat vite av seg selv hvor de bodde de første 20 årene av sitt liv.

Forøvrig er det vel ganske så god statistikk på at folk i byene faktisk får barn senere enn på landet, det er høyere utdannelsesnivå, at man gifter seg senere osv. Uten at det trenger å være hverken positivt eller negativt, for det er jo individuelt.

Endret 3. november 2005 av Melk

[Gjest Gjest]

jeg er 29, har fire barn, høyskoleutdannelse og fra bygda. Men der har jeg ikke bodd på 10 år. Får helt angst av å være der. De av mine skolevenninner som bor der er mild sagt kjærringer. Det går bare i husarbeid, mann og barn, sladder, sladder, sladder.

Jeg får stadig stikkende kommentarer fra enkelte der ute når de ikke helt klarer å fordøye at jeg etter fire barn har kroppen i behold og prioriterer min mann like høyt som mine barn. De har menn som flyr på byn ofte og selv sitter de og slarver på klubb om unger og bleiepriser. Må ikke komme her å fortelle at min mann gjør like mye i huset som jeg og at han er fantastisk engasjert med barna for da får jeg bare sure miner tilbake......de virker bitter ja. "lager din mann middag??!!! ja, ja, det er noen som har det."

De av mine venninner som også flyttet til byen sier alle det samme,-totalt uaktuellt å bosette seg på hjemstedet pga folkene og (u)kulturen.

←

kansje du er litt for høy på pæra og er litt nedlatende mot dine venninner når du er hjemme? Siden du er så perfekt, det virker nesten sånn....

[Gjest Pjusk]

*SUKK* Kan vi ikke bare være enig om at det er både likt og ulikt å bo i by og bygd, uten at det ene er "bedre" enn det andre.

Jeg har selv i Norge bodd på bygda, i by og i Oslo, og jeg har bodd i to storbyer og ett mindre sted i Tyskland.

Alle steder har hatt sine fordele ug ulemper.

Og med tanke på hvor mange mennesker som er samlet på ett sted er det så utrolig latterlig å generalisere med at "byfolk er så urbane at det er kvalmt" eller at "bygdefolk er så patetiske".

Jeg bor for tiden på bygda 20 minutter fra Oslo og kunne ikke tenkt meg noe annet i den perioden av livet jeg er i nå. Senere vil jeg kanskje flytte til Oslo igjen. Hvem vet? Ja til et samfunn der ikke alle skal presses inn i samme form.

[Gjest barne- og familiemedister]

Jeg trodde trådens overskrift - BYGEdamer - handlet om damer som kom og gikk. Men nei.

Jeg tror forresten at bydamer kommer sjeldnere enn bygdedamer.

[Gjest Gjest]

Jeg tror forresten at bydamer kommer sjeldnere enn bygdedamer.

←

[Gjest barne- og familiemedister]

Dessverre har jeg ingen link.

[Gjest Gjest]

kansje du er litt for høy på pæra og er litt nedlatende mot dine venninner når du er hjemme? Siden du er så perfekt, det virker nesten sånn....

←

Nei, da hadde jeg forstått det. Jeg føler meg faktisk full av mindreverdighetskomplekser når jeg er sammen med de. De vet hvordan jeg var før, ikke den mest populære i gjengen, og det føler jeg fremdeles når jeg er med de.

Ingen som får meg til å føle meg mindre enn det de klarer.

...lurer på hvor du har fått det fra at jeg er så perfekt? Er det janteloven som prater?

Mine "venninner" der ute vet at jeg har opplevd et helvete de siste årene, som har fått meg til å miste kg og nattesøvn. Mye av grunnen til at jeg har en slank figur.

Du kan tro at de har fråtset i min elendighet. Dårlig skjult skadefryd....

Jeg finnes ikke nedlatende heller. Det er vanskelig å være nedlatende når mann føler seg null verd.

[Gjest Gjest]

Jeg ler godt av tråden her, enkelte mennesker er bare latterlige i sin uvitenhet.

[Gjest Gjest]

Nei, da hadde jeg forstått det. Jeg føler meg faktisk full av mindreverdighetskomplekser når jeg er sammen med de. De vet hvordan jeg var før, ikke den mest populære i gjengen, og det føler jeg fremdeles når jeg er med de.

