sksks

[KALK]

.......................................

Endret 17. mars 2022 av KALK

[ItchyBitchySpider]

KALK skrev (8 minutter siden):

Hei.

Jeg og typen har vært sammen siden sommeren 2021, han flyttet til utlandet etter vi hadde datet noen måneder. Vi er i slutten av 20 årene, han har en ganske hektisk hverdag mtp egen bedrift og jeg er student/jobber så hverdagen min er noe mer fleksibel. Vi har det veldig fint sammen, ses som regel 2 ganger i mnd hvor vi bytter på å reise til hverandre. Vi er begge ganske sosiale og trives med å ha mye planer. Den eneste store utfordringen vi har er at vi er på litt forskjellige steder i forholdet og at vi har ulike behov for å omgås. Han har en stor vennekrets, og det er som regel alltid noen som er på besøk hos han samtidig som jeg er på besøk. Da jeg reiste til han de første 4 mnd var vi alltid på farta med noen nye venner av han og det dukket alltid opp spontane planer med folk, jeg ble skikkelig sliten av dette og den eneste alenetiden vi fikk var da vi skulle legge oss. Jeg tok opp dette flere ganger, men det virket ikke som han forstod ordentlig. For han så er dette bare en kjærlighetserklæring, at han vil ha meg med på alt og at jeg skal treffe alle, men for meg som ikke er like trygg i forholdet er det tøft å ikke få noe tid til hverandre alene for å styrke relasjonen vår og bli kjent på egenhånd. 

Det har vært litt bedre de siste mnd og vi har fått mer alenetid, men jeg merker fortsatt at jeg plages veldig når jeg skal reise ned til han og vi ikke får en eneste dag alene sammen. Han klarer ikke si nei til vennene sine, og jeg ender opp med å være den som virker kjip fordi jeg ikke alltid er like keen på å møte/henge med alle hans folk hele tiden. Samt. er det jo ganske ensomt for meg når jeg er på besøk hos han i en by hvor jeg ikke har noen jeg kjenner. Skjønner ikke hvordan vi skal løse dette, for vi har helt ulike perspektiv på dette. 

Noen råd? Forslag til hvordan jeg kan få han til å forså min side bedre?

Han prioriterer ikke deg og savner deg ikke. Hadde han virkelig savnet deg, ville han selvfølgelig brukt mesteparten av den lille tiden dere har sammen, SAMMEN MED DEG. Venner kan han jo se alle de dagene dere ikke er sammen? Ingen må treffe venner hver eneste dag. Hvis dere aldri er sammen bare dere to, vil dere aldri få samspill som er nødvendig for videre seriøst forhold.

[AnonymBruker]

Han forstår nok sin side helt greit. Men han er ikke enig. For han så er livet i alle kompisene, ikke i forholdet dere imellom. 

Anonymkode: 3b07a...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han forstår nok sin side helt greit. Men han er ikke enig. For han så er livet i alle kompisene, ikke i forholdet dere imellom. 

Anonymkode: 3b07a...0f8

Din* side 

Anonymkode: 3b07a...0f8

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (4 minutter siden):

Han prioriterer ikke deg og savner deg ikke. Hadde han virkelig savnet deg, ville han selvfølgelig brukt mesteparten av den lille tiden dere har sammen, SAMMEN MED DEG. Venner kan han jo se alle de dagene dere ikke er sammen? Ingen må treffe venner hver eneste dag. Hvis dere aldri er sammen bare dere to, vil dere aldri få samspill som er nødvendig for videre seriøst forhold.

Må si meg enig. 

Jeg har vært i en veldig lik situasjon som deg ts, forskjellen var bare at jeg alltid ble prioritert når vi møttes (ca en gang i mnd). Vi traff venner iblant, men det var bare om vi begge virkelig hadde lyst.

Ville pratet med han igjen, for enten forstår han ikke, eller så bryr han seg ikke om dine behov.

Anonymkode: f0b88...182

[Aktiv Kverulant]

Det der hadde ikke jeg orket. Enten får han begynne å prioritere deg, eller så får han finne seg en annen.

"Ser på det som en kjærlighetserklæring" my ass, dummeste jeg har hørt.

[AnonymBruker]

KALK skrev (1 time siden):

Hei.

Jeg og typen har vært sammen siden sommeren 2021, han flyttet til utlandet etter vi hadde datet noen måneder. Vi er i slutten av 20 årene, han har en ganske hektisk hverdag mtp egen bedrift og jeg er student/jobber så hverdagen min er noe mer fleksibel. Vi har det veldig fint sammen, ses som regel 2 ganger i mnd hvor vi bytter på å reise til hverandre. Vi er begge ganske sosiale og trives med å ha mye planer. Den eneste store utfordringen vi har er at vi er på litt forskjellige steder i forholdet og at vi har ulike behov for å omgås. Han har en stor vennekrets, og det er som regel alltid noen som er på besøk hos han samtidig som jeg er på besøk. Da jeg reiste til han de første 4 mnd var vi alltid på farta med noen nye venner av han og det dukket alltid opp spontane planer med folk, jeg ble skikkelig sliten av dette og den eneste alenetiden vi fikk var da vi skulle legge oss. Jeg tok opp dette flere ganger, men det virket ikke som han forstod ordentlig. For han så er dette bare en kjærlighetserklæring, at han vil ha meg med på alt og at jeg skal treffe alle, men for meg som ikke er like trygg i forholdet er det tøft å ikke få noe tid til hverandre alene for å styrke relasjonen vår og bli kjent på egenhånd. 

Det har vært litt bedre de siste mnd og vi har fått mer alenetid, men jeg merker fortsatt at jeg plages veldig når jeg skal reise ned til han og vi ikke får en eneste dag alene sammen. Han klarer ikke si nei til vennene sine, og jeg ender opp med å være den som virker kjip fordi jeg ikke alltid er like keen på å møte/henge med alle hans folk hele tiden. Samt. er det jo ganske ensomt for meg når jeg er på besøk hos han i en by hvor jeg ikke har noen jeg kjenner. Skjønner ikke hvordan vi skal løse dette, for vi har helt ulike perspektiv på dette. 

Noen råd? Forslag til hvordan jeg kan få han til å forså min side bedre?

Det virker ikke som om dere passer sammen.

Han virker til å være ekstremt ekstrovert, mens du blir sliten av folk rundt deg hele tiden. Dette må dere snakke om, og komme frem til en løsning på, hvis ikke så kan dere bare gi opp hele forholdet.

Anonymkode: 4a17c...661

[Perelandra]

Tråden stenges da trådstarter har valgt å slette hovedinnlegget og endre tittelen. 

Perelandra, mod.