Han spør heller familien enn meg

[Gjest Gjest]

Skal prøve å beskrive situasjonen så objektivt som mulig, men ber om forståelse for at det er vanskelig, og at det kan hende at ting tilkommer etterhvert som folk nevner ting når de svarer.

Det som er problemet er at kjæresten min nå har kjøpt seg hus på en annen kant av landet enn det jeg bor. Og underveis i innredning/gardiner/maling av vegger og sånt, spør han bare familien sin om hjelp og aldri meg. Samtidig skryter han av hvor flinke de er til å hjlepe til, og hvor flott det blir med deres hjelp.

Jeg føler meg rett og slett litt utenfor, og det gir en litt sånn uggen følelse i magen.

Jeg har sagt mange ganger at hvis han trenger hjlep til noe, eller vil ha innspill må han bare spørre meg, så skal jeg bidra så godt jeg kan. Men ikke en eneste gang har han spurt meg om noe, eller bedt om mine synspunkter. Han spør bare familien.

På sett og vis hadde dette spilt fint lite rolle for meg om vi hadde vært sammen bare en kort periode før han flyttet, men vi har vært sammen i 4 år, og planla å flytte sammen om han fikk jobb i min studieby. Derfor trodde jeg vel at planen var å flytte sammen når jeg er ferdig med mine studier og kan flytte dit han nå bor, og da føler jeg at det hadde vært fint å få ha et lite ord med i laget. (Det er jo han som skal bo der først og fremst, så jeg mener ikke at jeg skal bestemme, men at det hadde vært fint å blir spurt bare).

Det jeg i grunnen lurer på er hvordan kan jeg spørre hvorfor han aldri spør meg om noe uten å høres ut som en vrang og sippete liten unge? Jeg lurer bare helt rett fram, det kan jo hende at han tror jeg ikke vil hjelpe han når vi endelig ser hverandre, og at det er derfor. Men det hadde vært fint å vite hans grunn. Ikke bare anta ting. Er redd det fort kan bli en samtale om det å bo/ikke bo sammen i stedet for det som egentlig er spørsmålet om man kommer skjevt ut. Hadde satt pris på litt hjelp.

Som en tilleggsopplysning kan jeg si at jeg har pusset opp og innredet ting han har sett før, og han har skrytt av det, og av fargesmak osv. Det er nok derfor jeg er litt ekstra forvirra overfor hvorfor han nå ikke spør. Jeg syns jo ikke det er noe artig om han har løyet angående det jeg har gjort før heller da

[Gjest Jalileh]

Jeg syns dette høres litt merkelig ut (uten at jeg vet).

At dere ikke har snakket om å flytte sammen nå i det siste er jo litt rart?

Jeg tror jeg heller ville konsentrert meg om det spørsmålet, enn om hvorfor/hvorfor ikke du er med på oppussingen...

Endret 30. oktober 2005 av Seniorita_

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

At dere ikke har snakket om å flytte sammen nå i det siste er jo litt rart?

Jeg tror jeg heller ville konsentrert meg om det spørsmålet, enn om hvorfor/hvorfor ikke du er med på oppussingen...

←

Det er vel underliggende dette jeg lurer på også. Men jeg har lyst til å spørre om det med oppussing/innredning først. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn, men jeg innbiller meg at om han har en grunn jeg syns virker logisk (nå er jeg veldig usikker på hva jeg syns er logisk eller greit her da) i forhold til oppussinga/innredninga så er det veldig mye lettere å spørre om det med å bo sammen i et litt hyggeligere tonefall.

Som jeg skriver i første innlegg bor vi for øyeblikket langt unna hverandre, og jeg syns det er særskilt dumt å krangle/diskutere grunnleggende ting over telefon, samtidig syns jeg det er vanskelig å la noe sånt ligge, bare for at vi skal ha masse ting å være uenig om neste gang vi møtes. Det er jammen meg vanskeligere med avstandsforhold enn jeg noengang ville trodd

Derfor vil jeg helst klare å stille spørsmålene på et høflig, sindig og rolig vis, slik at det ikke behøver å bli noen diskusjon. Eller at jeg ikke oppfordrer til noen diskusjon iallfall.

[Gjest *Sexy*Cat*]

Spør rett ut du. Så får du det ut av verden.

[Gjest Gjest]

Skal prøve å beskrive situasjonen så objektivt som mulig, men ber om forståelse for at det er vanskelig, og at det kan hende at ting tilkommer etterhvert som folk nevner ting når de svarer.

Det som er problemet er at kjæresten min nå har kjøpt seg hus på en annen kant av landet enn det jeg bor. Og underveis i innredning/gardiner/maling av vegger og sånt, spør han bare familien sin om hjelp og aldri meg. Samtidig skryter han av hvor flinke de er til å hjlepe til, og hvor flott det blir med deres hjelp.

Jeg føler meg rett og slett litt utenfor, og det gir en litt sånn uggen følelse i magen.