Ingen som får meg til å føle meg mindre enn det de klarer.

...lurer på hvor du har fått det fra at jeg er så perfekt? Er det janteloven som prater?

Mine "venninner" der ute vet at jeg har opplevd et helvete de siste årene, som har fått meg til å miste kg og nattesøvn. Mye av grunnen til at jeg har en slank figur.

Du kan tro at de har fråtset i min elendighet. Dårlig skjult skadefryd....

Jeg finnes ikke nedlatende heller. Det er vanskelig å være nedlatende når mann føler seg null verd.

←

himmel for noen venninner du har?Du er jo ikke nødt til å omgåes de,du kan vel la være?? Siden de er så ekkle mot deg? Fatter ikke at du gidder å bruke tid på disse bygdedamene?

[Gjest Gjest]

Selv om du har dårlige "venninner" tregner du vel ikke projesere disse følelsene over på alle "bygdedamer"..

Jeg synes det er synd at du har hatt det vanskelig og at du fremdeles har et dårlig forhold til folk fra oppveksten..

Jeg tror jeg vet en del om hvordan du har det. Selv var jeg også svært lite populær da jeg vokste opp på et sted på bygda. Og jeg brøt med alle klassevenninner ol da jeg flyttet. Jeg kunne pga følelsene jeg har for det stedet og menneskene der aldri flytte tilbake dit.

Likevel bor og trives jeg svært godt "på bygda" nå.. Bare en annen bygd med nye mennesker som jeg har møtt i en annen fase i livet.

Det beste tipset jeg har er å ikke bry deg med den gjengen av såkalte venninner.. De vil sannsynligvis aldri se deg som noe annet enn den upopulære jenta fra barndommen (høres det ut som), så da gjør du deg selv bare vondt ved å fortsette å bry deg.

Noen gang kan det være en befrielse å brenne broer.. Lykke til!

Stor klem fra en bygdedame (med høy utdannelse og to barn fått i en alder av ca 30 )

[Gjest gjest1]

Jeg er en bygdejente, og trives med det. Liker meg blant folk jeg kjenner og føler meg trygg her. Jada, jeg har hørt om Mary Kay, Tupperware, Kari Trestakk og diverse, men det er nok ikke sånn at mesteparten av folk på bygda driver med slikt. I så fall er det fordi det finnes et samhold på bygda som ikke finnes i like stor grad i byen, og at det derfor er lettere å arrangere. (Og fordi bygd er bygd, og det dermed ikke er ubegrenset med butikker heller.)

Til tross for at jeg er fra bygd, så skjønner ikke jeg den der med at jenter spyr ut unger før fylte 25 år. Det kan jo hende at folk med barn heller vil oppdra dem på bygda enn i by. Mange flytter til byer for å studere ofte, og barn kan jo være et hinder der.

Det mest ultimate eksempelet på bygdejente jeg kjenner, utifra de fordommer/oppfatninger som andre har, flytta til by for å studere, fikk et barn før fylte 25, ble ferdig utdannet og flytta tilbake til bygda og fikk tre unger til, og jobber nå som lege.

Hva er det med byjenter sier nå jeg tilbake, da. Vi har ulike oppfatninger av folk. I Oslo opplevde jeg at det var veldig viktig å gå med take-away kaffe latte, riktige klær og sko, det var obligatorisk med minst en øl hver kveld som student osv. Men hva vet jeg, dette er jo bare observasjoner...

Fordommer kommer med manglende kunnskap.

[Gjest Vindelspev]

Jeg kjenner meg igjen i tankegangen din. Forskjellen er at jeg var fjortis da jeg tenkte sånn, mens du formodentlig er ei voksen dame...

Folk velger forskjellig i livet. For noen er trygge omgivelser, kjent landskap og barn langt viktigere enn å "se på verden", få høyere utdannelse, osv. Denne bitterheten du snakker om tror jeg du innbiller deg, fordi du evner kun å se "bygedamene" fra eget ståsted. Skulle du gjort de samme valgene ville du kanskje vært bitter og sinna, men heldigvis har du gjort valg i livet som passer deg, din personliget, dine prioriteringer og verdier.

Klart det finnes bitre "bygedamer", akkurat som det finnes bitre bydamer. Folk er forskjellige uansett, og slike voldsomme generaliseringer synes jeg ingenting om. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å trekke slike enkle slutninger fremfor å lære nye mennesker å kjenne.

Jeg er selv "bygedame". Skulle jeg valgt å bli boende og stifte familie som syttenåring ville jeg vært ulykkelig. Derfor flyttet jeg ut og bort, og det passer meg midt i blinken. Mange fra samme sted har gjort som meg, mens andre har blitt unge småbarnsmødre og ser ut til å stortrives på hjemstedet. Av alle oss finnes det både bitre, uvitende, falske, åpenhjertige, intelligente og livsglade eksemplarer.

[Gjest CD]

Trådstarter generaliserer vel ikke litt..? Men by i Norge da, hele Norge er jo langt ut på landet i verden... hele norges befolkning er knappt nok, til en forstad til en virkelig by:-)

Vi skal ikke mange generasjoner tilbake før praktisk talt alle her var bønder eller fiskere...

Synes det er noe patetisk folk her i Norge som omtaler seg som urbane, de aller fleste her er bønner selv om tittelen sier noe annet, har vi nisselua godt nedover ørene.

Norge er en landsby i utkanten av verden, og mye folkene som bor her kjemper en desperat kamp for å finne sin identitet...

Hvis det ikke var for oljen, ville Microsoft hatt større omsettning en norges BNP

[Pauline]

Jeg hadde og to barn da jeg var 25, men har 5 års høyskoleutdannelse. -Og ja, jeg er oppvokst "på bygda" Dvs 20 min kjøring fra en av landets store byer. Passer jeg inn i statistikken? Men ærlig talt, jeg forstår hva trådstarter mener, selv om det naturligvis er satt litt på spissen. Merker faktisk tendensen blant noen av dem jeg vokste opp med. Dvs. etter noen år hjemme med barn har svært mange av dem satt seg på skolebenken og fått seg utdannelse i voksen alder. Det er altså noe i det en annen var inne på her at det å få utdannelse kan en få til både med og uten barn. (Jeg fikk min eldste under utdanninen, men dette er litt på siden av tråden)

[Gjest Gjest]

Tror det finnes mer jævelskap i en bygdekvinne enn 100 bydamer.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde trådens overskrift - BYGEdamer - handlet om damer som kom og gikk. Men nei.

Jeg tror forresten at bydamer kommer sjeldnere enn bygdedamer.

←

Det kan hende stemmer: bygde-damene er så drsperate at de ønsker velkommen enhver mann som forsøker et eller annet, mens bydamene er mer kresne og tenker på egen karriere, lønn og suksess. ¨Mannen kommer mer på 2. eller 3. plass hos bydamene. På bygda skiller de seg ikke så ofte, for hvis den ene går har de ingen andre.

Til deg som sa du bodde på bygda 20 minutter fra Oslo: Veel....ikke veldig godtatt i denne debatten der bygda mer betyr å bo 8 timer fra Oslo.

[Gjest Vindelspev]

Det kan hende stemmer: bygde-damene er så drsperate at de ønsker velkommen enhver mann som forsøker et eller annet, mens bydamene er mer kresne og tenker på egen karriere, lønn og suksess. ¨Mannen kommer mer på 2. eller 3. plass hos bydamene. På bygda skiller de seg ikke så ofte, for hvis den ene går har de ingen andre.

Til deg som sa du bodde på bygda 20 minutter fra Oslo: Veel....ikke  veldig godtatt i denne debatten der bygda mer betyr å bo 8 timer fra Oslo.

←

Så om man bor i Trondheim bor man på bygda? :klø:

*Mumle noe om Melks dumme KG'ere og tusler ut igjen.*

[Gjest gjest1]

Så om man bor i Trondheim bor man på bygda? :klø:

*Mumle noe om Melks dumme KG'ere og tusler ut igjen.*

←

Godt poeng. Noen flere enn jeg som trekker sammenligninger mellom dette og tidligere innlegg om bygda?