Jeg har sagt mange ganger at hvis han trenger hjlep til noe, eller vil ha innspill må han bare spørre meg, så skal jeg bidra så godt jeg kan. Men ikke en eneste gang har han spurt meg om noe, eller bedt om mine synspunkter. Han spør bare familien.

På sett og vis hadde dette spilt fint lite rolle for meg om vi hadde vært sammen bare en kort periode før han flyttet, men vi har vært sammen i 4 år, og planla å flytte sammen om han fikk jobb i min studieby. Derfor trodde jeg vel at planen var å flytte sammen når jeg er ferdig med mine studier og kan flytte dit han nå bor, og da føler jeg at det hadde vært fint å få ha et lite ord med i laget. (Det er jo han som skal bo der først og fremst, så jeg mener ikke at jeg skal bestemme, men at det hadde vært fint å blir spurt bare).

Det jeg i grunnen lurer på er hvordan kan jeg spørre hvorfor han aldri spør meg om noe uten å høres ut som en vrang og sippete liten unge? Jeg lurer bare helt rett fram, det kan jo hende at han tror jeg ikke vil hjelpe han når vi endelig ser hverandre, og at det er derfor. Men det hadde vært fint å vite hans grunn. Ikke bare anta ting. Er redd det fort kan bli en samtale om det å bo/ikke bo sammen i stedet for det som egentlig er spørsmålet om man kommer skjevt ut. Hadde satt pris på litt hjelp.

Som en tilleggsopplysning kan jeg si at jeg har pusset opp og innredet ting han har sett før, og han har skrytt av det, og av fargesmak osv. Det er nok derfor jeg er litt ekstra forvirra overfor hvorfor han nå ikke spør. Jeg syns jo ikke det er noe artig om han har løyet angående det jeg har gjort før heller da

←

Forstår det slik at du er en annen kant av landet. det er jo lettere å spørre noen nærheten. Der du har farger/kart/tapet foran deg. Er i huset og får mere inntryk.

blir verre å se eks. farver på nett ol.

kansje hans fam er veldig gode på farver. krative sjeler osv.

kansje han ikke tenker på at du skal bo der engang. Mulig du ikke er i planene hans?

[Gjest Gjest]

Som en tilleggsopplysning kan jeg si at jeg har pusset opp og innredet ting han har sett før, og han har skrytt av det, og av fargesmak osv. Det er nok derfor jeg er litt ekstra forvirra overfor hvorfor han nå ikke spør. Jeg syns jo ikke det er noe artig om han har løyet angående det jeg har gjort før heller da

←

Dette blir jo rent gjetning fra vår side her over internett. Men en mulighet jeg ser er at han kanskje føler at du med din kompetanse og erfaring innen innredning kanskje overstyrer ham? Han vil kanskje prøve å finne fram til noe på egen hånd, og da er det lettere å gå til familien som tross alt kjenner han på en annen måte enn det du gjør (har kjent han lenger osv). Han vil kanskje også bevise for seg selv at han klarer dette på egenhånd. Bare en tanke fra meg, siden jeg selv opplevde å bli overkjørt i valg av farger osv. Ikke fordi min medhjelper var så sjefete, men heller fordi jeg var litt usikker, og dermed alt for lett lot med overtale til noe annet enn det jeg kanskje egentlig ville ha.

Hvis du uansett senere skal flytte inn der, kommer du jo til å sette ditt preg på huset da. Men inntil da skjønner jeg faktisk at han ikke vil at du skal innrede alt, nå når han skal bo der alene. Men hvis dette er en så stor sak for deg, får du vel bare bringe det på bane neste gang dere treffes. Mye av nøkkelen i et forhold er jo kommunikasjon

[Gjest Gjest]

Det er jo hans hus, ansvar og investering, så det er kanskje ikke rart at han ønsker å selv bestemme hvordan alt skal være og hva som skal gjøres. Du kan jo hinte litt og si at det er flott at han er så flink og at du vet hvem du skal spørre om råd hvis du skulle trenge hjelp til husrenovering.

Uansett om du flytter inn så er det jo ikke ditt hus, så jeg ville ventet med å gjøre alt for mye til jeg var medeier eller eier selv. Tenk så frustert du hadde blitt om du hadde hjulpet masse til og det ble slutt?

Kanskje han også tenker i disse baner eller har opplevd slike situasjoner før som gjør at han holder dette med eiendom litt unna kjærlighetsforhold?

[Gjest filosofia]

For meg virker det som om du ikke er planlagt inn i huset overhodet. Dette er helt og holdent hans prosjekt, og han har tydeligvis ikke løsrevet seg helt fra "se hvor flink jeg er mamma" enda...

Jeg hadde ikke vurdert å flytte sammen med en mann overhode, dersom det skulle være bare hans hjem, og jeg bare skulle bo der. Samme hvem som eier huset. Jeg er stygt redd for at du kommer til å få slengt i trynet at du kan jo bare flytte da, dersom dere skulle havne i konflikt om hvor sofaen skal stå senere...